Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2089 (2022-2023)
Innlevert: 28.04.2023
Sendt: 28.04.2023
Besvart: 05.05.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Vil statsråden ta til orde for en opprydding i politiets rutiner og opplæring, og en gjennomgang av terskelen for å ta ut tiltale hos Spesialenheten i saker som omhandler politivold?

Begrunnelse

30. oktober 2022 ble to menn utsatt for grov vold av politiet i Kongsberg. En tredje mann filmet hendelsen med sin mobiltelefon før politiet med makt fratok mannen telefonen, gikk inn og slettet videobeviset. Videoovervåkningsbilder fra bensinstasjonen der hendelsen inntraff viser at politiet sletter viktige videobevis mens hendelsen pågår. De to unge mennene ble i første omgang satt på glattcelle og siktet for vold mot offentlig tjenestemann etter hendelsen, men etter at overvåkningsvideoen ble vist for politiledelsen og Spesialenheten ble det en straffeprosess mot politimannen. De involverte politibetjentene skal også ha gitt en uriktig forklaring til Spesialenheten om hva som skjedde den kvelden, som videobevisene fra overvåkning på stedet også bekrefter.
Flere har i etterkant av at hendelsen ble offentlig kjent tatt til orde for mer trening og opplæring hos politiet, særlig i beherskelse og kontroll med egen maktbruk. Det har også blitt rettet kritikk mot Spesialenhetens terskel for å ta ut tiltale når politibetjenter utøver vold eller bryter sin tjenesteplikt.
Spesialenheten har tatt ut tiltale mot en av politimennene og vurderer tiltale mot enda en.
Vi er helt avhengige av en høy tillit til politiet i Norge. Politiet skal sørge for ro og orden, samt håndheve landets lover. Episoder som dette føyer seg i rekken av kritikkverdige forhold og hendelser i politietaten som må tas på høyeste alvor. En slik hendelse som den i Kongsberg taler for en opprydding i både rutiner, opplæring og i Spesialenhetens terskel for å ta ut tiltale. Hadde ikke overvåkningskameraene på bensinstasjonen tatt opp det som skjedde hadde det sannsynligvis ikke fått noen konsekvenser for politifolkene, mens de unge mennene som ble banket opp ville blitt etterforsket for vold mot offentlig tjenestemann.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg mener at det er helt avgjørende at norsk politi har gode rutiner som sikrer at rettssikkerheten for den enkelte borger ivaretas i deres møte med politiet. Det er derfor viktig at samfunnet har ulike mekanismer for å kunne kontrollere at den enkelte tjenesteperson forholder seg til rutinene på en god måte og utfører sin tjenestehandling på en trygg og respektfull måte.
Det vil ikke være riktig av meg, som justis- og beredskapsminister, å kommentere enkeltsaker. Jeg vil også advare mot å trekke konklusjoner basert på enkelthendelser. Politiet i Norge er gjennomgående svært kompetent og underlagt et rammeverk av regler og rutiner for å sikre at samfunnsoppdraget løses på en god måte.
Det følger av grunnprinsippene for norsk politi at politiet skal være underlagt effektiv kontroll fra samfunnets side, noe som blant annet er reflektert i både politiloven og straffelovens regler om tjenestefeil og misbruk av offentlig myndighet. I tillegg er det fastsatt en alminnelig tjenesteinstruks for politiet, politiinstruksen, som på flere områder utfyller politiloven og kan forankres i flere av grunnprinsippene. Samlet gir disse overordnede føringene klare signaler til den enkelte tjenesteperson om hvordan tjenesten skal planlegges og utføres.
Politidirektoratet har opplyst at det både fra klagesaker og fra saker avgjort av Spesialenheten utvikles læring for organisasjonen. Organisatorisk læring i politiet utvikles med en kunnskapsbasert tilnærming til hva som fremmer gode læringsprosesser blant ansatte. Organisatorisk læring er derfor én av seks prioriterte behov i politiets Kompetanse- og kunnskapsstrategi 2021-2025. I nevnte strategi fremgår det også at det er behov for at politiet i større grad lærer av sine evalueringer, og at disse inngår i systematisk erfaringslæring. Det foreligger nå en prosedyre for hvordan evalueringer skal følges opp: Veileder Erfaringslære Oppfølging av funn og læringspunkter etter øvelser og hendelser.
Politihøgskolen utdanner et svært kompetent politi. En treårig bachelorutdanning gir studentene en bred generalistkompetanse før de går ut i jobb. Konflikthåndtering og maktanvendelse er sentrale elementer i denne utdanningen. I tillegg tilbys det etter- og videreutdanning hvor dette er tema.
Det gjennomføres årlig vedlikeholdstrening for IP-personell i politiet der bruk av makt og maktmidler er blant temaene.
Politidirektoratet utga i 2012 Grunnleggende verdier, moral og etikk - En innføring i etikk for ansatte i politi- og lensmannsetaten. Nye retningslinjer ble fastsatt i 2018: Etiske retningslinjer for politiet. Målet med de etiske retningslinjene er ytterligere å utvikle en positiv og god organisasjonskultur der medarbeidere er etisk bevisste og reflekterte i sitt daglige arbeid. Dette er både et virksomhetsansvar, et lederansvar og et personlig ansvar for alle medarbeidere.
