I Stortingets møte 4. mars 2010 ble det gjort slikt
§ 1 Lovens saklige virkeområde
Loven gjelder personer under vergemål og deres adgang til
selv å foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler.
Loven gjelder også verger for personer under vergemål og vergens
kompetanse til å foreta rettslige handlinger eller råde over midler
på vegne av personen han eller hun er verge for. For verger for mindreårige
gjelder loven likevel bare i den utstrekning kompetansen ikke omfattes
av foreldreansvaret etter barneloven.
Loven gjelder i tillegg fullmaktsforhold som nevnt i kapittel
10.
Loven gjelder bare i den utstrekning kompetanse som nevnt
i første og annet ledd ikke er særskilt regulert i annen lov.
§ 2 Definisjoner
Med personer under vergemål menes
Med personer som er satt under vergemål, menes personer
som det er vedtatt vergemål for etter kapittel 4.
Med myndige personer menes personer som har fylt 18 år,
og som ikke helt eller delvis er fratatt den rettslige handleevnen.
Med samboere menes i denne loven to personer som bor sammen
i et ekteskapslignende forhold.
§ 3 Lovens anvendelse på Svalbard
Loven gjelder på Svalbard. Kongen kan i forskrift fastsette
at enkelte bestemmelser i loven ikke skal gjelde, og kan fastsette
særlige regler for Svalbard under hensyn til de stedlige forholdene.
§ 4 Vergemålsmyndigheten
Fylkesmannen er lokal vergemålsmyndighet. På Svalbard er
Sysselmannen lokal vergemålsmyndighet. Det organ Kongen utpeker,
er sentral vergemålsmyndighet.
§ 5 Inndeling i distrikter
Hvert fylke utgjør et vergemålsdistrikt. Oslo og Akershus
er likevel ett distrikt. Svalbard er et eget vergemålsdistrikt.
Fylkesmannen kan i særlige tilfeller bestemme at distriktet
skal betjenes av ett eller flere kontorer, og fastsetter området
det enkelte kontoret skal ha ansvaret for.
Kongen kan gi nærmere regler om vergemålsdistriktene og
opprettelse av kontorer innenfor det enkelte vergemålsdistrikt.
§ 6 Den lokale vergemålsmyndigheten
Fylkesmannen behandler saker etter loven her i første instans.
Fylkesmannen skal føre tilsyn med vergene i sitt område.
Fylkesmannen skal gi vergene i sitt distrikt nødvendig
opplæring, veiledning og bistand.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om fylkesmannens
plikter etter første og annet ledd, herunder regler om omfanget
av tilsynsplikten.
§ 7 Den sentrale vergemålsmyndigheten
Den sentrale vergemålsmyndigheten skal behandle klager
over fylkesmannens vedtak og skal føre tilsyn med fylkesmannens
oppgaver etter vergemålsloven.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om den sentrale
vergemålsmyndigheten, herunder regler om omfanget av tilsynsplikten,
retten til innsyn og adgangen til å gi pålegg.
§ 8 Mindreårige
Personer som ikke har fylt 18 år, er mindreårige.
§ 9 Den mindreåriges rettslige
handleevne
En mindreårig kan ikke selv foreta rettslige handlinger
eller råde over sine midler, med mindre noe annet er særlig bestemt.
§ 10 Den mindreåriges adgang
til å inngå
arbeidsavtaler
En mindreårig som har fylt 15 år, kan selv inngå arbeidsavtale.
En mindreårig som er under 15 år, kan inngå arbeidsavtale med vergens
samtykke. En mindreårig kan uansett alder selv si opp en arbeidsavtale.
Vergen kan ikke inngå arbeidsavtale på den mindreåriges
vegne. Dersom hensynet til den mindreårige krever det, kan vergen
med rimelig varsel heve arbeidsavtalen for den mindreårige.
§ 11 Den mindreåriges adgang
til å drive
næringsvirksomhet
Vergen kan med samtykke fra fylkesmannen gi tillatelse
til at en mindreårig som har fylt 15 år, kan drive en bestemt næringsvirksomhet.
Fylkesmannen kan samtykke til at den mindreårige i den forbindelse også
gis råderett over midler som er under fylkesmannens forvaltning
etter kapittel 7. En mindreårig som har fått tillatelse til å drive
næringsvirksomhet, kan på egen hånd foreta de disposisjoner som
faller innenfor virksomhetens område. Dette gjelder likevel ikke
disposisjoner som etter kapittel 6 krever samtykke fra fylkesmannen.
Vergen skal føre tilsyn med at den mindreårige ikke handler
utenfor den tillatelsen som er gitt.
Vergen kan med samtykke fra fylkesmannen trekke tilbake
tillatelsen dersom hensynet til den mindreårige krever det. I så
fall bestemmer vergen med samtykke fra fylkesmannen om virksomheten
skal fortsette for den mindreåriges regning eller avvikles. Tilbakekall
etter første punktum får bare virkning for en tredjeperson hvis
denne kjente eller burde kjenne til at tillatelsen var kalt tilbake.
§ 12 Rådighet over midler den
mindreårige har tjent eller fått til egen rådighet
En mindreårig råder selv over midler som han eller hun
har tjent ved eget arbeid eller virksomhet etter fylte 15 år, eller
som vergen eller andre har latt den mindreårige få til egen rådighet,
samt normal avkastning av slike midler.
Rådigheten gir ikke den mindreårige adgang til å foreta
disposisjoner som etter kapittel 6 krever samtykke fra fylkesmannen.
Dersom hensynet til den mindreårige krever det, kan vergen
frata den mindreårige rådigheten over midler som nevnt i første
ledd. Er den mindreårige fylt 15 år, kreves det samtykke fra fylkesmannen
for å frata den mindreårige rådigheten.
§ 13 Mindreårige med egen husholdning
En mindreårig som har egen husholdning, kan foreta disposisjoner
som er vanlige i en husholdning eller for oppfostring av egne barn,
unntatt å inngå avtale om leie av husrom. Den mindreårige blir likevel ikke
bundet dersom motparten forsto eller burde forstå at avtalen ikke
var påkrevd.
Misbruker den mindreårige sin disposisjonsrett etter første
ledd, kan vergen med samtykke fra fylkesmannen frata den mindreårige
disposisjonsretten.
§ 14 Virkningen av at den mindreårige
har handlet ut over sin rett
Har en mindreårig disponert med penger som han eller hun
har i sin besittelse, kan motparten gjøre avtalen gjeldende mot
den mindreårige selv om den mindreårige manglet rett til å råde
over pengene. Dette gjelder likevel ikke dersom motparten visste
at den mindreårige manglet rett til å råde over pengene, eller motparten
ikke var så aktsom som han eller hun burde være etter forholdene.
Er en disposisjon ikke bindende for den mindreårige, kan
vergen, fylkesmannen eller den mindreårige selv, når vedkommende
blir myndig, godkjenne disposisjonen. En godkjent disposisjon har
virkning fra det tidspunktet disposisjonen ble foretatt.
Hvis motparten ikke forsto eller burde forstå at den mindreårige
ikke hadde rett til å binde seg, kan motparten erklære seg ubundet.
Erklæringen kan gis til den mindreårige eller vergen. Motparten
kan ikke erklære seg ubundet av en avtale som allerede er oppfylt
med bindende virkning for den mindreårige.
Hvis motparten forsto eller burde forstå at den mindreårige
ikke hadde rett til å binde seg, kan motparten først gå fra sine
forpliktelser etter utløpet av den frist som måtte være fastsatt
i avtalen, eller som med rimelighet måtte forutsettes å medgå for
å innhente godkjennelse fra vergen eller fylkesmannen. Har vergen
nektet å godkjenne disposisjonen, er motparten uforpliktet.
§ 15 Partenes plikt til å levere
tilbake det som er mottatt
Hvis en disposisjon ikke blir gjort bindende for den mindreårige
etter § 14 annet ledd, skal hver av partene levere tilbake det de
har mottatt. Kan ikke dette skje, skal verdien av det mottatte erstattes.
Den mindreårige plikter ikke å erstatte det han eller hun har mottatt,
utover det som er kommet ham eller henne til nytte.
Har den mindreårige gitt uriktige opplysninger om sin disposisjonsrett
og dermed forledet motparten, kan den mindreårige bli pålagt å erstatte
tapet i den utstrekning det er rimelig.
§ 16 Hvem som er verge for den
mindreårige
Verge for en mindreårig er den som har foreldreansvar for
den mindreårige etter reglene i barneloven, og som er myndig. Er
den mindreårige uten fungerende verge, skal fylkesmannen oppnevne
ny eller midlertidig verge.
§ 17 Vergens oppgaver. Plikten
til å høre den
mindreårige mv.
