Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1766 (2022-2023)
Innlevert: 22.03.2023
Sendt: 22.03.2023
Besvart: 30.03.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Mari Holm Lønseth (H)

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Kan statsråden redegjøre for status og prosess knyttet til nevnte CO₂-kvotetildelingene?

Begrunnelse

Elkem Thamshavn har mye spillvarme som kommer lokalsamfunnet til gode. Gjennom spillvarme sikres oppvarming til to fotballbaner, basseng og lavere priser på fjernvarme, for å nevne noe. Det er svært positivt at slik spillvarme kommer lokalsamfunnet til gode. Alternativet er bruk av elektrisitet, som fremover vil kreve ytterligere økt kraftproduksjon.
Forslag til nye CO₂-kvotetildelinger ser ut til å føre til at Elkem Thamshavn i praksis enten må avvikle ordningen eller øke prisen for å kompensere kvotekostnaden på varmen som leveres. I verste fall kan man risikere at denne spillvarmen vil gå ut i fjorden. I Avisa Sør-Trøndelag har statssekretær Ragnhild Syrstad uttalt:

«Vi tar denne problemstillingen her på største alvor fordi det spenner bein under en viktig problemstilling som ligger foran oss. Dessverre tror jeg dette er et veldig dårlig eksempel på en skrivebordsøvelse som slår helt feil ut. Jeg må komme med en tur til Brussel så raskt som mulig for å få prøvd å retta opp i dette systemet. For dette gjelder sikkert flere enn Elkem.»

Videre sier hun:

«Det kan være det trekker ut i tid. Fra departementet sin side så må vi rette opp i systemet i sin helhet og ikke bare en enkeltsak. Da tar det ofte litt lenger tid. Vi er i hvert fall enige om a dette er helt "høl i haue"».

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Innledning

Jeg vil i det følgende svare generelt om problemstillingen stortingsrepresentanten tar opp og departementets oppfølging overfor EU. Jeg ønsker ikke å uttale meg om den konkrete saken det er vist til i begrunnelsen for spørsmålet, som gjelder tildelingen av gratiskvoter til Elkem Thamshavn for inneværende tildelingsperiode (2021-2025). Bedriften har påklaget tildelingen til Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet vil kunne få klagen til behandling som klageinstans. Jeg ønsker ikke å foregripe eventuell klagebehandling.

Bakgrunn for problemstillingen – utformingen av tildelingsreglene

Jeg er godt kjent med at regelverket for tildeling av gratis klimakvoter er utformet slik at noen industribedrifter kan få færre gratis klimakvoter dersom de gjenvinner og eksporterer overskuddsvarme, enn om varmen ikke hadde blitt utnyttet.
Forklaringen på dette er innfløkt, men skyldes at tildelingen av gratiskvoter skal følge et eksplisitt hierarki, med fire nivåer for tildelingsstandarder:

a) Produkt
b) Varme
c) Brensel
d) Prosessutslipp

I Norge finnes det flere bedrifter som får tildelt kvoter ut fra punkt c) eller d) i tildelingshierarkiet, og som samtidig faller i kategorien «anses utsatt for karbonlekkasje». Karbonlekkasjeutsatte virksomheter får som utgangspunkt tildelt gratiskvoter tilsvarende 100 prosent av det beregnede tildelingsgrunnlaget.
Noen av disse bedriftene eksporterer overskuddsvarme til allmennyttige formål eller til andre bedrifter som ikke er en del av EUs kvotesystem. Bedriften får da tildelt kvoter for varmeeksporten etter punkt b) i tildelingshierarkiet. I den grad eksporten av varme går til formål som ikke faller i kategorien «anses utsatt for karbonlekkasje», får bedriften tildelt gratiskvoter tilsvarende 30 prosent av tildelingsgrunnlaget.
Overskuddsvarmen kommer fra prosesser som gir bedriften krav på tildeling av gratiskvoter etter punkt c) eller d). Fordi EU-regelverket ikke åpner for at man kan få tildelt gratiskvoter for det samme utslippet flere ganger, må tildelingen for varmen trekkes fra tildelingen etter c) og d). Tildelingen for varmen kommer ikke i tillegg. At det dermed gis tildeling etter tildelingsstandard b), og ikke etter c) eller d), skyldes at førstnevnte er høyere i tildelingshierarkiet. Denne avstemmingen mellom tildelingsstandardene tar ikke hensyn til om varmen leveres til formål som er karbonlekkasjeutsatte eller ikke. Det betyr at dersom bedriften eksporterer varme til formål som ikke er karbonlekkasjeutsatt blir tildelingen av gratiskvoter mindre for bedriften, på grunn av at det da for denne delen kun gis tildeling med 30 prosent av tildelingsgrunnlaget. Jo mer varme som leveres jo mindre tildeling får bedriften. Denne effekten svekker insentivene til å utnytte overskuddsenergi.

Klima- og miljødepartementets oppfølging

Jeg er enig i at regelverket om tildeling av gratiskvoter kan gi uheldige utslag, særlig i de tilfeller der bedriften eksporterer overskuddsvarme til allmennyttige formål.
Problemstillingen har vært tema for flere klagesaker, og Miljødirektoratet har forsøkt å finne en løsning. For å unngå den uheldige effekten la Miljødirektoratet opprinnelig opp til at bedriftene kunne unnlate å søke om tildeling for eksport av varme. Ved å se bort fra eksporten av overskuddsvarme ville virksomhetene i stedet få tildelt kvoter basert på den underliggende aktiviteten varmen var gjenvunnet fra. ESA konkluderte imidlertid med at løsningen ville bryte med det totalharmoniserte EU-regelverket, som bygger på en streng etterfølgelse av hierarkiet for tildeling av gratiskvoter. EU-regelverket er klart på hvordan dette skal løses.
Tildelingsreglene skal imidlertid nå revideres, etter at det i EU er enighet om oppdatering av det overordnede kvotedirektivet som ledd i den såkalte «Klar for 55»-pakken. Miljødirektoratet har tatt saken opp med EU-Kommisjonen, for å sikre at problemstillingen tas tak i under revisjonen. Kommisjonen har allerede gitt signaler på embetsnivå om at de i revisjonsarbeidet vil se nærmere på problemstillingen.
Jeg har i tillegg tatt opp problemstillingen med generaldirektør i EU-Kommisjonens Generaldirektoratet for klima, Kurt Vandenberghe, i mitt møte med ham i Brussel den 16. mars. Vandenberghe bekreftet at Kommisjonen er klar over problemstillingen og at de skal behandle den i forbindelse med den kommende revisjonen. Klima- og miljødepartementet vil følge opp med et brev til Kommisjonen ved Vandenberghe for å få ytterligere bekreftelse på dette, og vil fortsette å ta opp problemstillingen i egnede forum.
Forhåpentligvis vil vi med dette oppnå en bedre regelutforming som sikrer gode insentiver for energigjenvinning. Eventuelle endringer i reglene som følge av revisjonen vil imidlertid først få virkning fra 2026 (det vil si for neste tildelingsperiode fra 2026-2030). Jeg mener det er viktig å få rettet opp i dette uheldige utslaget av reglene så snart som mulig. Særlig i lys av situasjonen Europa står i, med en alvorlig energikrise over hele kontinentet. Jeg har derfor i nevnte brev bedt om at problemstillingen tas tak i allerede nå og gjelde for inneværende periode.