Politiets medarbeiderplattform ble innført i politiet i 2014. Plattformen beskriver politiets verdier. Medarbeiderplattformen er et virkemiddel for å bygge og utvikle politiets kultur og felles identitet. Plattformen har også en omdømmemessig side ved at verdiene beskriver forventninger om hvordan ansatte i politiet skal fremstå i alle situasjoner: overfor publikum, samarbeidende etater og øvrige omgivelser.
Når det gjelder representantens spørsmål knyttet til Spesialenhetens terskel for å ta ut tiltale når politibetjenter utøver vold eller bryter sin tjenesteplikt, vil jeg understreke at påtalemyndigheten er uavhengig i sin behandling av den enkelte straffesak, og at ingen kan instruere eller omgjøre en påtaleavgjørelse tatt av påtalemyndigheten, jf. straffeprosessloven § 55. Jeg er gjort kjent med at som i alle andre straffesaker er prinsippet at det kun skal tas ut tiltale i saker der påtalemyndigheten er sikker på straffeskyld og at denne kan bevises for domstolene. Ved vurderingen av bevisene anvender påtalemyndigheten i Spesialenheten den samme bevisterskelen som den domstolene benytter for å avsi fellende dom.
Jeg vil minne om at Stortinget i 2022, etter innstilling fra Justiskomiteen, ikke vedtok at det skulle gjennomføres en uavhengig granskning av Spesialenheten. Jeg vil samtidig understreke at både departementet og Spesialenheten lydhøre for kritiske merknader om enhetens arbeid. Det er avgjørende at borgerne har god tillit til de avgjørelsene Spesialenheten treffer.
Den høyere påtalemyndighet har i 2022 arbeidet med kompetansehevende tiltak knyttet særlig til bevisbedømmelsen og forvaltning av objektivitetsplikten. Riksadvokaten har i sin årsrapport for 2022 opplyst at tematikken vil bli viet en hel dag på alle landets påtalemøter i inneværende år hvor også påtalemyndigheten i Spesialenheten deltar.
Spesialenheten behandlet i alt 975 anmeldelser i 2022. Enheten vurderte at det i mange av disse åpenbart ikke var grunnlag for å iverksette etterforskning, selv om enhetens terskel for å iverksette etterforskning ikke er veldig høy. Totalt påtaleavgjorde Spesialenheten 688 saker i 2022. Disse utgjorde til sammen 974 anmeldelser. Spesialenheten fattet positiv påtaleavgjørelse (tiltale, forelegg eller påtaleunnlatelse) i 29 saker i 2022. Dette gjaldt i alt 25 personer og ett foretak. Ser en bort fra anmeldelser der det ikke er iverksatt etterforskning, utgjør andelen anmeldelser der det er reagert med straff 8 prosent.
Riksadvokaten har i flere sammenhenger gitt uttrykk for at kvaliteten på etterforskningen og påtalevedtakene i Spesialenheten er meget god. Det lave antallet saker som etter klage omgjøres av riksadvokaten tilsier at Spesialenheten har en høy treffsikkerhet i påtalevedtakene sine. I 2022 ble det oversendt 122 klagesaker til Riksadvokatembetet. I tre av disse hadde riksadvokaten et annet syn på henleggelsesbegrunnelsen og i to saker ønsket de ytterligere etterforsking. Det var med andre ord ingen saker i 2022 der riksadvokaten beordret tiltale i en sak Spesialenheten hadde henlagt. Spesialenhetens avgjørelser i 2021 ble opprettholdt i 139 av 150 klagesaker og i 197 av 203 saker i 2020.
Spesialenheten har gjennom årene tatt ut flere tiltaler og gitt forelegg for voldslovbrudd i forbindelse med politiets maktbruk. Da det for Spesialenheten ikke har vært anledning til en grundig gjennomgang av sakene, tas det et visst forbehold om tallmaterialet. Spesialenheten har imidlertid opplyst at enheten har tatt ut tiltale eller gitt forelegg i 13 saker om voldslovbrudd i forbindelse med politiets maktbruk i løpet av siste 10 årene. Fem av sakene har endt med frifinnelse i domstolen og tre har endt med domfellelse. I de resterende fem sakene er forelegg vedtatt. Av disse sakene har Spesialenheten anket én frifinnende dom som også gjelder maktbruk. Den er til behandling i lagmannsretten og skal iretteføres i august. Alle saker som Spesialenheten tar ut tiltale eller gir forelegg i, er omtalt i deres årsrapporter som er tilgjengelig på enhetens nettside.
Saker der det ikke reageres med straff, men der Spesialenheten mener at tjenestehandlingen er kritikkverdig og at politiet bør ta lærdom av erfaringer fra saken og for eksempel endre sine rutiner, sendes Politidirektoratet og politidistriktene for administrativ oppfølging, jf. påtaleinstruksen § 34-7. Det er laget rutiner som pålegger distriktene å rapportere på tiltak etter klagesaker i distriktene som er satt i verk for å hindre kritikkverdige forhold.