Tobias Drevland Lund (R): Hvordan vil Justis- og beredskapsdepartementet og den ansvarlige statsråd følge opp de alvorlige bruddene i politidistriktenes praksis for behandling av saker om bøtesoning som Riksadvokaten har avdekket?
Begrunnelse
I et brev datert 20.10.2022 pålegger Riksadvokaten øyeblikkelige tiltak vedrørende behandlingen av saker om bøtesoning. I en større kartlegging av gjeldende praksis for behandling av saker om bøtesoning i politidistriktene som de regionale statsadvokatembetene har gjennomført, har det blitt avdekket at slike saker i stor utstrekning har blitt oversendt Kriminalomsorgen for fullbyrding av fengselsstraff uten at sakene har blitt behandlet i samsvar med kravene i straffeprosessloven § 456.
En person som har fått en bot eller annen form for pengekrav i forbindelse med en offentlig straffesak kan ilegges det som heter subsidiær fengselsstraff dersom boten eller pengekravet ikke betales. For at dette skal skje må politiet eller påtalemyndigheten i politiet fatte et vedtak om dette. Kartleggingen av politidistriktenes praksis for bøtesoning viser at flere politidistrikter har bedt Kriminalomsorgen om å ta inn folk til soning uten at det har blitt fattet et slikt vedtak av påtalemyndigheten. I sitt brev skriver Riksadvokaten at praksisen har vært utbredt på nasjonalt nivå.
Å sone en straff i fengsel er noe av det aller mest inngripende staten kan utsette en borger for. I prinsippet om rettsstaten er det derfor en sentral bærebjelke om at ingen skal fengsles eller berøves friheten sin på annen måte uten i lovbestemte tilfeller og på den måte som lovene foreskriver, slik det også er nedfelt i Grunnloven. Straffeprosessloven § 456 annet ledd sier at bot som ikke betales eller lar seg inndrive ved lønnstrekk eller annen tvangsfullbyrding, skal fullbyrdes ved soning av den subsidiære fengselsstraffen når den botlagte har evne til å betale boten eller allmenne hensyn tilsier det. Vedtak om soning treffes av politiet. Det må vurderes av politiet om den botlagte i det hele tatt har evne til å betale boten og om allmenne krav tilsier soning. Dette må vurderes før det fattes et vedtak av en med myndighet til det i politiet.
Det som har blitt kartlagt og avdekket viser at politiet i flere tilfeller har bestilt soning hos Kriminalomsorgen uten at lovens krav er oppfylt. Dette er svært alvorlig.
Riksadvokaten har kommet med en rekke umiddelbare tiltak, blant annet at alle de som nå soner uten at beslutningen om det var lovlig må løslates.