Spørsmål
Hans Andreas Limi (FrP): Mitt spørsmål går til finansministeren.
I perioden 2015–2021 økte skatteinntektene til staten i snitt med 23 mrd. kr mindre enn prisstigningen hvert år. Både folk, bedrifter og staten fikk velferdsøkning i denne perioden. Det skyldtes ikke minst et fornuftig skattetrykk og en regjering som skjønte at verdiene må skapes før de kan fordeles.
Siden har vi fått en ny regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og både folk og bedrifter har fått merke forskjellen på høyre- og venstresiden i norsk politikk. Nå skal staten skjermes, mens folk og næringsliv skattes mer og mer. Flere har nå problemer med å håndtere regjeringens massive skatte- og avgiftsøkninger, i en periode der økonomien presses fra alle kanter.
Samtidig som staten i perioden før Arbeiderpartiet og Senterpartiet tok over, krevde inn mindre skatter enn prisveksten, hentet altså finansministeren i 2022 inn over 700 mrd. kr mer enn prisstigningen. Dette innebærer en historisk overføring av verdier fra bedrifter og folk flest til det offentlige – i en periode der vanlige folk opplever redusert kjøpekraft og stadig flere bedriftseiere sliter for å beholde arbeidsplasser i by og bygd.
Mens den ikke-sosialistiske regjeringen – med Fremskrittspartiet – førte en politikk som hadde en balanse mellom stat, bedrifter og vanlige folk, fører regjeringen nå en politikk der målet synes å være å øke statens profitt på bekostning av både folk og bedrifter.
Lavere skatter og avgifter kan gi vanlige folk økt kjøpekraft uten å tappe bedriftene og true arbeidsplassene, bidra til at vi beholder flere jobbskapere og bedriftseiere i Norge, og sikre vår fremtidige velferd fordi verdiene må skapes før de fordeles.
Jeg har registrert at finansministeren er opptatt av dugnad, spleiselag og samfunnskontrakten. Mitt spørsmål blir da om finansministeren vil ta initiativ til å dele noen av statens enorme inntekter med vanlige folk og bedriftene i Norge?