År 2000 den 5. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner
(kommuneloven) gjøres følgende endringer:
Overskriften til kapittel 8 skal lyde:
Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap
og rapportering.
§ 44 skal lyde:
§ 44. Økonomiplan.
1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta
en rullerende økonomiplan.
2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår.
3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens
eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over
sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver
i planperioden. Planen skal være satt opp på en
oversiktlig måte.
4. I økonomiplanen skal det for hvert
enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning
for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. § 46
nr. 6.
5. Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens
eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen
og bruken av midler innarbeides i planen.
6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen
og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag
av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk
styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt.
7. Innstillingen til økonomiplan, med
de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til
alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret
eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling
som gjelder endringer i økonomiplanen.
8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet
til orientering.
§ 45 skal lyde:
§ 45. Årsbudsjettet.
1. Kommunestyret og fylkestinget skal innen årets utgang
vedta budsjett for det kommende kalenderår.
2. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsbudsjettet og
endringer i dette. Vedtaket treffes på grunnlag
av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk
styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt.
3. Innstillingen til årsbudsjett, med
alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges
ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles
i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel
ikke ved innstilling som gjelder endringer i årsbudsjettet.
4. Kommunestyrets og fylkestingets vedtak om årsbudsjett,
samt formannskapets og fylkesutvalgets saksdokumenter, sendes departementet
til orientering.
§ 46 skal lyde:
§ 46. Årsbudsjettets innhold.
1. Årsbudsjettet er en bindende
plan for kommunens eller fylkeskommunens midler og anvendelsen av disse
i budsjettåret. I bevilgninger til formål kan det
likevel gjøres fradrag for tilhørende inntekter. Kravet
om budsjetthjemmel på utbetalingstidspunktet gjelder ikke
for utbetalinger som kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet
til å foreta.
2. Årsbudsjettet skal omfatte hele kommunens
eller fylkeskommunens virksomhet.
3. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det
skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter
som kommunen eller fylkeskommunen kan forvente i budsjettåret.
4. Årsbudsjettet skal være stilt
opp på en oversiktlig måte. Kommunestyrets eller
fylkestingets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser
som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig
fram.
5. Årsbudsjettet skal være inndelt
i en driftsdel og en investeringsdel.
6. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst
er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige
avsetninger.
7. I årsbudsjettet kan det avsettes midler
til bruk i senere budsjettår.
8. Departementet kan gi nærmere regler
om årsbudsjettet og innstilling til årsbudsjettet.
I disse reglene kan det stilles krav om oversikter over inntekter og
utgifter for kommunens eller fylkeskommunens samlede virksomhet.
§ 47 skal lyde:
§ 47. Årsbudsjettets bindende virkning.
1. Kommunestyrets eller fylkestingets bevilgninger
i årsbudsjettet er bindende for underordnede organer. Dette
gjelder ikke for utbetalinger kommunen eller fylkeskommunen er rettslig
forpliktet til å foreta, jf. § 46 nr. 1 tredje
punktum.
2. Skjer det endringer i løpet av budsjettåret
som kan få betydning for de inntekter og utgifter som årsbudsjettet
bygger på, skal administrasjonssjefen, kommunerådets
leder eller fylkesrådets leder gi melding til kommunestyret
eller fylkestinget.
3. Får kommunestyret eller fylkestinget
melding etter nr. 2 foran, skal det foreta nødvendige endringer
i budsjettet. Det samme gjelder når det på annen
måte gjøres kjent med forhold som kan bety vesentlig
svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene
i forhold til budsjettet.
§ 48 skal lyde:
§ 48. Årsregnskapet og årsberetningen.
1. Kommuner og fylkeskommuner skal for hvert
kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning.
2. Årsregnskapet skal omfatte alle økonomiske
midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene.
Alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet
for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet
avsluttes. Årsregnskapet skal føres i overensstemmelse
med god kommunal regnskapsskikk.
3. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsregnskapet.
Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet
eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet
avgi innstilling som nevnt. Vedtaket må angi disponering av
regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd.
