Skriftlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:1141 (2023-2024)
Innlevert: 05.02.2024
Sendt: 05.02.2024
Besvart: 12.02.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Sveinung Rotevatn (V)

Spørsmål

Sveinung Rotevatn (V): Hvordan vil finansministeren sikre at norske butikker fortsatt har en reell mulighet til å preferere betalingsnettverk, og dermed spare betydelige kostnader, når kundene betaler med kombinerte kort i Apple Pay og andre digitale lommebøker?

Begrunnelse

De fleste norske debetkort blir utstedt som et kombinert kort med det nasjonale betalingsnettverket BankAxept og en internasjonal del, som regel Visa. Interchange Fee Regulation slår fast at butikker har rett til å "styre" kundene mot et foretrukket betalingsnettverk når det betales med kombinerte kort. I Norge har et flertall av butikkene valgt BankAxept som standardinnstilling på betalingsterminalen, fordi BankAxept gjennomgående er billigst.
Kundene kan trykke på den gule knappen på betalingsterminalen for å endre betalingsnettverk. De færreste forbrukere overstyrer butikkens valg, fordi det har liten eller ingen betydning for forbrukere hvilken del av kortet det betales med. For butikkene, som kjenner priser og vilkår, utgjør imidlertid valg av betalingsnettverk en vesentlig forskjell.
Visa har sendt ut nye krav til kortutstedende banker (Visa Business News 7. september 2023) om at forbrukere som har lagt et kombinert kort i en digital lommebok selv må ta et aktivt valg mellom kortets to betalingsnettverk i den digitale lommebok-applikasjonen. En praktisk konsekvens av dette er at butikkenes reelle mulighet til å preferere betalingsnettverk tilsidesettes, fordi forbrukers valg i den digitale lommeboken alltid vil "trumfe" terminalens standardinnstilling.
Dersom Visas krav gjennomføres, slik at forbrukerne alene velger betalingsnettverk, uten å kjenne til prisen Visa og BankAxept tilbyr, vil konkurransen reduseres og prisene kan gå opp. Betalingstransaksjoner blir dyrere for butikkene, som gjør at priser på varer og tjenester også går opp. De færreste forbrukere har hørt om BankAxept. Det fremstår som en sannsynlig konsekvens at BankAxept over tid marginaliseres som betalingsnettverk, og i verste fall forsvinner. Dette vil ha en stor samfunnsmessig kostnad.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Jeg viser til svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1110 fra stortingsrepresentant Hans Andreas Limi.
Det er viktig både for forbrukere og næringsliv at vi har et betalingssystem som er brukervennlig, rimelig og sikkert.
BankAxept er det nasjonale betalingsnettverket i Norge, utviklet og eid av norske banker. Ifølge analyser fra Norges Bank er betalinger med BankAxept samlet sett langt billigere enn betalinger med internasjonale kortnettverk. Det kan derfor medføre økte kostnader for betalingsmottakere og for kundene dersom BankAxept skulle tape markedsandeler. Når andelen betalinger som går gjennom en mindre effektiv betalingsinfrastruktur, øker, kan dette dra i retning av økte priser generelt da utsalgsstedet må betale høyere gebyrer som overveltes videre til alle kunder.
Den såkalte reserveløsningen i BankAxept er også en viktig beredskapsløsning for det norske betalingssystemet. Denne innebærer at betaling med BankAxept-kort i kortterminaler vil fungere i noe tid, fra seks timer til syv dager avhengig av hva slags butikk det er snakk om, dersom terminalen av ulike årsaker ikke oppnår kontakt med resten av betalingssystemet.
Betalingskort og forholdet mellom brukersteder (butikken, betalingsmottaker) og deres betalingstjenestetilbydere (kortinnløser, butikkens bank) er blant annet regulert i forskrift om formidlingsgebyr i kortordninger mv., som gjennomfører forordning (EU) 2015/751 om formidlingsgebyrer for kortbaserte betalingstransaksjoner («IFR-forordningen»). Forordningen regulerer såkalte kombinerte kort i artikkel 8. Kombinerte kort gir mulighet for å bruke mer enn ett betalingsnettverk ved betalinger, og det vanligste i Norge er en kombinasjon av det norske BankAxept-nettverket og et internasjonalt nettverk som Visa eller Mastercard. Et av formålene bak regelverket er å sikre konkurransen mellom de forskjellige betalingsnettverkene/-varemerkene. Forordningen skal tolkes likt i hele EØS-området.
Forordningen art. 8 nr. 6 fastsetter forbud mot mekanismer eller lignende som begrenser betalerens eller butikkens mulighet til å velge betalingsvaremerke eller betalingsapplikasjon ved bruk av ett betalingsinstrument med flere varemerker. Jeg har innhentet vurderinger fra Finanstilsynet, som i brev til departementet 5. februar 2024 uttaler følgende:

«Butikken har rett til å installere automatiske mekanismer som foretar et prioritert valg av et bestemt betalingsvaremerke eller en bestemt betalingsapplikasjon (eks. Visa eller BankAxept). Forbrukeren har rett til å overstyre det prioriterte valget, jf. IFR artikkel 8 nr. 6.»

Slike automatiserte forhåndsvalg er installert på de fleste betalingsterminaler. På denne måten kan butikken velge foretrukket betalingsvaremerke som f.eks. har de beste prisene og betingelsene. Finanstilsynet opplyser at

«[p]raktisk sett er måten å endre betalingsvaremerke for fysiske kombinerte kort at forbruker må trykke på den gule knappen på betalingsterminalen for å endre butikkens forhåndsvalg».

Jeg er kjent med at det er en pågående diskusjon mellom bl.a. banknæringen og Visa om hvordan reglene skal forstås ved bruk av kombinerte kort i digitale lommebøker. Jeg understreker at det er de samme regulatoriske rammene som gjelder for digitale lommebøker som for fysiske betalingskort. Butikker skal kunne velge hvilke betalingskort (varemerke) de aksepterer og prioritere betalingsvaremerke ved kombinerte kort. Kundene skal kunne velge den betalingsmåten som de foretrekker og har det endelige valget, i samsvar med regelverket.