Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til finansministeren

Dokument nr. 15:1467 (2023-2024)
Innlevert: 07.03.2024
Sendt: 07.03.2024
Besvart: 14.03.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hvordan følger Norges Bank Investment Management opp regjeringens fraråding mot næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske bosetningene?

Begrunnelse

I informasjonsskriv fra Utenriksdepartementet av 7. mars fraråder regjeringen norsk næringsliv å drive handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske bosetningene. Det spesifiseres i skrivet at ikke bare handel, men også investeringer frarådes:

«Norsk næringsliv bør være oppmerksomme på at det er knyttet økonomisk og juridisk risiko til all økonomisk aktivitet som støtter opp om bosetningene, herunder handel med, investeringer, kjøp og anskaffelser. Man bør også være oppmerksom på mulige brudd på humanitærretten og menneskerettighetene. Mulige kjøpere og investorer bør være klar over at en fremtidig fredsløsning mellom israelere og palestinere, eller mellom Israel og Syria, kan få konsekvenser for eiendom og/eller økonomiske aktiviteter i bosetningene. Norske borgere og norsk næringsliv bør også være klar over de mulige omdømmemessige konsekvensene av økonomiske og finansiell aktivitet i bosetningene.»

På spørsmål fra spørsmålsstiller understreket utenriksministeren også denne presiseringen i debatten om den utenrikspolitiske redegjørelsen samme dag, og uttalte at det ikke var unaturlig at alle selskaper gjennomgår sin portefølje i lys av frarådingen.
I rapporten Don’t Buy Into Occupation fra desember 2023 framgår at Oljefondet er den største investoren i selskaper som bidrar til å opprettholde Israels folkerettsstridige bosetninger. Spørsmålsstiller vil vite hva NBIM gjør for å følge opp regjeringens fraråding og hva slags følger frarådingen får for Oljefondets portefølje.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Norge har i lang tid vært tydelig på at den israelske bosettingspolitikken på okkupert land er i strid med folkeretten og må opphøre. Norge har derfor gitt klart uttrykk for at Israel på det grunnlaget må trekke seg ut av eksisterende bosetninger og stanse utbyggingen av nye.
Norske myndigheter fraråder på denne bakgrunn økonomisk aktivitet som forårsaker eller medvirker til alvorlige folkerettsstridige handlinger, herunder brudd på grunnleggende menneskerettigheter og humanitærrettens regler for beskyttelse av sivile i væpnet konflikt. Norske selskaper frarådes å drive handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske bosetningene.
Regjeringen viser til at bedrifter bør kjenne til og etterleve FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Disse retningslinjene foreskriver blant annet at selskaper gjennomfører skjerpede aktsomhetsvurderinger for å avdekke risiko for negativ innvirkning på menneskerettighetene, når deres virksomhet er knyttet til konfliktområder eller situasjoner med økt risiko for alvorlige overgrep. Aktsomhetsvurderinger er blitt en rettslig forpliktelse for norske virksomheter gjennom Åpenhetsloven, som trådte i kraft i 2022.
Statens pensjonsfond utland (SPU) er en finansiell investor. Innenfor det lovpålagte finansielle målet om høyest mulig avkastning til akseptabel risiko, skal fondet forvaltes ansvarlig. Regjeringens fraråding til norsk næringsliv om å avstå fra aktivitet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske bosetningene og forventningen om forhøyet aktsomhetsvurdering når selskapers virksomhet er knyttet til konfliktområder eller situasjoner med økt risiko for alvorlige overgrep, er i tråd med det som lenge har vært del av rammeverket for SPU.
I mandatet fra Finansdepartementet er Norges Bank pålagt å utarbeide prinsipper for ansvarlig forvaltning i tråd med prinsippene og retningslinjene fra FN og OECD. I rapporten om ansvarlig forvaltning for 2023 sier banken at aktsomhetsvurderinger er en viktig del av bankens ansvarlige forvaltning. Banken beskriver at den følger de internasjonale standardene i arbeidet med aktsomhetsvurderinger. Banken gjennomførte i fjor aktsomhetsvurderinger og hadde dialog med 29 selskaper som har virksomhet eller andre forretningsforhold i konfliktrammede områder preget av økt risiko.
I tillegg har Finansdepartementet fastsatt retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU, som omhandler hva fondet av etiske hensyn ikke skal være investert i. Retningslinjene omfatter blant annet kriterier for grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene og alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner.
Det er det faglig uavhengige Etikkrådet som har oppgaven med å vurdere om selskaper fondet er investert i, har en adferd som er i strid med retningslinjene. Norges Banks hovedstyre fatter beslutninger i slike saker.
Etikkrådet legger til grunn at de israelske bosettingene på Vestbredden er oppført i strid med folkeretten og har lenge hatt oppmerksomhet mot selskaper som kan medvirke til bosettingene. Etter råd fra Etikkrådet er ni israelske selskaper utelukket fra fondet på denne bakgrunn.
I sin årsmelding for 2023 som ble lagt frem 7. mars 2024, skriver Etikkrådet blant annet:
«På grunn av den permanente tilstanden av folkerettsbrudd i de okkuperte palestinske områdene (heretter omtalt som OPT, Occupied Palestinian Territories) har Etikkrådet alltid hatt oppmerksomhet rettet mot selskapers virksomhet der. Når konfliktnivået i OPT øker, er det grunn til å være ekstra oppmerksom.»
Etikkrådet viser til at det er et stort antall selskaper i SPU med virksomhet i Israel som også har en form for tilstedeværelse eller tilknytning til bosettingene, men at et selskaps tilstedeværelse i det okkuperte området ikke er tilstrekkelig for å anbefale utelukkelse. Utelukkelse forutsetter ifølge Etikkrådet «en nær forbindelse mellom selskapers virksomhet og det underliggende normbruddet». Videre skriver Etikkrådet:
«Dersom selskaper i SPU har virksomhet i OPT av den typen som tidligere har vært ansett som grunnlag for utelukkelse, vil Etikkrådet anbefale utelukkelse av disse. I tillegg er det spørsmål om Etikkrådet har trukket for snevre grenser for selskapers uakseptable medvirkning til folkerettsbrudd i OPT-sakene. Det er i høy grad skjønnsmessig hvor denne terskelen bør ligge, og den kan også påvirkes hvis alvoret i normbruddene øker. Da Etikkrådet vurderte de første selskapene og la grunnlaget for sin praksis for vurdering av OPT-sakene rundt 2005-2006, var normgrunnlaget mindre utviklet enn det er i dag, og selskapsansvaret mindre tydeliggjort. Etikkrådet følger utviklingen i OPT nøye, og vil fortløpende vurdere om det er grunnlag for å anbefale utelukkelse fra SPU av ytterligere selskaper.»
Rammeverket for den ansvarlige forvaltningen er utviklet over tid i takt med at både fondet, verden, etiske normer og forventninger til ansvarlig forvaltning har utviklet seg. De etiske retningslinjene ble sist grundig vurdert og behandlet av Stortinget i 2021. Vurderingene bygget blant annet på Etikkutvalgets utredning NOU 2020: 7 Verdier og ansvar. Det har vært og er bred enighet i Stortinget om de etiske retningslinjene og rammeverket for forvaltningen av SPU.