Spørsmål
Audun Lysbakken (SV): Det er dyrtid for mange mennesker i Norge, med høye strømpriser, varsel om økende renter og nå også sterkt økende dagligvarepriser på en rekke varer. Og det er jo, som det alltid er, slik at det går hardest ut over arbeidsfolk med beskjedne inntekter og folk med små trygder og pensjoner. I motsetning til enkelte andre kan ikke de flytte til Sveits når de blir misfornøyd med kostnadsnivået i Norge.
Når det gjelder prisøkningene på mat, har mediene gått gjennom dette en del i det siste. Prisøkningen er opptil 70 pst. på enkelte varer, og det er påfallende lik prising i de store kjedene. Jeg vet ikke om statsministeren planlegger å kjøpe Superchips til helgen, f.eks., men den har i så fall blitt 50 pst. dyrere, helt uten at de bøndene som dyrker norske poteter, får mer betalt for varen sin.
Det er velkjent at undersøkelser viser at Norge har noen av de høyeste matprisene i Europa, dårligst utvalg og de mest misfornøyde kundene. I lang tid har skrivebordsteorien bak dette vært at det skyldes den norske landbrukspolitikken – høye tollmurer, statlige avgifter – men i 2020 slo en gruppe professorer ved Handelshøyskolen fast at forklaringen er en helt annen, nemlig den sterke maktkonsentrasjonen blant både leverandører og kjeder. Eierne av de store kjedene er blant Norges aller rikeste mennesker. Tre av de ti rikeste kommer fra dagligvarebransjen.
I sin tid i regjering mottok høyresiden en matmaktutredning – en rekke råd om hvordan en kunne gjøre noe med maktkonsentrasjonen, og gjøre noe med skjevheten i makt mellom de som eier de store kjedene på den ene siden, og bønder, forbrukere og arbeiderne i butikkene på den andre. De gjorde ingenting. Vil denne regjeringen gjøre noe?