Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2087 (2023-2024)
Innlevert: 22.05.2024
Sendt: 22.05.2024
Besvart: 29.05.2024 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Idretten i Nordland har et stort behov for nye idrettsanlegg samtidig som det skal gjennomføres et historisk tungt løft for å realisere nytt stadion for Bodø Glimt.
Hvordan vil statsråden sikre at det kan bygges nye idrettsanlegg i Nordland gjennom utforming av spillemidler og ordningen for nasjonale anlegg?

Begrunnelse

Idretten i Nordland kommer særlig dårlig ut med regjeringens idrettspolitiske prioriteringer. Idretten ønsker en økning i tilskuddssatsene til anlegg, men i forslaget fra regjeringen er tilskuddssatsene til ordinære anlegg ikke økt bortsett fra til nærmiljøanleggene. Det blir stadig dyrere å bygge idrettsanlegg, særskilt de kostnadskrevende anleggene. De økte byggekostnadene må anleggseier ta, som i stor grad er idrettslag eller kommunene. I en anstrengt kommuneøkonomi kan det da bli vanskelig å få realisert nye idrettsanlegg, da kommunen må prioritere lovpålagte oppgaver.
Pressområdemidlene er foreslått fjernet som betyr at pressområdekommuene trolig vil komme dårligere ut enn med dagens ordning. Bodø kommune er en av kommunen som mottar disse midlene.
I fordelingen av anleggsmidler fra regjeringen nylig ble kun 117 millioner tildelt Nordland av en ramme på 2 milliarder. Dette er ikke nok til engang å ta igjen etterslepet på vedlikehold for eksisterende anlegg.
I høringsnotatet for spillemidlene kom det heller ikke noen nasjonal anleggsstrategi.
Det er en rekke idrettsanlegg som ønskes etablert i Nordland, dette er avgjørende for et langstrakt og spredt befolket fylke i Nord-Norge hvor utfordringer med reisekostnader har blitt tydelig belyst i media det siste halve året. Samtidig står etablering av ny stadion for Bodø Glimt i en særstilling, både for den sportslige og kulturelle betydningen og på grunn av de ekstraordinært høye investeringskostnadene i en mellomstor kommune som Bodø er etter norsk målestokk, som gir begrenset med kommersielle inntektsmuligheter.
Det må også minnes om det store bidraget som Bodø Glimt har gitt ifm. UEFA solidaritetsmidler til andre eliteseriekludder på mange titalls millioner korner og bidratt til at flere klubber kan nå kvalifiseringsspill i Europa. En ny stadion er påkrevd for at klubben skal kunne tilrettelegge for fotballkamper på det europeiske nivået som klubben er på.
Statsråden bes svare på hvordan regjeringen kan tilrettelegge for at flere idrettsanlegg generelt kan etableres i Nordland, og hvordan nytt stadion for Bodø Glimt spesifikt kan komme inn under Nasjonalanleggsordningen og/eller få ekstra midler til anlegg som er tilrettelagt for store mesterskap eller som har en stor regional betydning.

Lubna Boby Jaffery (A)

Svar

Lubna Boby Jaffery: Regjeringens ambisjon om å utarbeide en plan for idrettsanlegg er nedfelt i Hurdalsplattformen. Tilskuddsordningen over spillemidlene for anlegg til idrett og fysisk aktivitet i kommunene er statens viktigste virkemiddel på anleggsområdet. Jeg har nettopp sendt et forslag til endringer i denne tilskuddsordningen på høring.
Formålet med høringsforslaget er å få til en enda bedre anleggsordning. Jeg ønsker særlig å bidra til at de anleggene det er mest behov for blir bygget først. Jeg har derfor bl.a. foreslått å gi fylkeskommunene, i samarbeid med idretten og andre, større fleksibilitet til å tildele høyere tilskudd til anlegg som er prioritert i det enkelte fylke. Dette vil også komme anleggsbyggingen i Nordland til gode. Dessuten foreslår jeg å opprettholde ordningen med at anlegg i de tre nordligste fylkene, samt Namdalen, får et ekstra tilskudd på toppen av de ordinære tilskuddene. Dette er noe ingen andre fylker får. Det er derfor ikke riktig, som representant Thorheim skriver, at Nordland kommer særlig dårlig ut.
Spørsmålet om en nasjonal plan for anlegg må ses i sammenheng med andre satsinger regjeringen har gjort på anleggsområdet, i tillegg til de foreslåtte endringene i tilskuddsordningen.
Utbygging av anlegg har vært en prioritet for denne regjeringen. I år har vi bidratt med 1,9 mrd. kroner fra spillemidlene til bygging av anlegg i kommunene. Det er 180 mill. kroner mer enn i fjor. Med denne satsingen har vi klart å få ned det såkalte «etterslepet» betydelig. I denne regjeringsperioden har etterslepet gått ned fra 4,5 mrd. kroner i 2021 til 2,7 mrd. kroner i 2024, dvs. en reduksjon på 1,8 mrd. kroner. Kanskje enda viktigere er at den gjennomsnittlige ventetiden på å få tilskudd har gått ned fra 2,9 år i 2021 til 1,5 år i 2024. Dette betyr at anleggsbyggere, ikke minst idrettslag som bygger anlegg, kan få utbetalt spillemidlene raskere. Dette tror jeg er et viktig grep som også anleggsbyggere i Nordland vil sette pris på.
Jeg er enig med representanten at kostnadene med å bygge anlegg har økt betydelig, og at tilskuddssatsene må økes. Men skulle vi gjort dette nå, ville vi ikke fått ned etterslepet og ventetiden som vi ønsker. Vi har prioritert å få ned etterslepet og ventetiden, som på litt sikt vil kunne gi grunnlag for å øke tilskuddssatsene.
Jeg vil også understreke at regjeringen har prioritert full mva-kompensasjon til frivillige organisasjoner og ved bygging av idrettsanlegg over statsbudsjettet.
Regjeringen ser nå på mulige justeringer i tilskuddsordningen for nasjonalanlegg, inkludert hvordan staten kan bidra til anlegg for internasjonale mesterskap. Det finnes i dag allerede et nasjonalanlegg for fotball, nemlig Ullevaal Stadion. Det er ikke sannsynlig at fotballen vil få enda et anlegg med en slik status.