Marie Sneve Martinussen (R): Kan statsråden legge fram tall for utviklingen til den reelle verdien av de veiledende satsene for økonomisk stønad for årene 2013-2022, og vil statsråden sørge for å oppjustere satsene for 2022 i lys av det kraftig oppjusterte anslaget for prisveksten inneværende år, samt gjennomføre et generelt løft i sosialhjelpssatsene opp mot nivået i SIFOs referansebudsjett for å kompensere for lang tids underregulering?
Begrunnelse
Året 2022 ligger an til å bli nok et krevende år for mange lavinntektsfamilier, med kraftig økende priser på mange nødvendighetsgoder som mat, strøm og drivstoff. Rundskriv A-2/2021, publisert 23. desember 2021, fastsatte 2022-satser for statlige veiledende satser for økonomisk stønad. Satsene ble økt med 1,3%, i tråd med anslaget for prisvekst i nasjonalbudsjettet for 2022. 18. mars i år la Statistisk Sentralbyrå fram sitt nyeste anslag for prisveksten i 2022 på 3,3%, to prosentpoeng høyere enn økningen av satsene. Gitt at kommunene synes å følge de årlige satsøkningene som fastsettes av departementet, vil dette bety at allerede fattige familier som mottar sosialhjelp vil få ytterligere redusert kjøpekraft i 2022.
Underreguleringen av årets satser er ikke et engangsfenomen, men synes å være normen snarere enn unntaket. Over tidsperioden 2013-2022 har satsene (med unntak av tillegget for barn 0-5 år) blitt oppjustert med om lag 20 prosent, mens prisveksten i samme periode ligger an til å havne 25 prosent. Hadde satsene fulgt den generelle prisveksten ville det kunnet bety flere tusenlapper ekstra utbetalt i året. De veiledende satsene lå i 2021 om lag 40 prosent under SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter for ulike typer husholdninger. Dagens satser er med andre ord svært lave, og det er bekymringsfullt om regjeringen ikke vil ta grep for å hindre at levestandarden til allerede utsatte familier reduseres ytterligere i året som kommer.