År 2005 den 11. april holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1. Virkeområdet for de alminnelige
bestemmelsene
Bestemmelsene i første del gjelder for alle straffbare
handlinger når ikke annet er bestemt i eller i medhold
av lov eller følger av tolking.
§ 2. Folkerettslige begrensninger
Straffelovgivningen gjelder med de begrensninger som følger
av overenskomster med fremmede stater eller av folkeretten for øvrig.
§ 3. Straffelovgivningens virkeområde
i tid
Straffelovgivningen på handlingstidspunktet anvendes.
Likevel anvendes lovgivningen på tidspunktet for avgjørelsen
når dette fører til et gunstigere resultat for
den siktede og lovendringen skyldes et endret syn på hvilke
handlinger som bør straffes, eller på bruken av
strafferettslige reaksjoner.
Når et sammenhengende straffbart forhold fortsetter
etter at en lovendring i skjerpende retning har trådt i
kraft, anvendes handlingstidspunktets lov på de deler av
forholdet som faller på hver sin side av tidspunktet for
ikrafttredelsen.
Er noen siktet, jf. straffeprosessloven § 82,
tas det ikke hensyn til at påtalen ville ha vært
foreldet etter en nyere lov, eller at den ikke lenger er ubetinget.
Er fullbyrdingen av en reaksjon begynt, tas det ikke hensyn
til at adgangen til å fullbyrde ville ha vært foreldet
etter en nyere lov.
Ved domfellelse etter gjenopptakelse anvendes samme lovgivning
som ved den opprinnelige avgjørelsen.
§ 4. Straffelovgivningens anvendelse på handlinger
i Norge og på norske jurisdiksjonsområder mv.
Straffelovgivningen gjelder for handlinger foretatt i Norge,
herunder på Svalbard, Jan Mayen og i de norske bilandene,
jf. lov 27. februar 1930 nr. 3.
Straffelovgivningen gjelder også for handlinger foretatt
a) på innretninger på norsk
kontinentalsokkel for undersøkelse etter eller utnytting
eller lagring av undersjøiske naturforekomster og på rørledninger
og andre faste transportanlegg tilknyttet slike innretninger også når
de ligger utenfor norsk kontinentalsokkel,
b) i jurisdiksjonsområde etablert i medhold av
lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone,
på handlinger som krenker interesser som den norske jurisdiksjon
skal ivareta, og
c) på norsk fartøy, herunder luftfartøy,
og boreplattform eller liknende flyttbar innretning. Oppholder fartøyet
eller innretningen seg på eller over en annen stats territorium,
gjelder straffelovgivningen bare en handling foretatt av en person
som følger med fartøyet eller innretningen.
§ 5. Straffelovgivningens anvendelse på handlinger
i utlandet
Utenfor virkeområdet etter § 4 gjelder
straffelovgivningen for handlinger foretatt
a) av en norsk statsborger,
b) av en person med bosted i Norge, eller
c) på vegne av et foretak registrert i Norge,
når handlingene:
1. er straffbare også etter loven i landet
der de er foretatt,
2. anses som krigsforbrytelse, folkemord eller forbrytelse
mot menneskeheten,
3. anses som brudd på krigens folkerett,
4. anses som barneekteskap eller tvangsekteskap,
5. anses som kjønnslemlestelse,
6. er rettet mot den norske stat eller norsk statsmyndighet,
eller
7. er foretatt utenfor området for noen stats høyhetsrett
og kan straffes med fengsel.
Første ledd gjelder tilsvarende for handlinger foretatt
a) av en person som etter handlingstidspunktet
er blitt norsk statsborger eller har fått bosted i Norge,
b) av en person som er eller etter handlingen er blitt statsborger
i eller bosatt i et annet nordisk land, og som oppholder seg i Norge,
eller
c) på vegne av et utenlandsk foretak som etter
handlingstidspunktet har overført sin samlede virksomhet
til et foretak registrert i Norge.
Første ledd nr. 1, 2, 5 og 6 gjelder tilsvarende
for handlinger foretatt av andre personer enn dem som omfattes av
første og annet ledd, når personen oppholder seg
i Norge, og handlingen har en lengstestraff på fengsel
i mer enn 1 år.
Ved strafforfølgning etter denne paragraf kan straffen
ikke overstige høyeste lovbestemte straff for tilsvarende
handling i det landet der den er foretatt.
Påtale etter denne paragraf reises bare når
allmenne hensyn tilsier det.
§ 6. Særlig folkerettslig grunnlag
til å strafforfølge
Utenfor virkeområdet etter §§ 4
og 5 gjelder straffelovgivningen også for handlinger som
Norge etter overenskomster med fremmede stater eller etter folkeretten
for øvrig har rett eller plikt til å strafforfølge.
§ 5 femte ledd gjelder tilsvarende.
§ 7. Handling som anses foretatt på flere
steder
Når straffbarheten av en handling avhenger eller påvirkes
av en inntrådt eller tilsiktet virkning, anses handlingen
foretatt også der virkningen er inntrådt eller
tilsiktet fremkalt.
§ 8. Adgangen til å strafforfølge
forhold som er
pådømt i utlandet
Når det i utlandet er avsagt endelig dom som går inn
under
a) lov 25. mars 1977 nr. 22 om overføring
av straffeforfølging fra eller til annet europeisk land,
b) lov 20. juli 1991 nr. 67 om overføring av domfelte,
eller
c) internasjonal avtale innenfor Schengensamarbeidet,
kan ikke straffesak reises eller straffedom avsies i Norge
for samme straffbare forhold, når
1. vedkommende ble frifunnet eller funnet skyldig uten
at det ble fastsatt noen reaksjon, eller
2. den idømte reaksjonen er helt fullbyrdet, er
under fullbyrding eller er bortfalt etter domslandets regler.
Dersom strafforfølgningen i domslandet ikke har skjedd
etter krav fra norske myndigheter, kan forfølgning i Norge
skje for saker som nevnt i første ledd bokstav a og b,
når
a) handlingen er foretatt i et område
som nevnt i § 4, jf. § 7,
b) lovbryteren på handlingstidspunktet hadde bosted
i Norge eller var norsk statsborger, og allmenne hensyn tilsier
forfølgning,
c) handlingen var rettet mot en person med norsk offentlig
verv, eller mot en offentlig institusjon eller annet som er av offentlig
karakter i Norge, eller lovbryteren selv hadde norsk offentlig verv, eller
d) Norge har folkerettslig rett eller plikt til strafforfølgning.
Dersom strafforfølgningen i domslandet ikke har skjedd
etter krav fra norske myndigheter, kan forfølgning i Norge
skje for saker som nevnt i første ledd bokstav c, når
a) handlingen helt eller delvis ble foretatt i
Norge. Ble handlingen bare delvis foretatt i Norge, gjelder unntaket
likevel ikke dersom handlingen delvis ble foretatt på territoriet
til den konvensjonspart som avsa dommen,
b) handlingen er straffbar i Norge som krigsforbrytelse,
folkemord, lovbrudd mot statens selvstendighet og sikkerhet, lovbrudd
mot statsforfatningen og det politiske system, eller som kapring, sabotasje
mot infrastrukturen, grovt narkotikalovbrudd, ulovlig befatning
med plutonium og uran, eller grov brannstiftelse eller annen særlig farlig ødeleggelse,
eller
c) handlingen ble foretatt av en norsk tjenestemann og var
et brudd på vedkommendes tjenesteplikter.
§ 9. De nærmeste
Med de nærmeste menes
a) ektefelle,
b) slektninger i direkte linje og søsken, og deres
ektefeller,
c) ektefellens slektninger i direkte linje og søsken, og
deres ektefeller,
d) stesøsken og deres ektefeller,
e) fosterforeldre og deres foreldre, fosterbarn og fostersøsken,
og
f) forlovede.
Det som er bestemt om ektefeller, gjelder også fraskilte.
Besvogrede regnes likevel bare som de nærmeste for forhold
som har skjedd før oppløsningen av ekteskapet.
Det som er bestemt om besvogrede i annet punktum, gjelder også for
forlovede etter at forlovelsen er hevet.
Svogerskap anses fortsatt å bestå når
ekteskapet som begrunnet det, er opphørt ved død.
Likestilt med ekteskap er partnerskap registrert etter
lov 30. april 1993 nr. 40 og andre tilfeller når to personer
bor fast sammen under ekteskapsliknende forhold.
§ 10. Offentlig sted og offentlig handling
Med offentlig sted menes et sted bestemt for alminnelig
ferdsel eller et sted der allmennheten ferdes.
En handling er offentlig når den er foretatt i
nærvær av et større antall personer,
eller når den lett kunne iakttas og er iakttatt fra et
offentlig sted. Består handlingen i fremsettelse av et
budskap, er den også offentlig når budskapet er
fremsatt på en måte som gjør det egnet
til å nå et større antall personer.
§ 11. Betydelig skade på legeme
og helse
Med betydelig skade på legeme og helse menes tap
eller vesentlig svekkelse av en sans, et viktig organ eller en viktig
legemsdel, vansirethet, livsfarlig eller langvarig sykdom, eller
alvorlig psykisk skade.
Betydelig skade er det også når et foster
dør eller skades som følge av en straffbar handling.
§ 12. Gjenstand
Med gjenstand menes også elektrisk energi eller annen
energi.
§ 13. Beregning av lovbestemte frister
Domstolloven § 148 annet ledd og § 149
første ledd får anvendelse ved beregning av lovbestemte frister.
§ 14. Krav om lovhjemmel
Strafferettslige reaksjoner, jf. §§ 29
og 30, kan bare ilegges med hjemmel i lov.
§ 15. Medvirkning
Et straffebud rammer også den som medvirker til at
straffebudet brytes, når ikke annet er bestemt.
§ 16. Forsøk
Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som
kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar
noe som er ment å lede direkte til utføringen,
straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt.
Den som frivillig avstår fra å fullbyrde
lovbruddet eller avverger at det blir fullbyrdet, straffes likevel ikke
for forsøk.
§ 17. Nødrett
En handling som ellers ville være straffbar, er
lovlig når
a) den blir foretatt for å redde liv,
helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke
kan avverges på annen rimelig måte, og
b) denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen
ved handlingen.
§ 18. Nødverge
En handling som ellers ville være straffbar, er
lovlig når den
a) blir foretatt for å avverge et ulovlig
angrep,
b) ikke går lenger enn nødvendig, og
c) ikke går åpenbart ut over hva som er
forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse
som angrepet krenker, og angriperens skyld.
Regelen i første ledd gjelder tilsvarende for
den som iverksetter en lovlig pågripelse eller søker å hindre
at noen unndrar seg varetektsfengsling eller gjennomføring
av frihetsstraff.
Utøving av offentlig myndighet kan bare møtes med
nødverge når myndighetsutøvingen er ulovlig,
og den som gjennomfører den, opptrer forsettlig eller grovt
uaktsomt.
§ 19. Selvtekt
En handling som ellers ville være straffbar, er
lovlig når den som har retten, handler for å gjenopprette en
ulovlig endret tilstand, og det ville være urimelig å måtte
vente på myndighetenes bistand. Makt mot en person kan
bare brukes når rettskrenkelsen er åpenbar, og
må ikke gå lenger enn forsvarlig.
§ 20. Tilregnelighet
For å kunne straffes må lovbryteren være
tilregnelig på handlingstidspunktet. Lovbryteren er ikke
tilregnelig dersom han på handlingstidspunktet er
Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt
rus, fritar ikke for straff.
§ 21. Skyldkravet
Straffelovgivningen rammer bare forsettlige lovbrudd med
mindre annet er bestemt.
§ 22. Forsett
Forsett foreligger når noen
a) handler med hensikt om å oppfylle
gjerningsbeskrivelsen i et straffebud,
b) handler med bevissthet om at handlingen sikkert eller
mest sannsynlig oppfyller gjerningsbeskrivelsen i et straffebud,
eller
c) regner det som mulig at handlingen oppfyller gjerningsbeskrivelsen
i et straffebud, og bestemmer seg for å foreta handlingen
selv om gjerningsbeskrivelsen med sikkerhet eller mest sannsynlig
skulle bli oppfylt.
Forsett foreligger selv om lovbryteren ikke er kjent med
at handlingen er ulovlig, jf. § 26.
§ 23. Uaktsomhet
Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden
på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger
kan bebreides, er uaktsom.
Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig
og det er grunnlag for sterk bebreidelse.
§ 24. Uforsettlig følge
En uforsettlig følge inngår i vurderingen
av om et lovbrudd er grovt dersom lovbryteren har opptrådt uaktsomt
i forhold til følgen eller unnlatt etter evne å avverge
følgen etter å ha blitt oppmerksom på at
den kunne inntre.
