Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:963 (2022-2023)
Innlevert: 11.01.2023
Sendt: 12.01.2023
Besvart: 19.01.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Vil statsråden ta initiativ til en helhetlig gjennomgang av metoden for alderstesting som benyttes i Norge og utrede bedre metoder?

Begrunnelse

Både Legeforeningen og Tannlegeforeningen anbefaler sine medlemmer om å ikke ta del i aldersundersøkelser av asylsøkere. Legeforeningen har siden 2010 frarådet sine medlemmer om dette. Metoden som benyttes i Norge, BioAlder, er unøyaktig og har et manglende vitenskapelig grunnlag. NRK kunne tidligere denne uken avsløre at UDI sliter med å finne noen som er villige til å ta røntgenbilder for å bestemme alderen til asylsøkere i Norge. Også Unilabs, som er en av de største private leverandørene av røntgenbilder her til lands, nekter å ta bilder av håndrot fordi metoden kan føre til feilslutninger med store konsekvenser for unge mennesker. NRK har også kunnet avsløre at metoden praktiseres feil i Norge, da det kun tas et av to nødvendige bilder. Metoden forutsetter røntgen av hånd og av tenner, men i Norge er det ingen som er villige til å utføre førstnevnte, begrunnet med at det er en usikker og unøyaktig metode for å stadfeste alder.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg viser innledningsvis til representantforslag om helhetlig aldersfastsettelse for enslige mindreårige asylsøkere, Dok 8:198 S (2021-2022) fra april 2022, og mitt svar på forslaget vedrørende aldersundersøkelsene som gjennomføres av utlendingsmyndigheten.
Avdeling for rettsmedisinske fag ved Universitetssykehuset i Oslo (OUS) har det nasjonale fagansvaret for medisinske aldersundersøkelser av asylsøkere, og har utviklet den statistiske beregningsmodellen BioAlder. Da avdeling for rettsmedisinske fag overtok fagansvaret gjorde de i perioden 2016-2019 en systematisk og vitenskapelig gjennomgang av de mest brukte metodene for aldersvurderinger. Dette resulterte i fire kunnskapsoppsummeringer. BioAlder er basert på forskning fra 34 vitenskapelige publikasjoner, inkluderer data fra over 22 000 mennesker og studier fra 22 ulike land, og verktøyet oppdateres jevnlig med nye forskningsdata. BioAlder er basert på røntgenbilder av tann og håndskjelett, og gir ut ifra dette et estimat på søkerens kronologiske aldersspenn. Grunnlaget for aldersvurderingen ved bruk av BioAlder er mer vitenskapelig og objektivt enn tidligere, men vil likevel ikke kunne fastslå eksakt alder. Ingen av metodene som i dag brukes av ulike land til aldersvurderinger kan avgjøre nøyaktig alderen til en person. Avdeling for rettsmedisinske fag ser på BioAlder som en midlertidig metode og forsker videre på molekylærbiologiske metoder for aldersestimering (DNA-metylering). Denne metoden skal i første omgang brukes i kombinasjon med dagens røntgenbilder av tann og håndskjelett.
Med tanke på det grundige forskningsarbeidet som avdeling for rettsmedisinske fag har gjort etter at de overtok ansvaret for de medisinske aldersundersøkelsene, ser jeg ikke behovet for en ny helhetlig gjennomgang av metodene. Det er ikke uenighet om at alder ikke kan fastslås med hundre prosent sikkerhet med dagens metode, men et statistisk sannsynlig aldersspenn gir utlendingsforvaltningen en objektiv og faglig begrunnet vurdering som kan brukes inn i en konkret helhetsvurdering sammen med det øvrige faktum i saken. Metoden skal med andre ord ikke alene fastsette alderen, og det må opereres med trygge feilmarginer.
At Utlendingsdirektoratet i dag bare har tilgjengelig bilder av tann er ikke et brudd på retningslinjene for aldersvurdering av enslige mindreårige asylsøkere, og det er tatt høyde for denne problemstillingen både i retningslinjene og ved bruken av BioAlder. Dersom det bare er mulig å gjøre én, og ikke to ulike undersøkelser, innebærer det at resultatet av den medisinske aldersundersøkelsen må brukes med ekstra forsiktighet i de videre vurderingene.
Avdeling for rettsmedisin har ikke bare utviklet et nytt og forbedret verktøy med BioAlder, men bruker også mye ressurser på å utvikle en ny metode for aldersundersøkelser ved bruk av DNA. For dette formålet trenger de røntgenbilder av tann og håndskjelett slik at tre metoder kan danne grunnlaget for den medisinske vurderingen av sannsynlig aldersspenn. Videre forskning sikrer at de til enhver tid beste metodene for aldersvurderinger benyttes, og at kvaliteten på undersøkelsene forbedres dersom det er mulig. Det er i denne sammenheng derfor uheldig at de ulike fagmiljøene ikke støtter opp under dette viktige vitenskapelige arbeidet avdeling for rettsmedisinske fag gjør for å utvikle enda bedre og sikrere metoder for de medisinske aldersundersøkelsene.