Spørsmål
Kjell Ingolf Ropstad (KrF): I dag kom SSB med nasjonalregnskapstall som var veldig gledelige. De sier at gjennom 2021 har vi hentet inn den nedgangen som har vært gjennom pandemien, og økonomien har rett og slett kommet tilbake der den skal være. Vi vet fra før, fra tall i fjor høst, at vi heldigvis har klart å få flere sysselsatte enn det vi hadde før pandemien.
Det går med andre ord veldig godt i norsk økonomi. SSB skriver at den enorme veksten i energiprisene har gitt staten enorme inntekter og en BNP-vekst på over 20 pst. Olje- og gasseksportinntektene har økt enormt fra 2020 til 2021, over 500 mrd. kr i økte inntekter. Det er godt for staten. Men SSB skriver også at et nytt trekk i 2021 var at de internasjonale prisene på energi slo inn på den norske strømprisen. Det har også gitt staten flere titalls milliarder i ekstrainntekter, både for 2021 og vi vet ikke minst for 2022.
Mange husholdninger merker det motsatte, at økonomien blir mer krevende, at strømregningen dessverre er for stor. Det samme merker også frivilligheten, og jeg har et par lokale eksempler. Sørild fritidsklubb har for november og desember opplevd en økning på 140 000 kr. Med strømstøtta fra regjeringa – Senterpartiet og Arbeiderpartiet – med støtte fra SV, vil de få 30 000 kr tilbake. IK Grane har 110 000 kr ekstra. Risøy Folkehøyskole, som jeg har besøkt, får ingen strømstøtte. I november og desember har de fått økte kostnader på 430 000 kr. Sånn kunne jeg fortsatt.
Hvorfor er det sånn at når staten får så enorme inntekter, og en ser at det er så mange andre som sliter, så vil likevel ikke regjeringa støtte f.eks. Kristelig Folkepartis forslag om en makspris på 50 øre, som ville truffet alle, og gitt mye bedre kompensasjon?