§ 25. Faktisk uvitenhet
Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske
situasjonen på handlingstidspunktet.
Er uvitenheten uaktsom, straffes handlingen når uaktsomt
lovbrudd er straffbart.
Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt
rus. I slike tilfeller bedømmes lovbryteren som om han
hadde vært edru.
§ 26. Rettsuvitenhet
Den som på handlingstidspunktet på grunn
av uvitenhet om rettsregler er ukjent med at handlingen er ulovlig,
straffes når uvitenheten er uaktsom.
§ 27. Straff for foretak
Når et straffebud er overtrådt av noen
som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes. Det
gjelder selv om ingen enkeltperson har utvist skyld eller oppfylt
vilkåret om tilregnelighet, jf. § 20.
Med foretak menes selskap, forening eller annen sammenslutning,
enkeltpersonforetak, stiftelse, bo eller offentlig virksomhet.
Straffen er bot. Foretaket kan også fradømmes
retten til å utøve virksomheten eller forbys å utøve
den i visse former, jf. § 56, og ilegges inndragning, jf.
kapittel 13.
§ 28. Momenter ved avgjørelsen
om et foretak skal ilegges straff
Ved avgjørelsen om et foretak skal straffes etter § 27,
og ved utmålingen av straffen, skal det blant annet tas
hensyn til
a) straffens preventive virkning,
b) lovbruddets grovhet,
c) om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring,
kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget lovbruddet,
d) om lovbruddet er begått for å fremme
foretakets interesser,
e) om foretaket har hatt eller kunne ha oppnådd noen
fordel ved lovbruddet,
f) foretakets økonomiske evne,
g) om andre reaksjoner som følge av lovbruddet
blir ilagt foretaket eller noen som har handlet på vegne
av det, blant annet om noen enkeltperson blir ilagt straff, og
h) om overenskomst med fremmed stat forutsetter bruk av
foretaksstraff.
§ 29. Straffene
Straffene er
a) fengsel, jf. kapittel 6,
b) forvaring, jf. kapittel 7,
c) samfunnsstraff, jf. kapittel 8,
d) bot, jf. kapittel 9, og
e) rettighetstap, jf. kapittel 10.
§ 30. Andre strafferettslige reaksjoner
Andre strafferettslige reaksjoner er
a) straffutmålingsutsettelse, jf. § 60,
b) straffutmålingsfrafall, jf. § 61,
c) overføring til tvungent psykisk helsevern, jf. § 62,
d) overføring til tvungen omsorg, jf. § 63,
e) inndragning, jf. kapittel 13,
f) påtaleunnlatelse, jf. straffeprosessloven §§ 69
og 70,
g) overføring av saken til megling i konfliktråd,
jf. straffeprosessloven § 71 a, jf. konfliktrådsloven, og
h) tap av retten til å føre motorvogn
mv., jf. vegtrafikkloven § 24 a annet ledd, § 33
nr. 1 og 2, jf. nr. 6, og § 35 første ledd og
tap av retten til å drive persontransport mot vederlag
(kjøreseddel), jf. yrkestransportloven § 37 f
annet ledd.
§ 31. Fastsetting av fengselsstraff
Fengselsstraff kan idømmes når dette
er bestemt i straffebudet.
Minstestraffen er 14 dager når ikke annet er bestemt
i loven.
Fengselsstraff idømmes for en fastsatt tid. Fengselsstraff
til og med 120 dager fastsettes i dager. Fengselsstraff over 4 måneder
fastsettes i måneder og år.
§ 32. Forening av fengselsstraff med andre
straffer
Sammen med fengselsstraff kan det idømmes
a) samfunnsstraff på vilkår
som angitt i § 51 bokstav a,
b) bot, jf. § 54 første punktum bokstav
a, jf. annet punktum, eller
c) rettighetstap, jf. § 59 bokstav a.
Adgangen etter første ledd til å ilegge
andre straffer sammen med fengselsstraff er uten betydning for bestemmelser
som tillegger strafferammen rettslig virkning.
§ 33. Begrenset bruk av fengselsstraff overfor
unge lovbrytere
Den som var under 18 år på handlingstidspunktet, kan
bare idømmes ubetinget fengselsstraff når det
er særlig påkrevd. Fengselsstraffen kan ikke overstige
15 år selv om straffebudet gir adgang til å idømme
strengere straff.
§ 34. Fullbyrdingsutsettelse (betinget fengsel)
I dom på fengselsstraff kan retten bestemme at fullbyrdingen
helt eller delvis utsettes i en prøvetid. Utsettes fullbyrdingen
av deler av straffen (dels betinget, dels ubetinget fengsel), kan
den ubetingede delen ikke settes lavere enn 14 dager.
Prøvetiden skal i alminnelighet være
2 år. Når vilkårene for straffskjerpelse
ved gjentakelse er oppfylt, og i andre særlige tilfeller,
kan det settes en lengre prøvetid, men ikke over
5 år. Prøvetiden regnes fra den dagen endelig
dom er avsagt.
Fullbyrdingsutsettelse gis på det grunnvilkår
at den domfelte ikke begår en ny straffbar handling i prøvetiden.
I tillegg kan retten fastsette særvilkår etter §§ 35
til 37. Den siktede skal så vidt mulig få uttale
seg om særvilkår før de fastsettes.
§ 35. Særvilkår om erstatning
og oppreisning
Som særvilkår for fullbyrdingsutsettelse
skal retten pålegge den domfelte å yte slik erstatning
og oppreisning som den fornærmede eller en annen skadelidt har
rett til og gjør krav på, og som den domfelte
har evne til å betale. Er tapet tilstrekkelig klargjort,
kan retten også av eget tiltak sette vilkår om
erstatning.
§ 36. Særvilkår om meldeplikt
Som særvilkår for fullbyrdingsutsettelse
kan retten pålegge den domfelte å melde seg for
politiet til bestemte tider. Perioden for meldeplikten er 1 år
når ikke retten bestemmer noe annet. Meldeplikten løper fra
den dag dommen er rettskraftig. Gjelder dommen en straffbar handling
som den domfelte har tilstått, kan det bestemmes i dommen
at meldeplikten skal settes i verk straks.
§ 37. Andre særvilkår
Som særvilkår for fullbyrdingsutsettelse
kan retten pålegge den domfelte å
a) overholde bestemmelser om bosted, oppholdssted,
arbeid eller opplæring,
b) unngå kontakt med bestemte personer,
c) tåle innskrenkninger i rådigheten over
inntekt og formue og oppfylle økonomiske forpliktelser, som å betale
pliktige underholdsbidrag,
d) avstå fra å bruke alkohol eller andre
berusende eller bedøvende midler,
e) gjennomgå behandling for å motvirke
misbruk av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler,
om nødvendig i institusjon,
f) gjennomføre promilleprogram,
g) gjennomgå psykiatrisk behandling, om nødvendig
i institusjon,
h) ta opphold i hjem eller institusjon for inntil 1 år,
i) møte til mekling i konfliktrådet og
oppfylle eventuelle avtaler som inngås i meklingsmøte,
forutsatt at både fornærmede og domfelte har samtykket
til mekling i konfliktrådet, eller
j) oppfylle andre særvilkår som retten
finner hensiktsmessig.
§ 38. Forskrift om særvilkår
Kongen kan gi forskrift om gjennomføringen av særvilkår
for fullbyrdingsutsettelse.
§ 39. Brudd på vilkår
for fullbyrdingsutsettelse mv.
Når den domfeltes forhold gir grunn til det, kan tingretten
ved kjennelse i prøvetiden oppheve eller endre fastsatte
særvilkår og sette nye særvilkår.
Finner retten det påkrevd, kan den også forlenge
prøvetiden, men ikke til mer enn 5 år i alt. Den
domfelte skal så vidt mulig få uttale seg om særvilkår
og forlengelse av prøvetiden.
Når den domfelte alvorlig eller gjentatt bryter fastsatte
særvilkår, kan tingretten ved dom bestemme at
straff helt eller delvis skal fullbyrdes, eller sette en ny prøvetid
og nye særvilkår. Påtalemyndighetens
begjæring om slik dom må være brakt inn
for retten innen 3 måneder etter utløpet av prøvetiden.
Første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende. Ved delvis fullbyrding
av dommen gjelder ikke § 31 annet ledd.
Begår den domfelte en straffbar handling i prøvetiden,
og tiltale blir reist eller saken begjært pådømt ved
tilståelsesdom innen 6 måneder etter utløpet
av prøvetiden, kan retten avsi en samlet dom for begge handlingene
eller særskilt dom for den nye handlingen. Blir det avsagt
særskilt dom for den nye handlingen, kan retten i dommen
også endre den tidligere betingede dommen som bestemt i
første ledd.
§ 40 Vilkår for å idømme
forvaring
Når fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig til å verne
andres liv, helse eller frihet, kan forvaring i anstalt under kriminalomsorgen
idømmes når lovbryteren finnes skyldig i å ha
begått eller forsøkt å begå et voldslovbrudd,
et seksuallovbrudd, en frihetsberøvelse, en ildspåsettelse
eller et annet lovbrudd som krenket andres liv, helse eller frihet,
eller utsatte disse rettsgodene for fare og vilkårene i
annet eller tredje ledd er oppfylt.
Var lovbruddet av alvorlig art, må det være
en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt
vil begå et alvorlig lovbrudd som nevnt i første
ledd.
Var lovbruddet av mindre alvorlig art, må
a) lovbryteren tidligere ha begått eller
forsøkt å begå et alvorlig lovbrudd som
nevnt i første ledd,
b) det må antas å være en nær
sammenheng mellom det tidligere og det nå begåtte
lovbruddet, og
c) faren for tilbakefall til et nytt alvorlig lovbrudd som
nevnt i første ledd, må være særlig
nærliggende.
Ved vurderingen av faren for tilbakefall etter annet og
tredje ledd skal det legges vekt på det begåtte lovbruddet
sammenholdt særlig med lovbryterens atferd og sosiale og
personlige funksjonsevne. For saker som nevnt i annet ledd skal
det særlig legges vekt på om lovbryteren tidligere
har begått eller forsøkt å begå et
alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd.
Før dom på forvaring avsies, skal det
foretas personundersøkelse av den siktede. Retten kan bestemme at
den siktede skal underkastes rettspsykiatrisk undersøkelse
i stedet for eller i tillegg til personundersøkelsen.
§ 41. Forening av forvaring med andre straffer
Sammen med forvaring kan det idømmes rettighetstap,
jf. § 59 bokstav d.
§ 42. Bortfall av idømt fengselsstraff
og samfunnsstraff
Tidligere idømt fengselsstraff og samfunnsstraff faller
bort når forvaring idømmes.
§ 43. Varigheten av forvaringen
I dom på forvaring fastsettes en tidsramme som vanligvis
ikke bør overstige 15 år, og som ikke kan overstige
21 år. Var den domfelte under 18 år på handlingstidspunktet,
bør tidsrammen vanligvis ikke overstige 10 år,
og den kan ikke overstige 15 år. Etter begjæring
fra påtalemyndigheten kan retten ved dom forlenge den fastsatte
rammen med inntil 5 år om gangen. Sak om forlengelse reises
ved tingretten senest 3 måneder før utløpet
av forvaringstiden.
Retten bør også fastsette en minstetid
for forvaringen som ikke må overstige 10 år.
§ 44. Prøveløslatelse
Den domfelte kan løslates på prøve
før utløpet av forvaringstiden. Er det fastsatt
minstetid, kan den domfelte ikke løslates på prøve
før minstetiden er utløpt. Prøvetiden
skal være fra 1 til 5 år.
Når den domfelte eller kriminalomsorgen begjærer
løslatelse på prøve, fremmer påtalemyndigheten saken
for tingretten, som avgjør den ved dom. Når påtalemyndigheten
samtykker i prøveløslatelse, kan slik løslatelse
likevel besluttes av kriminalomsorgen.
Behandlingen av en sak om prøveløslatelse
skal påskyndes.
Den domfelte kan ikke begjære prøveløslatelse
før 1 år etter at forvaringsdommen eller en dom
som nekter prøveløslatelse, er endelig.
§ 45. Vilkår ved prøveløslatelse
Retten kan sette følgende vilkår ved
prøveløslatelse:
a) vilkår som ved betinget dom, jf. §§ 35-37,
b) vilkår om at den prøveløslatte
skal følges opp av kriminalomsorgen, eller
c) vilkår om at den prøveløslatte
skal ha opphold i institusjon eller kommunal boenhet ut over ettårsfristen
i § 37 bokstav h. Slikt vilkår kan bare settes
dersom særlige grunner tilsier det og institusjonen eller
kommunen har samtykket. Retten kan bestemme at den prøveløslatte
skal kunne holdes tilbake i institusjonen eller den kommunale boenheten
mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig
med tvang og med bistand fra offentlig myndighet.