Med mindre noe annet er bestemt, handler vergen på den
mindreåriges vegne i økonomiske forhold og hvor det ellers følger
av annen lovgivning.
Har ingen foreldreansvar for den mindreårige, treffer vergen
de avgjørelser som tilkommer den som har foreldreansvaret, jf. barneloven
§ 30. Det samme gjelder når den som har foreldreansvaret, ikke kan
ivareta den mindreåriges interesser.
En oppnevnt verge skal så vidt mulig rådføre seg med den
eller de som har foreldreansvaret, før det treffes avgjørelser av
betydning.
Er den mindreårige over 12 år, skal vergen høre hva den
mindreårige mener før det treffes avgjørelser. Om den mindreåriges
medbestemmelsesrett i personlige forhold gjelder reglene i barneloven
§ 31.
En mindreårig som er uenig i vergens avgjørelse, kan bringe
spørsmålet inn for fylkesmannen.
§ 18 Forholdet mellom vergene
Når ikke annet er særskilt bestemt, skal den mindreåriges
verger handle i fellesskap. Blir vergene ikke enige i et spørsmål
av betydning for den mindreårige, treffer fylkesmannen avgjørelsen.
En verge kan gi den andre vergen fullmakt til å opptre
alene som verge. Fullmakten kan være generell eller gjelde bestemte
spørsmål.
Hvis en av vergene ikke kan ivareta den mindreåriges interesser
for en viss tid eller i visse saker, kan fylkesmannen bestemme at
den andre vergen skal ha oppgaven som verge alene.
Hvis den mindreårige ikke bor sammen med begge vergene,
kan fylkesmannen bestemme at den ene av vergene alene skal disponere
over bankkonto som tilhører den mindreårige. Fylkesmannen skal gi
finansinstitusjonen melding om vedtaket.
Hvis bare den ene vergen møter når begge vergene er forsvarlig
varslet om rettergangsskritt, anses den møtende vergen for å ha
fullmakt fra den andre vergen til å opptre som verge alene, med
mindre noe annet blir opplyst. Det samme gjelder hvis vergen på
vegne av den mindreårige undertegner et dokument til vedkommende
myndighet.
§ 19 Opphør av oppgaven som
verge
Hvis hensynet til den mindreåriges beste tilsier det, kan
retten etter begjæring fra fylkesmannen eller fra den andre vergen
frata en som har foreldreansvar, vergemålet. For rettens saksbehandling
gjelder § 71. Når den mindreårige er over 12 år, og ellers når den mindreåriges
modenhet og alder tilsier at han eller hun er i stand til å danne
seg en mening om saksforholdet, skal den mindreårige høres før avgjørelsen
tas.
Når saken reises av fylkesmannen, bærer staten alle kostnadene
ved saken. Ansvar for motpartens saksomkostninger pålegges ikke
uten at sterke grunner tilsier det. Dommen skal forkynnes for fylkesmannen
og den andre vergen, som begge kan anke over dommen uten å ha vært
part i saken. Fylkesmannen eller retten kan treffe midlertidig vedtak
om fratakelse av vergemålet. I så fall gjelder § 61 tilsvarende.
Hvis særlige forhold gjør seg gjeldende, kan fylkesmannen
etter anmodning fra en som har foreldreansvaret, frita vedkommende
for vergemålet helt eller delvis.
§ 20 Vilkår for vergemål
Den som har fylt 18 år, og som på grunn av sinnslidelse,
herunder demens, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig
spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred ikke er i stand
til å ivareta sine interesser, kan settes under vergemål hvis det er
behov for det.
Den som settes under vergemål, skal skriftlig samtykke
i opprettelsen av vergemålet, vergemålets omfang og hvem som skal
være verge, med mindre han eller hun ikke er i stand til å forstå
hva et samtykke innebærer. Det kreves ikke samtykke hvis vergemålet omfatter
fratakelse av den rettslige handleevnen.
Det kan opprettes vergemål også for personer under 18 år
etter reglene i første og annet ledd, når det etter omstendighetene
anses nødvendig at vergemålet fortsetter uavbrutt når personen når
myndighetsalderen.
§ 21 Vergemålets innhold og
omfang
Vergemålet innebærer at det oppnevnes en verge for personen
som er satt under vergemål, jf. § 32. I den utstrekning personen
har den rettslige handleevnen i behold, jf. § 22, kan han eller
hun selv foreta rettslige handlinger og råde over sine midler. Han
eller hun kan også kalle tilbake en disposisjon som er foretatt
av vergen, så lenge ingen har ervervet rett etter den.
Vergemålet kan omfatte økonomiske og personlige forhold.
Et vedtak om vergemål skal uttrykkelig ta stilling til
omfanget av vergemålet, herunder om det skal begrenses saklig eller
i tid. Vergemålet skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig.
Vergemålet kan ikke omfatte kompetansen til å stemme ved
valg, inngå ekteskap, erkjenne farskap, samtykke til donasjon av
organer, opprette eller tilbakekalle testament, samtykke til tvang
eller kompetansen i andre særlig personlige forhold uten særskilt hjemmel
i lov.
§ 22 Særskilte vilkår for vergemål
med fratakelse av den rettslige handleevnen
En person som er i en tilstand som nevnt i § 20 første
ledd, kan fratas sin rettslige handleevne etter reglene i annet
og tredje ledd.
En person kan fratas den rettslige handleevnen i økonomiske
forhold hvis dette er nødvendig for å hindre at han eller hun utsetter
sin formue eller andre økonomiske interesser for fare for å bli
vesentlig forringet, eller han eller hun blir utnyttet økonomisk
på en utilbørlig måte. Fratakelsen av den rettslige handleevnen
kan begrenses til å gjelde bestemte eiendeler eller bestemte disposisjoner.
En person kan fratas den rettslige handleevnen i personlige
forhold på bestemte områder hvis det er betydelig fare for at han
eller hun vil handle på en måte som i vesentlig grad vil være egnet
til å skade hans eller hennes interesser.
§ 23 Disposisjonsadgangen for
den som er fratatt rettslig handleevne
Med mindre noe annet er uttrykkelig bestemt, beholder den
som helt eller delvis er fratatt den rettslige handleevnen etter
§ 22, adgangen til å foreta de disposisjoner som er nevnt i § 10
første ledd første punktum, § 12 første ledd og § 13 første ledd.
§ 10 annet ledd, § 12 annet og tredje ledd og § 13 annet ledd gjelder
tilsvarende.
§ 24 Virkningen av at den som
er fratatt den rettslige handleevnen, har handlet ut over sin rett
Bestemmelsene i §§ 14 og 15 gjelder tilsvarende når en
som helt eller delvis er fratatt handleevnen etter § 22, har inngått
en avtale som ikke bindende kunne gjøres på egen hånd.
§ 25 Oppnevning av verge
Når det er truffet vedtak om vergemål, oppnevnes vergen
av den fylkesmannen som har myndighet etter § 55. Når retten treffer
vedtak om fratakelse av den rettslige handleevnen, kan retten oppnevne
vergen hvis det ikke allerede er oppnevnt verge.
Det skal fastsettes et mandat for vergen som angir rammene
for vergeoppdraget, jf. § 21 tredje ledd.
Den som oppnevner vergen, skal gi Folkeregisteret og Løsøreregisteret
melding om hvem som er oppnevnt som verge.
§ 26 Faste verger
Fylkesmannen kan engasjere faste verger. Den som engasjeres
som fast verge, skal legge frem en uttømmende politiattest. Attesten
skal angi om personen er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller
er dømt for overtredelse av straffebud om økonomisk kriminalitet eller
seksuallovbrudd. Kongen gir i forskrift nærmere regler om kravet
om politiattest, herunder hvilke straffebud som skal omfattes av
attesten, og kan også gi regler om kvalifikasjonskrav, organisering
og godtgjøring.
§ 27 Midlertidig oppnevning
av verge
Hvis en oppnevnt verge ikke kan utføre sine oppgaver for
en viss tid eller for visse saker, eller hvis det medfører betydelige
problemer for vergen å utføre dem, kan det oppnevnes en midlertidig
verge.
§ 28 Hvem som kan oppnevnes
som verge.
Antall verger
Den som oppnevnes som verge, må være egnet for vervet og
må samtykke i oppnevningen. En person som selv er under vergemål,
kan ikke være verge.
Den som skal oppnevnes som verge, skal legge frem politiattest
som nevnt i § 26. Dette gjelder likevel ikke der nærstående som
nevnt i § 94 annet ledd oppnevnes som verge. Haster oppnevningen,
kan oppnevningen skje før det er innhentet politiattest.
