År 1999 den 11. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og
fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende
endringer:
§ 9 nr. 4 første punktum
skal lyde:
Ordfører og fylkesordfører har møte-
og talerett i alle andre kommunale eller fylkeskommunale organer unntatt
kommune- og fylkesråd og organer under disse,
men har bare stemmerett og forslagsrett hvis han eller hun er valgt
medlem.
§ 14 nr. 1 bokstav b skal lyde:
Utelukket fra valg er fylkesmannen, assisterende fylkesmann,
og den som i vedkommende kommune eller fylkeskommune er administrasjonssjef
eller dennes stedfortreder, er sekretær for kommunestyret eller fylkestinget,
er leder av forvaltningsgren, har ansvaret for regnskapsfunksjonen
i kommunen eller fylkeskommunen, eller foretar revisjon for kommunen
eller fylkeskommunen. I kommuner og fylkeskommuner med
parlamentarisk styreform er ansatte i sekretariatet til rådet
som har fått myndighet delegert fra rådet heller
ikke valgbare.
§ 16 nr. 2 nytt tredje punktum skal lyde:
Viser det seg at denne fremgangsmåten
fører til at et kjønn vil bli representert med
mindre enn 40 prosent av medlemmene i formannskapet eller fylkesutvalget,
skal varamedlem fra det underrepresenterte kjønn tre inn
så langt det er mulig.
§ 16 nr. 3 nytt tredje punktum skal lyde:
Viser det seg at denne fremgangsmåten
fører til at et kjønn vil bli representert med
mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det velges nytt medlem
fra det underrepresenterte kjønn.
§ 16 nr. 5 tredje punktum skal lyde:
Viser det seg at denne fremgangsmåten
fører til at et kjønn vil bli representert med
mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer,
skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra
det underrepresenterte kjønn.
Nåværende § 16 nr. 5 tredje
punktum blir nytt fjerde punktum.
§ 18 nr. 1 andre punktum skal lyde:
Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst halvdelen
av kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer.
§ 18 nr. 3 skal lyde:
Kommunestyret eller fylkestinget kan selv vedta å gå tilbake
til ordinær styringsform etter reglene i denne
paragraf. Slikt vedtak må treffes med tilslutning
av minst halvdelen av kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer.
§ 19 nr. 3 - 6 skal lyde:
3. Ved videreføring
av parlamentarisk styreform velger kommunestyret eller fylkestinget
selv et råd i det konstituerende møtet etter et
kommunestyre- eller fylkestingsvalg. Når kommunestyret
eller fylkestinget selv har vedtatt at det sittende rådet
skal fratre eller er blitt meddelt at rådet vil fratre,
skal valg av nytt råd foretas senest i det neste møtet. Rådet
tiltrer straks det er valgt.
4. Et forslag til råd skal inneholde
det antall navn som ønskes i rådet og skal angi
hvem som skal være rådets leder og nestleder.
Det må enten stemmes for et av forslagene eller stemmes
blankt. Det forslaget som får flest stemmer er valgt. Foreligger
det flere enn to forslag, må et forslag likevel ha tilslutning
fra flertallet av de avgitte stemmene for å være
valgt. Får ingen av forslagene slik tilslutning, skal det
stemmes på nytt over de to forslagene som fikk flest stemmer.
Det forslaget som ved denne avstemningen får flest stemmer
er valgt.
5. Et forslag om at rådet skal fratre
må fremsettes i møte. Forslaget skal behandles
i neste møte med mindre to tredjedeler av de møtende
krever umiddelbar avstemning. Meddelelse fra rådet om fratreden
skal gis i møte.
6. Fratrer et medlem av rådet etter vedtak
eller eget ønske, skal det velges et nytt medlem etter
forslag fra rådet. Dersom lederen fratrer skal det velges nytt
råd.
Nåværende § 19 nr. 5 blir ny
nr. 7.
§ 20 nr. 4 og ny nr. 5 skal lyde:
4. Kommunestyret
og fylkestinget kan selv gi rådet myndighet til å opprette
og oppnevne styrer for rådets ledelse for særskilte
deler av den kommunale og fylkeskommunale virksomheten. Rådet fastsetter
selv vedtektene for slike styrer og kan gi styret myndighet til å treffe
vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell
betydning. Et styre kan omorganiseres og nedlegges i valgperioden,
og det kan foretas ny oppnevning av hele styret eller enkeltmedlemmer.
Et medlem av et styre kan fratre vervet etter eget ønske.