Kriminalomsorgen kan ved prøveløslatelse
sette vilkår som nevnt i første ledd bokstav a
og b, unntatt slike vilkår som nevnt i § 37 bokstav
j (andre særvilkår som retten finner hensiktsmessig).
Den domfelte skal få uttale seg om vilkårene.
Det samme gjelder kriminalomsorgen når vilkårene
fastsettes av retten.
Om endring av fastsatte vilkår og forlengelse
av prøvetid gjelder § 39 første ledd
tilsvarende.
Den prøveløslatte kan begjære
at tingretten treffer kjennelse om at vilkår som nevnt
i første ledd bokstav c skal oppheves eller endres, jf. § 39
første ledd. Slik begjæring kan tidligst fremmes
1 år etter at dommen om prøveløslatelse
eller tingrettens siste kjennelse er endelig.
§ 46. Brudd på vilkår
for forvaring mv.
Etter begjæring kan tingretten ved dom bestemme at
den prøveløslatte skal gjeninnsettes i forvaring,
eller sette en ny prøvetid og nye vilkår dersom
a) den prøveløslatte i prøvetiden
alvorlig eller gjentatt bryter fastsatte vilkår,
b) den prøveløslatte begår en
ny straffbar handling i prøvetiden, eller
c) særlige grunner ikke lenger tilsier prøveløslatelse i
medhold av § 45 første ledd bokstav c.
Påtalemyndighetens begjæring om slik
dom må være brakt inn for retten innen 3 måneder
etter at prøvetiden gikk ut. Er den prøveløslatte
blitt fulgt opp av kriminalomsorgen, skal kriminalomsorgen gi uttalelse før
det blir avsagt dom. Den domfelte skal så vidt mulig få uttale
seg.
I saker etter første ledd bokstav b kan retten
avsi samlet dom for begge handlingene eller særskilt dom for
den nye handlingen.
Dersom institusjonen eller kommunen trekker tilbake sitt
samtykke etter § 45 første ledd bokstav c, gjeninnsettes
den løslatte.
§ 47. Forskrift om forvaring og prøveløslatelse
fra forvaring
Kongen kan gi forskrift om gjennomføringen av forvaring
og prøveløslatelse fra forvaring.
§ 48. Vilkår for å idømme
samfunnsstraff
Samfunnsstraff kan idømmes i stedet for fengselsstraff
når
a) det ellers ikke ville ha blitt idømt
strengere straff enn fengsel i 1 år,
b) hensynet til straffens formål ikke taler mot
en reaksjon i frihet, og
c) lovbryteren samtykker og har bosted i Norge.
Første ledd bokstav a kan fravikes når
den straff som ellers ville ha blitt idømt, helt eller
delvis ville ha vært betinget, og ellers når sterke
grunner taler for at samfunnsstraff idømmes.
§ 49. Timetall, subsidiær fengselsstraff
og gjennomføringstid
I dom på samfunnsstraff skal retten fastsette
a) et timetall som skal være fra 30
til 420 timer,
b) en subsidiær fengselsstraff, som skal svare
til den fengselsstraff som ville ha blitt idømt uten samfunnsstraff,
og
c) en gjennomføringstid, som normalt skal svare
til den subsidiære fengselsstraffen. Er den subsidiære
fengselsstraffen kortere enn 120 dager, kan det likevel fastsettes
en gjennomføringstid på inntil 120 dager.
Ved fastsetting av gjennomføringstid og subsidiær
fengselsstraff, gjelder § 31 tredje ledd annet og tredje
punktum tilsvarende.
§ 50. Adgang til å fastsette vilkår
I dom på samfunnsstraff kan retten bestemme at den
domfelte i gjennomføringstiden
a) skal overholde bestemmelser gitt av kriminalomsorgen
om bosted, oppholdssted, arbeid, opplæring eller behandling,
eller
b) forbys kontakt med bestemte personer.
§ 51. Forening av samfunnsstraff med andre
straffer
Sammen med samfunnsstraff kan det idømmes
a) ubetinget fengselsstraff på inntil
30 dager når særlige grunner tilsier det, jf. § 32
første ledd bokstav a,
b) bot, jf. § 54 første punktum bokstav
b, jf. annet punktum, eller
c) rettighetstap, jf. § 59 bokstav a.
§ 52. Brudd på vilkår
for samfunnsstraff
Etter begjæring kan tingretten ved dom bestemme at
hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen skal
fullbyrdes når den domfelte
a) bryter bestemmelser gitt i eller i medhold
av straffegjennomføringsloven § 54 første
og annet ledd, § 55 eller § 58 første
ledd bokstav a til d, eller
b) begår en ny straffbar handling før
utløpet av gjennomføringstiden.
Ved omgjøringen skal retten ta hensyn til samfunnsstraff
som allerede er gjennomført. Dersom den subsidiære
fengselsstraffen ikke skal fullbyrdes i sin helhet, kan retten forlenge
gjennomføringstiden med inntil 6 måneder.
Ved omgjøring etter første ledd bokstav
b kan retten avsi samlet dom for begge handlingene eller særskilt
dom for den nye handlingen.
Begjæring etter første ledd bokstav a
fremmes av kriminalomsorgen eller påtalemyndigheten. Begjæring
etter første ledd bokstav b fremmes av påtalemyndigheten.
Begjæringen må være brakt inn for retten
innen 3 måneder etter utløpet av gjennomføringstiden.
Reglene om varsling i straffeprosessloven § 243 gjelder
tilsvarende for rettsmøter om omgjøring. Kriminalomsorgen
skal varsles etter de samme regler som påtalemyndigheten.
§ 53. Ilegging av bot
Bot kan ilegges som eneste straff når dette er
bestemt i straffebudet.
Ved utmåling av bot skal det ved siden av slike forhold
som i alminnelighet tillegges vekt ved straffutmålingen,
legges vekt på lovbryterens inntekt, formue, forsørgelsesbyrde,
gjeldsbyrde og andre forhold som påvirker den økonomiske
evnen. Ved utmåling av bot overfor et foretak gjelder § 28.
Boten tilfaller staten når ikke annet er bestemt.
§ 54. Forening av bot med andre straffer
Bot kan ilegges sammen med
a) fengselsstraff, jf. § 32 bokstav b,
b) samfunnsstraff, jf. § 51 bokstav b, eller
c) rettighetstap, jf. § 59 bokstav c.
Dette gjelder selv om bot ikke er fastsatt som straff for
lovbruddet.
§ 55. Subsidiær fengselsstraff
Når bot ilegges, fastsettes en subsidiær
fengselsstraff fra 1 til 120 dager. Den subsidiære straffen
kan fullbyrdes når vilkårene i straffeprosessloven § 456 fjerde
ledd annet punktum er oppfylt.
Subsidiær fengselsstraff faller bort ved full
betaling av boten. Betales en del av boten, nedsettes fengselsstraffen
forholdsmessig, regnet i hele dager.
Er bot ilagt et foretak etter § 27, fastsettes
ikke fengselsstraff etter første ledd.
§ 56. Tap av retten til å ha en
stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet
Den som har begått en straffbar handling som viser
at vedkommende er uskikket til eller kan misbruke en stilling, virksomhet
eller aktivitet, kan, når allmenne hensyn tilsier det,
a) fratas stillingen, eller
b) fratas retten til for fremtiden å ha en stilling
eller utøve en virksomhet eller aktivitet.
Rettighetstapet kan begrenses til forbud mot å utøve
visse funksjoner som ligger til stillingen eller virksomheten, eller
til påbud om å utøve virksomheten eller
aktiviteten på bestemte vilkår.
Den som er fratatt retten til å utøve
en virksomhet, kan heller ikke forestå slik virksomhet
for andre eller la andre forestå slik virksomhet for seg.
Den skyldige kan pålegges å gi fra seg
et dokument eller en annen gjenstand som har tjent som bevis for
den tapte rettigheten.
Rettighetstap etter bestemmelsen her kan ilegges som eneste
straff hvis det ikke er fastsatt en minstestraff på fengsel
i 1 år eller mer for handlingen.
§ 57. Forbud mot kontakt
Den som har begått en straffbar handling, kan ilegges
kontaktforbud når det er grunn til å tro at vedkommende
ellers vil
a) begå en straffbar handling overfor
en annen person,
b) forfølge en annen person, eller
c) på annet vis krenke en annens fred.
Kontaktforbudet kan gå ut på at den forbudet
retter seg mot, forbys
a) å oppholde seg i bestemte områder,
eller
b) å forfølge, besøke eller på annet
vis kontakte en annen person.
Er det nærliggende fare for en handling som nevnt i
første ledd bokstav a, kan den skyldige forbys å oppholde
seg i sitt eget hjem.
Kontaktforbudet kan begrenses på nærmere
angitte vilkår.
Rettighetstap etter bestemmelsen her kan ilegges som eneste
straff hvis det ikke er fastsatt en minstestraff på fengsel
i 1 år eller mer for handlingen.
§ 58. Varigheten av rettighetstapet
Et rettighetstap trer i kraft den dag dommen eller forelegget
er endelig.
Rettighetstap etter § 56 første ledd
bokstav b og § 57 ilegges for en bestemt tid inntil 5 år,
eller når særlige grunner tilsier det, på ubestemt
tid. Verv som medlem av kommunestyre, fylkesting eller Stortinget kan
likevel bare fratas for valgperioden. Forbud mot opphold i eget
hjem, jf. § 57 tredje ledd, kan bare ilegges for en bestemt
tid inntil 1 år.
Rettighetstap som nevnt i annet ledd kan etter 3 år prøves
på ny av tingretten. Begjæringen fremsettes for påtalemyndigheten,
som forbereder saken for retten. Rettens avgjørelse treffes
ved kjennelse. Opprettholdes rettighetstapet helt eller delvis,
kan saken ikke prøves på ny før etter
3 år.
Fristen for rettighetstapet og for adgangen til å begjære
ny prøving etter tredje ledd løper ikke i den
tiden lovbryteren soner frihetsstraff eller unndrar seg fullbyrdingen
av slik straff.
§ 59. Forening av rettighetstap med andre
straffer
Rettighetstap kan ilegges sammen med
a) fengselsstraff, jf. § 32 første
ledd bokstav c,
b) samfunnsstraff, jf. § 51 bokstav c,
c) bot, jf. § 54 første punktum bokstav
c, jf. annet punktum, eller
d) forvaring, jf. § 41.
§ 60. Straffutmålingsutsettelse
Selv om straffeskyld anses bevist, kan retten utsette å utmåle
straff i en prøvetid.
Når en lovbryter har begått flere lovbrudd
og det skal idømmes en felles straff, jf. § 79
bokstav a, kan straffutmålingsutsettelse kombineres med
a) delvis ubetinget fengsel som ikke kan settes
lavere enn 14 dager, eller
b) bot, selv om bot ikke er fastsatt som straff for lovbruddene.
Reglene i § 34 annet og tredje ledd og §§ 35
til 39 gjelder tilsvarende så langt de passer. § 39
annet ledd fjerde punktum får likevel ikke anvendelse.
§ 61. Straffutmålingsfrafall
Selv om straffeskyld anses bevist, kan retten, når helt
særlige grunner tilsier det, frafalle å utmåle
straff.
Ved avgjørelsen om det foreligger helt særlige grunner
skal det spesielt legges vekt på om utmåling av
straff vil virke som en urimelig tilleggsbelastning for lovbryteren,
og heller ikke hensynet til straffens formål og virkninger
for øvrig tilsier at det utmåles en reaksjon.
§ 60 annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 62. Vilkår for å idømme
overføring til tvungent psykisk helsevern
Når det anses nødvendig for å verne
andres liv, helse eller frihet, kan en lovbryter som er straffri
etter § 20 bokstav b eller bokstav d, ved dom overføres
til tvungent psykisk helsevern, jf. psykisk helsevernloven kapittel
5, når han har begått eller forsøkt å begå et
voldslovbrudd, et seksuallovbrudd, en frihetsberøvelse,
en ildspåsettelse eller et annet lovbrudd som krenket andres
liv, helse eller frihet, eller kunne utsette disse rettsgodene for
fare og vilkårene i annet eller tredje ledd er oppfylt.
Var lovbruddet av alvorlig art, må det være
en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt
vil begå et alvorlig lovbrudd som krenker eller utsetter
for fare andres liv, helse eller frihet.
Var lovbruddet av mindre alvorlig art må
a) lovbryteren tidligere ha begått eller
forsøkt å begå et alvorlig lovbrudd som
krenket eller utsatte for fare andres liv, helse eller frihet,
b) det antas å være en nær sammenheng
mellom det tidligere og det nå begåtte lovbruddet,
og
c) faren for tilbakefall til et nytt alvorlig lovbrudd som
nevnt i bokstav a, være særlig nærliggende.