En ektefelle eller samboer kan oppnevnes som verge hvis
det må antas å være ubetenkelig. Har den vergetrengende særkullsbarn,
skal disse om mulig høres, og ektefellen eller samboeren bør ikke
oppnevnes hvis noen av særkullsbarna er imot oppnevningen. På samme
måte skal det tas hensyn til hva en ektefelle eller samboer mener,
hvis det er aktuelt å oppnevne et særkullsbarn som verge.
Har mor eller far skriftlig tilkjennegitt hvem som skal
være sitt barns verge etter at han eller hun er død, bør denne personen
velges fremfor andre.
Hvis det er hensiktsmessig, kan det oppnevnes to verger
for den som er satt under vergemål. Bestemmelsen i § 18 første ledd
annet punktum gjelder tilsvarende.
§ 29 Opphør av vervet som verge
En oppnevnt verge kan med rimelig varsel til fylkesmannen
kreve å bli løst fra vervet som verge. Fylkesmannen skal da oppnevne
en ny verge.
Fylkesmannen kan frata en oppnevnt verge vervet som verge
dersom dette vil være til det beste for den som er satt under vergemål.
Fylkesmannen skal frata en oppnevnt verge vervet dersom hensynet
til den som er satt under vergemål, gjør dette nødvendig. Fratas vergen
vervet, skal det oppnevnes en ny verge.
§ 30 Godtgjøring for vergeoppdraget
og dekning av utgifter
Vergen har krav på godtgjøring for arbeidet som verge og
har rett til å få dekket nødvendige utgifter i forbindelse med vergeoppdraget.
Er vergen forelder til, barn av eller ektefelle eller samboer til
den som er under vergemål, kan det bare gis godtgjøring for arbeidet
hvis særlige grunner taler for det. Godtgjøring og utgifter etter
første og annet punktum dekkes av den som er under vergemål. Har
han eller hun en inntekt eller formue som er lavere enn de grenser
som fastsettes av Kongen i forskrift, skal godtgjøringen og utgiftene
likevel dekkes av fylkesmannen.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om satser for
godtgjøring og utgiftsdekning etter første ledd og kan også fastsette
hva som skal anses som særlige grunner etter første ledd annet punktum.
§ 31 Vergens oppgave
Vergen skal innenfor rammen av sitt mandat ivareta interessene
til den som er under vergemål.
§ 32 Vergens kompetanse
Innenfor rammen av sitt mandat foretar vergen rettslige
handlinger og råder over midler på vegne av personen han eller hun
er verge for, med mindre noe annet er bestemt ved lov eller av en
arvelater eller giver.
§ 33 Vergens plikt til å høre
den som er satt under vergemål, mv.
Vergen skal så vidt mulig høre den som er satt under vergemål,
før det foretas disposisjoner av større betydning og også når dette
ellers fremstår som naturlig.
Er den som er satt under vergemål, ikke fratatt den rettslige
handleevnen, kan vergen ikke foreta disposisjonen hvis den som er
satt under vergemål, motsetter seg det. Dette gjelder likevel ikke
hvis han eller hun ikke er i stand til å forstå hva disposisjonen
innebærer. Fylkesmannen, eller vergen med fylkesmannens samtykke,
kan innhente legeerklæring for å få klargjort om vedkommende er
i stand til å forstå hva disposisjonen innebærer.
Er den som er satt under vergemål, fratatt den rettslige
handleevnen, skal vergen legge vekt på det han eller hun mener.
Ektefelle eller samboer skal få uttale seg. Er den som er satt under
vergemål, uenig i vergens avgjørelse, kan han eller hun bringe spørsmålet
inn for fylkesmannen.
§ 34 Vergens habilitet
En verge er inhabil til å handle for den som er under vergemål,
når vergen eller noen som står vergen nær, har en interesse i saken
som strider mot interessene til den som er under vergemål. Følgende
personer skal alltid anses å stå vergen nær:
a) vergens ektefelle eller samboer,
b) vergens slektninger i rett oppstigende og rett nedstigende
linje og søsken,
c) slektninger i rett oppstigende og rett nedstigende linje
og søsken til en person som nevnt i bokstav a,
d) ektefelle til eller samboer med noen som er nevnt i bokstav
b,
e) person som vergen representerer.
Er vergen inhabil, skal det oppnevnes en midlertidig verge
(setteverge) etter § 27.
En far eller mor kan som verge for eget barn ivareta barnets
interesser overfor andre av sine barn og overfor andre som nevnt
i første ledd.
§ 35 Registrering av eiendeler
og gjeld mv.
Fylkesmannen kan pålegge vergen å foreta registrering og
vurdering av eiendelene og gjelden til den som er under vergemål,
og sende oppgaven til fylkesmannen.
Vergen skal sørge for at finansielle eiendeler som skal
forvaltes av fylkesmannen etter kapittel 7, blir oversendt eller
stilt til disposisjon for fylkesmannen.
Vergen har plikt til å føre regnskap i den utstrekning
dette følger av forskrift etter § 53.
§ 36 Vergens forvaltning av
eiendeler
Vergen skal sørge for at de eiendeler som ikke forvaltes
av fylkesmannen, holdes i god stand og blir sikret, oppbevart og
eventuelt forsikret på en betryggende og sedvanemessig måte.
Eiendeler som kan gi avkastning, skal drives eller plasseres
på en sedvanemessig måte.
Penger som ikke skal forvaltes av fylkesmannen, skal vergen
sette på bankonto i eierens navn. Fylkesmannen kan inngå avtale
med finansinstitusjonen om hvor mye vergen til enhver tid har rett
til å heve. Vergen kan etter avtale med finansinstitusjonen gis
tilgang til alminnelige betalingsinstrumenter knyttet til kontoen
til den som er under vergemål.
§ 37 Vergens disponering av
inntekter
Vergen dekker utgiftene til den som er under vergemål,
med de inntekter vedkommende har. Dette gjelder også inntekter av
midler som forvaltes av fylkesmannen. Om vergen ved årsskiftet disponerer
mer enn det som er fastsatt etter § 49 første ledd, betales det
overskytende til fylkesmannen. Fylkesmannen kan samtykke til at
en slik innbetaling unnlates.
Fylkesmannen kan fastsette et beløp som vergen ikke må
overskride, og bestemme at inntekten av midler som forvaltes av
fylkesmannen, for en del ikke skal utbetales til vergen.
Strekker inntekten ikke til, kan kapitalen brukes helt
eller delvis. Bruk av kapitalen krever fylkesmannens samtykke.
§ 38 Drift av næringsvirksomhet
Er den som er satt under vergemål, innehaver av eller deltaker
i en næringsvirksomhet som han eller hun ikke er skikket til å drive
på egen hånd, kan vergen med samtykke fra fylkesmannen bestemme
om virksomheten skal fortsette eller avvikles.
§ 39 Disposisjoner over fast
eiendom, løsøre og
livsforsikring mv. og utlån av midler til vergen
Vergen skal ha fylkesmannens samtykke til
a) å erverve eller avhende fast eiendom eller
rettighet som ligger til fast eiendom, samt å gjøre gjeldende eller
gi avkall på odelsrett eller annen rettighet i fast eiendom,
b) å pantsette fast eiendom eller påhefte den en servitutt,
c) å forpakte eller leie bort fast eiendom, herunder bolig,
d) å si opp leieavtale eller avtale om bortforpakting,
e) å kreve utskiftning eller grenseregulering,
f) drift av fast eiendom,
g) å begjære bruksendringstillatelse, deling mv. av fast
eiendom,
h) å erverve livsforsikring, livrente eller føderåd,
i) å avhende løsøre hvor dette er av større verdi, er av
usedvanlig karakter eller for øvrig kan sies å være av en spesiell
interesse for den som er under vergemål, eller dennes nærmeste familie,
j) å låne ut midler som tilhører den som er under vergemål,
til vergen selv, eller til personer som står i et slikt forhold
til vergen som nevnt i § 34. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler
om vilkårene for slike lån.
Det som er bestemt for fast eiendom i første ledd, gjelder
tilsvarende for andel eller aksje i boligselskap så langt det passer.
§ 40 Gjeldsstiftelse mv.
Vergen skal ha fylkesmannens samtykke til å stifte gjeld
på vegne av den som er under vergemål. Samtykke kreves også ved
pantsettelse av vedkommendes eiendeler.
Kravet om samtykke gjelder ikke lån til utdanning i statlig
låneinstitusjon. Vergen råder over lånemidlene til fordel for den
som er under vergemål, med mindre vergen lar den som er under vergemål,
selv få råderetten. Første og annet punktum gjelder tilsvarende for
stipend som tildeles fra slik institusjon.
Den som er under vergemål, kan ikke pådras kausjonsansvar,
og hans eller hennes eiendeler kan ikke stilles som sikkerhet for
andres gjeld. Vergen kan med fylkesmannens samtykke gjøre unntak
fra første punktum hvis det foreligger særlige grunner.
