Spørsmål
Tove Karoline Knutsen (A): Mitt spørsmål går til helseminister Bent Høie, som har forsøkt å framstille regjeringas prestisjereform fritt behandlingsvalg, som en ny valgfrihet for pasientene. I realiteten har norske pasienter hatt fri rett til å velge behandlingssted helt fra 2001, da reformen fritt sykehusvalg ble innført – en ordning som ble utvidet under den rød-grønne regjeringa, og som Arbeiderpartiet vil fortsette å videreutvikle.
Helseministerens påstand om fritt behandlingsvalg er at nå skal all såkalt ledig kapasitet tas i bruk, køer skal elimineres, og behovet for helseforsikringer skal forsvinne – alt til en lavere stykkpris enn den laveste anbudsprisen i markedet, men med like god behandlingskvalitet.
Nå ser det ut til at denne formodningen får seg et kraftig skudd for baugen. «Skivebom», sier direktøren for privatsykehuset i Haugesund, Turid Staveland Nygaard, til Dagens Næringsliv om prisene som er fastsatt for fritt behandlingsvalg, og legger til at hun aldri ville latt seg operere til så lave kostander:
«Vi kommer ikke til å melde oss på. Gjør vi det, så går vi konk.»
Hun sier videre:
«Da blir det som før, vi får levere til dem som har råd til å betale for behandlingen, og til pasienter med helseforsikring.»
Direktøren ved Aleris, Grethe Aasved, uttrykte også stor skepsis, og som om ikke det var nok, kommer de ideelle med samme melding: Virke mener prisene ikke er seriøse, Blå Kors kan ikke levere på sånne vilkår, Modum Bad melder at dette ikke holder, og sånn er meldingene stort sett over hele linja.
Fritt behandlingsvalg er utformet som en byråkratisk, omstendelig og relativt dyr ordning å administrere, og derfor spør jeg om følgende:
Vil helseministeren godta lavere behandlingskvalitet, tilby en høyere pris til private aktører på bekostning av offentlige sykehusbudsjetter for å lykkes, eller vil ha rett og slett vurdere å legge bort heile forsøket slik det er utformet?