5. Kommunerådets og fylkesrådets medlemmer
skal delta i kommunestyrets eller fylkestingets møter. Rådets
leder har rett til å delta i møter i andre kommunale
eller fylkeskommunale organer, personlig eller
ved ett av de øvrige medlemmene i rådet. Møteretten
etter foregående punktum gjelder ikke for møter
i kontrollutvalget eller møter i kommunestyrets eller fylkestingets
egne organer når disse behandler saker om kommunestyrets,
fylkestingets eller organets egen indre organisering. Har
rådets medlemmer ledelsesansvar, gjelder møte-
og taleretten det medlemmet av rådet som har vedkommende
organs saker under sitt ansvarsområde, samt rådets
leder.
§ 24 nr. 1 skal lyde:
Kommunestyret og fylkestinget kan tildele formannskapet
eller fylkesutvalget, kommunerådet eller fylkesrådet,
utvalg, styre eller administrasjonssjefen myndighet til å opprette
og nedlegge stillinger og til å treffe avgjørelse
i personalsaker.
§ 29 skal lyde:
1. Bestemmelsene
i dette kapitlet gjelder for kommunestyre, fylkesting, formannskap,
fylkesutvalg, faste utvalg, kommunedelsutvalg, kommuneråd og
fylkesråd samt kommunale eller fylkeskommunale nemnder
opprettet i medhold av andre lover.
2. Bestemmelsene gjelder også for
andre folkevalgte organer, så langt kommunestyret, fylkestinget eller
oppnevningsorganet ikke bestemmer noe annet. Det kan likevel ikke
gjøres unntak fra §§ 36 til 38.
3. Bestemmelsene gjelder ikke
for kommunale eller fylkeskommunale foretak jf kapittel 11. Bestemmelsene
i §§ 36 til 38 kommer likevel til anvendelse.
4.Bestemmelsene gjelder ikke
for virksomhet etablert i medhold av lov om interkommunale selskaper.
§ 36 nr. 1 skal lyde:
Valg foregår på grunnlag av på forhånd
innleverte lister med forslag til kandidater. Partier eller
grupperinger som er representert i det velgende organ, kan bare
levere ett listeforslag hver. Listen kan inneholde inntil
dobbelt så mange forskjellige navn som det skal velges
medlemmer. Kandidater fra et parti eller en gruppering
kan bare føres opp på partiets eller grupperingens
listeforslag, eller på en fellesliste som utgår fra
flere partier eller grupperinger.
§ 36 nr. 2 skal lyde:
Skal det velges 4 medlemmer eller flere, skal hvert kjønn
være representert med minst 40 pst. blant de foreslåtte
kandidater på den enkelte liste. Skal det velges 2 eller
3 medlemmer, skal begge kjønn være representert.
Ved valg av folkevalgte organer som etter lov bare
består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og
ved valg av arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse regler
følges så langt det er mulig.
§ 36 nr. 3 skal lyde:
Listeforslaget skal være underskrevet av minst
ett medlem av det parti eller den gruppering som framsetter
forslaget. Den som underskriver må være medlem
av det velgende organ. Foreslås kandidat som
kan kreve seg fritatt fra valg, skal det være innhentet
samtykke fra denne.
§ 36 nr. 4 oppheves.
§ 38 nr. 2 skal lyde:
Skal det velges 4 medlemmer eller flere, skal hvert kjønn
være representert med minst 40 pst. blant de som velges.
Skal det velges 2 eller 3 medlemmer skal begge kjønn være
representert. Viser det seg ved opptellingen etter nr. 1 at ett
kjønn etter denne framgangsmåten vil få færre
medlemmer enn det som følger av disse regler, rykker kandidater
fra det underrepresenterte kjønn opp i det omfang som er
nødvendig for å oppnå slik balanse. Ved
valg av folkevalgte organer som etter lov bare
består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og
ved valg av arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse reglene følges
så langt det er mulig.
§ 40 nr. 1 annet ledd skal lyde:
Arbeidstaker har krav på fri fra arbeid i det
omfang dette er nødvendig på grunn av møteplikt
i kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer. Arbeidstaker
har også rett til permisjon fra sitt arbeid i fire år
eller for resten av valgperioden for å utføre heltids-
eller deltids kommunalt eller fylkeskommunalt verv.
§ 44 nr. 3 og 4 skal lyde:
3. Kommunestyret og fylkestinget
vedtar selv økonomiplanen og endringer av denne. Vedtaket
treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller
fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform, skal rådet
avgi innstilling som nevnt.