Ved vurderingen av faren for tilbakefall etter bestemmelsen
her skal det legges vekt på det begåtte lovbruddet
sammenholdt særlig med lovbryterens atferd, sykdomsutvikling
og psykiske funksjonsevne.
§ 63. Vilkår for å idømme
tvungen omsorg for
psykisk utviklingshemmede i høy grad mv.
På vilkår som nevnt i § 62 kan
den som er straffri etter § 20 bokstav c, idømmes
tvungen omsorg.
Tvungen omsorg skal utholdes i en fagenhet innenfor spesialisthelsetjenesten
som er innrettet for formålet. Når hensynet til
den domfelte tilsier det og sikkerhetshensyn ikke taler imot, kan
fagenheten etter nærmere forskrift som Kongen gir, inngå avtale
om gjennomføring av omsorgen utenfor fagenheten.
Den domfelte kan holdes tilbake mot sin vilje og hentes
tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand
fra offentlig myndighet. Fagenheten har det overordnede ansvar for
gjennomføringen av tvungen omsorg, også når
særreaksjonen gjennomføres utenfor fagenheten.
§ 64. Nærmere regler om gjennomføringen
av
tvungen omsorg
Ved gjennomføring av dom på tvungen omsorg gjelder
følgende bestemmelser i psykisk helsevernloven tilsvarende
så langt de passer:
a) kapittel 1, kapittel 4 med unntak av §§ 4-5
annet ledd, 4-9 og 4-10, og kapittel 6 med forskrifter når
særreaksjonen gjennomføres i fagenheten. Bestemmelsen
i § 4-4 annet ledd annet punktum gjelder likevel bare i
den utstrekning det er fastsatt i forskrift gitt av Kongen;
b) kapittel 1 og kapittel 6 når særreaksjonen
gjennomføres utenfor fagenheten.
Kongen kan gi forskrift om at sosialtjenesteloven kapittel
4 A skal gjelde tilsvarende. Kongen kan gi særlige regler
om saksbehandlingen.
Kongen gir forskrift med nærmere bestemmelser om
gjennomføringen av tvungen omsorg, herunder bestemmelser
om hvilke vedtak som kan overprøves etter reglene i tvistemålsloven
kapittel 33.
§ 65. Opphør av reaksjonene
Tvungent psykisk helsevern etter § 62 og tvungen omsorg
etter § 63 kan bare opprettholdes når vilkåret om
gjentakelsesfare i § 62 fortsatt er oppfylt.
Den domfelte, hans nærmeste og den faglig ansvarlige
ved den institusjon som har behandlingsansvaret for den domfelte,
kan begjære opphør av reaksjonen. Hvem som er
den domfeltes nærmeste, avgjøres etter psykisk
helsevernloven § 1-3 annet ledd. Påtalemyndigheten
fremmer saken for tingretten, som treffer avgjørelsen ved
dom. Behandlingen av saken skal påskyndes.
Opphør av reaksjonen kan ikke begjæres
før 1 år etter at overføringsdommen eller
en dom som nekter opphør, er endelig.
Påtalemyndigheten kan til enhver tid beslutte
opphør av reaksjonen. Senest 3 år etter siste
rettskraftige dom skal påtalemyndigheten enten beslutte
opphør av reaksjonen eller bringe saken inn for tingretten,
som avgjør ved dom om reaksjonen skal opprettholdes.
§ 66. Forening av inndragning med straff
og andre strafferettslige reaksjoner
Inndragning etter dette kapittel kan ilegges alene eller
sammen med straff eller andre strafferettslige reaksjoner.
§ 67. Inndragning av utbytte
Utbytte av en straffbar handling skal inndras. Istedenfor
utbyttet kan hele eller deler av utbyttets verdi inndras. Inndragning
foretas selv om lovbryteren var utilregnelig, jf. § 20,
eller ikke utviste skyld. Ansvaret etter bestemmelsen her kan reduseres
eller falle bort i den grad inndragning vil være klart
urimelig.
Som utbytte regnes også formuesgode som trer istedenfor
utbytte, avkastning og andre fordeler av utbytte. Utgifter kommer
ikke til fradrag. Kan størrelsen av utbyttet ikke godtgjøres,
fastsettes beløpet skjønnsmessig.
Retten - eller påtalemyndigheten i forelegg om inndragning
- kan fastsette at inndragningsbeløpet skal reduseres med
et beløp som tilsvarer erstatning som lovbryteren eller
en ansvarlig for skaden har betalt til skadelidte, og som helt eller
delvis svarer til utbyttet. Det samme gjelder når lovbryteren
har oppfylt en forpliktelse som den strafferettslige forfølgning gjelder.
Ved verdiinndragning, jf. første ledd annet punktum,
kan det bestemmes at formuesgodet hefter til sikkerhet for inndragningsbeløpet.
§ 68. Utvidet inndragning
Utvidet inndragning kan foretas når lovbryteren finnes
skyldig i straffbar handling som etter sin art kan gi betydelig
utbytte, og lovbryteren har foretatt
a) en eller flere straffbare handlinger som samlet kan
medføre straff av fengsel i 6 år eller mer,
b) minst én straffbar handling som kan medføre straff
av fengsel i 2 år eller mer, og lovbryteren de siste 5 år
før handlingen ble begått, er ilagt straff for
en handling av en slik art at den kan gi betydelig utbytte, eller
c) forsøk på handling som nevnt i bokstav
a eller b.
Forhøyelse av strafferammen etter § 79
kommer ikke i betraktning.
Ved utvidet inndragning kan alle formuesgoder som tilhører
lovbryteren, inndras hvis lovbryteren ikke sannsynliggjør
at formuesgodene er ervervet på lovlig måte. § 67
første ledd annet punktum og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Ved utvidet inndragning overfor lovbryteren kan også verdien
av alle formuesgoder som tilhører lovbryterens nåværende
eller tidligere ektefelle, inndras hvis ikke
a) de er ervervet før ekteskapet ble
inngått eller etter at ekteskapet ble oppløst,
b) de er ervervet minst 5 år før den straffbare
handlingen som gir grunnlag for utvidet inndragning, eller
c) lovbryteren sannsynliggjør at formuesgodene
er ervervet på annen måte enn ved straffbare handlinger
som lovbryteren selv har begått.
Når to personer bor fast sammen under ekteskapsliknende
forhold, likestilles det med ekteskap.
§ 69. Inndragning av produktet av, gjenstanden
for og redskapet til en straffbar handling
Ting som
en straffbar handling, kan inndras. Istedenfor tingen kan
hele eller deler av tingens verdi inndras. § 67 første
ledd tredje punktum og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Som ting regnes også rettigheter, fordringer og elektronisk
lagret informasjon.
Ved avgjørelsen av om inndragning skal foretas, og
hvilket omfang inndragningen skal ha, skal det særlig legges
vekt på om inndragning er påkrevd av hensyn til
en effektiv håndheving av straffebudet, og om den er forholdsmessig.
Når forholdsmessigheten vurderes, skal det blant annet
legges vekt på andre reaksjoner som ilegges, og konsekvensene
for den som inndragningen rettes mot.
§ 70. Forebyggende inndragning
En ting kan inndras når det på grunn
av tingens art og forholdene for øvrig er en nærliggende
fare for at den vil bli gjort til gjenstand for eller brukt ved
en straffbar handling. Er tingen egnet til bruk ved legemskrenkelser,
er det tilstrekkelig at det er fare for slik bruk. Inndragning av
en informasjonsbærer, jf. § 76, kan bare
foretas når det er fare for uopprettelig skade.
Istedenfor å inndra tingen kan det påbys
tiltak for å forebygge at tingen blir brukt til lovovertredelser.
§ 69 annet ledd gjelder tilsvarende.
Inndragning etter første ledd kan foretas uansett hvem
som er eier.
§ 71. Hvem inndragning kan skje overfor
Inndragning av utbytte etter § 67 foretas overfor den
utbyttet er tilfalt direkte ved handlingen. Det skal legges til
grunn at utbyttet er tilfalt lovbryteren, med mindre lovbryteren
sannsynliggjør at det er tilfalt en annen.
Utvidet inndragning etter § 68 foretas overfor
lovbryteren.
Inndragning etter § 69 foretas overfor lovbryteren eller
den lovbryteren handlet på vegne av. Inndragning som nevnt
i § 69 første ledd bokstav c eller av beløp
som helt eller delvis svarer til dens verdi, kan alternativt foretas
overfor en eier som har eller burde ha forstått at tingen
skulle brukes ved en straffbar handling.
Inndragning etter § 70 foretas overfor den som
besitter eller eier gjenstanden.
§ 72. Forholdet til erververe
Er utbytte, jf. § 67, eller ting som nevnt i § 69,
etter handlingstidspunktet overdratt fra noen som det kan foretas
inndragning overfor, kan det overdratte eller verdien av det inndras
overfor mottakeren dersom overdragelsen har skjedd som gave eller
mottakeren forsto eller burde ha forstått sammenhengen
mellom den straffbare handlingen og det overdratte.
Kan det foretas utvidet inndragning etter § 68,
og lovbryteren har overdratt et formuesgode til en av sine nærmeste,
kan formuesgodet eller verdien av det inndras overfor mottakeren
hvis påtalemyndigheten sannsynliggjør at det er
ervervet ved at lovbryteren har begått et lovbrudd. Dette
gjelder likevel ikke for formuesgoder som ble overdratt mer enn
5 år før den handling som danner grunnlag for
inndragningen, ble begått, eller formuesgoder som er mottatt
til vanlig underhold fra en som plikter å yte slikt underhold.
Er det ved inndragning overfor lovbryteren regnet med formue
som tilhører noen som nevnt i § 68 tredje ledd,
og som innfrir sitt ansvar etter paragrafen her, reduseres lovbryterens
ansvar tilsvarende. Har lovbryteren innfridd sitt ansvar etter § 68
annet ledd, fører ytterligere innfrielse fra lovbryteren
til at mottakerens ansvar reduseres tilsvarende.
Annet ledd gjelder tilsvarende ved overdragelse til et
foretak dersom lovbryteren
a) alene eller sammen med noen som er nevnt i
annet ledd, eier en vesentlig del av foretaket,
b) oppebærer en betydelig del av foretakets inntekt, eller
c) i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse
over det.
Tilsvarende gjelder for rettighet som etter handlingstidspunktet
er stiftet i tingen av noen som det kan foretas inndragning overfor
når rettigheten ikke er stiftet ved utleggspant, arrest
eller legalpant.
§ 73. Forholdet til rettighetshavere
En rettighet som er rettsgyldig sikret i et formuesgode
som inndras, kan helt eller delvis besluttes bortfalt overfor en
rettighetshaver
a) som selv har foretatt den straffbare handlingen,
b) som lovbryteren har handlet på vegne av, eller
c) som da rettigheten ble rettsgyldig sikret på annen måte
enn ved utleggspant, arrest eller legalpant, forsto eller burde
ha forstått at tingen skulle brukes ved en straffbar handling,
eller at den kunne inndras.
§ 67 første ledd tredje punktum gjelder
tilsvarende.
§ 74. Fellesregler om inndragning av utbytte
og ting som ikke tilhører lovbryteren
Kreves inndragning av beslaglagt utbytte, jf. §§ 67
og 68, eller ting, jf. §§ 69 og 70, som ikke tilhører
lovbryteren, reises kravet mot eieren eller rettighetshaveren. Det
samme gjelder når det kreves inndragning av verdien av
ting som er beslaglagt, eller som mot sikkerhetsstillelse er fritatt
for beslag.
Er eieren eller rettighetshaveren ukjent eller uten kjent
oppholdssted i Norge, kan inndragning foretas i sak mot lovbryteren
eller den som var besitter ved beslaget, såfremt det finnes
rimelig av hensyn til eieren. Eieren skal så vidt mulig
gis varsel om saken.
Har verken lovbryteren eller besitteren kjent oppholdssted
i Norge, kan tingretten beslutte inndragning på de vilkår
som er nevnt i annet ledd, uten at noen er gjort til saksøkt.
Disse regler gjelder tilsvarende ved inndragning av rettigheter
etter § 72 femte ledd og § 73.
§ 75. Hvem inndragning kan skje til fordel
for
Inndragning skjer til fordel for statskassen når ikke
annet er bestemt.
I dommen eller ved en senere kjennelse av den tingretten
som avgjorde spørsmålet om inndragning, kan retten
bestemme at det inndratte skal anvendes til dekning av erstatningskrav
fra den skadelidte.
