Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til statsministeren

Dokument nr. 15:1887 (2021-2022)
Innlevert: 22.04.2022
Sendt: 25.04.2022
Besvart: 02.05.2022 av statsminister Jonas Gahr Støre

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): I skyggen av Gjerdrum-ulykken og økt klimarisiko for kommunene i årene fremover, er statsministeren enig med kommunalministeren i at det bør bli enklere å bygge i ras- og flomutsatte områder?

Begrunnelse

Norsk natur og krevende værforhold gjør at vi i Norge er særlig utsatt for flom og skred, noe som i ytterste konsekvens kan få fatale følger for mennesker og lokalsamfunn. Klimaendringer øker stadig faren for ras og flom. Statsministeren uttalte i en kronikk i Dagens Næringsliv i fjor at klima og natur ville være rammen for den nye regjeringens politiske prosjekt. I Klassekampen 20. april gir kommunal- og distriktsministeren uttrykk for at regjeringen nå vil lempe på nasjonale regler og retningslinjer for strandsonevern, kulturminnevern, myrvern og reguleringer for flom- og rasfare.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Jeg er ikke enig i premisset i representantens spørsmål. Det kommunal- og distriktsministeren uttalte til Klassekampen 20. april, var at han mente at summen av strandsonevern, kulturminnevern, myrvern og reguleringer knyttet til flom- og rasfare gjør at det har blitt for vanskelig å skape utvikling i distriktene. Statsråden pekte på at det bør være en mer differensiert forvaltning av strandsonen, men uttalte ikke at det bør bli enklere å bygge i ras- og flomutsatte områder.
Regjeringen vil legge til rette for bosetting og verdiskaping i hele landet. Samtidig vet vi at behovet for klimatilpasning er stort og økende, og vi vil styrke klimaberedskapen. Regjeringen vil utarbeide en ny nasjonal strategi for klimatilpasning i form av en stortingsmelding. I Hurdalsplattformen sier regjeringen at vi vil styrke arbeidet for å forebygge skader fra fremtidige ekstremhendelser, og øke NVE og kommunenes mulighet til å forsere dette arbeidet.
Bedre kartlegging og kunnskap kan gi et bedre grunnlag for å vurdere hvor det bør bygges og ikke, og hvilke sikringstiltak som bør gjennomføres. Regjeringen har i Hurdalsplattformen sagt at vi vil sikre at geologisk informasjon og kompetanse blir utnyttet bedre i arealplanleggingen. Gjerdrumutvalgets anbefalinger er i tråd med dette. Utredningen er nå på høring. Utvalget anbefaler at kvikkleirekartleggingen i Norge forbedres.
De viser til at det ikke vil være mulig å unngå bygging i alle områder der det potensielt kan være kvikkleire, og at det derfor er behov for mer detaljert kartlegging for å vite hvor det faktisk er trygt å bygge og ikke. Bygger man på riktig måte og med de rette sikringstiltakene kan byggevirksomheten bidra til å gjøre et område tryggere mot kvikkleireskred.
Samtidig er det viktige forskjeller på kvikkleireskred og andre typer hendelser som fjellskred og flom. Ved flere fjellpartier har NVE etablert overvåkning, og varslings- og evakueringsrutiner er på plass. Flere steder vil ikke flom komme plutselig, men vil bygge seg opp over tid. Vi skal sikre bosetting og verdiskaping i hele landet. Derfor trenger vi et system som balanserer sikkerhet, boligbygging og næringsutvikling på en god måte, og som er tilpasset lokale omstendigheter. Med god kunnskap om flom- og skredrisiko, og hvordan denne kan forebygges, kan vi bygge i alle deler av landet, på en trygg måte.