vedtak til lov om endringer i sjøfartslovgivningen m.v.

I

I lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. gjøres følgende endringer:

§ 4 tredje ledd oppheves.

Ny § 14 annet ledd skal lyde:

Når Statens innkrevingssentral er pålagt å innkreve gebyr som nevnt i første ledd, kan den innkreve gebyrene ved trekk i lønn og liknende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive gebyrene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten får rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. pantelovens kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.

§ 24 annet ledd nye annet og tredje punktum skal lyde:

Dersom skipet blir liggende tilbakeholdt uforholdsmessig lenge, kan tilsynet pålegge rederen innen en rimelig frist å treffe tiltak som er strengt nødvendige for å bringe skipet i en slik stand at det kan flyttes uten fare for sikkerheten eller det marine miljø, til et annet sted anvist av havnemyndighetene. Før pålegg gis, skal det foretas en interesseavveining av tiltakets størrelse og betydning i forhold til ulempen ved at skipet blir liggende.

Ny § 24 a skal lyde:

Dersom tilsynet har gitt pålegg som nevnt i § 24 annet ledd annet punktum og pålegget ikke er etterkommet innen fristens utløp, kan tilsynet om nødvendig besørge at pålegget gjennomføres for rederens regning.

Pålegg kan iverksettes selv om det kan volde skade på eierens eller rederens eiendom, skip og last.

II

I lov 19. juni 1964 nr. 20 om måling av fartøyer gjøres følgende endringer:

§ 7 nytt annet ledd skal lyde:

Når Statens innkrevingssentral er pålagt å innkreve gebyr som nevnt i første ledd, kan den innkreve gebyrene ved trekk i lønn og liknende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive gebyrene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten får rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. pantelovens kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.

III

I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) gjøres følgende endringer:

Ny § 97 skal lyde:

Ved sak om tvangsdekning eller arrest i skip skal det som vilkår for gjennomføringen kreves at saksøkeren innen en uke stiller sikkerhet for havneavgift som påløper under saken. Tvangsfullbyrdelsesloven § 3-6 første og annet ledd gjelder tilsvarende for hva som godtas som sikkerhet.

Sikkerheten skal til enhver tid dekke havneavgiften for minst 14 dager fremover.

Etter begjæring fra havnemyndighetene skal saken heves dersom det ikke foreligger tilstrekkelig sikkerhet etter første og annet ledd. Sikkerheten kan kreves frigitt når saken er endelig avsluttet og påløpte havneavgifter er betalt.

Namsretten kan gjøre unntak fra regelen om sikkerhetsstillelse etter første ledd, herunder tillate annen form for sikkerhet, når det er offentlig myndighet som begjærer arrest eller tvangsdekning. Ansatte om bord på skipet er fritatt for kravet til sikkerhet for så vidt gjelder forfølgning av krav som er sikret med sjøpanterett i skipet, jf. § 51.

Betaler saksøkeren eller en sikkerhetsstiller havneavgiften, trer vedkommende for så vidt inn i havnemyndighetens rett til dekning etter § 51 første ledd nr. 2.

Nåværende § 97 blir ny § 98.

§ 137 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

I saker som gjelder skipet, kan skipsføreren motta forkynnelser og meddelelser på vegne av skipets eier og reder, så langt dette ikke vil være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser.

§ 228 oppheves.

IV

Loven trer i kraft 1. januar 2000.