§ 41 Gaver og arveforskudd
Vergen kan ikke gi gaver eller stønader på vegne av den
som er under vergemål, utover det som følger av skikk og bruk. En
mindreårig over 15 år må samtykke til slik gave. Gjelder det større
beløp, kreves det samtykke av fylkesmannen, selv om en slik gave
følger av skikk og bruk.
Med fylkesmannens samtykke kan vergen gi arveforskudd til
en livsarving hvis det foreligger et særlig behov for det, eller
hvis det foreligger skriftlige nedtegnelser eller andre holdepunkter
for at et slikt forskudd er i samsvar med ønsket til den som er
under vergemål.
§ 42 Avkall og avslag på arv
eller gave
Vergen skal ha fylkesmannens samtykke til å avslå en gave
eller gi avkall eller avslag på arv på vegne av den som er under
vergemål, med mindre gaven eller arven må anses å ha en ubetydelig
verdi.
§ 43 Disposisjoner knyttet til
næringsvirksomhet som er arvet
Er den som er under vergemål, arving til næringsvirksomhet
eller del av slik virksomhet, må vergen ha samtykke av fylkesmannen
til på dennes vegne å delta i virksomheten eller å overta aksjer
i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som dannes for å fortsette virksomheten.
§ 44 Særregler om forvaltning
når ektefelle eller samboer er oppnevnt som verge
Er ektefellen eller samboeren til den som er satt under
vergemål, oppnevnt som verge, gjelder ikke reglene i kapitlet her
om fylkesmannens samtykke. Disposisjoner som nevnt i § 39 første
ledd bokstav a og b og § 40 skal likevel ha fylkesmannens samtykke. Finansielle
eiendeler som nevnt i kapittel 7 skal forvaltes av vergen og ikke
av fylkesmannen. Ektefellen eller samboeren står ikke under fylkesmannens
tilsyn etter § 47 første ledd.
§ 45 Forhåndssamtykke. Hel eller
delvis oppfyllelse av avtalen
Krever en disposisjon samtykke enten fra fylkesmannen eller
den som er under vergemål, og vergen ikke har fått det på forhånd,
skal vergen forbeholde seg en passende frist for å få samtykket.
Hvis en slik avtale er helt eller delvis oppfylt, og samtykke
ikke blir gitt, gjelder reglene i § 15 første ledd første og annet
punktum tilsvarende. Det samme gjelder hvis avtalen er inngått i
strid med første ledd, og den annen part går fra den.
§ 46 Taushetsplikt for oppnevnt
verge
En oppnevnt verge plikter å hindre at andre får adgang
eller kjennskap til det han eller hun får vite som ledd i vergeoppdraget
om noens personlige forhold eller om tekniske innretninger og fremgangsmåter
samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig
betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår.
Taushetsplikten gjelder også etter at vergeoppdraget er avsluttet.
Vergen kan heller ikke utnytte slike opplysninger i egen virksomhet
eller tjeneste eller i arbeid for andre.
Opplysningen om at en person er satt under vergemål, er
ikke underlagt taushetsplikt. Det samme gjelder opplysningen om
at vedkommende er oppnevnt som verge, og opplysninger om rammene
for vergeoppdraget.
Hvis den som er satt under vergemål, ikke selv kan gi uttrykk
for sitt syn, gjelder ikke taushetsplikten overfor vedkommendes
ektefelle, samboer, barn, barnebarn, foreldre og søsken i større
utstrekning enn det som må antas å være etter hans eller hennes
ønske. Taushetsplikten viker for opplysningsplikt og meldeplikt
med hjemmel i lov. Forvaltningsloven § 13 annet ledd første punktum
og § 13 a gjelder tilsvarende.
§ 47 Vergens forhold til fylkesmannen.
Klagerett
Vergen står under tilsyn av fylkesmannen og plikter å gi
de opplysninger om vergemålet som fylkesmannen ber om.
Vergen bør rådføre seg med fylkesmannen når han eller hun
er i tvil, og når det gjelder avgjørelser av særlig betydning for
den som er under vergemål.
Vergen kan påklage fylkesmannens vedtak til den sentrale
vergemålsmyndigheten.
§ 48 Finansielle eiendeler som
skal forvaltes
av fylkesmannen
Finansielle eiendeler som eies av personer under vergemål,
forvaltes av fylkesmannen, hvis ikke noe annet følger av lov eller
annen gyldig bestemmelse.
Den som er satt under vergemål, men ikke er fratatt den
rettslige handleevnen, må gi samtykke til at fylkesmannen forvalter
midlene. Samtykke kreves likevel ikke dersom han eller hun ikke
er i stand til å forstå hva samtykket innebærer.
Med finansielle eiendeler menes penger, bankinnskudd, andre
pengekrav, andeler i selskap med begrenset ansvar, livspoliser og
finansielle instrumenter.
Med finansielle instrumenter menes det samme som etter
lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel § 2-2.
§ 49 Finansielle eiendeler som
ikke skal forvaltes av fylkesmannen
Utgjør de finansielle eiendelene til en person under vergemål
et beløp som er lavere enn en grense som fastsettes av Kongen i
forskrift, skal eiendelene i stedet forvaltes av vergen. Når særlige
grunner tilsier det, kan fylkesmannen unnlate å ta midler som overstiger den
fastsatte beløpsgrensen, til forvaltning. Fylkesmannen kan også,
når særlige grunner tilsier det, ta midler som ligger under den
fastsatte beløpsgrensen, til forvaltning.
Finansielle eiendeler som en arvelater eller giver har
fastsatt at skal forvaltes særskilt etter § 95, skal ikke forvaltes
av fylkesmannen.
Er ektefellen eller samboeren til den som er satt under
vergemål, oppnevnt som verge, gjelder § 44.
§ 50 Omgjøring av finansielle
eiendeler
Fylkesmannen kan omgjøre andre finansielle eiendeler enn
penger og bankinnskudd til kontante midler.
Andre finansielle eiendeler enn penger og bankinnskudd
som er av særlig karakter, eller som eieren må antas å ha en særlig
tilknytning til, bør ikke selges med mindre det er nødvendig ut
fra eierens behov.
Vergen, og om mulig også eieren, skal høres før omgjøring
finner sted.
§ 51 Forvaltningen av finansielle
eiendeler
Finansielle eiendeler som skal forvaltes av fylkesmannen
og om nødvendig er omgjort til kontante midler etter § 50 første
ledd, skal plasseres som bankinnskudd på individuelle konti i bank.
Den sentrale vergemålsmyndigheten skal forhandle om innskuddsvilkårene
på vegne av fylkesmannen og fastsetter hvilke finansinstitusjoner
som skal benyttes for innskuddsformål.
Finansielle eiendeler som ikke omgjøres til kontante midler,
jf. § 50 annet ledd, skal forvaltes individuelt av fylkesmannen.
Fylkesmannen kan gi en bestyrer i oppgave å forvalte slike finansielle
eiendeler mot særskilt vederlag av avkastningen av midlene, forutsatt
at en slik løsning best tjener interessene til eieren. Reglene i
kapittel 6 og § 53 gjelder så langt de passer for bestyrerens forvaltning
av eiendelene.
Første til tredje ledd gjelder tilsvarende for finansielle
eiendeler som etter lov skal forvaltes på samme måte som midler
som tilhører personer under vergemål, eller som etter gyldig bestemmelse
av arvelater eller giver skal forvaltes av fylkesmannen, jf. §§
95 og 96.
§ 52 Utbetaling ved opphør av
vergemål
Ved opphør av vergemålet skal fylkesmannen uten unødig
opphold sende midlene som har vært forvaltet etter reglene i kapitlet
her, til eieren sammen med sluttregnskap.
Før midlene kommer til utbetaling kan eieren anmode om
at midlene likevel fortsatt skal forvaltes av fylkesmannen. Adgangen
til fortsatt forvaltning opphører ved utløpet av det året eieren
av midlene fyller 25 år. Fylkesmannen plikter å informere om muligheten
for fortsatt forvaltning.
Hvis eieren på utbetalingstidspunktet ikke er villig til
å ta imot eiendeler eller kvittere for dem, eller overlevering og
kvittering av andre grunner ikke er mulig, skal fylkesmannen, med
mindre særlige grunner taler mot det, omgjøre midlene i penger som
deponeres i Norges Bank etter reglene i lov 17. februar 1939 nr.
2 om deponering i gjeldshøve.
Salg kan begjæres gjennom namsmyndighetene etter regler
om tvangssalg så langt de passer. Bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven
§ 8-16 første ledd, § 10-6, jf. § 8-16 første ledd, § 11-20 og §
12-6, jf. § 11-20, om det minste bud som kan godtas, gjelder ikke i
disse tilfellene.
