Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:304 (2022-2023)
Innlevert: 03.11.2022
Sendt: 03.11.2022
Besvart: 10.11.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Hvilke tiltak vil statsråden sette i verk for å sikre elevene og lærerne ved norske skoler et fysisk skolemiljø og arbeidsmiljø som ivaretar trygghet og helse?

Begrunnelse

Utdanningsnytt har over flere måneder undersøkt vedlikeholdet ved norske skolebygg med særlig fokus på inneklima, og skrevet en serie saker om dette. Blant annet kommer det fram at tusenvis av lærere og elever tilbringer hverdagen i klasserom med dårlig inneklima. Ifølge en rapport fra Multiconsult som er bestilt av Foreldreutvalget for grunnopplæringen, har 14 pst. av skolebyggene store eller alvorlige avvik på ventilasjonssystemet. Ytterligere 31 prosent har vesentlige avvik og utilfredsstillende tilstand. De anslår basert på dette at over 13 000 lærere og 110 000 elever hver eneste dag tilbringer time etter time i klasserom med elendig ventilasjon og dårlig luft.
I en artikkel i prestisjetidsskriftet Science i 2021 tok 39 forskere fra hele verden til orde for et paradigmeskifte innen bekjempelse av luftveisinfeksjoner: At god inneluft er avgjørende både som pandemiberedskap og for å redusere alle de negative konsekvensene luftveisinfeksjoner har i samfunnet. Det er store gevinster å hente, både helsemessig og økonomisk, på å redusere smittespredningen av luftveisinfeksjoner.
Opplæringslovens kapittel 9A skal sikre elevenes rett til et godt skolemiljø, og § 9A-7 sier blant annet at skolene skal tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til tryggheten og helsen til elevene. Det fysiske miljøet på skolen skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til enhver tid anbefaler. Lærerne har også krav på et forsvarlig arbeidsmiljø. Det får de åpenbart ikke dersom såpass mange jobber i skolebygg med dårlig inneklima og vedlikehold.
Det er kommunenes ansvar å vedlikeholde sin egen bygningsmasse, og sikre et forsvarlig arbeidsmiljø og skolemiljø for lærere og elever. Samtidig krever tilstanden at også regjeringen med det øverste ansvaret for skolene, tar grep om situasjonen. Det er behov for et løft i kvaliteten på skolebyggene i landet, og det er flere tiltak statsråden kan sette i verk for å følge opp situasjonen. Blant annet kan det gjøres regelmessige kartlegginger av situasjonen, lages nasjonale incentivordninger og et samarbeid med landets kommuner om et kvalitetsløft for skolebyggene.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Jeg er opptatt av at det fysiske skolemiljøet for elever i hele Norge skal være godt og at skolebyggene er i god stand. Elever og lærere skal ikke oppleve å bli syke, få et lavt læringsutbytte eller en dårlig arbeidshverdag på grunn av dårlige skolebygg.
Det er et kommunalt ansvar at skolebyggene er i tråd med lover og regler, og det er kommunene som må ta beslutninger om rehabilitering, vedlikehold og bygging av nye skoler. Regjeringen har styrket kommuneøkonomien.
Jeg registrerer at den borgerlige regjeringen i 2016 fjernet den nasjonale rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg, som ble innført i 2002. Dermed har norsk skole gått glipp av muligheten til å få statlig støtte i en periode med ellers stort økonomisk handlingsrom og dessuten lave renter. I Hurdalsplattformen skriver regjeringspartiene at vi vil gjeninnføre rentekompensasjonsordningen. I hvor stor grad regjeringen lykkes med å nå målene i plattformen, vil avhenge av det økonomiske handlingsrommet.
Vi har per i dag ikke samlet oversikt over status for bygningsmassen. Det er opp til den enkelte kommune hvorvidt de kartlegger status i sine bygninger, hvordan de gjør det og i hvilket omfang. Ulike metoder og ulike grader av kartlegging gjør at det ikke finnes en totaloversikt over status i bygningsmassen til kommunene. Derfor er det også krevende å utforme nasjonale tiltak og beregne kostnader. Kunnskapsdepartementet ser nå på ulike alternativer for hvordan dette kan følges opp og om det eventuelt er behov for ytterligere informasjon/kartlegginger.
Helse- og omsorgsdepartementet jobber med en ny forskrift om miljø og helse i barnehager, skoler og skolefritidsordninger, som skal erstatte nåværende forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. av 1995. Det tas sikte på at ny forskrift skal tre i kraft 1. juli 2023.