Skriftlig spørsmål fra Liv Kari Eskeland (H) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:139 (2022-2023)
Innlevert: 17.10.2022
Sendt: 17.10.2022
Besvart: 26.10.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Liv Kari Eskeland (H)

Spørsmål

Liv Kari Eskeland (H): Kan statsråden bekrefte, ev. avkrefte, om verft og leverandørindustri er søknadsberettiga for støtte frå Enova når desse bidreg med teknologiutvikling på ombygg og nybygg av skip og fartøy?

Begrunnelse

KLD sender sine oppdragsbrev til Enova, og Enova utfører sitt mandat i hht. disse oppdragsbrev.
Utdrag fra oppdragsbrevet lyder som følger:
Enova og Klima- og energifondets formål er å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser og bidra til omstillingen til lavutslippssamfunnet. Enovas delmål er å bidra til

a. reduserte ikke-kvotepliktige klimagassutslipp mot 2030
b. teknologiutvikling og innovasjon som bidrar til utslippsreduksjoner frem mot lavutslippssamfunnet i 2050

Likevel leser vi at Enova har gjort sine tolkinger av oppdragsbrevet som ikkje næringa er einige i. Spesielt gjeld dette Enova sin forståelse av at verft og leverandørindustri ikkje kan motta støtte på trass av at dei driv teknologiutvikling og innovasjon som del av kontrakten/arbeidet.
Dette kan bidra til at oppdrag/kontrakter på fartøy som vi ønsker skal utføres i Norge, havner på utenlandske verft, og vi vil dermed miste kompetansebygging, arbeidsplasser og teknologiutvikling som vi kunne fått i Norge.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Jeg kan bekrefte at dersom et verft eller annen aktør i leverandørindustrien selv tar i bruk en teknologi som bidrar til klimaresultater, er det fullt mulig for den aktuelle aktøren å søke Enova om støtte til gjennomføring av tiltak. I henhold til styringsavtalen kan Enova støtte prosjekter i Norge og i norsk økonomisk sone og prosjekter på skip registrert i NIS eller NOR, eller som har operasjoner i norske farvann.
I praksis er det imidlertid som oftest redere som søker Enova om støtte i maritim sektor. Dette henger sammen med at Enova i stor grad støtter sluttbruker av en løsning, dvs. de som investerer i og tar i bruk teknologien som bidrar til klimagevinsten, være det seg en elektrisk lastebil, innovativ prosessteknologi i industrien eller et hydrogendrevet skip. Det følger også av statsstøtteregelverket at hovedregelen er at støtten tildeles sluttbruker. Kort sagt er det slik at det er den som investerer i teknologien og gjennom dette oppnår klimagevinsten som støttes, uavhengig av om det er snakk om skip eller industri. Aktiviteten og dermed utslippsreduksjonen skal med andre ord skje i Norge uavhengig om det er snakk om et skip eller et industrianlegg.
Vi har over de siste årene sett en rivende utvikling innen grønn skipsfart understøttet blant annet av Enova. Vi ser at flere av skipene blir bygget ved verft utenfor Norge, men det er sjelden Enova støtter selve byggingen av båter og skip. Det er som regel energi- og klimateknologien som installeres i skipene Enova støtter. Dette kan være blant annet installasjon av batterier, mer energieffektivt design, autonome løsninger og innovative hydrogenløsninger. Og her er det mange konkurransedyktige norske aktører.
Enova stiller ikke krav til hvilket verft eller hvilke teknologileverandører som leverer teknologien som blir tatt i bruk. Dette gjelder for alle markedssegmenter. Når en industribedrift tar i bruk en løsning som kutter utslipp legger ikke Enova føringer for hvordan en slik løsning leveres/bygges, heller ikke når en aktør vil ta i bruk en elektrisk lastebil legges det føringer for hvor den skal produseres. Støtten som gis fra Enova må tildeles innenfor rammene av EØS-avtalen og statsstøtteregelverket.