Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til statsministeren

Dokument nr. 15:2680 (2021-2022)
Innlevert: 21.08.2022
Sendt: 22.08.2022
Besvart på vegne av: Statsministeren
Besvart: 30.08.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Statsministeren fortalte til VG og på Debatten på NRK denne uken at han ikke ville være statsminister i et land som begrenset krafteksporten.
Da Kansler Scholz var på besøk denne uken, ga statsministeren beskjed til ham og regjeringen om at å stenge de 3 siste kjernekraftverkene, med en energiproduksjon på dobbelt av vår krafteksport, i en energikrise, vil være usolidarisk og uklokt, og noe ikke kansleren bør være bekjent av, eller stå for, eller gjelder solidaritet med Europa kun for Norge og norske strømkunder?

Begrunnelse

Tyskland har lagt ned 14 av sine 17 kjernekraftverk, de 3 siste som ble lagt ned skjedde under kraftkrisen i vinter som var, og de 3 aller siste kraftverkene planlegges nedlagt til vinteren. Midt i den verste energikrisen i Europa i manns minne!
Disse 6 kraftverkene produserte rundt 50-70 TWH, hvor de 3 siste kraftverkene står for ca. 30-35 TWH, altså det dobbelte av det Norge eksporterte i fjor via utvekslingskabler.
Tyskland har lagt ned store mengder regulerbar grunnproduksjon og opplever store problemer i nettet, allikevel fortsetter de ufortrødent med den samme energipolitikken som har ført til krisetilstandene, sammen med Russlands struping og stopp av gasseksport.
Via vår gasseksport hjelper Norge Europa enormt, via strømeksporten også, mens andre land legger ned fullt fungerende kjernekraftverk og forverrer krisen. Det er vanskelig å se rasjonalet bak disse beslutningene, noe Statsministeren bør ha påpekt i klare ordelag.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringen fører en politikk der vi både sikrer norsk forsyningssikkerhet for strøm, og står ved våre internasjonale forpliktelser. Fra norsk side er vi opptatt av at energisamarbeidet skal være balansert. Selv om vi nå er i en krevende situasjon, mener jeg energisamarbeidet er til fordel for Norge. Regjeringen har en god dialog med våre naboland om disse viktige spørsmålene.
Tyskland er en viktig partner for Norge i Europa. Det gjelder både i håndteringen av krigen i Ukraina, og i videreutvikling av energisamarbeidet innen fornybar energi. Gjennom samarbeid kan vi nå felles mål om grønn industrialisering og lavere utslipp. Svaret på Europas energiforsyninger på lengre sikt ligger i en kraftig oppskalering av fornybar energi.
Russlands bruk av gass som politisk pressmiddel utfordrer det europeiske energisystemet i en overgangstid fra kullkraft og kjernekraft til fornybare energiløsninger. Også i denne perioden produserer Tyskland nå mer strøm enn det som brukes i landet. I første halvår i år eksporterte Tyskland 15,4 TWh, ifølge EnAppSys. Dette tilsvarer en dobling fra annet halvår i fjor, og er til nytte for Frankrike som opplever problemer ved sine kjernekraftverk, bl.a. som følge av hetebølger og tørke i Europa. Gjennom samarbeid på tvers av landegrenser vil vi over tid være best rustet til å løse utfordringer som oppstår i energisystemet vårt.