Skriftlig spørsmål fra Morten Wold (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1487 (2021-2022)
Innlevert: 07.03.2022
Sendt: 07.03.2022
Besvart: 14.03.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Morten Wold (FrP)

Spørsmål

Morten Wold (FrP): Hvorfor har ikke statsråden fulgt opp vedtak 770 i Meld. St. 16 (2016-2017) og hva vil statsråden gjøre for å følge opp vedtaket?

Begrunnelse

I mai 2017 fattet Stortinget vedtak der man ber regjeringen foreta en vurdering av mulige kompenserende tiltak som kan bidra til at studenter som har avsluttet profesjonsstudier i utlandet, men som ikke får autorisasjon i Norge som følge av endret praksis i Helsedirektoratet etter at de har påbegynt studiet ved den aktuelle utdanningsinstitusjonen, kan oppnå autorisasjon i Norge. Dette på grunn av en praksisendring i 2016, som hindret norske studenter i utlandet fra å få godkjenning i Norge.
Dessverre kan vi nå høre om rundt 70 psykologistudenter fra ELTE university i Ungarn som ble rammet av praksisendringen, og som enda ikke har fått en løsning for godkjenning i Norge. Dette hindrer oss fra å ha dyktige psykologer, som vi trenger i landet, samtidig som nyutdannede psykologer ikke får jobbe, mot eget ønske.
Det er en stor utfordring når byråkratiet motarbeider sunn fornuft, og det blir en enda større utfordring når Stortinget fatter vedtak for å rette opp i det, men at det ikke blir fulgt opp.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Som jeg nylig har orientert om i mitt svar på spørsmål nr. 1604 til skriftlig besvarelse fra Stortingsrepresentant Abid Raja, så vil ikke Regjeringen etablere et nytt kvalifiseringsprogram eller forlenge det eksisterende kvalifiseringsprogrammet for de studentene som startet på masterutdanningen i psykologi ved ELTE etter at Helsedirektoratet endret praksis.
Regjeringen vurderer at Stortingsvedtaket er fulgt opp ved at det ble etablert et kvalifiseringsprogram for studentene som hadde startet på masterutdanningen i psykologi ved ELTE før direktoratet endret praksis.
Jeg viser til ordlyden i det aktuelle vedtaket:

«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av mulige kompenserende tiltak som kan bidra til at studenter som har avsluttet profesjonsstudier i utlandet, men som ikke får autorisasjon i Norge som følge av endret praksis i Helsedirektoratet etter at de har påbegynt studiet ved den aktuelle utdanningsinstitusjonen, kan oppnå autorisasjon i Norge.»

Ordlyden i vedtaket innebærer at det er avgrenset til studenter som tar profesjonsstudier i utlandet. Regjeringen vurderer at dette utelukker studenter som på endringstidspunktet var i gang med bachelorstudier i psykologi, uavhengig av om dette var ved ELTE eller andre utdanningsinstitusjoner.
Som jeg tydeliggjorde i mitt svar på spørsmål nr. 1604, så er det ikke slik at studenter som hadde påbegynt en bachelorutdanning i psykologi ved ELTE ved praksisendringen i 2016, hadde startet en femårig profesjonsutdanning i psykologi ved ELTE. Studentene hadde startet et bachelorprogram som ga mulighet til å starte på masterprogrammet ved ELTE - på lik linje med en stort antall andre bachelorutdanninger i psykologi, herunder også flere norske bachelorutdanninger i psykologi.
Dette blir ytterligere tydeliggjort ved at de fleste kandidatene som har gjennomført kvalifiseringsprogrammet, har gjennomført bachelorutdanningen sin ved andre institusjoner enn ELTE. En stor andel har bachelorutdanningen sin fra Norge. Det var altså langt flere enn de ca. 70 som hadde startet bachelorstudier ved ELTE, som hadde planer om å fullføre masterutdanningen i psykologi ved ELTE.
Representantens fortolkning av vedtaket innebærer i praksis at alle som på praksisendringstidspunktet hadde startet en utdanning som kvalifiserte til opptak på den aktuelle masterutdanningen ved ELTE, skal få tilbud om å gjennomføre kvalifiseringsprogrammet.
En konsekvens av en slik fortolkning er at det vil være betydelig flere enn kun de ca. 70 som på praksisendringstidspunktet hadde startet bachelorprogrammet ved ELTE, som da må gis mulighet til å gjennomføre kvalifiseringsprogrammet. En slik fortolkning vil altså åpne for at et uavgrenset antall studenter må få tilgang til et kvalifiseringsprogram. Gitt kostnadene til kvalifiseringsprogrammet, og ressursene dette har lagt beslag på i både tjenestene og ved utdanningsinstitusjonene, må en slik fortolkning som representanten legger til grunn åpenbart være feilaktig.
Jeg viser i denne forbindelse til at kvalifiseringsprogrammet så langt har hatt en samlet kostnad på i overkant av 200 mill. kroner for om lag 200 deltakere, og at det innebærer at hver kandidat gjennomfører 14 måneder med veiledet praksis i spesialisthelsetjenesten.
Jeg mener derfor at det vil være nødvendig med et nytt stortingsvedtak dersom representanten ønsker en forskjellsbehandling mellom de studentene som i 2016 hadde planlagt å ta masterutdanning i psykologi ved ELTE og de ca. 70 som hadde startet bachelorutdanningen i psykologi ved ELTE, ved å åpne for at kun de ca. 70 som hadde startet bachelorutdanningen i psykologi ved ELTE skal få fordelen av å bli omfattet av et kvalifiseringsprogram.
Jeg ønsker avslutningsvis å minne om at personer som har fullført masterutdanning i psykologi ved ELTE, ikke har noen form for yrkesforbud eller er avhengig av psykologtittelen for å kunne ta i bruk sin kompetanse i psykologifaget. Det finnes et stort antall bachelor- og masterutdanninger i psykologi, også i Norge, som ikke kvalifiserer til noen konkret yrkestittel. Disse utdanningstilbudene viser at det er etterspørsel i arbeidslivet etter personer med ulike typer kompetanse i psykologifaget.