I Stortingets møte tirsdag 4. desember 2012 ble det gjort slikt
I lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket
betaling m.m. skal det gjerast følgjande endringar:
Lovas tittel skal lyde:
Lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling
m.m. (forsinkelsesrenteloven)
Ny § 2 a skal lyde:
§ 2 a Særlige regler for avtaler mellom virksomheter om
kjøp av varer eller tjenester
Ved avtaler mellom virksomheter om kjøp av varer
eller tjenester skal betalingsfristen ikke overstige 60 dager, med
mindre noe annet uttrykkelig er avtalt.
Skal det ved avtale som nevnt i første ledd foretas en
kontrollprosedyre for å sikre at varene eller tjenestene er avtalemessige,
og fordringshaveren først kan sette frem krav om betaling etter
at en slik kontrollprosedyre er gjennomført, skal kontrollprosedyren ikke
overstige 30 dager fra mottak av varene eller tjenestene. Dette
gjelder likevel ikke dersom noe annet uttrykkelig er avtalt.
Ny § 2 b skal lyde:
§ 2 b Særlige regler for avtaler mellom virksomheter og
offentlige myndigheter om kjøp av varer eller tjenester
Denne paragrafen gjelder avtaler mellom virksomheter
og offentlige myndigheter om kjøp av varer eller tjenester.
Er skyldneren en offentlig myndighet, skal betalingsfristen
ikke overstige
a) 30 dager etter at skyldneren mottok
faktura eller en tilsvarende betalingsoppfordring,
b) 30 dager etter mottak av varene eller tjenestene, dersom
det er uklart når faktura eller en tilsvarende betalingsoppfordring
er mottatt,
c) 30 dager etter mottak av varene eller tjenestene, dersom
skyldneren mottar faktura eller en tilsvarende betalingsoppfordring
tidligere enn varene eller tjenestene,
d) 30 dager etter datoen for godkjennelse og kontroll,
dersom det skal foretas en lovbestemt eller avtalebestemt kontrollprosedyre
for å sikre at varene eller tjenestene er avtalemessige, og skyldneren
mottar faktura eller en tilsvarende betalingsoppfordring tidligere
eller samme dag som kontrollprosedyren sluttføres.
Det kan settes en lengre betalingsfrist enn det
som følger av andre ledd, bare dersom dette uttrykkelig er avtalt
og en slik frist er saklig begrunnet ut fra de konkrete omstendighetene
i avtaleforholdet. En slik lengre frist kan aldri overstige 60 dager.
Kongen kan i forskrift fastsette at betalingsfristen i andre ledd
bokstav a til d kan utvides til 60 dager for visse offentlige myndigheter.
Er skyldneren en offentlig myndighet, gjelder
i tillegg til lovens øvrige bestemmelser følgende regler:
a) Det kan ikke avtales mellom skyldneren
og fordringshaveren når en faktura skal anses mottatt av skyldneren.
b) En kontrollprosedyre som nevnt i andre ledd bokstav
d skal ikke overstige 30 dager fra mottak av varene eller tjenestene.
Dette gjelder likevel ikke dersom noe annet er uttrykkelig bestemt
i avtalen eller i anbudsdokumentene.
c) Det kan ikke avtales at forsinkelsesrenten
som skal svares av offentlige myndigheter etter bestemmelsen her,
skal være lavere enn den lovbestemte forsinkelsesrenten etter §
3.
§ 3 første ledd første punktum skal lyde:
Departementet fastsetter hvert halvår størrelsen av forsinkelsesrenten
til en fast prosent årlig rente, som skal svare til den pengepolitiske
styringsrenten slik denne er fastsatt av Norges Bank per 1. januar
og 1. juli det aktuelle år tillagt minst åtte prosentpoeng.
Ny § 3 a skal lyde:
§ 3 a Kompensasjon for inndrivelseskostnader
Når fordringshaveren kan kreve forsinkelsesrente etter
§ 2, kan fordringshaveren også kreve en kompensasjon av skyldneren
for inndrivelseskostnader tilsvarende 40 euro.
Departementet kan i forskrift fastsette kompensasjonen
etter første ledd i norske kroner.
Reglene i paragrafen her kan ikke fravikes ved avtale
til skade for fordringshaveren.
Departementet kan i forskrift gi regler om forholdet
til inkassoloven, herunder at kompensasjonen skal komme til fradrag
i erstatning for utenrettslige inndrivelseskostnader etter inkassoloven.
§ 4 ny bokstav d skal lyde:
§ 4 a skal lyde:
§ 4 a Anvendelse av avtaleloven § 36 mv.
Ved anvendelsen av avtaleloven § 36 skal et vilkår eller
en praksis som utelukker renter ved forsinket betaling, alltid anses
urimelig. Et vilkår eller en praksis som utelukker kompensasjon
for inndrivelseskostnader i samsvar med § 3 a, skal presumeres å
være urimelig.
Retten kan etter påstand fastsette at en dom i saken skal
gjelde for alle og enhver som gjør bruk av et standardvilkår
eller en handelspraksis om betalingstid eller følgene av forsinket
betaling.
Reglene i paragrafen her kan ikke fravikes ved avtale
til skade for fordringshaveren.
I lov 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp skal § 49 andre
ledd nytt andre punktum lyde:
Kjøperen kan ikke som følge
av en slik undersøkelse utsette betalingen med mer enn 30 dager,
med mindre selgeren uttrykkelig har godkjent dette.
Dag Terje Andersen |
president |