Marie Sneve Martinussen (R): I Prop. 78 S (2021-2022) står det: «Vi er på vei ut av en pandemi, der husholdningene har spart ekstraordinært mye. I løpet av de siste to årene har hver husholdning i gjennomsnitt spart i overkant av 100 000 kroner.»
Kan statsråden utdype denne opplysningen, ved å opplyse om hvilken definisjon på sparing som er kilden, hvordan denne sparingen fordeler seg mellom ulike grupper, sortert etter f.eks. størrelse på bankinnskudd forut for pandemien, formue, inntekt e.l., og om det er grupper som har redusert sparingen i samme periode?
Begrunnelse
Beregninger i ulike medier har den siste tiden vist at en normal familie vil få økte kostnader til bl.a. mat, drivstoff, strøm og renter på titusenvis av kroner i år, selv medregnet regjeringens forlengede strømstøtte. Regjeringen har i flere sammenhenger framhevet at norske husholdninger i gjennomsnitt har spart mye i løpet av pandemien, senest i Prop. 78 S (2021-2022). Et slikt gjennomsnittsbeløp sier derimot lite om muligheten til å håndtere de økende prisene på mange nødvendighetsgoder for ulike grupper i samfunnet, for eksempel for lavinntektshusholdninger eller husholdningene som har vært særlig hardt rammet av inntektsbortfall under pandemien. Det er dermed en fare for at regjeringen baserer sin manglende vilje til å sette i verk ytterligere tiltak mot økende priser på en antydning om at norske husholdninger generelt har bygget seg opp en økonomisk buffer til å håndtere disse økte kostnadene på egen hånd.