Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1224 (2023-2024)
Innlevert: 12.02.2024
Sendt: 13.02.2024
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 21.02.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Mener statsråden at regjeringen bryter med Grunnloven § 98, likestillings- og diskrimineringsloven § 6, EMD og FNs konvensjon mot rasediskriminering når Norge ved utvelgelse av overføringsflyktninger all den tid en da velger personer fra visse land på bekostning av andre land og/eller basert på sjansen for vellykket integrering?

Begrunnelse

Viser til statsråden svar på skriftlig spørsmål dok. 15:996 (2023-2024) og dok. 15:1073 (2023-2024) der hun mener at kommuner ikke har anledning til å velge å si ja til bosetting av flyktninger fra enkelte forhåndsdefinerte land og/eller prioritere ut fra grupper som har større sjanse til å lykkes integreringsmessig i den enkelte kommune selv om regjeringen gjør eksakte det samme selv når de velger hvilke overføringsflyktninger som skal hentes til Norge.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Spørsmålet er stilet til Arbeids- og inkluderingsministeren, men kvoten for overføringsflyktninger ligger under Justis- og beredskapsministeren, og spørsmålet er derfor overført til meg.
Norges utvelgelse av overføringsflyktninger er ikke i strid med Grunnloven § 98 eller andre diskrimineringsforbud. Utvelgelsen gjøres etter flere kriterier som alle er saklige, og vurderingene i utvelgelsesprosessen følger kriterier om nødvendighet og forholdsmessighet, blant annet sett hen til at det må gjøres prioriteringer når en begrenset kvote skal sammensettes blant et stort antall mennesker. Valg av flyktningenes nasjonalitet gjøres ut fra flyktningenes beskyttelsesbehov, og er basert på anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Nasjonalitet er ikke et kriterium alene. Fra de aktuelle landene velger Norge flyktninger ut fra blant annet sårbarhet, noe som for eksempel vil kunne medføre at kvinner, barn og LHBTI-personer prioriteres. Integreringspotensial spiller også inn, men dette er ett av flere momenter og ikke det eneste avgjørende. Dette hensynet vektlegges av alle land som tar imot overføringsflyktninger, og må anses å være et bredt akseptert relevant og saklig hensyn i denne sammenheng. Det vises for øvrig til Rundskriv G-15/2020: Retningslinjer for arbeidet med overføringsflyktninger jf. utlendingsloven § 35.