Eieren skal varsles av fylkesmannen om at eiendelene kan
bli solgt. Fylkesmannen kan sette en frist for eieren til å motta
eiendelene eller kvittere for dem om salg skal unngås. Varslet skjer
på en måte fylkesmannen finner betryggende.
§ 53 Regnskapsplikt
Kongen gir i forskrift nærmere regler om vergens og fylkesmannens
regnskapsplikt, herunder revisjon av regnskaper.
§ 54 Opplysningsplikt for institusjoner
mv.
Kongen kan i forskrift gi regler om at når en mindreårig
eller en person som er fratatt den rettslige handleevnen, tilføres
eiendeler, skal offentlige forvaltningsorganer, finansinstitusjoner,
fondsforvaltningsselskaper, verdipapirregistre og verge gi melding
til fylkesmannen om dette.
Institusjoner og personer som nevnt i første ledd har opplysningsplikt
overfor vergen og fylkesmannen for personer som er under vergemål
eller begjært satt under vergemål. Kongen kan i forskrift gi nærmere
regler om opplysningsplikten.
Vergen og fylkesmannen har rett til innsyn i ligning og
selvangivelse for personer under vergemål og for personer som er
begjært satt under vergemål, når slikt innsyn er nødvendig for at
vergen og fylkesmannen skal kunne ivareta sine oppgaver etter loven
her.
§ 55 Fylkesmannens kompetanse
mv.
Fylkesmannen behandler saker etter loven her i første instans,
herunder sak om vergemål der den rettslige handleevnen ikke fratas.
Saken behandles av fylkesmannen i det vergemålsdistriktet
der personen som saken om vergemål gjelder, har bopel. Om det ikke
kan påvises bopel i et bestemt distrikt, behandles saken av fylkesmannen
i det distriktet som personen har sterkest tilknytning til.
Forvaltningsloven gjelder for vergemålsmyndighetens virksomhet
om ikke noe annet følger av loven her.
§ 56 Rett til å begjære vergemål
Fylkesmannen treffer vedtak om opprettelse eller endring
av vergemål av eget tiltak eller etter begjæring fra
a) personen selv,
b) personens ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving
eller søsken,
c) vergen, hvis personen allerede er under vergemål,
d) behandlende lege eller tilsynslege ved helseinstitusjon
der personen er innlagt eller bor.
Begjæring som nevnt i første ledd skal begrunnes.
Om en person som nevnt i første ledd bokstav b eller c
begjærer vergemål eller endring av dette, blir vedkommende part
i saken. Personer som nevnt i første ledd bokstav b kan senere tre
inn som part i saken.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om begjæringen.
§ 57 Meldeplikt for institusjoner
og andre
Må det antas at det er behov for vergemål for en person
som er innlagt i institusjon eller boform med heldøgns omsorg eller
pleie, skal institusjonen eller boformen melde fra til fylkesmannen.
Meldeplikten gjelder også ansvarlig for kommunens helse- og sosialtjenester
utenfor institusjon. Meldingen skal begrunnes.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om meldeplikten.
§ 58 Forhåndsvarsel
Straks saken er igangsatt, skal det sendes forhåndsvarsel
etter forvaltningsloven § 16 til personen som saken om vergemål
gjelder. Forhåndsvarsel kan unnlates dersom
a) personen ikke er i stand til å forstå hva saken
gjelder,
b) personen allerede på annen måte har fått kjennskap til
at vedtak skal treffes, eller
c) forhåndsvarsel ikke er praktisk mulig.
§ 59 Grunnlaget for fylkesmannens
avgjørelse
Fylkesmannen skal påse at saken er så godt opplyst som
mulig før vedtak treffes. Fylkesmannen skal blant annet legge til
grunn for vedtaket:
a) erklæring fra lege eller annen sakkyndig om hvorvidt
personen på grunn av forhold som nevnt i § 20 ikke er i stand til
å ivareta sine interesser, og om personen forstår hva et samtykke
til vergemål innebærer,
b) uttalelse fra pårørende som har begjært vergemål, jf.
§ 56,
c) uttalelse fra institusjon eller tjeneste som har gitt melding
etter § 57, og fra institusjon der personen er innlagt,
d) samtykkeerklæring der dette kreves, jf. § 20,
e) samtale mellom saksbehandler og den som er begjært satt
under vergemål, med mindre det må antas at personen ikke kan forstå
hva saken gjelder.
Helsepersonell og ansatte i sosialtjenesten og barnevernstjenesten
kan gi nødvendige og relevante opplysninger til fylkesmannen eller
oppnevnt sakkyndig uten hinder av taushetsplikten.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen
av bestemmelsene i første og annet ledd, herunder regler om at fylkesmannen
kan kreve fremlagt slik dokumentasjon som er nevnt i første ledd bokstav
a og c.
§ 60 Underretning til nære familiemedlemmer
Når en person begjæres satt under vergemål, skal fylkesmannen
underrette ektefellen eller samboeren og eventuelle barn over 18
år om begjæringen. Disse skal også underrettes om avgjørelsen i
saken, om klage og om begjæring om endringer av vergemålet. Har personen
ikke nære familiemedlemmer som nevnt i første punktum, skal foreldrene
underrettes på samme måte.
§ 61 Midlertidig vedtak
Dersom det er nødvendig for å avverge vesentlig skade eller
ulempe for den som begjæringen om vergemål gjelder, og vilkårene
etter § 20 antas å foreligge, kan fylkesmannen treffe midlertidig
vedtak om vergemål inntil det foreligger endelig avgjørelse i saken.
Dersom vilkårene i § 22 antas å foreligge, kan fylkesmannen på samme
vilkår som nevnt i første punktum treffe midlertidig avgjørelse
om hel eller delvis fratakelse av den rettslige handleevnen.
Reglene i § 59 første ledd bokstav e og § 58 om forhåndsvarsel
skal følges, med mindre det er en nærliggende fare for at formålet
med den midlertidige avgjørelsen da ikke blir oppnådd.
Når det er truffet en midlertidig avgjørelse etter første
ledd, skal vedtaket straks sendes til tinglysing eller registrering,
jf. § 77.
Fylkesmannen skal straks bringe vedtak om midlertidig fratakelse
av den rettslige handleevnen inn for tingretten.
§ 62 Avvisning
En begjæring om vergemål kan avvises av fylkesmannen dersom
det går frem av begjæringen at de forhold som påberopes, ikke kan
gi grunnlag for opprettelse av vergemål. Det samme gjelder når begjæringen er
avslått tidligere, og den nye begjæringen ikke inneholder nye opplysninger
av betydning.
§ 63 Opphevelse av eller endring
av vergemålet
Et vedtak om vergemål skal oppheves eller endres hvis vilkårene
for vergemålet ikke lenger er til stede eller forholdene tilsier
det. Dersom den som er satt under vergemål etter eget samtykke,
trekker samtykket tilbake, skal vergemålet oppheves.
Er vergemålet fastsatt ved dom, avgjøres krav om endring
av dommen ved nytt søksmål, jf. § 75. Hvis fylkesmannen finner det
ubetenkelig, og den eller de som har brakt saken om vergemål inn
for retten, ikke motsetter seg det, kan fylkesmannen bestemme at
personen ikke lenger skal være under vergemål eller være fratatt
den rettslige handleevnen.
§ 64 Klage
Fylkesmannens vedtak om opprettelsen av vergemålet kan
påklages til den sentrale vergemålsmyndigheten av den som er satt
under vergemål, av dennes verge, av den som har begjært vergemålet,
og av dem som kan begjære vergemål etter § 56 første ledd bokstav
b.
§ 65 Taushetsplikt
Opplysningen om at en person er satt under vergemål, er
ikke undergitt taushetsplikt.
§ 66 Rett til å behandle personopplysninger
Vergemålsmyndigheten har rett til å behandle sensitive
og ikke-sensitive personopplysninger som er nødvendige som ledd
i saksbehandlingen etter loven her. Opplysningene kan brukes til
administrasjon og saksbehandling og for å utarbeide statistikk,
og de kan som ledd i dette utveksles mellom fylkesmennene og mellom
fylkesmennene og den sentrale vergemålsmyndigheten. I den utstrekning
det er nødvendig, kan relevante opplysninger om den som er satt
under vergemål, utleveres til vergen. Utlevering kan ellers skje der
det følger av lov.
§ 67 Vurdering av tvungen forvaltning
I forbindelse med opprettelsen av vergemålet skal fylkesmannen
vurdere om midler som er underlagt tvungen forvaltning i medhold
av folketrygdloven § 22-4, folketrygdloven § 22-6, kommunehelsetjenesteloven
§ 6-8 eller sosialtjenesteloven § 7-11, i stedet skal forvaltes
av vergen.