Departementet kan bestemme at det inndratte skal deles
mellom den norske stat og en eller flere andre stater. Ved avgjørelsen
skal det blant annet legges vekt på hvilke utgifter som
har påløpt i statene, og i hvilke land skadevirkninger
har oppstått og utbytte er oppnådd. Deling etter
leddet her kan ikke føre til at dekning av den skadelidtes
erstatningskrav etter annet ledd reduseres.
§ 76. Særregler for inndragning
av en informasjonsbærer
Med informasjonsbærer menes i denne bestemmelse
trykt skrift eller annet som formidler en skriftlig, visuell, auditiv
eller elektronisk lagret informasjon.
Ved inndragning av en informasjonsbærer skal det angis
hvilke deler av innholdet som begrunner inndragningen. Den som må tåle
inndragningen, kan mot å dekke utgiftene kreve informasjonsbæreren
tilbakelevert etter at det ulovlige innholdet er fjernet.
§ 77. Formildende omstendigheter
Har siktede avgitt en uforbeholden tilståelse,
skal retten ta dette i betraktning ved straffutmålingen.
§ 78.
§ 79. Fastsetting av straff ut over lengstestraffen
(flere lovbrudd, gjentakelse, organisert
kriminalitet)
Foreligger en eller flere av situasjonene i bokstav a til
c, kan fengselsstraffen forhøyes inntil det dobbelte, men
ikke i noe tilfelle med mer enn 6 år og aldri ut over 21 år,
og for personer som var under 18 år på handlingstidspunktet,
ikke ut over 15 år:
a) når en lovbryter ved én eller
flere handlinger har begått flere lovbrudd, og det skal
idømmes en felles straff. Forhøyelse av fengselsstraffen
regnes av lengstestraffen i det strengeste straffebudet. Straffen
etter denne bokstav kan aldri bli lenger enn summen av lengstestraffene.
Forhøyelse av lengstestraffen etter denne bokstav får
bare betydning i forhold til lovbestemmelser som har bestemt at
den forhøyde lengstestraff skal tillegges rettslig virkning.
b) når en tidligere domfelt person på ny
har begått en straffbar handling av samme art som han tidligere
er dømt for her i riket eller i utlandet, hvis ikke straffebudet
selv bestemmer noe annet. Forhøyelse av lengstestraffen
etter denne bokstav får bare betydning i forhold til lovbestemmelser
som har bestemt at den forhøyde lengstestraffen skal tillegges
rettslig virkning.
Første ledd i denne bokstav gjelder bare når
den domfelte hadde fylt 18 år på tidspunktet for
den tidligere straffbare handlingen, og har begått den nye
handlingen etter at straffen for den tidligere handlingen helt eller
delvis er fullbyrdet. Har den nye straffbare handlingen en strafferamme
på mer enn 1 år, gjelder første ledd
ikke hvis den nye handlingen er begått senere enn 6 år
etter at fullbyrdelsen av den tidligere straffen er avsluttet, når
ikke annet er bestemt. Har den nye straffbare handlingen en strafferamme
på 1 år eller mindre, kan det ikke ha gått
mer enn 2 år fra fullbyrdingen er avsluttet.
c) når en straffbar handling er utøvet
som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe.
Med organisert kriminell gruppe menes en organisert gruppe på tre
eller flere personer som har som et hovedformål å begå en
handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller
hvor en vesentlig del av virksomheten består i å begå slike handlinger.
Forhøyelse av lengstestraffen etter bestemmelsen her
får anvendelse i forhold til lovbestemmelser som tillegger
strafferammen rettslig virkning, når ikke annet er bestemt.
§ 80. Fastsetting av straff under minstestraffen
eller til en mildere straffart
Straffen kan settes under minstestraffen i straffebudet
eller til en mildere straffart når lovbryteren
a) 1. uten å vite at han er mistenkt
i vesentlig grad har forebygget eller gjenopprettet skaden ved lovbruddet,
eller
2. har avlagt en uforbeholden tilståelse,
b) dømmes for forsøk,
c) 1. har handlet på grunn av avhengighetsforhold
til en annen deltaker, eller
2. har deltatt bare i liten grad,
d) har overskredet grensene for
e) har handlet i berettiget harme, under tvang
eller under overhengende fare,
f) på handlingstidspunktet har en alvorlig psykisk lidelse
med en betydelig svekket evne til realistisk å vurdere
sitt forhold til omverdenen, men ikke er psykotisk,
g) på handlingstidspunktet er psykisk utviklingshemmet
i lettere grad,
h) på handlingstidspunktet har en noe mindre sterk bevissthetsforstyrrelse
enn den som fritar for straff etter § 20 bokstav d. Er
bevissthetsforstyrrelsen en følge av selvforskyldt rus,
gjelder dette likevel bare når særdeles formildende
omstendigheter tilsier det,
i) på handlingstidspunktet er under 18 år,
eller
j) har handlet i uaktsom rettsuvitenhet ved overtredelse
av straffebud som krever forsett.
§ 81. Forhold som kan føre til
straffritak
Retten kan frifinne den som
a) uten å vite at han er mistenkt, i
vesentlig grad har forebygget eller gjenopprettet skaden ved et
lovbrudd som kan straffes med bot, eller
b) har overskredet grensene for
og særlige grunner tilsier frifinnelse.
§ 82 Etterskuddsdom
Ved domfellelse for forhold begått før
dommen i en annen sak avsies det tilleggsdom for disse forholdene
når alle forholdene kunne vært pådømt
samtidig. § 31 annet ledd og tredje ledd annet og tredje
punktum gjelder ikke.
Ved straffutmålingen gjelder § 79 tilsvarende.
Det skal tas hensyn til hva en passende straff ville vært
ved samtidig pådømmelse, og den samlede straffen
må ikke være strengere enn om alle forholdene
hadde vært pådømt samtidig.
Ved domfellelse for forhold begått dels før
og dels etter dommen i en annen sak avsies det i alminnelighet fellesdom
for alle forholdene. Annet ledd annet punktum gjelder tilsvarende
for de forholdene som ble begått forut for den første
dommen.
Når det er grunn til det, kan det også ellers
avsies fellesdom. Annet ledd gjelder tilsvarende.
Avsies det fellesdom som omfatter en tidligere dom på straff
som er helt eller delvis fullbyrdet, gis det fradrag for utholdt
straff.
Det skal gå frem av dommen om den er en tilleggsdom
eller en fellesdom.
§ 83. Varetektsfradrag
Den tiden den siktede har vært berøvet
friheten i anledning av saken, kommer til fradrag i straffen etter reglene
i denne paragraf. Dette gjelder også frihetsberøvelse
i utlandet eller i anledning av forhold i saken som den siktede
frifinnes for, eller som er henlagt.
Det gis 1 dag fradrag for antallet påbegynte døgn frihetsberøvelsen
har vart utover 4 timer regnet fra tidspunktet for pågripelsen.
Ved frihetsberøvelse i fullstendig isolasjon utover 4 timer
skal det gis ytterligere fradrag som svarer til 1 dag for hvert
påbegynte tidsrom av 2 døgn som den dømte
har vært underlagt fullstendig isolasjon. Varetektsfradraget
fastsettes i dommen eller i forelegget. Selv om frihetsberøvelsen har
vart noe kortere enn den fastsatte straffen, kan straffen anses
utholdt i sin helhet.
Ved idømming av delvis betinget fengselsstraff gis
varetektsfradraget først i den ubetingede delen av straffen.
Ved idømming av fengselsstraff og bot gis varetektsfradraget
først i fengselsstraffen.
Ved idømming av forvaring gis varetektsfradraget fullt
ut både i minstetiden og i tidsrammen.
Ved ilegging av bot gis varetektsfradraget i den subsidiære
fengselsstraffen samtidig som boten reduseres forholdsmessig.
Ved idømming av samfunnsstraff gis varetektsfradraget
i den subsidiære fengselsstraffen samtidig som antallet
timer samfunnsstraff og gjennomføringstiden reduseres forholdsmessig.
Er samfunnsstraff idømt sammen med ubetinget fengselsstraff,
gjøres fradraget først i fengselsstraffen.
Ved straffutmålingsutsettelse skal det i dommen anmerkes
hvorvidt den siktede har vært undergitt frihetsberøvelse
i anledning av saken og eventuelt hvor lenge.
§ 84. Fradrag for fullbyrdet strafferettslig
reaksjon ilagt i utlandet
Fullbyrdet strafferettslig reaksjon ilagt i utlandet for
en handling som også blir pådømt i Norge,
skal så vidt mulig trekkes fra i den norske dommen.
§ 85. Opphør av straffansvar ved
foreldelse
En handling kan ikke straffes når foreldelse er
inntrådt etter §§ 86 til 89.
§ 86. Foreldelsesfristen
Fristen for foreldelse av straffansvar er
a) 2 år når den høyeste
lovbestemte straffen er bot eller fengsel inntil 1 år,
b) 5 år når den høyeste lovbestemte
straffen er fengsel inntil 3 år,
c) 10 år når den høyeste lovbestemte
straffen er fengsel inntil 10 år,
d) 15 år når den høyeste lovbestemte
straffen er fengsel inntil 15 år,
e) 25 år når den høyeste lovbestemte
straffen er fengsel inntil 21 år.
Ved beregningen av fristen er det uten betydning at en
annen straff kan idømmes ved siden av bot eller fengselsstraff.
Har noen i samme handling begått flere lovbrudd som
etter første ledd skulle foreldes til forskjellig tid, gjelder
den lengste fristen for alle lovbruddene.
§ 87. Utgangspunktet for foreldelsesfristen
Fristen for foreldelse av straffansvar regnes fra den dag
det straffbare forholdet opphørte. Ved overtredelse av
lovens bestemmelser om seksuell omgang med barn under henholdsvis
14 år og 16 år skal fristen likevel regnes fra
den dag den fornærmede fyller 18 år.
Når straffbarheten avhenger eller påvirkes
av en inntrådt virkning, regnes fristen først
fra den dag virkningen inntrådte.
Er den straffbare handlingen forøvd på et
norsk skip utenfor riket, regnes fristen fra den dag skipet kom
til norsk havn. Utgangspunktet for fristen kan likevel ikke forskyves
med mer enn 1 år etter dette leddet.
§ 88. Avbrytelse av foreldelsesfristen
Fristen etter § 86 avbrytes ved at den mistenkte
får stilling som siktet, jf. straffeprosessloven § 82.
Skjer siktelsen ved utferdigelse av utenrettslig erklæring
eller av forelegg, avbrytes fristen når den siktede meddeles
siktelsen. For slik meddelelse gjelder domstolloven § 146
annet ledd tilsvarende.
Fristavbrytelsen taper sin virkning når forfølgningen
innstilles uten at beslutningen omgjøres av overordnet
påtalemyndighet innen fristen i straffeprosessloven § 75
annet ledd. Det samme gjelder når forfølgningen
blir stanset på ubestemt tid. Ved beregningen av om foreldelse
er inntrådt, skal forfølgningstiden regnes med.
Dette gjelder likevel ikke dersom forfølgningen er stanset
fordi den siktede har unndratt seg forfølgningen.
§ 89. Foreldelse av straffansvar for foretak
Fristen for foreldelse av straffansvaret for foretak beregnes
ut fra strafferammen for enkeltpersoner i det straffebud som er
overtrådt.
Avbrytes fristen overfor noen som har handlet på vegne
av et foretak, gjelder avbrytelsen også overfor foretaket.
§ 90. Suspensjon av foreldelse under konkurs
og gjeldsforhandling
Foreldelsesfristen for overtredelse av lovens bestemmelser
om forbrytelser i gjeldsforhold løper ikke under konkurs
eller gjeldsforhandling etter loven. Fristen kan likevel ikke forlenges
med mer enn 5 år etter denne paragraf.
§ 91. Straffansvar som ikke foreldes
Straffansvaret for terrorhandlinger, krigsforbrytelser,
folkemord og forbrytelser mot menneskeheten foreldes ikke.
§ 92. Foreldelsesfristen for inndragningsansvar
For foreldelse av inndragningsansvar gjelder foreldelsesfristene
i § 86, men fristen skal ikke være kortere enn
5 år. For inndragning etter §§ 67 og
68 skal fristen ikke være kortere enn 10 år.
§ 93. Foreldelsesfristen for idømt
frihetsstraff og samfunnsstraff
Idømt fengselsstraff faller bort ved foreldelse
etter følgende frister:
a) 5 år for fengsel inntil 1 år,
b) 10 år for fengsel i mer enn 1 år og
inntil 4 år,
c) 15 år for fengsel i mer enn 4 år og
inntil 8 år,
d) 20 år for fengsel i mer enn 8 år og
inntil 20 år,
e) 30 år for fengsel i mer enn 20 år.
