Spørsmål
Dagfinn Høybråten (KrF): Vi vet at den sittende regjering, tross SVs NATO-motstand og tross tilløp til fotnoter når det gjelder vår medvirkning i Afghanistan og holdningen til rakettforsvar i Europa, holder fast ved betydningen av NATO-alliansen for Norge. Det slås fast i langtidsproposisjonen som forsvarsministeren la fram, at alliert tilstedeværelse på norsk jord er viktig. Regjeringen sier også at Norge må arbeide aktivt for å skape alliert oppmerksomhet om og forståelse for utfordringene i våre områder. Alt dette er vel og bra. Desto mer uforståelig er det at Regjeringen gjennom sine forslag til endringer i Forsvarets struktur i både nord og sør, etter svært manges mening setter NATO-nærværet vi vitterlig har i Norge, i fare. Den regjeringen jeg selv var medlem av, sa følgende om dette til Stortinget for bare fem år siden:
"Fraværet av stasjonære NATO-styrker øremerket for Norge nødvendiggjør tilretteleggingen for alliert tilstedeværelse ved andre virkemidler. Her er NATOs nye hovedkvarter JWC på Jåtta og alliert samtrening i Norge viktig."
Etter dette har Forsvaret investert mellom 300 og 400 mill. kr på å bygge opp et velfungerende operativt hovedkvarter samlokalisert med NATO. Så er plutselig samværet med NATO ikke lenger viktig for den sittende regjering. De store ressursene som er lagt ned, er heller ikke så viktige, selv om det i høyeste grad burde bekymre forsvarsledelsen, som sliter med et dårlig renommé både når det gjelder forvaltning av personellressurser, og når det gjelder forvaltning av økonomiske ressurser. Men enda mer alvorlig synes jeg det er at dette kan ha betydning for NATOs nærvær i Norge på lengre sikt. Forsvarsministeren har avfeid hele denne problemstillingen med at Norge skal bruke ressurser på å opprettholde sin vertskapsfunksjon for NATOs treningssenter. Hvilke garantier fra NATO bygger forsvarsministeren på når hun er så overbevist om at de endringene hun nå foreslår, ikke vil ha konsekvenser for NATOs framtidige nærvær i Norge?