4. Underskudd på årsregnskapet som ikke
kan dekkes på budsjettet i det år regnskapet legges
fram, skal føres opp til dekning i det følgende års
budsjett. Under særlige forhold kan kommunestyret og fylkestinget,
etter å ha foretatt de nødvendige endringer i økonomiplanen,
vedta at underskuddet skal dekkes over inntil ytterligere to år.
5. I årsberetningen skal det gis opplysninger
om forhold som er viktige for å bedømme kommunens
eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet
av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet,
samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller
fylkeskommunen.
6. Departementet kan gi forskrift med nærmere
regler om årsregnskapet, årsberetningen og regnskapsføringen.
§ 49 skal lyde:
§ 49. Rapportering fra kommuner og fylkeskommuner.
1. Kommuner og fylkeskommuner plikter å gi
departementet løpende informasjon om ressursbruk og tjenesteyting
til bruk i nasjonale informasjonssystemer.
2. Departementet kan gi forskrift med nærmere
regler om hvordan slik informasjon skal frembringes, stilles
opp og avgis.
Overskriften til kapittel 9 skal lyde:
Kapittel 9. Gjeldsforpliktelser m.m.
§ 50 skal lyde:
§ 50. Låneopptak.
1. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp
lån for å finansiere investeringer i bygninger,
anlegg og varige driftsmidler til eget bruk. Det kan kun tas opp
lån til tiltak som er ført opp i årsbudsjettet.
2. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån
for å konvertere eldre lånegjeld. Det kan videre
tas opp lån dersom det er påkrevd for å innfri
garantiansvar.
3. Kommuner og fylkeskommuner kan ta
opp lån for å sikre full forsikringsteknisk dekning
i pensjonsordning for egne ansatte når kommunen eller fylkeskommunen
vil flytte pensjonsordningen fra egen pensjonskasse til et forsikringsselskap.
Adgangen til låneopptak gjelder bare dersom underdekningen
er oppstått før 1. januar 1998, og lånet må anses
påkrevd.
4. Kommuner og fylkeskommuner kan ta
opp lån for å sikre den forsikringstekniske dekning
i pensjonsordning forvaltet av et forsikringsselskap, når
dette er påkrevd for å bli part i avtalen om overføring
av opptjente pensjonsrettigheter, fastsatt i medhold av lov om Statens
pensjonskasse av 28. juli 1949 nr. 26 § 46. Adgangen til
låneopptak gjelder bare dersom lånet må anses
påkrevd.
5. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp likviditetslån
eller inngå avtale om likviditetstrekkrettighet.
6. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån
for videre utlån. Det kan også tas opp lån
til forskuttering når det er gjort avtale om full refusjon.
Vilkåret er at mottakere ikke driver næringsvirksomhet
og at midlene skal nyttes til investeringer.
7. Kommuners og fylkeskommuners lånegjeld
skal avdras på følgende måte:
a. Kommunens og fylkeskommunens samlede
lånegjeld etter nr. 1 og nr. 2, skal avdras med like årlige
avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller
fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide
levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved
siste årsskifte.
b. Kommunens eller fylkeskommunens likviditetslån eller
benyttet trekkrettighet etter nr. 5, skal være gjort opp
senest når årsregnskapet fastsettes. Når kommunestyret
eller fylkestinget vedtar at et regnskapsmessig underskudd skal
fordeles, kan løpetiden for likviditetslånet forlenges
tilsvarende den maksimale periode for inndekning av underskuddet.
c. Mottatte avdrag på utlån eller
refusjoner av gitte forskutteringer etter nr. 6, skal uavkortet
nyttes til nedbetaling eller innfrielse av innlån til kommunen
eller fylkeskommunen.
8. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp
lån til eget lånefond. Ved bruk av lånefond
gjelder reglene i denne bestemmelse tilsvarende.
9. Vedtak om å ta opp lån sendes
departementet til orientering. Kommunale og fylkeskommunale låneopptak
skal godkjennes av departementet i de tilfeller som er omhandlet
i § 59 a.
§ 51 skal lyde:
§ 51. Garantier og pantsetting for andres økonomiske
forpliktelser.
1. Vedtak om å stille kausjon eller
annen økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre
enn kommunen eller fylkeskommunen selv, skal godkjennes av departementet.