§ 68 Rettens kompetanse i vergemålssaker
mv.
Vergemål med fratakelse av den rettslige handleevnen besluttes
av tingretten. Retten kan oppnevne verge, jf. 25 første ledd annet
punktum.
Retten kan overprøve vedtak om vergemål etter § 55 og vedtak
om avslag på begjæring om opphevelse av vergemål etter § 63. Innenfor
rammene av vergemålsloven prøver retten alle sider av saken.
Mekling i forliksrådet foretas ikke.
Søksmål i vergemålssaker etter første og annet ledd reises
ved tingretten der personen vergemålssaken gjelder, har sitt alminnelige
verneting.
§ 69 Kompetanse til å reise
sak mv.
Sak om vergemål kan reises av dem som er nevnt i § 56 første
ledd bokstav a til d, og av fylkesmannen. Sak reises ved stevning
til retten.
Personen vergemålssaken gjelder, kan, selv om han eller
hun er fratatt den rettslige handleevnen, på egen hånd begjære forenklet
domsbehandling dersom han eller hun har evne til å forstå hva saken
gjelder.
§ 70 Tingrettens sammensetning
Tingretten settes med to meddommere, hvorav den ene eller
begge kan være fagkyndige som oppnevnes av retten.
§ 71 Rettens behandling av vergemålssaker
For rettens saksbehandling i saker om vergemål, jf. § 68
første og annet ledd, gjelder de alminnelige reglene i rettergangslovgivningen
så langt de passer, om ikke noe annet følger av loven her.
Saken skal prioriteres og behandles så hurtig som hensynet
til en forsvarlig saksbehandling gjør mulig. Retten avgjør om hovedforhandlingen
skal holdes i rettslokalet, på sykehuset eller i den institusjonen
der personen er.
Retten skal gjøre partene oppmerksom på adgangen til å
begjære saken behandlet for lukkede dører.
Reglene i § 60 om underretning til nære familiemedlemmer
gjelder tilsvarende for retten.
Retten sørger for at saken blir tilstrekkelig opplyst.
Retten har i den forbindelse krav på å få bistand fra politiet.
Helsepersonell, ansatte i sosialtjenesten og ansatte i barnevernstjenesten
kan gi nødvendige og relevante opplysninger til oppnevnt sakkyndig
og avgi vitneforklaring uten hinder av taushetsplikt.
§ 72 Møteplikt under hovedforhandlingen
Personen vergemålssaken gjelder, og i tilfelle vergen,
skal innkalles til hovedforhandlingen.
Uteblir personen, eller er personen ikke i stand til å
møte, skal retten før avgjørelse treffes sørge for en muntlig samtale
med personen utenfor hovedforhandlingen, med mindre personen ikke
er i stand til å forstå hva saken gjelder, eller en slik samtale
ikke er mulig å få til. Hvis retten enstemmig finner det ubetenkelig, kan
rettens leder eller oppnevnt sakkyndig gjennomføre samtalen alene.
Dersom det er oppnevnt sakkyndig, skal denne, med mindre
særlige grunner foreligger, møte under hovedforhandlingen. Det samme
gjelder den som har begjært vergemålet.
§ 73 Avgjørelse ved dom. Anke
Avgjørelse i saken treffes ved dom.
Dommen kan påankes av personen vergemålssaken gjelder,
dennes verge, den eller de som har begjært vergemål, og av de som
kan begjære vergemål etter § 56 første ledd bokstav b.
Lagmannsretten er ankeinstans. Bestemmelsen i § 70 gjelder
tilsvarende.
§ 74 Avvisning
En sak om vergemål kan avvises av retten dersom det går
frem av stevningen at de forhold som påberopes, ikke kan gi grunnlag
for opprettelse av vergemål. Det samme gjelder når saken er avslått
tidligere, og den nye stevningen ikke inneholder nye opplysninger av
betydning.
§ 75 Rettskraft. Endring av
dom
Rettens dom i sak om opprettelse av vergemål eller fratakelse
av den rettslige handleevnen trer i kraft straks.
Ved anke kan tingretten som har avsagt dommen, eller ankeinstansen
bestemme at anken skal ha oppsettende virkning.
Når rettskraftig dom foreligger, kan ny sak ikke reises
før det er gått ett år.
Krav om endring av dommen avgjøres ved nytt søksmål. Den
som er fratatt den rettslige handleevnen, kan reise søksmål på egen
hånd dersom han eller hun har evne til å forstå hva saken gjelder.
§ 76 Kostnadene ved saken. Oppnevning
av
prosessfullmektig
Staten bærer alle kostnadene ved saken når ikke annet følger
av særskilt lovbestemmelse. Om en privat part har reist søksmålet,
kan denne pålegges ansvar for egne kostnader om søksmålet synes
ubegrunnet.
Retten skal gjøre den som en sak om fratakelse av den rettslige
handleevnen gjelder, oppmerksom på retten til å få oppnevnt advokat
på det offentliges bekostning, jf. rettshjelpsloven § 16.
Dersom personen ikke selv sørger for prosessfullmektig,
skal retten av eget tiltak oppnevne prosessfullmektig hvis saksøkte
ikke er i stand til å forstå hva saken gjelder. Kongen kan gi nærmere
regler om utvalg av advokater som retten kan oppnevne en prosessfullmektig
fra.
§ 77 Registrering av vedtak
om fratakelse av den rettslige handleevnen
Dom om fratakelse av den rettslige handleevnen skal tinglyses
eller registreres i
a) Løsøreregisteret,
b) grunnboka og andre lignende realregistre hvis personen
eier fast eiendom eller andre registrerte eiendeler,
c) Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, hvis personen
er innehaver av eller ansvarlig deltaker i et foretak som er innført
der,
d) Verdipapirsentralen.
Den retten som har besluttet fratakelsen av den rettslige
handleevnen, skal sørge for slik tinglysing eller registrering som
nevnt i første ledd. Om retten opphever eller endrer avgjørelsen
om fratakelse av den rettslige handleevnen, skal retten sørge for
at endringen blir registrert.
Tredjepersoners stilling reguleres av de tinglysingsrettslige
regler. Fratakelse av den rettslige handleevnen kan ikke gjøres
gjeldende overfor den som i god tro har inngått avtale med vedkommende
om eiendeler som nevnt i nr. 2 før den påbudte meldingen er innført
i dagbok eller register.
§ 78 Definisjon
En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer
om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på
grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred
ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som
omfattes av fullmakten.
§ 79 Fullmaktsgiveren og fullmektigen
En fremtidsfullmakt kan opprettes av den som har fylt 18
år og har evnen til å forstå fullmaktens betydning.
Den som utpekes som fullmektig, må på tidspunktet fullmakten
trer i kraft, ha fylt 18 år og ikke være satt under vergemål. En
juridisk person kan ikke utpekes til fullmektig i en fremtidsfullmakt.
Fullmakten kan utpeke en annen fullmektig for det tilfellet
at fullmektigen blir midlertidig eller varig forhindret fra å utføre
sitt oppdrag.
§ 80 Fullmaktens innhold og
omfang
En fremtidsfullmakt kan omfatte økonomiske og personlige
forhold. Den kan begrenses til å gjelde bestemte områder.
Det skal gå klart frem av fullmakten at den skal gjelde
etter at fullmaktsgiveren har kommet i en tilstand som nevnt i §
78.
Kompetansen til å stemme ved valg, inngå ekteskap, erkjenne
farskap, samtykke til donasjon av organer, opprette eller tilbakekalle
testament eller samtykke til tvang og kompetansen i andre særlig
personlige forhold kan ikke omfattes av fullmakten uten særskilt hjemmel
i lov.
Hvis ikke noe annet følger av fremtidsfullmakten, kan fullmektigen
samtykke til behandling av personopplysninger på vegne av fullmaktsgiveren
innenfor fullmaktens område.
§ 81 Formkrav
En fremtidsfullmakt skal gjøres skriftlig med to vitner
som fullmaktsgiveren har godtatt, og som er til stede sammen og
vet at dokumentet skal være en fremtidsfullmakt. Mens vitnene er
til stede, skal fullmaktsgiveren skrive under dokumentet eller vedkjenne
seg sin underskrift. Vitnene skal underskrive dokumentet mens fullmaktsgiveren
er til stede, og etter hans eller hennes ønske.
Vitnene må ha fylt 18 år og må ha evne til å forstå betydningen
av underskriften. Fullmektigen kan ikke være vitne. Det samme gjelder
fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn og barnebarn.
Er reglene i paragrafen her ikke fulgt, er dokumentet ugyldig
som fremtidsfullmakt.
§ 82 Opplysninger fullmakten
bør inneholde
En fremtidsfullmakt bør dateres.
