Tapet av Finland til Russland i 1809 førte til en statsomveltning i Sverige. Kongen ble avsatt og erstattet med sin onkel, Carl 13. I 1810 valgte Riksdagen den franske marskalken Jean-Baptiste Bernadotte til tronfølger under navnet Carl Johan. Kronprinsen tok straks ledelsen av svensk utenrikspolitikk og la planer om å erobre Norge.
Inn i unionen
Den 20. oktober 1814 besluttet Stortinget at Norge, som et selvstendig rike, skulle forenes med Sverige under én konge, men med egen grunnlov. En revidert utgave av Grunnloven ble underskrevet 4. november, og samme dag ble Carl 13. valgt til norsk konge. Hvordan gikk dette til?
Sverige sluttet seg til stormaktsalliansen mot Napoleon, som bestod av Storbritannia, Russland, Preussen og Østerrike, og fikk i bytte et løfte om å få Norge etter Napoleons fall. Etter slaget i Leipzig rykket Carl Johan ut mot Napoleons allierte, Frederik 6. Etter forhandlinger i Kiel ble den danske kongen tvunget til å avstå Norge.
Norges motstand mot Kieltraktaten, og valget av Christian Frederik til konge, ble møtt med et militært angrep på Norge. Den 26. juli ble Sveriges krigserklæring overlevert ved Svinesund. Etter en kort krig kom Carl Johan med tilbud om våpenhvile, og den 14. august ble Mossekonvensjonen undertegnet.
Etter inngåelsen av Mossekonvensjonen beholdt Carl Johan deler av sin armé i Norge som et pressmiddel overfor nordmennene. Den svenske okkupasjonen av Smålenene (Østfold) kom til å vare helt til våren 1815.
Den 7. oktober 1814 møtte det første storting med oppgave å forhandle med Sverige om nødvendige endringer i Grunnloven. 79 representanter tok plass i Christiania Katedralskoles auditorium.
Sveriges riksdag ble i et ekstraordinært møte forelagt Norges grunnlov til vurdering, og et forslag om at de to nasjonalforsamlingene skulle vedta en traktat som regulerte en del forhold i unionen.