Spørsmål
Kari Elisabeth Kaski (SV): Velferden må stadig gjenoppfinnes, forsvares og forsterkes. Det er et langsiktig arbeid. I tider med uro og voksende ulikhet er det enda viktigere at det rød-grønne flertallet tar det ansvaret. Derfor er det alvorlig å følge med på situasjonen i velferden vår. I sykehusene er det store budsjettkutt, med dertil oppsigelser og nedleggelser. Det er fastlegekrise, det er kutt i høyere utdanning, og det er krise i kriminalomsorgen – for å nevne noe.
Kostnadsveksten i 2022 var høyere enn budsjettert, og den er ikke blitt fullt kompensert. Også årets budsjett har for lave anslag for prisveksten, og det gjør vondt verre. For deler av offentlig sektor kommer denne innstrammingen på toppen av flere år med høyreregjeringens ostehøvelkutt. Det blinker rødt for deler av velferden. Hvis velferdsstaten skal ha brei oppslutning, må den være mer enn bare et sikkerhetsnett. Den må utvikles og skinne. Hvis folk opplever at den offentlige velferden ikke er der for dem når de trenger den som mest, vil de med de store lommebøkene se etter andre muligheter på det private markedet.
Nordmenn etterspør i dag og kommer fortsatt til å etterspørre bedre velferdstjenester. Det følger med den velstandsøkningen vi opplever privat, men også i fellesskap, og det ligger i samfunnskontrakten vi har inngått i Norge. Spørsmålet er hvordan samfunnet skal levere disse tjenestene til folket. Skal vi fortsatt ha felles velferd, der alle sikres et godt og tilpasset tilbud uavhengig av økonomi, eller skal størrelsen på bankkontoen avgjøre hva slags helse og omsorg folk kan kjøpe seg på det private markedet?
Spørsmålet til finansministeren er om han er med på dette resonnementet, og at det er en fare for økt privatisering hvis offentlig velferd svekkes gjennom budsjettkutt.