Vitnene bør i påskrift på dokumentet opplyse om fullmaktsgiveren
har opprettet fullmakten av fri vilje og hadde evne til å forstå
betydningen av handlingen, og om eventuelle andre forhold som kan
ha betydning for fullmaktens gyldighet. Påskriften bør inneholde opplysning
om vitnenes fødselsdato og adresse.
§ 83 Ikrafttredelse
En fremtidsfullmakt trer i kraft når fullmaktsgiveren er
i en slik tilstand som beskrevet i § 78.
Fullmektigen skal ta stilling til når fullmakten er i kraft.
Fullmektigen skal snarest mulig underrette fullmaktsgiveren og fullmaktsgiverens
ektefelle eller samboer om fullmaktens ikrafttredelse og om dens innhold.
Hvis fullmaktsgiveren ikke har ektefelle eller samboer, skal andre
nære slektninger underrettes.
§ 84 Stadfesting
Fullmektigen kan be fylkesmannen om å stadfeste ikrafttredelsen
av en fremtidsfullmakt. Stadfesting skal skje hvis fullmakten er
opprettet i samsvar med § 81 første ledd, og fullmaktsgiveren er
i en tilstand som nevnt i § 78.
Stadfesting skal likevel ikke skje hvis
a) det er klart at fullmaktsgiveren ikke hadde
fylt 18 år eller manglet evnen til å forstå disposisjonens betydning
når fremtidsfullmakten ble opprettet, jf. § 79 første ledd,
b) det er klart at vitnene ikke oppfylte kravene i § 81 annet
ledd, eller
c) det er grunn til å anta at fullmektigen ikke er egnet
for oppdraget.
Fullmektigen skal legge frem fremtidsfullmakten, bevis
for at pårørende er varslet, jf. § 83 annet ledd, og en legeerklæring
om fullmaktsgiverens aktuelle helsetilstand. Slik legeerklæring
kan fullmektigen innhente uten hinder av taushetsplikt. Fylkesmannen
sørger for sakens opplysning ellers.
Blir ikrafttredelsen stadfestet, skal fullmektigen motta
en attest om dette. Stadfestingen skal registreres i samsvar med
§ 77.
Kongen kan gi nærmere regler om stadfesting og registrering
av stadfestingen.
§ 85 Fullmektigens oppgaver
Fullmektigen skal handle i samsvar med fullmakten og fremme
fullmaktsgiverens interesser og rettigheter.
Før fullmektigen treffer avgjørelser skal fullmaktsgiveren
høres hvis dette kan skje uten betydelige vanskeligheter. Det er
ikke nødvendig å høre fullmaktsgiveren hvis han eller hun ikke kan
forstå sakens betydning.
Fullmektigen skal holde fullmaktsgiverens midler atskilt
fra sine egne. Fullmektigen skal oppbevare tilstrekkelig dokumentasjon
om de avgjørelser som blir tatt på fullmaktsgiverens vegne.
§ 86 Inhabilitet mv.
Fullmektigen kan ikke representere fullmaktsgiveren i saker
der han eller hun ville vært inhabil som verge, jf. § 34. Fullmektigen
kan likevel gjennomføre disposisjoner etter §§ 87 og 88 og disposisjoner
som fullmakten særskilt angir at fullmaktsgiveren skal kunne gjennomføre.
Hvis fullmektigen er inhabil, kan fullmektigen og personer
nevnt i § 56 begjære at fylkesmannen oppnevner en verge med et mandat
begrenset til de forhold som gjør fullmektigen inhabil.
§ 87 Gaver
En fullmektig kan gi sedvanlige gaver på fullmaktsgiverens
vegne. Andre gaver kan bare gis hvis det er angitt særskilt i fullmakten.
§ 88 Vederlag og dekning av
utgifter
Om ikke noe annet er avtalt eller fastsatt i fullmakten,
kan fullmektigen dekke sine nødvendige utgifter av fullmaktsgiverens
midler. Om ikke noe annet er avtalt eller fastsatt i fullmakten,
kan fullmektigen, når det er rimelig, også beregne seg et passende
vederlag.
§ 89 Tilbakekall av fremtidsfullmakt
Et løfte om ikke å tilbakekalle en fremtidsfullmakt er
ikke bindende.
Fullmaktsgiveren kan tilbakekalle fremtidsfullmakten hvis
han eller hun har evnen til å forstå betydningen av dette.
Tilbakekall skjer ved at fullmaktsgiveren krever fullmakten
tilbake eller får den ødelagt. Fullmektigen plikter etter krav fra
fullmaktsgiveren å levere fullmakten tilbake. Har en tredjeperson
fått en særskilt erklæring om at fremtidsfullmakten er tilbakekalt,
gjelder dette som tilbakekall overfor ham eller henne.
§ 90 Opplysnings- og regnskapsplikt
Det kan fastsettes i en fremtidsfullmakt at fullmektigen
skal ha opplysnings- eller regnskapsplikt overfor en tredjeperson.
Fullmektigen skal på begjæring fra fylkesmannen legge frem
de opplysningene om fullmaktsforholdet som fylkesmannen krever.
Fylkesmannen kan pålegge fullmektigen å føre regnskap og gi fylkesmannen
innsyn i dette der det er nødvendig for å sikre fullmaktsgiverens
interesser.
§ 91 Vergemål for fullmaktsgiveren
De som er nevnt i § 56, kan begjære at fullmaktsgiveren
settes under vergemål. Det samme kan den som i fremtidsfullmakten
er utpekt som fullmektig. Fylkesmannen kan også av eget tiltak behandle
sak om opprettelse av vergemål for fullmaktsgiveren.
Fylkesmannen eller retten skal vurdere om vilkårene for
vergemål er oppfylt, jf. kapittel 4. Ved vurderingen av om det er
behov for vergemål, skal det legges vekt på om fullmektigen ivaretar
fullmaktsgiverens interesser som forutsatt i fremtidsfullmakten,
og om det er behov for ytterligere bistand.
Hvis det opprettes vergemål for fullmaktsgiveren som erstatter
fullmakten, skal fylkesmannen om mulig kalle fullmakten tilbake
samtidig. § 89 tredje ledd gjelder tilsvarende. Om vergemålet setter
fullmakten delvis til side, skal fylkesmannen om mulig foreta en påtegning
om dette på fullmakten.
§ 92 Forholdet til avtaleloven
Avtalelovens bestemmelser gjelder tilsvarende for fullmakt
etter kapitlet her og for fullmektigens disposisjoner og ansvar,
med mindre noe annet fremgår av loven her.
§ 93 Faste betalingsoppdrag
Skriftlig fullmakt til en finansinstitusjon eller betalingsmottaker
om at det som fast oppdrag skal foretas en bestemt angitt betaling
på fullmaktsgiverens vegne, er gyldig også etter at fullmaktsgiveren
er kommet i en tilstand som nevnt i § 78.
En verge kan innenfor sitt mandat kalle tilbake fullmakter
som nevnt i første ledd. Det samme kan en fullmektig etter en fremtidsfullmakt
hvis fremtidsfullmakten omfatter representasjon av fullmaktsgiveren
i økonomiske forhold.
§ 94 Nærståendes representasjonsrett
Nærstående har etter reglene i denne paragrafen rett til
å representere et familiemedlem som på grunn av sinnslidelse, herunder
demens, eller alvorlig svekket helbred, ikke lenger er i stand til
å ivareta sine økonomiske interesser. Den nærstående har rett til
på familiemedlemmets vegne å foreta økonomiske disposisjoner som
gjelder familiemedlemmets bolig og daglige underhold. Den nærstående
har også rett til å sørge for betaling av offentlige skatter og
avgifter og av forpliktelser som følger av gyldige låneavtaler familiemedlemmet
har inngått. Den nærstående kan si opp betalingsoppdrag som nevnt
i § 93.
Som nærstående regnes følgende personer som har fylt 18
år, og som ikke er under vergemål:
En nærstående har bare representasjonsrett dersom samtlige
medlemmer med høyere prioritet etter rekkefølgen som følger av første
punktum, skriftlig har frasagt seg retten til å representere familiemedlemmet.
Nærståendes representasjonsrett etter denne paragrafen
gjelder ikke hvis det er oppnevnt verge for familiemedlemmet, og
heller ikke i den utstrekning forholdet omfattes av en fremtidsfullmakt.
§ 85 gjelder tilsvarende.
§ 95 Særskilt forvaltning etter
bestemmelse av giver og arvelater
Denne loven begrenser ikke en givers eller arvelaters adgang
til ved gave eller testament å bestemme at gave eller arv som tilfaller
en person under vergemål, skal forvaltes eller brukes på en bestemt
måte. Med mindre det er i strid med arvelaterens eller giverens bestemmelser
om alternativ forvaltning eller bruk, gjelder lovens regler om forvaltning
og regnskapsføring av midler tilhørende personer som er under vergemål.
