Spørsmål
Erna Solberg (H): Vi gjennomførte i 2001, med virkning fra 2002, en helsereform som hadde flere formål. Ett av formålene med helsereformen var å få klare styringsstrukturer og å ha en helseminister som tok ansvar for de store prioriteringene, men som samtidig lot de mindre tilpasningene og endringene ligge lavere nede i beslutningssystemet.
Et annet viktig formål var at vi skulle få slutt på svarteper-spillet mellom forvaltningsnivåene - forsøkene på å spille politikere ut mot hverandre. Fra første dag var det en utfordring, bl.a. fordi den forrige regjeringen hadde en opposisjon som representanten Sylvia Brustad den gang var medlem av, som valgte å gå til angrep på svært mange av tiltakene hvor man gikk inn for å styre bedre.
Våren 2005 rullet nybakt mor, stortingsrepresentant Brustad, med sitt eget barn født på Rikshospitalet, frem i kampen mot nedlegging og endringer knyttet til Rikshospitalets kvinneavdeling.
I dag er helseministeren så heldig at hun har en opposisjon som i forrige uke gav henne støtte til at ikke det spillet skal føres. Tvert imot har vi bedt statsråden om i løpet av seks måneder å gi oss tiltro til at vi nå kan få et styringssystem for helsesektoren hvor vi kan prioritere de svakeste gruppene og de viktigste oppgavene, et styringssystem som gjør at vi kan bygge opp i stedet for å oppleve kaotiske tilstander. Vi har gitt statsråden seks måneder til å legge frem et klart styringsopplegg for dette, slik at vi kan få tiltro til den reformen som var et prestisjeprosjekt for Arbeiderpartiet under forrige regjering, men som nå holder på å drukne i mangel av handlekraft fra den nåværende statsråd.