Er fullbyrding av fengselsstraff delvis utsatt etter § 34
første ledd første punktum, regnes fristen særskilt for
den betingede og den ubetingede delen av straffen.
Idømt forvaring foreldes etter reglene i første
ledd på grunnlag av den fastsatte lengstetiden som forvaringen
ikke må overstige, jf. § 43 første ledd
første og annet punktum.
Idømt samfunnsstraff foreldes etter reglene i
første ledd på grunnlag av den subsidiære
fengselsstraffen som er fastsatt, jf. § 49 første
ledd bokstav b.
Ved løslatelse på prøve fra
frihetsstraff beregnes fristen for reststraffen på grunnlag
av den gjenstående straffetiden. Tilsvarende gjelder når
fullbyrdingen avbrytes på annen måte og ved avbrutt
samfunnsstraff.
§ 94. Utgangspunktet for foreldelsesfristen
etter § 93
Foreldelsesfristen for idømt frihetsstraff regnes fra
den dag dommen er endelig.
Det løper ingen foreldelsesfrist så lenge
fullbyrdingen ikke kan settes i verk fordi den domfelte utholder
annen frihetsberøvelse i medhold av dom eller samfunnsstraff.
Er det truffet avgjørelse om gjeninnsetting på reststraff
etter en prøveløslatelse, regnes foreldelsesfristen
for reststraffen fra den dag avgjørelsen om gjeninnsetting
er endelig. Avbrytes fullbyrdingen på annen måte
enn ved prøveløslatelse, regnes fristen fra avbrytelsen.
Foreldelsesfristen for samfunnsstraff regnes fra den dag
dommen er endelig. Annet ledd og tredje ledd annet punktum gjelder
tilsvarende. Det samme gjelder § 97 tredje ledd.
Er det ved betinget dom eller benådning gitt utsettelse
med fullbyrdingen av straffen, løper ingen foreldelsesfrist
i prøvetiden.
§ 95. Avbrytelse av foreldelsesfristen etter § 93
Fristen etter § 93 avbrytes ved at fullbyrding
av straffen blir påbegynt, eller ved at den domfelte blir pågrepet
for å sikre fullbyrdingen.
§ 96. Idømt straff som ikke foreldes
Idømt straff for terrorhandlinger, krigsforbrytelser,
folkemord og forbrytelser mot menneskeheten foreldes ikke.
§ 97. Foreldelse av ilagt bot
Ilagt bot faller bort 10 år etter at forelegget
eller dommen ble endelig.
Foreldelse av boten er uten betydning for utleggspant,
utleggstrekk eller annen sikkerhet som er stiftet innen fristens
utløp.
Fengselsstraff idømt etter § 55 faller
bort når ikke fullbyrding av straffen er påbegynt
innen 5 år etter at dommen er endelig. Det løper
ingen foreldelsesfrist så lenge fullbyrdingen ikke kan
settes i verk fordi den domfelte utholder annen frihetsberøvelse
i medhold av dom eller samfunnsstraff.
§ 98. Foreldelse av idømt særreaksjon
for
utilregnelige
Idømt særreaksjon for utilregnelige,
jf. §§ 62 og 63, faller bort ved foreldelse etter
20 år. Reglene i §§ 94 og 95
gjelder tilsvarende så langt de passer.
§ 99. Foreldelse av ilagt inndragning
Ilagt inndragning faller bort 5 år etter at forelegget eller
dommen ble endelig. For inndragning av utbytte, herunder inndragning
etter § 68, er fristen likevel 10 år.
Foreldelse av inndragningen er uten betydning for utleggspant,
utleggstrekk eller annen sikkerhet som er stiftet innen fristens
utløp.
§ 100. Bortfall av straff- og inndragningsansvar
mv. ved den skyldiges eller ansvarliges død
Straffansvar faller bort ved den skyldiges død.
Inndragningsansvar faller bort ved den ansvarliges død.
Gjelder det inndragning av utbytte, herunder inndragning etter § 68
og § 72 annet ledd, kan sak likevel fremmes, og ilagt inndragning
kan fullbyrdes dersom det blir besluttet ved kjennelse av den retten som
har pådømt saken i første instans, eller
av den tingrett som saken hører under etter straffeprosessloven § 12
når inndragningen er vedtatt ved forelegg. Retten kan beslutte
inndragning av et beløp istedenfor en ting.
§ 101 Ikraftsetting
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette forskjellige bestemmelser i loven i kraft til ulik tid.
§ 102 Endringer i andre lover
Fra den tid Kongen bestemmer, gjøres følgende endringer
i annen lovgivning:
1. I Almindelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr.
11 gjøres følgende endringer:
§ 15 skal lyde:
De alminnelige straffer er:
fengsel,
forvaring,
hefte,
samfunnsstraff,
bøter og
rettighetstap som nevnt i §§ 29
og 33.
§ 16 oppheves.
§ 28 a skal lyde:
Samfunnsstraff kan idømmes i stedet for
fengselsstraff når
a)det ellers ikke
ville ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i 1 år,
b)hensynet til straffens formål
ikke taler mot en reaksjon i frihet, og
c) lovbryteren samtykker og har bosted i Norge.
Første ledd bokstav a kan fravikes når
den straff som ellers ville ha blitt idømt, helt eller
delvis ville ha vært betinget, og ellers når sterke
grunner taler for at samfunnsstraff idømmes.
I dom på samfunnsstraff skal retten fastsette
a) et timetall som skal være
fra 30 til 420 timer,
b) en subsidiær fengselsstraff, som skal
svare til den fengselsstraff som ville ha blitt idømt uten
samfunnsstraff, og
c) en gjennomføringstid, som normalt
skal svare til den subsidiære fengselsstraffen. Er den
subsidiære fengselsstraffen kortere enn 120 dager, kan det
likevel fastsettes en gjennomføringstid på inntil
120 dager.
Ved fastsetting av gjennomføringstid
og subsidiær fengselsstraff gjelder § 25 tilsvarende.
I dom på samfunnsstraff kan retten bestemme
at den domfelte i gjennomføringstiden
a)skal overholde
bestemmelser gitt av kriminalomsorgen om bosted, oppholdssted, arbeid,
opplæring eller behandling, eller
b)forbys kontakt med bestemte
personer.
Når særlige grunner tilsier
det, kan ubetinget fengselsstraff på inntil 30 dager idømmes
sammen med samfunnsstraffen.
Når en dom på samfunnsstraff
blir lest opp eller forkynt for den domfelte, skal han gjøres
nærmere kjent med hva dommen går ut på,
og med følgene av brudd på bestemmelsene gitt
i eller i medhold av straffegjennomføringsloven, og av
at det begås en ny straffbar handling før utløpet
av gjennomføringstiden.
§ 28 b skal lyde:
Etter begjæring kan tingretten ved dom
bestemme at hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen skal
fullbyrdes når den domfelte har
a)brutt bestemmelser
gitt i eller i medhold av straffegjennomføringsloven § 54
første og annet ledd, § 55 eller § 58
første ledd bokstav a til d, eller
b)begått en ny straffbar
handling før utløpet av gjennomføringstiden.
Ved omgjøringen skal retten ta hensyn
til samfunnsstraff som allerede er gjennomført. Dersom
den subsidiære fengselsstraffen ikke skal fullbyrdes i
sin helhet, kan retten forlenge gjennomføringstiden med inntil
6 måneder.
Ved omgjøring etter første ledd
bokstav b kan retten avsi samlet dom for begge handlinger eller
særskilt dom for den nye handlingen.
Begjæring etter første ledd
bokstav a fremmes av kriminalomsorgen eller påtalemyndigheten.
Begjæring etter første ledd bokstav b fremmes
av påtalemyndigheten. Begjæringen må være
brakt inn for retten innen 3 måneder etter utløpet
av gjennomføringstiden.
Reglene om forsvarer og om pågripelse
og varetektsfengsel i straffeprosessloven § 100 og kapittel
14 gjelder tilsvarende. Reglene om varsling i straffeprosessloven § 243
gjelder tilsvarende for rettsmøter om omgjøring.
Kriminalomsorgen skal varsles etter de samme regler som påtalemyndigheten.
§ 29 skal lyde:
Den som har begått en straffbar handling
som viser at vedkommende er uskikket til eller kan misbruke en stilling,
virksomhet eller aktivitet, kan, når allmenne hensyn tilsier
det,
a)fratas stillingen,
eller
b)fratas retten til for fremtiden å ha
en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet.
Rettighetstapet kan begrenses til forbud mot å utøve
visse funksjoner som ligger til stillingen eller virksomheten, eller
til påbud om å utøve virksomheten eller
aktiviteten på bestemte vilkår.
Den som er fratatt retten til å utøve
en virksomhet, kan heller ikke forestå slik virksomhet
for andre eller la andre forestå slik virksomhet for seg.
Den skyldige kan pålegges å gi
fra seg et dokument eller en annen gjenstand som har tjent som bevis for
den tapte rettigheten.
Rettighetstap etter bestemmelsen her kan ilegges som
eneste straff hvis det ikke er fastsatt en minstestraff
på fengsel i 1 år eller mer for handlingen.
§§ 30 til 32 oppheves.
§ 33 skal lyde:
Den som har begått en straffbar handling,
kan ilegges kontaktforbud når det er grunn til å tro
at vedkommende ellers vil
a)begå en
straffbar handling overfor en annen person,
b)forfølge en annen
person, eller
c)på annet vis krenke
en annens fred.
Kontaktforbudet kan gå ut på at
den forbudet retter seg mot, forbys
a)å oppholde
seg i bestemte områder, eller
b)å forfølge,
besøke eller på annet vis kontakte en annen person.
Er det nærliggende fare for en handling
som nevnt i første ledd bokstav a, kan den skyldige forbys å oppholde
seg i sitt eget hjem.
Kontaktforbudet kan begrenses på nærmere
angitte vilkår.
Rettighetstap etter bestemmelsen her kan ilegges som
eneste straff hvis det ikke er fastsatt en minstestraff
på fengsel i 1 år eller mer for handlingen.
Ny § 33 a skal lyde:
Et rettighetstap trer i kraft fra den dagen dommen eller
forelegget er endelig.
Rettighetstap etter § 29 første
ledd bokstav b og § 33 ilegges for en bestemt tid inntil
5 år, eller når særlige grunner tilsier
det, på ubestemt tid. Verv som medlem av kommunestyre,
fylkesting eller Stortinget kan likevel bare fratas for valgperioden.
Forbud mot opphold i eget hjem, jf. § 33 tredje ledd, kan
bare ilegges for en bestemt tid inntil 1 år.
Rettighetstap som nevnt i annet ledd, kan etter
3 år prøves på ny av tingretten. Begjæringen
fremsettes for påtalemyndigheten, som forbereder saken
for retten. Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse. Opprettholdes
rettighetstapet helt eller delvis, kan saken ikke prøves
på ny før etter 3 år.
Fristen for rettighetstapet og for adgangen til å begjære
ny prøving etter tredje ledd løper ikke i den
tiden lovbryteren soner frihetsstraff eller unndrar seg fullbyrdingen
av slik straff.
§ 37 a annet ledd første punktum
skal lyde:
Kan det foretas utvidet inndragning etter § 34
a og lovbryteren har overdratt et formuesgode til en av sine nærmeste,
kan formuesgodet eller dets verdi inndras hos mottageren hvis påtalemyndigheten
sannsynliggjør at det er ervervet ved at lovbryteren
har begått et lovbrudd.
§ 37 d skal lyde:
Inndragning skjer til fordel for statskassen når ikke
annet er bestemt.
I dommen eller ved en senere kjennelse av den
tingrett som avgjorde spørsmålet om inndragning,
kan retten bestemme at det inndratte skal anvendes til dekning av
erstatningskrav fra den skadelidte.
Departementet kan bestemme at det inndratte skal deles
mellom den norske stat og en eller flere andre stater. Ved avgjørelsen
skal det blant annet legges vekt på hvilke utgifter som
har påløpt i statene, og i hvilke land skadevirkninger
har oppstått og utbytte er oppnådd. Deling etter
leddet her kan ikke føre til at dekning av den skadelidtes
erstatningskrav etter annet ledd reduseres.
Når utbytte er inndratt etter § 34, og
domfelte eller noen som er ansvarlig for skaden, etter pådømmelsestiden
har betalt erstatning til fornærmede, kan retten etter
krav fra domfelte bestemme at inndragningsbeløpet blir å nedsette
tilsvarende. Det samme gjelder dersom domfelte betaler skatt eller
avgift som tilsvarer inndragningen. Krav etter leddet her må framsettes
for retten senest ett år etter at avgjørelsen
om inndragning ble rettskraftig.