Giverens bestemmelse må være skriftlig og datert.
Hvis det vil være åpenbart uheldig for den som er under
vergemål, at midlene står til hans eller hennes rådighet, kan vergen
med fylkesmannens samtykke frata vedkommende råderetten over dem.
På samme vilkår kan vergen med fylkesmannens samtykke bestemme at
midlene skal forvaltes etter reglene i denne lov.
Arvelaterens og giverens disposisjoner som nevnt i første
og annet ledd må være truffet senest ved gavens oppfyllelse eller
fremgå av testamentet.
§ 96 Midler som ved lov er bestemt
at skal forvaltes etter denne lov
Når det ved lov er bestemt at midlene til en person som
ikke er under vergemål, skal behandles etter de regler som gjelder
for midler til personer under vergemål, kan fylkesmannen oppnevne
en bestyrer til å forestå forvaltningen av dem. Reglene i kapittel
6 og 7 gjelder for bestyrerens forvaltning så langt de passer.
Bestyreren utfører sitt oppdrag mot vederlag av avkastningen
av midlene. Er avkastningen ikke tilstrekkelig til å dekke omkostningene,
kan fylkesmannen i særskilte tilfeller samtykke i at vederlaget
dekkes av selve forvaltningskapitalen. Fylkesmannen avgjør på hvilken
måte dekning kan skje.
§ 97 Forvaltning av andre midler
enn de som
tilhører personer under vergemål
Fylkesmannen kan overta forvaltningen av legatmidler og
andre midler som fylkesmannen etter denne lov ikke har plikt til
å forvalte. I så fall gjelder reglene i kapittel 7.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen
av denne bestemmelsen.
§ 98 Fylkesmannens myndighet
i vergemålssaker der personen ikke er bosatt i Norge
Om en norsk statsborger har flyttet fra Norge, kan sak
etter loven her i særlige tilfeller behandles av fylkesmannen der
personen hadde sin siste bopel i Norge.
§ 99 Fylkesmannens myndighet
i internasjonale
forhold når det gjelder stadfesting av
fremtidsfullmakter mv.
Fylkesmannen kan stadfeste en fremtidsfullmakt hvis fullmaktsgiveren
er bosatt i Norge. Hvis fullmaktsgiveren ikke er bosatt i Norge,
men fullmakten gjelder eiendom i Norge, kan fylkesmannen stadfeste fullmakten
så langt det gjelder denne eiendommen. Hvis fylkesmannen kan stadfeste
en fremtidsfullmakt etter første og annet punktum, kan fylkesmannen
også registrere fullmakten i samsvar med § 84 fjerde ledd.
Fylkesmannen har myndighet etter § 86 annet ledd, § 90
annet ledd og § 91 hvis fullmaktsgiveren er bosatt i Norge. Hvis
fullmaktsgiveren ikke er bosatt i Norge, har fylkesmannen slik myndighet
hvis det etter omstendighetene er grunn for fylkesmannen til å gripe inn.
§ 100 Fremtidsfullmakter og
lovvalg
Når det gjelder gyldighet, omfang, endring og opphør av
en fremtidsfullmakt, anvendes loven i den staten hvor fullmaktsgiveren
var bosatt når fremtidsfullmakten ble opprettet, om ikke fullmaktsgiveren skriftlig
har bestemt at en annen stats lov som nevnt i annet ledd skal anvendes.
Fullmaktsgiveren kan bestemme at anvendelig lov ikke skal
være den lov som følger av første ledd, men i stedet
a) loven i en stat der fullmaktsgiveren er statsborger,
b) loven i en stat der fullmaktsgiveren tidligere har vært
bosatt, eller
c) loven i en stat der fullmaktsgiveren har fast eiendom,
så langt det gjelder denne eiendommen.
Henvisningene til annen stats lov omfatter ikke bestemmelser
som hører til den internasjonale privatretten.
Ved fylkesmannens og domstolenes behandling av saker etter
kapitlet her anvendes norsk rett.
§ 101 Ikraftsetting. Overgangsregler
1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte
bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid.
2. Beslutninger truffet med hjemmel i lov 28. november 1898
om Umyndiggjørelse eller lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for
umyndige skal gjelde også etter ikrafttredelsen av loven her. Beslutninger
nevnt i første punktum kan likevel oppheves eller endres med hjemmel
i loven her.
3. Kongen kan i forskrift gi nærmere overgangsregler.
§ 102 Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer
i andre lover:
1. Lov 28. november 1898 om Umyndiggjørelse oppheves.
2. I lov 31. mai 1918 nr. 4 om avslutning av avtaler,
om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer skal § 22 lyde:
§ 22 Blir fullmaktsgiveren på
grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ute
av stand til å inngå rettslig bindende disposisjoner, får en disposisjon
fullmektigen deretter foretar, ikke annen virkning enn den ville
ha hatt om fullmaktsgiveren selv hadde foretatt den, med mindre
noe annet følger av reglene i vergemålsloven kapittel 10.
Blir fullmaktsgiveren fratatt den rettslige handleevnen
etter vergemålsloven § 22, får en disposisjon fullmektigen deretter
foretar, ikke annen virkning enn den ville ha hatt om fullmaktsgiveren
selv hadde foretatt den.
Blir fullmaktsgiveren satt under vergemål, kan vergen
innenfor sitt mandat kalle tilbake fullmakter.
3. I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard gjøres følgende
endringer:
§ 14 oppheves.
§ 15 oppheves.
4. Lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige
oppheves.
5. I lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. gjøres følgende
endringer:
§ 45 annet ledd oppheves.
§ 74 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir nytt
annet ledd.
6. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i
straffesaker (straffeprosessloven) skal ny § 93 g lyde:
§ 93 g Rettigheter som etter
loven her tilkommer fornærmede og etterlatte, utøves av vergen når
den fornærmede eller etterlatte er under 18 år, med mindre noe annet
følger av lov. Er vergene uenige seg imellom om utøvelsen av rettighetene,
skal det oppnevnes en setteverge.
En mindreårig som har fylt 15 år, kan på ethvert tidspunkt
i saken selv utøve rettighetene som fornærmet eller etterlatt, med
mindre den mindreårige er i en tilstand som beskrevet i vergemålsloven
§ 20.
Rettigheter som nevnt i første ledd utøves av
vergen når den fornærmede eller etterlatte fullt ut er fratatt den
rettslige handleevnen. Det samme gjelder en fornærmet eller etterlatt
som delvis er fratatt den rettslige handleevnen når fratakelsen
av handleevnen må anses å omfatte det å utøve prosessuelle rettigheter.
7. I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag
(finansavtaleloven) skal § 25 lyde:
§ 25 Kontohaver under vergemål
(1) En mindreårig som har fylt 15 år, kan inngå avtale
om konto for midler han eller hun har rett til å disponere over,
jf. vergemålsloven § 12. Den mindreårige kan selv disponere over
en slik konto ved kontante innskudd og uttak, med mindre institusjonen
har fått melding fra fylkesmannen om at den mindreårige er fratatt
rådigheten over midlene etter vergemålsloven § 12 tredje ledd.
(2) Midler som etter vergemålsloven eller vedtak om
vergemål bare kan disponeres av vergen eller fylkesmannen, skal
ikke settes inn på konto som personen under vergemål har rett til
å disponere over på egen hånd.
(3) En verge kan inngå avtale om konto i den mindreåriges
navn uten den andre vergens samtykke. Ved avtaleinngåelsen skal
vergen opplyse om det finnes andre verger for den mindreårige. Dersom
det finnes flere verger, skal institusjonen informere den andre vergen
om opprettelsen av kontoen.
(4) Har en kontohaver under vergemål flere verger,
disponerer de kontoen i fellesskap med mindre de skriftlig har gitt
melding om noe annet, fylkesmannen har besluttet at en av vergene
skal disponere kontoen, jf. vergemålsloven § 18 fjerde ledd, eller
en gaveyter eller arvelater har besluttet at arven eller gaven skal forvaltes
på en bestemt måte, jf. vergemålsloven § 95.
(5) Opplysninger som institusjonen etter loven
her skal meddele kontohaveren, skal gis verge eller fylkesmannen
med mindre opplysningene gjelder midler personen under vergemål
har rett til å disponere over på egen hånd.
8. I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven)
skal § 1-3 bokstav b annet punktum lyde:
Dersom pasienten er ute av stand til
å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning
har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det
tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner,
personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap
med pasienten, myndige barn, foreldre eller andre med foreldreansvaret,
myndige søsken, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten
nær, verge eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det
personlige området.
Dag Terje Andersen |
president |