Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1133 (2022-2023)
Innlevert: 25.01.2023
Sendt: 25.01.2023
Besvart: 31.01.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Hvordan blir det foretatt juridiske vurderinger opp mot Grunnloven, Menneskerettsloven og uskyldspresumpsjonen når det gjelder barn som arver sine foreldres ID-tvil eller opplever andre begrensninger på grunn av foreldrenes opphold i Norge?

Begrunnelse

Avisen Fedrelandsvennen kunne 3. januar fortelle om en ung gutt på 18 som er født og oppvokst i Norge som ikke får arbeidstillatelse eller ID-papirer. Bakgrunnen for saken er at guttens foreldre er tidligere flyktninger fra Tsjetsjenia. Familien skulle sendes ut av Norge, men fikk innvilget opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn. Gutten har arvet sine foreldres ID-tvil og nektes derfor identitetspapirer og full deltakelse i det norske samfunnet. Gutten selv har ingen skyld i sine foreldres sak.
Det bes om en redegjørelse for hvordan slike hensyn vurderes for mennesker som opplever å «arve» foreldres ID-tvil eller status som stats- eller papirløse.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Spørsmålet om oppholdstillatelse reguleres av utlendingsloven. Ett sentralt vilkår for tillatelse er at identiteten er klarlagt og at det fremlegges dokumentasjon dersom dette er mulig.
Dette er altså spørsmål om forvaltningsrettslige vilkår for en oppholdstillatelse etter utlendingslovgivningen. Det er ikke tale om noen strafferettslig vurdering som aktualiserer spørsmål om uskyldspresumsjon eller andre strafferettslige prinsipper.
Verken små barn som kommer til Norge i følge med foreldrene, eller barn som blir født i Norge under familiens opphold, vil kunne klandres for at foreldrene eventuelt ikke gjør det som er mulig for å klarlegge og dokumentere familiens identitet. Dette betyr imidlertid ikke at uklarhet og eventuell manglende dokumentasjon som gjelder foreldrene og familien, ikke kan få konsekvenser også for barnas rett til oppholdstillatelse.
Selv om det både etter Grunnloven (§ 104), etter utlendingsloven (bl.a. § 38) og etter folkeretten, gjelder et prinsipp om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, har statene - også etter praksis og tydelige uttalelser fra Den europeiske menneskerettsdomstol - full adgang til å fastholde nødvendige grunnvilkår for at utenlandske statsborgere skal gis adgang til opphold.
Alle enkeltsaker vil imidlertid måtte undergis individuelle vurderinger, og Utlendingsdirektoratet har også i sine retningslinjer blant annet fremhevet behovet for å vurdere særskilte forhold knyttet til barn.
Hva som ut fra regelverk og retningslinjer bør bli utfallet i konkrete enkeltsaker, er ikke noe jeg kan kommentere nærmere. Jeg viser til at Stortinget har fastsatt i lovgivningen at departementet ikke skal kunne gå inn i avgjørelsen av enkeltsaker.