Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2645 (2022-2023)
Innlevert: 23.06.2023
Sendt: 26.06.2023
Besvart: 03.07.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Kan statsråden gi en tydelig forklaring på hva som legges i begrepene «sterke menneskelige hensyn» og «rimelighet» i utlendingsforvaltningen?

Begrunnelse

Nylig kunne NRK fortelle om en 15 år gammel jente på Vestlandet som risikerer å bli sendt ut av Norge sammen med moren. Jenta og moren kom til Norge for to år siden fra Brasil, da moren giftet seg med en norsk mann. Grunnen til at de nå risikerer å kastes ut er at jentas stefar tjener rundt 6000 for lite i året for å møte underholdskravet for familiegjenforening. Jenta har gått på norsk skole mens hun har bodd her, samt fått sterk tilknytning til nærmiljø og lokalsamfunn.
Det fremstår som både urimelig og veldig rigid at en så liten sum, snaut 500 NOK i måneden, medfører at en familie som den NRK har skrevet om ikke kan leve sammen og utøve retten til et familieliv. Særlig også når det er en såpass ung jente involvert, som på de årene hun har bodd her har etablert et tett og nært forhold til Norge og lokalsamfunnet hun bor i. I sitt svar til NRK mener UDI at det etter praksis skal lenger tilknytning til for at det skal bli utslagsgivende.
Det kan bli gitt unntak fra underholdskravet i saker der det foreligger såkalte «sterke menneskelige hensyn». Men gjentatte ganger ser vi at dette hensynet sjeldent tillegges særlig vekt i utlendingsforvaltningens behandling av saker, særlig der det er barn involvert. Videre er det slik at beslutninger og vedtak skal følge prinsippet om rimelighet og forholdsmessighet.
Statsråden skal slippe å svare eller kommentere den konkrete saken som er gjengitt over, den er brukt som eksempel, men det bes om at hun redegjør for hvordan disse begrepene defineres og hva de i så fall innebærer når utlendingsforvaltningen fatter sine vedtak.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: I begrunnelsen for stortingsrepresentantens spørsmål er det vist til en enkeltsak om familieinnvandring der kravet om sikret underhold står sentralt. Jeg vil derfor avgrense mitt svar til dette, og vil ikke omtale vurdering av oppholdstillatelse på bakgrunn av sterke menneskelige hensyn i saker som f.eks. gjelder beskyttelse/asyl. Jeg understreker også at verken departementet eller jeg kan gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker, med mindre saken berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.
På generelt grunnlag kan jeg si at utlendingslovgivningen og innvandringspolitikken rommer en rekke ulike hensyn. Hensynet til familiens enhet og retten til respekt for familielivet står sentralt i bestemmelsene om familieinnvandring. Samtidig skal bestemmelsene ivareta innvandringsregulerende hensyn, hensynet til likebehandling og sikre en mest mulig effektiv saksbehandling. Regelverket skal også sikre at svake grupper ikke utnyttes. Dette mangfoldet av hensyn gjenspeiles også i underholdskravet som følger av utlendingsloven § 58. Hovedhensynet bak vilkåret om sikret underhold er at utlendinger som får oppholdstillatelse i Norge som utgangspunkt skal forsørge seg selv og ikke forsørges av det norske samfunnet.
Etter utlendingsforskriften § 10-11 kan det gjøres unntak fra kravet om sikret underhold ved familieinnvandring dersom “særlige sterke menneskelige hensyn” tilsier det. Dette er ment å være en snever unntaksregel. Forskriftens forarbeider fremhever bl.a. at et vesentlig moment i vurderingen vil være om det er mulig for familien å gjenforenes i et annet land (se høringsbrev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 17. oktober 2008 og Ot.prp. nr. 75 (2007-2008) for en mer utfyllende beskrivelse). Justis- og beredskapsdepartementet har for øvrig i instruks GI-08/2012 (regjeringen.no) listet opp konkrete tilfeller der departementet mener det kan være grunnlag for å gjøre unntak fra underholdskravet i medhold av forskriften § 10-11.