2. Det kan ikke stilles kausjon eller annen økonomisk
garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre
enn kommunen eller fylkeskommunen selv.
3. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om
garantier. Det kan i forskriften også gis bestemmelser
om at garantier som er av mindre omfang, ikke trenger statlig godkjenning.
4. Kommuner og fylkeskommuner kan ikke
rettsgyldig pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske
forpliktelser.
§ 52 skal lyde:
§ 52. Finansforvaltning.
1. Kommunestyret og fylkestinget skal selv
gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning.
2. Departementet kan i forskrift gi nærmere
regler om disposisjoner som innebærer finansiell risiko.
3. Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte sine midler
slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at
det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn
til at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke
sine betalingsforpliktelser ved forfall.
§ 53 skal lyde:
§ 53. Motregning.
1. Den som skylder skatt, avgift eller gebyr til en kommune
eller fylkeskommune, kan ikke gjøre dette opp ved motregning.
2. En bank kan aldri bringe sin fordring på en
kommune eller fylkeskommune i motregning overfor dennes innskudd
i banken. Dette er likevel ikke til hinder for inngåelse
av konsernkontoavtaler med felles kapitaldisponering.
§ 55 skal lyde:
§ 55. Utlegg og arrest. Konkurs
og gjeldsforhandling.
1. En kommunes eller fylkeskommunes eiendeler kan
ikke være gjenstand for utlegg eller arrest.
2. En kommune eller fylkeskommune kan ikke tas under konkurs
eller åpne gjeldsforhandling etter lov 8. juni
1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs.
Ny § 59 a skal lyde:
§ 59 a. Statlig kontroll og godkjenning
av økonomiske forpliktelser.
1. Vedtak om opptak av lån eller
vedtak om langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler
som kan påføre kommunen eller fylkeskommunen utgifter
ut over de fire neste budsjettår, er ikke gyldig før
det er godkjent av departementet, dersom:
a. kommunestyret eller fylkestinget har
vedtatt å fastsette et årsbudsjett uten at alle
utgifter er dekket inn på budsjettet,
b. kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette
en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på økonomiplanen,
c. kommunestyret eller fylkestinget etter § 48
nr. 4 annet punktum har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd
skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår
etter at regnskapet er framlagt, eller
d. kommunen eller fylkeskommunen ikke følger
vedtatt plan for dekning av underskudd.
2. Dersom et av vilkårene i første
ledd bokstav a-d er oppfylt, skal departementet føre kontroll
med lovligheten av kommunestyrets eller fylkestingets budsjettvedtak.
3. Departementet skal opprette et register over
alle kommuner og fylkeskommuner som er underlagt godkjenning. Enhver
har rett til å gjøre seg kjent med det som er
registrert i registeret, og få utskrift av dette.
4. Inntil den enkelte kommune eller fylkeskommune er
registrert i registeret, kan departementet ikke iverksette godkjenning
etter nr. 1. I forhold til rettsregler som lar det være
avgjørende for tredjepersons rettsstilling om denne kjente
til eller ikke kjente til et forhold, anses det som er registrert
etter denne bestemmelse for å ha kommet til tredjepersons
kunnskap.
5. Kommuner og fylkeskommuner som inngår
kontrakter som krever godkjenning, må orientere sine medkontrahenter
om at de er satt under betinget kontroll og godkjenning.
§ 60 nr. 9 skal lyde:
Departementet fastsetter nærmere forskrifter om kontrollutvalg og
revisjon, herunder kvalifikasjonskrav til revisor. Kommunestyret
og fylkestinget kan gi nærmere bestemmelser.
I lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper
gjøres følgende endring:
Ny § 42 skal lyde:
§ 42. Informasjon om ressursbruk og tjenesteytelser
Departementet kan i forskrift gi regler om at
interkommunale selskaper skal gi departementet løpende
informasjon om ressursbruk og tjenesteytelser til bruk i nasjonale
informasjonssystemer og regler om hvorledes slik informasjon skal
frembringes, stilles opp og avgis.
Loven trer i kraft fra den tid
Kongen bestemmer.
Gunnar Skaug |
Anita Apelthun Sæle |
president |
sekretær |