4. Innstillingen til økonomiplan skal
legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den
behandles i kommunestyret eller fylkestinget.
§ 45 nr. 2 og 3 skal lyde:
2. Kommunestyret og fylkestinget
vedtar selv årsbudsjettet og vesentlige endringer i rammene
for dette. Vedtak treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet
eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform, skal
rådet avgi innstilling som nevnt.
3. Innstillingen til årsbudsjett skal
legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den
behandles i kommunestyret eller fylkestinget.
Nåværende § 62 blir § 62
nr. 1.
§ 62 ny nr. 2 skal lyde:
I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk
styreform kan kommunestyret eller fylkestinget selv fastsette at
rådet skal velge styre. Når det er truffet slikt
vedtak trer rådet i kommunestyrets eller fylkestingets
sted i forhold til de øvrige bestemmelser i dette kapittel,
med unntak av § 63.
§ 68 nr. 8 skal lyde:
Styret kan, dersom det er fulltallig, fatte vedtak i sak
som ikke er oppført på saklisten. Vedtak om å ta opp
slik sak til behandling må fattes enstemmig. Før styret
behandler saken, skal administrasjonssjefen varsles. Når
det er innført parlamentarisk styreform, skal rådet
varsles.
§ 70 skal lyde:
§ 70 Daglig leder
Foretaket skal ha en daglig leder. Daglig leder ansettes
av styret. Ansettelsesmyndigheten kan i vedtektene legges til kommunestyret
eller formannskapet, eventuelt fylkestinget eller fylkesutvalget. I
kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform, kan ansettelsesmyndighet
legges til kommunerådet eller fylkesrådet.
I Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven) av
22. mai 1902 nr. 10 skal § 79 femte ledd første,
annet og tredje punktum lyde:
Er en fylkeskommune eller en kommune fornærmet,
kan offentlig påtale begjæres av henholdsvis fylkesting
og kommunestyre. Fylkestinget kan gi fullmakt til fylkesutvalget,
fylkesordføreren, fylkesrådet, faste utvalg og
administrasjonssjefen. Kommunestyret kan gi fullmakt til formannskapet,
ordføreren, kommunerådet, faste utvalg, kommunedelsutvalg
og administrasjonssjefen.
Nåværende tredje til femte punktum blir
nye fjerde til sjette punktum.
I lov av 1. mars 1985 nr. 3 om stortingsvalg, fylkestingsvalg
og kommunestyrevalg (valgloven) gjøres følgende
endringer:
I § 13 tredje ledd skal ordet «formannskapssekretær» erstattes
med ordene «sekretær for kommunestyret».
§ 13 fjerde ledd skal lyde:
I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk
styreform er ansatte i sekretariatet til rådet som har
fått myndighet delegert fra rådet heller ikke
valgbare til fylkestinget eller kommunestyret.
Nåværende § 13 fjerde ledd blir
nytt femte ledd.
I lov av 14. juni 1985 nr. 77 Plan- og bygningslov skal § 9-1
lyde:
§ 9-1 Planleggingsmyndigheter i
kommunen
Kommunestyret skal ha ansvaret for og ledelsen av kommuneplanleggingen
og arbeidet med reguleringsplaner i kommunen. I hver kommune skal
det være et fast utvalg for plansaker. I kommuner
med parlamentarisk styreform, jf kommuneloven kapittel 3, kan kommunestyret
selv legge utvalgets funksjoner til kommunerådet. Kommuneloven § 31
nr. 6 kommer ikke til anvendelse når kommunerådet
behandler saker som etter loven her er lagt til det faste utvalget
for plansaker. Kommunestyret skal peke ut en etatsjef eller
annen tjenestemann som skal ha særlig ansvar for å ivareta
barns interesser når det faste utvalget etter denne paragraf
utarbeider og behandler forslag til planer.
I lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den
vidaregåande opplæringa (opplæringslova)
gjøres følgende endring:
§ 11-1 tredje ledd annet punktum
skal lyde:
Kommunen kan nemne opp samarbeidsutvalet som styre for
skolen etter § 11 og § 20 nr. 4 i
kommunelova.
§ 11-5 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Fylkeskommunen kan nemne opp skoleutvalet som styre for
skolen etter § 11 og § 20 nr. 4 i
kommunelova.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan gi nærmere overgangsbestemmelser.
Jorunn Ringstad, |
Anita Apelthun Sæle, |
president. |
sekretær. |