Statsråd Jørgen Kosmo: Siden 1970-tallet har det vært en økende erkjennelse av at truslene mot miljøet og naturressursgrunnlaget også er en trussel mot den økonomiske og sosiale utvikling. Høsten 1993 vedtok FNs generalforsamling å opprette en kommisjon som fikk i oppdrag å lage en kritisk analyse av hvordan verdens nasjoner kunne arbeide for å løse miljø- og utviklingsproblemene. Gro Harlem Brundtland ble valgt som leder for Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, som la fram rapporten «Vår felles framtid» i 1987.

Kommisjonen lanserte bærekraftig utvikling som et mål for verdenssamfunnet. Bærekraftig utvikling ble definert som en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine behov. Et hovedbudskap var at miljøutfordringene må ses i sammenheng med økonomisk vekst og utvikling, og at naturressursgrunnlaget må forvaltes på en måte som gjør økonomisk og sosial utvikling mulig. Bærekraftig utvikling ble oppstilt som et mål for en kvalitativt endret økonomisk og sosial utvikling, der også demokrati, deltakelse og medinnflytelse måtte være sentrale elementer.

For å drøfte arbeidet med å fremme bærekraftig utvikling og sette nye mål for den framtidige innsatsen ble FN-konferansen om miljø og utvikling sammenkalt i Rio de Janeiro i juni 1992. Rio-konferansen vedtok en handlingsplan for arbeidet med miljø og utvikling inn i det neste århundret, Agenda 21, samt Rio-erklæringen, som inneholder 27 prinsipper for miljø og utvikling. I tillegg ble Klimakonvensjonen, Konvensjonen om biologisk mangfold og prinsipper for bærekraftig bruk av skog vedtatt. Som en oppfølging av Rio-konferansen vil FN i 2002 avholde Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling, Rio+10, i Johannesburg. I forbindelse med toppmøtet forventes alle land å rapportere om sitt arbeid med bærekraftig utvikling.

I forbindelse med Nordisk Råds sesjon i november 1998 framla de nordiske statsministrene og de politiske lederne for de selvstyrte områdene en deklarasjon om et bærekraftig Norden. Statsministerdeklarasjonen erkjenner at bærekraftig utvikling er en av de viktigste utfordringene ved inngangen til et nytt årtusen. Det angis elleve målsettinger for en bærekraftig utvikling i Norden og våre nærområder, bl.a. følgende:

• et trygt og sunt liv for nåværende og kommende generasjoner

• demokrati, åpenhet og medvirkning

• bevaring av biologisk mangfold og økosystemenes produktivitet

• utslipp av forurensninger som ikke overstiger naturens tålegrenser

• bærekraftig forvaltning og bruk av fornybare og ikke-fornybare naturressurser

• integrering av prinsippet om en bærekraftig utvikling i alle samfunnssektorer

• en mer effektiv bruk av energi- og naturressurser

Statsministrene gav Nordisk Ministerråd i oppdrag å utarbeide en tverrsektoriell strategi for bærekraftig utvikling i Norden og dets nærområder med fokus på de områder hvor Norden har felles interesser og spesielt gode forutsetninger for å bidra til en bærekraftig utvikling, og hvor det nordiske samarbeidet skaper en merverdi.

De nordiske samarbeidsministrene nedsatte høsten 1999 en forhandlingsgruppe bestående av to representanter fra hvert land og en representant fra hvert av de selvstyrte områdene. Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet har representert Norge i arbeidet.

Ut fra stategiens tverrsektorielle karakter har det på norsk side i arbeidet vært holdt nær kontakt med de berørte departementer, samtidig som NGO-er har vært invitert til å komme med innspill, bl.a. gjennom flere høringsrunder.

Den foreliggende strategien, «Bærekraftig utvikling – en ny kurs for Norden», ble forelagt miljøvernministrene i november og godkjent av samarbeidsministrene i desember 2000. Strategien trådte i kraft den 1. januar i år, med forbehold om Nordisk Råds behandling.

Strategien tar utgangspunkt i erkjennelsen av bærekraftig utvikling som en av vår tids viktigste utfordringer, og hvordan de nordiske landene gjennom langsiktig politikk og samarbeid skal kunne møte disse utfordringene. Det haster med en kursendring. Økte utslipp av klimagasser, lokal luftforurensning og støy, økt urbanisering, stigende avfallsmengder samt tap av biologisk mangfold og natur- og kulturverdier utgjør viktige samfunnsutfordringer. Det store antallet kjemiske stoffer i våre omgivelser samt mikroorganismer og tilsetningsstoffer i matvarer utgjør vesentlige problemer for helse og miljø. Andre viktige utfordringer er grenseoverskridende, som luft- og havforurensning. Videre har vi de globale miljøproblemer knyttet til fattigdom og utvikling samt urbefolkningens rolle i naturforvaltning og utviklingsspørsmål.