§ 342 første ledd bokstav b skal
lyde:
b) ved dom er forvist til eller fra bestemte deler
av riket og som rettsstridig igjen oppholder seg på et sted
der dette er forbudt for vedkommende, eller som på annen
måte bryter kontaktforbud i medhold av straffeloven § 33, eller
2. I lov om fullbyrding av nordiske dommer på straff
mv. 15. november 1963 gjøres følgende endringer:
§ 7 bokstav b skal lyde:
§ 8 skal lyde:
Blir det satt i verk tilsyn etter § 7 bokstav
a, gjelder reglene om meldeplikt i straffeloven § 53
nr. 2. Blir det satt i verk tilsyn etter § 7
bokstav b, gjelder reglene om samfunnsstraff så langt
de passer.
De særvilkår som er fastsatt i den betingede
dom, og de forutsetninger som gjelder for samfunnsstraffen eller
den liknende reaksjonen, får virkning her i riket så langt
de passer. Departementet kan i samband med at det treffes avgjørelse
etter § 17, foreta endring til så vidt mulig tilsvarende
vilkår eller forutsetninger.
Bestemmelsene i straffeloven §§ 28
b og 54 gjelder tilsvarende. Treffer retten avgjørelse
om fullbyrding av en betinget frihetsstraff eller subsidiær
frihetsstraff, skal denne fullbyrdes som fengselsstraff, jf. § 4. Hvis
det i dommen ikke er fastsatt frihetsstraff, kan retten fastsette
straffen eller overlate avgjørelsen til vedkommende myndighet
i domslandet etter siste ledd.
Dersom omstendighetene taler for det, kan departementet
eller retten overlate til vedkommende myndighet i domslandet å treffe
avgjørelser hvor det etter reglene i tredje ledd er spørsmål
om å endre en betinget dom eller å fullbyrde frihetsstraff.
§ 9 skal lyde:
Når en person som i Danmark, Finland, Island eller
Sverige har fått en betinget dom eller dom på samfunnsstraff
eller en liknende reaksjon, her i riket blir funnet skyldig
i en straffbar handling, kan retten, selv om det ikke er satt i
verk tilsyn etter § 7, fastsette en samlet straff for begge
handlinger i samsvar med reglene om dette i straffeloven § 54
nr. 3 eller § 28 b tredje ledd.
§ 10 skal lyde:
Til myndighetene i Danmark, Finland, Island eller Sverige
kan det settes frem en begjæring om at det der settes i
verk tilsyn og andre tiltak som det er truffet bestemmelse om i
en betinget dom eller dom på samfunnsstraff,
avsagt her i riket.
Er tilsyn med en betinget domfelt eller med samfunnsstraff i
medhold av første ledd overført til myndighetene
i Danmark, Finland, Island eller Sverige, gjelder bestemmelsene
i straffeloven og straffegjennomføringsloven om
betinget dom eller samfunnsstraff bare dersom
domfelte her i riket kjennes skyldig i en straffbar handling, eller
myndighetene i vedkommende land overlater til domstol her i riket å treffe
avgjørelse om endring av den betingede dom eller fullbyrdelse
av subsidiær frihetsstraff.
Dersom myndighetene i det land som tilsynet eller et
liknende tiltak er overført til, treffer bestemmelse om
forlengelse av prøvetiden eller om endring av særlige
vilkår i den betingede dom eller for en dom på samfunnsstraff,
har denne bestemmelse virkning her i riket.
§ 11 skal lyde:
Treffes det i Danmark, Finland, Island eller Sverige beslutning
om fullbyrding av straff for en handling som det her i riket er
gitt betinget dom eller samfunnsstraff for, har
denne beslutning samme virkning som en avgjørelse truffet
etter reglene i straffeloven § 54 eller § 28 b.
Blir en person som her i riket har fått betinget
dom eller dom på samfunnsstraff, i Danmark,
Finland, Island eller Sverige dømt for en straffbar handling
begått i prøvetiden eller gjennomføringstiden
uten at den nye dommen avgjør spørsmålet
om endring av den betingede dom eller fullbyrdelse av subsidiær
frihetsstraff, kan spørsmålet om den betingede
dommen eller den subsidiære frihetsstraffen skal fullbyrdes,
bringes inn for tingretten til avgjørelse.
§ 17 skal lyde:
Vedtak om fullbyrding av straff mv. eller om iverksetting
av tilsyn eller et liknende tiltak her i riket i
medhold av reglene i denne lov gjøres av departementet
etter at det er satt fram begjæring om det fra rette myndighet
i vedkommende land. Departementet prøver om begjæringen
fyller lovens krav og om den i det enkelte tilfelle bør
etterkommes. Lyder dommen på frihetsstraff eller samfunnsstraff
eller en liknende reaksjon, skal den dømte i
alminnelighet gis anledning til å uttale seg før
vedtak gjøres.
§ 19 første og annet ledd skal
lyde:
Spørsmålet om norske myndigheter har
hjemmel i denne lov til å gjøre vedtak om fullbyrding
eller iverksetting av tilsyn eller liknende tiltak,
kan prøves av tingretten. Saken behandles etter straffeprosesslovens regler.
Lyder dommen på frihetsstraff eller samfunnsstraff
eller en liknende reaksjon, skal det oppnevnes offentlig
forsvarer for den domfelte. Begjæring om rettslig prøving
kan settes fram av den som rammes av avgjørelsen.
Begjæring om rettslig prøving er ikke
til hinder for fullbyrding eller iverksetting av tilsyn eller
et liknende tiltak, med mindre retten bestemmer det.
3. Med virkning frem til ny straffelov trer i kraft
skal det i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten
i straffesaker gjøres følgende endringer:
§ 76 femte ledd skal lyde:
Ved rettsmøter i tingretten om fullbyrding av
subsidiær fengselsstraff etter straffeloven § 28
b første ledd bokstav a eller av reststraff etter
prøveløslatelse etter straffegjennomføringsloven § 44
annet ledd, kan tilsatte i kriminalomsorgen møte.
§ 100 b nytt annet ledd skal lyde:
Første ledd gjelder tilsvarende når
en sak om kontaktforbud i eget hjem, jf. straffeloven § 33
tredje ledd, bringes inn for retten.
§ 107 a første og annet ledd skal
lyde:
I saker om overtredelse av straffeloven §§ 192-197,
199, 200 tredje ledd, § 342 første ledd
bokstav b, jf. § 33 og § 342 første ledd
bokstav c, jf. straffeprosessloven § 222 a, har
fornærmede rett til hjelp fra advokat dersom fornærmede ønsker
det. I andre saker kan retten på begjæring oppnevne
advokat for fornærmede hvis det er grunn til å tro
at fornærmede som følge av handlingen får
betydelig skade på legeme eller helbred og det anses å være
behov for advokat.
Når en sak om besøksforbud i eget hjem,
jf. § 222 a annet ledd annet punktum, eller
kontaktsforbud i eget hjem, jf. straffeloven § 33 tredje
ledd, bringes inn for retten, har den som forbudet skal
beskytte, rett til advokat. Reglene i kapitlet her gjelder tilsvarende
så langt de passer.
4. Med virkning fra den nye straffeloven trer i kraft, gjøres
det i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker
følgende endringer:
§ 40 annet ledd nytt tredje punktum skal
lyde:
Det skal opplyses i domsgrunnene om hvorvidt straffeloven § 77
er anvendt, og det bør angis hvilken betydning tilståelsen
har hatt for straffutmålingen.
Ny § 43 a skal lyde:
Når en dom blir lest opp eller forkynt,
skal den domfelte gjøres kjent med
a)hva dommen går
ut på,
b)eventuelle vilkår
for dommen, og
c)mulige følger av
brudd på vilkårene, herunder følger av
at den domfelte begår en ny straffbar handling før
utløpet av en prøve- eller gjennomføringstid.
Dommeren kan gi advarsel og formaning, eventuelt
i et særskilt rettsmøte.
Hvis den domfelte skal følges opp av
kriminalomsorgen, og kriminalomsorgen ikke var til stede da dommen
ble avsagt, underretter påtalemyndigheten straks kriminalomsorgen
om dommen.
§ 51 første ledd nytt annet punktum:
Reises ny sak om et krav som er avgjort ved rettskraftig
dom, skal retten avvise saken av eget tiltak. Det samme
gjelder i tilfeller som nevnt i straffeloven § 8.
§ 51 annet ledd nytt tredje og fjerde punktum
skal lyde:
Inndragningssak etter dette ledd kan bare fremmes
dersom tiltalte varsles om at slik sak vil bli fremmet senest når
hovedforhandlingen i straffesaken starter, før tilståelsesdom
avsies eller før forelegg vedtas. Straffedommens avgjørelse
av skyldspørsmålet legges uprøvd til
grunn i den senere inndragningssaken i den utstrekning den er avgjørende
for spørsmålet om inndragning.
Ny § 62 a skal lyde:
Den offentlige påtalemyndighet skal påtale
straffbare handlinger når ikke annet er bestemt ved lov.
For overtredelse av straffebud med en strafferamme
på 2 år eller lavere kan påtale unnlates
hvis ikke allmenne hensyn tilsier påtale. Ved vurderingen
av om allmenne hensyn foreligger, legges det blant annet vekt på overtredelsens
grovhet, hensynet til den alminnelig lovlydighet og om den fornærmede,
en annen som har lidt skade ved overtredelsen, eller vedkommende
berørte myndighet ønsker påtale.
§ 65 nytt nr. 4 skal lyde:
§ 69 skal lyde:
Selv om straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndigheten
når helt særlige grunner tilsier det, unnlate å påtale
handlingen.
Påtaleunnlatelse kan gis på vilkår av
at siktede i prøvetiden ikke gjør seg skyldig
i noen ny straffbar handling. Prøvetiden er 2 år
fra den dag det blir besluttet å unnlate påtale,
men ikke lenger enn foreldelsesfristen for adgangen til å reise
straffesak for handlingen.
Påtaleunnlatelse kan også gis
på vilkår som nevnt i straffeloven §§ 35,
36 og 37 bokstavene a til i. Gir siktedes forhold grunn til det,
kan påtalemyndigheten i prøvetiden oppheve eller
endre fastsatte vilkår og sette nye vilkår. Den
siktede skal så vidt mulig få uttale seg om vilkårene
før de fastsettes.
§ 76 femte ledd skal lyde:
Ved rettsmøter i tingretten om fullbyrding av
subsidiær fengselsstraff etter straffeloven § 52
første ledd bokstav a eller av reststraff etter
prøveløslatelse etter straffegjennomføringsloven § 44
annet ledd, kan tilsatte i kriminalomsorgen møte.
§ 98 nytt fjerde ledd skal lyde:
Bestemmelsene om rett til forsvarer i paragrafen her
gjelder tilsvarende i saker om pågripelse eller varetektsfengsling
etter § 173 a, jf. § 184 annet ledd.
§ 100 b nytt annet ledd skal lyde:
Første ledd gjelder tilsvarende når
en sak om kontaktforbud i eget hjem, jf. straffeloven § 57
tredje ledd, bringes inn for retten.
Ny § 100 c skal lyde:
Med mindre retten på grunnlag av sakens
art og forholdene ellers finner det ubetenkelig at den domfelte
er uten forsvarer, skal den oppnevne offentlig forsvarer når
det er spørsmål om å fastsette eller
fullbyrde ubetinget frihetsstraff i mer enn 6 måneder etter brudd
på vilkårene for
a)straffutmålingsutsettelse,
jf. straffeloven § 60 tredje ledd, jf. § 39 annet
ledd,
b)fullbyrdingsutsettelse, jf.
straffeloven § 39 annet ledd,
c)løslatelse på prøve
fra fengselsstraff, jf. straffegjennomføringsloven § 44
annet ledd,
d)løslatelse på prøve
fra forvaring, jf. straffeloven § 46 første ledd,
eller
e)samfunnsstraff, jf. straffeloven § 52
første ledd bokstav a.
Er det aktuelt å fastsette eller fullbyrde
en mildere straff, kan retten oppnevne offentlig forsvarer for den domfelte
når særlige grunner taler for det.
Den domfelte skal ha offentlig forsvarer i saker om
opphevelse eller endring av vilkår for prøveløslatelse
fra forvaring etter straffeloven § 45 femte ledd. I andre
saker om endring av vilkår eller forlengelse av prøvetid,
jf. straffeloven §§ 39 første ledd, 45
fjerde ledd og 60 tredje ledd, kan retten oppnevne offentlig forsvarer
for den domfelte når særlige grunner taler for
det.
