Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2096 (2023-2024)
Innlevert: 22.05.2024
Sendt: 23.05.2024
Besvart: 31.05.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hvilke følger får Norges anerkjennelse av staten Palestina for tiltak regjeringen vil sette i verk for å hindre annektering av og brudd på krigens folkerett i denne statens territorium?

Begrunnelse

Spørsmålsstiller viser til den gledelige nyheten om at regjeringen vil anerkjenne staten Palestina, nesten på dagen ett år etter at Rødt stilte forslag om dette på Stortinget (Dokument 8:237 S (2022-2023)).
Fra regjeringens pressemelding framgår det at territoriet til staten regjeringen anerkjenner, baserer seg på grensene fra før 4. juni 1967, med Jerusalem som delt hovedstad, og at anerkjennelsen vil tre i kraft 28. mai.
Dette området omfatter Gazastripen og Vestbredden. Dermed vil Israels ulovlige bosetninger på Vestbredden befinne seg på en annen stats territorium slik Norge ser det og utgjøre annektering og/eller krenkelse av denne staten.
Det samme vil gjelde okkupasjonen, dvs. kontroll over grenser, sjøterritorium og luftrom, av Gazastripen, samt eventuelle krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord begått der. De vil også da være begått av én stat mot en annen.
Det ville vært naturlig å vurdere bl.a. Oljefondets investeringer i selskaper som bidrar til å opprettholde bosetningene og i selskaper som leverer våpen til Israels krigføring i lys av dette, samt Norges øvrige samhandling med Israel, herunder frihandelsavtalene gjennom EFTA i tillegg til handel med varer og tjenester som har sitt utspring i folkerettsstridige bosetninger.
Spørsmålsstiller vil vite om anerkjennelsen av Palestina får konsekvenser for tiltak regjeringen vil iverksette for å sikre respekt for folkeretten mellom partene. Statsminister Jonas Gahr Støre uttalte den 22. mai at anerkjennelsen av staten Palestina gjør at «vi kan holde den palestinske staten ansvarlig». Spørsmålsstiller vil vite om dette også gjelder den israelske staten, dvs. om regjeringen ønsker å holde staten Israel ansvarlig for folkerettsbrudd mot staten Palestina og om den vil iverksette konkrete sanksjoner for å bidra til at bruddene opphører.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Norges anerkjennelse av Palestina som stat, som trådte i kraft 28. mai, er en naturlig og logisk konsekvens av mangeårig norsk politikk og engasjement for tostatsløsningen. Norge oppgraderer med dette forholdet til de palestinske myndighetene og vil arbeide for å styrke vårt bilaterale forhold. Anerkjennelsen tydeliggjør det som har vært Norges holdning i lang tid, nemlig at den eneste varige løsningen på konflikten i Midtøsten, er en reell tostatsløsning.
Norges anerkjennelse av Palestina som stat endrer ikke på det faktum at Israel, ifølge folkerettens regler, okkuperer palestinske områder. Israel vil anses som okkupasjonsmakt så lenge de har militær kontroll over de palestinske områdene.
I henhold til folkeretten anses de israelske bosettingene i okkuperte områder som folkerettsstridige, noe som er stadfestet i en rekke resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd (blant annet i resolusjon 2334 (2016) og av Den internasjonale domstol i Haag (ICJ) i dennes rådgivende uttalelse om «muren» fra 2004. Regjeringen har i lang tid vært tydelig på at de israelske bosetningene er ulovlige og må opphøre.
På grunnlag av den lange varigheten av den israelske okkupasjonen, og øvrige tiltak gjennomført av Israel i de okkuperte palestinske områdene har Norge reist spørsmål overfor ICJ om den israelske okkupasjonen etter hvert må anses som en de facto anneksjon av de palestinske områdene, noe som i så fall vil være i strid med FN-paktens forbud om å tilegne seg land ved bruk av makt. Dette har vi lagt frem i vårt muntlige innlegg i forbindelse med ICJs utarbeidelse av en rådgivende uttalelse om de folkerettslige konsekvensene av Israels okkupasjon.
Norges anerkjennelse av Palestina som stat endrer heller ikke på hvordan humanitærrettens regler kommer til anvendelse hva angår de pågående kamphandlingene mellom Israel og Hamas. Regjeringen har i lang tid vært klar på at kamphandlingene i Gaza må stanse. Regjeringen har også vært tydelig på at det finnes regler i krig og oppfordret partene til å respektere humanitærretten. Norge var blant landene som tidlig advarte Israel mot å gå for langt.
I tråd med resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd og vurderinger fra Den internasjonale domstolen i Haag, har det i lang tid vært Norges holdning at «Israel» og «israelsk territorium» omfatter territoriet som var underlagt israelsk kontroll før 4. juni 1967. Det er denne territorielle avgrensningen av staten Israel som er lagt til grunn for forståelsen av det geografiske anvendelsesområdet for frihandelsavtalen mellom EFTA og Israel. Det innebærer at varer produsert på okkupert område ikke nyter godt av avtalen. Regjeringen besluttet i 2022 å skjerpe skillet mellom produkter produsert i ulovlige israelske bosettinger og produkter produsert i Israel, ved å presisere at førstnevnte varer skal merkes. 7. mars i år kom regjeringen med en særskilt frarådning til norsk næringsliv for all handel og næringssamarbeid som støtter opp om de israelske bosetningene. Med Åpenhetsloven er bedriftene lovpålagt å gjøre aktsomhetsvurderinger for å kartlegge risiko og håndtere negativ påvirkning på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold forårsaket av egen virksomhet, i leverandørkjeden eller av forretningspartnere. Norges anerkjennelse av Palestina rokker ikke ved dette.
Norge har et godt rammeverk for å ivareta at Statens pensjonsfond utland ikke skal være investert i selskaper hvor det er en uakseptabel risiko for medvirkning til grove brudd på etiske normer. Det er Etikkrådet som vurderer selskaper opp mot de etiske retningslinjene.  
Etikkrådet følger utviklingen nøye og vurderer om det er grunnlag for å anbefale å utelukke ytterligere selskaper. Når konfliktnivået øker, er Etikkrådet ekstra oppmerksom. Tilrådingene omhandler alvorlige saksforhold og må være basert på grundige vurderinger. Det kan derfor ta noe tid fra en sak tas opp til behandling til offentliggjøring. 
Når det gjelder spørsmålet om sanksjoner mot Israel, viser jeg til tidligere svar på skriftlig spørsmål fra blant annet representanten Moxnes (1996). Regjeringen har, som representanten er kjent med, ikke fullmakt i sanksjonsloven til å treffe vedtak om å innføre sanksjoner alene. Verken FNs sikkerhetsråd eller EU har vedtatt sanksjoner mot Israel knyttet til krigen i Gaza. EU vedtok imidlertid den 19. april listeføringer av voldelige bosettere på Vestbredden i henhold til EUs restriktive tiltak mot alvorlige menneskerettsbrudd og overgrep. Disse listeføringene har Norge sluttet seg til.
Norge deltar aktivt i diskusjoner med andre land om hvordan vi best kan utøve påtrykk overfor Israel knyttet til krigen i Gaza og de folkerettsstridige bosetningene på Vestbredden. Vi mener på generelt grunnlag at vi er best tjent med å samarbeide med andre land, siden eventuelle tiltak vil ha størst effekt dersom de oppnår bred tilslutning. Vi vil fortsette å engasjere oss i diskusjoner med andre likesinnede land om mulige tiltak. Vi vil også fortsette å kommunisere tydelige budskap overfor Israel.