Befolkningsutviklingen og målet om likhet mellom og innenfor generasjoner innebærer at naturressursene må brukes mer varsomt, og at miljøet må skånes for skadelige påvirkninger. Det er behov for bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre og et bærekraftig forbruk av ikke-fornybare ressurser som kan bidra til bevaring av naturens kretsløp og utvikling av fornybare alternativer. Omstillingen mot et bærekraftig Norden må innebære at vesentlige drivkrefter i samfunnet som globalisering og utvikling av informasjonssamfunnet også ivaretar viktige hensyn som miljø, matvaretrygghet og velferd.

En viktig ramme for strategien er de nordiske lands mange likhetstrekk med hensyn til samfunnsstruktur og kulturell bakgrunn. Strategien tar utgangspunkt i fellesnordiske utfordringer og utviklingspotensialer med betydning for miljø og bærekraftig utvikling, samtidig som nasjonale ulikheter i betingelser og forutsetninger gjenspeiles. Strategien fokuserer på viktigheten av koordinerte nordiske synspunkter for å oppnå større gjennomslagskraft i internasjonale forhandlinger og fora. Innen kjemikalieområdet foreslås f.eks. at det skal arbeides for å påvirke EU slik at deres beslutninger i høyere grad bygger på føre var-prinsippet, på forurenser betaler-prinsippet og på at farlige stoffer skal erstattes med mindre farlige stoffer.

Et viktig element i strategien er integrering av miljøhensyn i alle sektorer, såkalt sektorintegrasjon. Dette innebærer at de enkelte sektorer skal påta seg sin del av ansvaret for å oppfylle miljømål og internasjonale miljøforpliktelser. En klar fordeling av ansvar mellom miljøsektoren og øvrige sektorer er en viktig forutsetning for sektorintegrasjon.

Strategien angir målsettinger for en bærekraftig utvikling i Norden og nærområdene sett i et 20-årig perspektiv, samt forslag til tiltak i de neste fire årene for å nå disse målsettingene. Strategien består av tre deler. I den første behandles sektorovergripende innsatsområder som klimaendringer, biologisk mangfold og genetiske ressurser, havet, kjemikalier og matvaretrygghet. Disse områdene representerer miljømessige, helsemessige, sosiale og økonomiske utfordringer der bærekraftig utvikling bare kan oppnås ved innsats på tvers av sektorer. Strategiens andre del fokuserer på prioriterte sektorer som energi, transport, jordbruk, næringsliv, fiske og skogbruk. I siste del behandles de øvrige innsatsområdene, som kunnskapsgrunnlag og ressurseffektivitet, nærområdene, offentlighetens deltakelse og Lokal Agenda 21. Det er utarbeidet en egen kortversjon av strategien.

Det foreslås en rekke tiltak for de kommende fire årene. Jeg vil omtale noen aktuelle områder. Innen klima- og energiområdet foreslås det å utvikle Østersjøregionen som et forsøksområde for de såkalte Kyoto-mekanismene. Et investeringsfond for klimarelaterte prosjekter under Det nordiske miljøfinansieringsselskapet, NEFCO, kan understøtte dette arbeidet. Man vil også undersøke muligheten for å etablere et nordisk kvotemarked. Dette må ses i sammenheng med EUs arbeid med et europeisk kvotemarked samt de nasjonale kvotesystemene som flere land arbeider med.

Innen det produktorienterte miljøsamarbeidet foreslås det bl.a. å styrke det nordiske miljømerket Svanen, som ble etablert for ti år siden under Nordisk Ministerråd. Formålet med Svanen er å begrense miljøpåvirkningen av produksjon og forbruk. Undersøkelser viser at 60-80 pst. av befolkningen i de nordiske land kjenner til miljømerket. Det har nettopp vært gjennomført en evaluering av Svanen, hvor det bl.a. gis anbefalinger om hvordan Svanen skal kunne bli et enda mer slagkraftig virkemiddel.

Strategien legger vekt på at sunne og trygge matvarer av høy kvalitet skal sikres i hele kjeden fra råvarer via produsent til forbruker. Dette er et område som er sterkt i fokus. I fjor ble det holdt et nordisk matministermøte i København som la fram en ambisiøs politisk erklæring. Den nordiske strategien fører disse linjene videre og markerer Norden som pådriver på dette området.

Risikofaktorer som smittestoffer, antibiotika, miljøforurensninger og pesticider skal bekjempes ved kilden. Sykdommer som overføres fra dyr til mennesker, skal bekjempes både gjennom nasjonal innsats og internasjonalt samarbeid. Merking og forbrukerinformasjon skal gi forbrukerne mulighet til å foreta reelle og informerte valg. Jord- og havforurensning må holdes under kontroll for å sikre matvaretryggheten. Målet er bærekraftige landbruks- og fiskerisektorer som skal produsere sunne og trygge matvarer uten å forringe ressursgrunnlaget eller skade naturens økosystemer. For genmodifiserte organismer – GMO – skal det settes strenge krav til risikovurdering med hensyn til miljø og helse, og føre var-prinsippet skal legges til grunn ved markedsføring av GMO-produkter. Gjennom merking skal forbrukerne gis tydelig beskjed når matvarer og andre produkter er framstilt med bruk av GMO-er. De nordiske land vil også arbeide for å forebygge at naturen skades gjennom utsetting av GMO-er og ikke hjemmehørende arter.