§ 107 a første og annet ledd skal
lyde:
I saker om overtredelse av straffeloven §§ 192-197,
199, 200 tredje ledd, § 342 første ledd
bokstav b, jf. § 57 og § 342
første ledd bokstav c, jf. straffeprosessloven § 222
a, har fornærmede rett til hjelp fra advokat
dersom fornærmede ønsker det. I andre saker kan
retten på begjæring oppnevne advokat for fornærmede
hvis det er grunn til å tro at fornærmede som
følge av handlingen får betydelig skade på legeme
eller helbred og det anses å være behov for advokat.
Når en sak om besøksforbud i eget hjem,
jf. § 222 a annet ledd annet punktum, eller
kontaktsforbud i eget hjem, jf. straffeloven § 57 tredje
ledd, bringes inn for retten, har den som forbudet skal
beskytte, rett til advokat. Reglene i kapitlet her gjelder tilsvarende
så langt de passer.
§ 173 a skal lyde:
Den som med skjellig grunn mistenkes for vilkårsbrudd
som nevnt i straffeloven §§ 39 annet ledd, 46 første
ledd eller 52 første ledd bokstav a, jf. straffegjennomføringsloven § 44
annet ledd annet punktum, kan pågripes når:
a)det er grunn til å frykte
for at han vil unndra seg fullbyrdingen av straff eller andre forholdsregler,
b)det antas påkrevd
for å hindre nye vilkårsbrudd, eller
c)han selv begjærer
det av grunner som finnes fyldestgjørende.
§ 184 annet ledd skal lyde:
Fengsling kan besluttes dersom vilkårene etter §§ 171,
172, 173 annet ledd eller 173 a er oppfylt og formålet
ikke kan oppnås ved tiltak etter § 188. Reglene
i § 174 gjelder tilsvarende. Kjennelsen skal angi lovhjemmelen,
kortfattet nevne hvorfor det antas å foreligge skjellig
grunn til mistanke, og for øvrig gjøre rede for
grunnen til fengslingen. Det skal også gå frem av
kjennelsen at fengslingen ikke er et uforholdsmessig inngrep.
Ny § 214 a skal lyde:
Påtalemyndigheten kan beslutte inndratt
beslaglagte gjenstander som er egnet til bruk ved legemskrenkelse,
og beslaglagte etterlikninger av våpen dersom gjenstandene
kan inndras etter straffeloven §§ 69 første
ledd bokstav c eller 70 første ledd annet punktum. Beslutningen
skal være skriftlig og begrunnet. Når påtalemyndigheten
utferdiger forelegg, begjærer saken pådømt
ved tilståelsesdom eller reiser tiltale med påstand
om straff, skal inndragningskravet likevel tas med i saken.
Eieren eller besitteren av en beslaglagt ting
skal så vidt mulig gis skriftlig underretning om påtalemyndighetens
beslutning om inndragning ved kopi av beslutningen, med mindre tingen
er av ubetydelig verdi. Saken kan kreves forelagt for retten innen
1 måned etter at underretningen er kommet frem. Har underretning
ikke vært gitt, er fristen for å kreve saken inn
for retten 6 måneder fra beslaget ble foretatt. Et krav
som er fremsatt etter at fristen er utløpt, kan likevel
tas til følge når oversittelsen ikke bør
legges den til last som har fremsatt kravet, eller når
særlige omstendigheter ellers tilsier det.
Ny § 214 b skal lyde:
Påtalemyndigheten kan beslutte inndragning
av en beslaglagt ting dersom inndragning kan skje etter straffeloven § 74
og verken eieren, lovbryteren eller besitteren er kjent. Beslutningen
skal være skriftlig og begrunnet. Eieren eller besitteren
kan kreve saken forelagt for retten innen 6 måneder etter
at vedtak om inndragning er fattet.
§ 255 skal lyde:
Finner påtalemyndigheten at en sak bør
avgjøres med bot, inndragning eller rettighetstap, kan
den utferdige forelegg i stedet for å reise tiltale. Reaksjoner som
nevnt i § 2 nr. 4 kan også avgjøres ved
forelegg og kan også ilegges sammen med reaksjoner som nevnt
i første punktum.
Rettighetstap som avgjøres ved forelegg,
kan bare gjelde for inntil 3 år og kan ikke gjelde tap
av stilling, retten til å inneha stilling eller tap av
retten til å utøve næringsvirksomhet,
med unntak for binæring.
§ 256 nytt første ledd nr. 4 og
annet ledd skal lyde:
Dersom den siktede har vært berøvet
friheten i anledning av saken, og det ved fastsettingen av boten ikke
er gitt fullt fradrag for frihetsberøvelsen, jf. straffeloven § 83
annet ledd, skal det anmerkes i forelegget hvor mange dager som
har kommet til fradrag.
Nåværende annet ledd i § 256
blir nytt tredje ledd.
§ 456 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Bot som ikke betales eller lar seg inndrive ved lønnstrekk
eller annen tvangsfullbyrding, skal fullbyrdes ved soning av den
subsidiære fengselsstraffen når den botlagte
har evne til å betale boten eller allmenne hensyn tilsier
det.
5. I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig
drikk m.v. skal § 10-3 lyde:
Dersom vilkårene for inndragning etter
straffeloven er oppfylt, kan påtalemyndigheten beslutte at brennevin og
gjærende eller gjæret udestillert væske tilintetgjøres.
Det samme gjelder annen alkoholholdig drikk når den er
skjenket i glass eller finnes i opptrukket flaske. Beslutning
om inndragning av lovlig tilvirket brennevin skal være
skriftlig og begrunnet. Eieren eller besitteren skal så vidt
mulig underrettes om påtalemyndighetens beslutning ved
kopi av beslutningen og kan kreve saken forelagt for retten innen
1 måned etter at beslaget ble foretatt.
6. I lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler gjøres
følgende endringer:
§ 32 nytt første ledd skal lyde:
Dersom vilkårene for inndragning etter
straffeloven er oppfylt, kan påtalemyndigheten beslutte
at beslaglagte stoffer som er oppført på narkotikalisten, inndras.
Beslutningen skal være skriftlig og begrunnet. Eieren eller
besitteren skal så vidt mulig underrettes om påtalemyndighetens
beslutning og kan kreve saken forelagt for retten innen 1 måned
etter at beslaget ble foretatt.
Nåværende første og annet ledd
blir nye annet og tredje ledd.
7. Med virkning frem til ny straffelov trer i kraft
skal det i straffegjennomføringsloven 18. mai 2001 nr.
21 gjøres følgende endringer:
§ 44 annet ledd skal lyde:
Hvis den prøveløslatte
etter at kriminalomsorgen har holdt innskjerpingssamtale eller fastsatt
vilkår etter første ledd, på nytt bryter
vilkår, kan regionalt nivå bringe saken inn for
tingretten med begjæring om gjeninnsettelse i fengsel for
hel eller delvis fullbyrding av reststraffen. Bestemmelsene
om omgjøring av dom på samfunnsstraff etter straffeloven § 28 b
første ledd bokstav a gis tilsvarende anvendelse
på saker om gjeninnsettelse for fullbyrdelse av reststraff
etter prøveløslatelse.
§ 45 skal lyde:
Begår den prøveløslatte en ny
straffbar handling i prøvetiden, gjelder bestemmelsene
om omgjøring av dom på samfunnsstraff etter straffeloven § 28
b første ledd bokstav b tilsvarende. Det er likevel tilstrekkelig om
tiltale blir reist eller saken blir begjært pådømt innen
6 måneder etter at prøvetiden gikk ut.
Dersom den prøveløslatte
er siktet for en straffbar handling som kan føre til gjeninnsettelse
for fullbyrdelse av reststraffen etter straffeloven § 28
b første ledd bokstav b, kan gjennomføringen
av straffen avbrytes.
§ 54 første ledd bokstav d skal
lyde:
overholde vilkårene som domstolen har fastsatt
etter straffeloven § 28 a femte ledd, og
§ 54 tredje ledd skal lyde:
Den domfelte skal ikke begå en ny straffbar handling før
utløpet av gjennomføringstiden.
§ 56 første ledd første
punktum skal lyde:
Hvis retten har satt vilkår etter straffeloven § 28 a femte
ledd eller kriminalomsorgen etter § 55 eller § 58 første
ledd har forbudt den domfelte å bruke berusende eller bedøvende
midler, skal kriminalomsorgen undersøke om vilkåret
eller forbudet blir overholdt.
§ 58 annet ledd skal lyde:
Hvis den domfelte etter at kriminalomsorgen har holdt innskjerpingssamtale
eller fastsatt vilkår etter første ledd, på nytt
bryter kravene eller vilkår fastsatt etter første
ledd bokstav a til d, bør regionalt nivå bringe
saken inn for retten med begjæring om at den subsidiære
fengselsstraffen skal fullbyrdes helt eller delvis i medhold av straffeloven § 28
b første ledd bokstav a.
§ 59 skal lyde:
Begår den domfelte en ny straffbar handling før utløpet
av gjennomføringstiden, kan påtalemyndigheten
bringe saken inn for retten med begjæring om at den subsidiære
fengselsstraffen skal fullbyrdes helt eller delvis i medhold av straffeloven § 28
b første ledd bokstav b.
Dersom den domfelte er siktet for en straffbar handling
som kan føre til fullbyrding av den subsidiære
fengselsstraffen etter straffeloven § 28 b første ledd
bokstav b, kan gjennomføringen av straffen avbrytes. Når
påtalemyndigheten beslutter å bringe saken inn
for retten, avbrytes gjennomføringen av straffen fra det
tidspunktet begjæringen er oversendt retten.
8. Med virkning fra den tid ny straffelov trer i
kraft skal det i straffegjennomføringsloven 18. mai 2001 nr.
21 gjøres følgende endringer:
§ 44 annet ledd skal lyde:
Hvis den prøveløslatte
etter at kriminalomsorgen har holdt innskjerpingssamtale eller fastsatt
vilkår etter første ledd, på nytt bryter
vilkår, kan regionalt nivå bringe saken inn for
tingretten med begjæring om gjeninnsettelse i fengsel for
hel eller delvis fullbyrding av reststraffen. Bestemmelsene
om omgjøring av dom på samfunnsstraff etter straffeloven § 52
første ledd bokstav a gis tilsvarende anvendelse
på saker om gjeninnsettelse for fullbyrdelse av reststraff
etter prøveløslatelse.
§ 45 skal lyde:
Begår den prøveløslatte en ny
straffbar handling i prøvetiden, gjelder bestemmelsene
om omgjøring av dom på samfunnsstraff etter straffeloven § 52
første ledd bokstav b tilsvarende. Det er likevel tilstrekkelig om
tiltale blir reist eller saken blir begjært pådømt innen
6 måneder etter at prøvetiden gikk ut.
Dersom den prøveløslatte
er siktet for en straffbar handling som kan føre til gjeninnsettelse
for fullbyrdelse av reststraffen etter straffeloven § 52
første ledd bokstav b, kan gjennomføringen
av straffen avbrytes.
§ 53 første ledd skal lyde:
De idømte timene samfunnsstraff etter straffeloven § 49
første ledd bokstav a skal gå ut på
§ 54 første ledd bokstav d skal
lyde:
overholde vilkårene som domstolen har fastsatt
etter straffeloven § 50, og
§ 54 tredje ledd skal lyde:
Den domfelte skal ikke begå en ny straffbar handling før
utløpet av gjennomføringstiden.
§ 56 første ledd første
punktum skal lyde:
Hvis retten har satt vilkår etter straffeloven § 50 eller
kriminalomsorgen etter § 55 eller § 58 første
ledd har forbudt den domfelte å bruke berusende eller bedøvende
midler, skal kriminalomsorgen undersøke om vilkåret
eller forbudet blir overholdt.
§ 58 annet ledd skal lyde:
Hvis den domfelte etter at kriminalomsorgen har holdt innskjerpingssamtale
eller fastsatt vilkår etter første ledd, på nytt
bryter kravene eller vilkår fastsatt etter første
ledd bokstav a til d, bør regionalt nivå bringe
saken inn for retten med begjæring om at den subsidiære
fengselsstraffen skal fullbyrdes helt eller delvis i medhold av straffeloven § 52
første ledd bokstav a.
§ 59 skal lyde:
Begår den domfelte en ny straffbar handling før utløpet
av gjennomføringstiden, kan påtalemyndigheten
bringe saken inn for retten med begjæring om at den subsidiære
fengselsstraffen skal fullbyrdes helt eller delvis i medhold av straffeloven § 52
første ledd bokstav b.
Dersom den domfelte er siktet for en straffbar handling
som kan føre til fullbyrding av den subsidiære
fengselsstraffen etter straffeloven § 52 første
ledd bokstav b, kan gjennomføringen av straffen
avbrytes. Når påtalemyndigheten beslutter å bringe
saken inn for retten, avbrytes gjennomføringen av straffen
fra det tidspunkt begjæringen er oversendt retten.
Ågot Valle |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |