Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:558 (2022-2023)
Innlevert: 29.11.2022
Sendt: 30.11.2022
Rette vedkommende: Kommunal- og distriktsministeren
Besvart: 09.12.2022 av kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Amerikanske myndigheter har innført et forbud mot å selge eller importere kommunikasjonsutstyr som vurderes som en uakseptabel risiko mot nasjonal sikkerhet. Det innebærer at det i USA blir forbudt å importere eller selge Huawei-produkter, samt produkter fra selskapene ZTE, Hytera Communications, Hangzhou Hikvision Digital Technology og Dahua Technology.
Vil regjeringen gjøre en vurdering med sikte på å forby kommunikasjonsutstyr som kan true nasjonal sikkerhet, med særlig sikte på kinesiske produsenter?

Begrunnelse

Kinesisk kommunikasjonsutstyr med mulighet til å samle og formidle data er svært utbredt i Norge. Slike produkter, som for eksempel kinesisk-produserte overvåkingskameraer som finnes i et stort antall i hele landet, som gjerne er koblet på lokale eller åpne nett, kan inneholde eller laste opp programvare som kan samle og formidle overvåkningsdata. Det amerikanske Federal Communications Commission har kunngjort at de har bannlyst kinesisk telekommunikasjonsutstyr og videoovervåkningsutstyr fordi det anses å være en trussel mot nasjonal sikkerhet.
Det har vært mange eksempler den siste tiden på at kinesiske myndigheter driver ulovlig overvåkning, også i Norge. Grupper som har opponert mot eller flyktet fra det kinesiske regimet, som uigurer og tibetanere, blir åpenlyst overvåket med bl.a. ansiktsgjenkjenningssystemer bl.a. ved den kinesiske ambassaden. Alle kinesiske selskaper er etter kinesisk lov forpliktet til å samarbeide med Kinas sikkerhetsmyndigheter. Det er grunn til å anta at dette kan inkludere videreformidling av data selskapene henter inn gjennom sine produkter.
I PSTs nasjonale trusselvurdering for 2022 påpekes det at flere lands etterretningstjenester opererer på norsk jord. Blant disse utgjør russisk og kinesisk virksomhet den største trusselen. Allerede i 2019 advarte PST mot Huawei, fordi selskapet har tette bånd til kinesiske myndigheter.
Jeg har merket meg at Norges Bank Investment Management tilsynelatende er oppmerksom på denne problemstillingen. Ifølge NBIMs investeringsoversikt trakk Statens pensjonsfond utland seg ut av Huawei i 2018, og av Hikvision og Dahua i 2020.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Svar

Sigbjørn Gjelsvik: I lys av dagens sikkerheitspolitiske situasjon, og gitt at samfunnet har blitt stadig meir avhengige av digitale tenester, er det viktig at både myndigheiter, verksemder og borgarar følgjer nasjonale anbefalingar og råd. Regjeringa følgjer det til ei kvar tid gjeldande trussel- og risikobiletet som etterretnings- og sikkerheitstenestane presenterer, og vurderer kontinuerleg om det er behov for nye tiltak.
Verksemder som er underlagde sikkerheitslova og som skal gjennomføre anskaffingar til skjermingsverdige informasjonssystem, objekt eller infrastrukturar, skal vurdere om anskaffinga kan innebere ein ikkje ubetydeleg risiko for at informasjonssystemet, objektet eller infrastrukturen kan bli ramma av eller brukt til sikkerheitstruande verksemd. Vidare skal verksemda varsle myndigheitene dersom den ønskjer å gjennomføre ei anskaffing som kan innebere ein ikkje ubetydeleg risiko for at sikkerheitstruande verksemd blir etablert eller gjennomført. Dersom det ikkje er mogleg å oppnå forsvarleg sikkerheit ved bruk av leverandørar frå land som Noreg ikkje har eit sikkerheitssamarbeid med, kan Kongen i statsråd fatte vedtak om at anskaffinga ikkje kan gjennomførast eller at det skal settast vilkår for den.
I samband med 5G-utbygginga er det stilt krav til sikkerheit og val av leverandørar i mobilnetta. Dei mest sentrale komponentane i mobilnetta, dei såkalla kjernenetta, skal i heilskap leverast av leverandørar frå land med sikkerheitsavtale med Noreg. For dei mindre sentrale komponentane, skal minimum 50 % av slikt utstyr hos den einskilde operatør leverast av leverandørar frå land med sikkerheitsavtale med Noreg. Operatørane Ice, Telenor og Telia har på sjølvstendig grunnlag valt leverandørar frå Europa (Ericsson og Nokia) for basestasjonane i 4G- og 5G-netta sine.
Når det gjeld import og omsetning av utstyr til elektronisk kommunikasjon, så vert dette for Noreg regulert av felles reglar som gjeld for heile EU og EØS-området. Utstyr må oppfylle krava i dette regelverket, og vere påført CE-merking på korrekt vis, for å få tilgang til marknaden i Noreg og resten av EØS.
Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit forvaltar regelverket, fører tilsyn med aktørane som importerer og distribuerer utstyr og gjennomfører marknadskontroll av utstyr som vert omsett på den norske marknaden. Slik kontroll blir også gjennomført i samband med felleseuropeiske kontrollkampanjar innanfor samarbeidet i EØS. Myndigheitene kan nekte omsetning av utstyr som ikkje tilfredsstiller krava i regelverket.