Mathilde Tybring-Gjedde (H): Dersom Norge skulle melde seg ut av klimasamarbeidet med EU om skogbruk, hvordan vurderer regjeringen at det vil påvirke resten av klimasamarbeidet med EU?
Begrunnelse
Norge har som mål å redusere utslippet av klimagasser med minst 55 prosent innen 2030, innmeldt under Parisavtalen med FN. Norge har inngått en klimaavtale med EU for å samarbeide for å oppfylle målet. Avtalen innebærer at Norge deltar i EUs klimaregelverk som er delt inn i tre pilarer: 1) Ikke-kvotepliktige utslipp, 2) kvotepliktige utslipp og 3) skog og arealbrukssektoren. CO₂-opptaket i skog er med i den tredje pilaren. Forpliktelsen om netto null utslipp fra skog og arealbruk følger av EU-regelverket om denne sektoren (LULUCF-regelverket).
10. mai vedtok Senterpartiets stortingsgruppe ifølge DN at regjeringen må ta Norge ut av hele klima-samarbeidet med EU om skog.
15. juni svarer klima- om miljøministeren følgende på spørsmål fra vararepresentant Yngve Sætre fra Høyre:
"Regjeringen ønsker å videreføre klimasamarbeidet med EU og arbeider ut fra at vi også skal oppfylle Norges forsterkede mål under Parisavtalen i samarbeid med EU. Nå som EU har vedtatt sitt forsterkede klimaregelverk, vil Norge i tråd med ordinære EØS-prosesser, gå i dialog med EU om på hvilke vilkår Norge skal delta i de enkelte delene av dette nye regelverket, herunder det nye skog- og arealbruksregelverket, jf. Prop. 1 S (2022-2023)."
29. juni var det satt opp et møte mellom EFTA-landene og Europakommisjonens klimaavdeling, der Norge skulle legge frem sine posisjoner for EUs regelverkspakke for klima, Klar for 55, herunder regelverket om skog (LULUCF).