Gjennom innsatsen i nærområdene ønsker de nordiske land å bidra til at det økonomiske potensialet utnyttes, at bærekraftig utvikling fremmes og integreres i sektorene samt at sosiale ulikheter utjevnes. Viktige innsatsområder er bevaring av det biologiske mangfoldet, bærekraftig utnyttelse av ressursene, redusert forurensning og gjenopprettet miljøkvalitet. Miljøinnsatsen i Arktis vil bli intensivert bl.a. gjennom oppfølgingen av den nordiske handlingsplanen for natur- og kulturbeskyttelse i Arktis.

For å styrke og utbre Lokal Agenda 21-arbeidet i alle nordiske kommuner vil man utvikle et nordisk nettverk for erfaringsutveksling, bl.a. gjennom etableringen av en felles nordisk nettportal, samt skape et vindu til omverdenen som synliggjør Lokal Agenda 21-arbeidet i Norden. Basert på positive erfaringer med det nasjonale nettstedet for Lokal Agenda 21 anses dette som et viktig tiltak som man fra norsk side ønsker å bidra til. For å styrke og utbre Lokal Agenda 21 i nærområdene vil sosial og demokratisk utvikling samt nettverksbygging i Østersjøregionen- og Barentsregionen vektlegges.

De nordiske land har enstemmig sluttet seg til strategien med ett unntak, som gjelder fangst av hval, der Sverige har tatt forbehold. Strategien bygger på prinsippet om en bærekraftig bruk av naturressursene. For Norge, Island, Færøyene og Grønland har det vært særlig viktig å få gjennomslag for dette prinsippet.

Denne første versjonen av strategien legger hovedvekten på den miljømessige dimensjonen av bærekraftig utvikling og hvordan dette legger premisser for den økonomiske utviklingen. Det vil være en viktig utfordring å styrke den sosiale dimensjonen når strategien skal revideres i 2004, samt å innarbeide andre sektorer i strategien. For eksempel vil kunnskap i vid forstand være av stor betydning i arbeidet med å få til en bærekraftig utvikling. Det er i denne forbindelse viktig å understreke utdanningens holdningsskapende rolle. Miljøopplæring har i mange år stått sentralt, ikke bare i norsk skole, men også i nordisk og internasjonalt utdanningssamarbeid. Det utstrakte nordiske samarbeidet om miljøundervisning er et godt grunnlag å bygge videre på.

Det vil bli arbeidet videre med å utvikle indikatorer for rapportering og evaluering av de resultater som oppnås ved gjennomføring av strategien.

Nordisk Råd skal avholde et temamøte om bærekraftig utvikling 2.-3. april i Oslo med grunnlag i denne strategien. Møtet vil sette fokus på nordisk bærekraftig utvikling samt presentere perspektiver på det nordiske forslaget fra inviterte gjester. Regjeringen tar sikte på å være representert med flere statsråder under dette temamøtet.

Den nordiske strategien vil gi retning for å være et supplement til de enkelte lands nasjonale politikk for å oppnå bærekraftig utvikling. Strategien kan også bidra til en større måloppnåelse i den nasjonale politikken og innsparingsmuligheter i gjennomføringen av politikken både nasjonalt og internasjonalt. Selv om oppfølgingsansvaret vil ligge både på nasjonalt og nordisk nivå, vil det politiske, økonomiske og administrative hovedansvaret tilligge det enkelte land og de selvstyrte områdene. Det forutsetter at den nasjonale politikken utformes med dette for øyet, herunder iverksetting av virkemidler for å utløse tiltak og innsats innen de enkelte berørte sektorområdene. Alle berørte sektorer vil ha ansvaret for oppfølgingen av strategien innenfor sitt ansvarsområde, og det er viktig å sikre et sterkt engasjement i sektorenes oppfølging. I den praktiske gjennomføringen vil dette i mange tilfeller innebære et tett samarbeid over sektorgrensene. Det legges opp til at lokale myndigheter, næringslivet, NGO-er m.fl. også involveres i gjennomføringen.

I flere av de nordiske landene utarbeides for tiden nasjonale strategier for bærekraftig utvikling som skal presenteres ved Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling – Rio+10 – i 2002. Regjeringen vil komme med et opplegg for oppfølging av den nordiske strategien på nasjonalt nivå som kan danne grunnlag for innspill til Rio+10 i 2002.

Det kan synes som om Finland har kommet lengst i dette arbeidet. I 1993 ble det nedsatt en finsk nasjonal komite for bærekraftig utvikling, ledet av statsministeren. Den finske regjeringen vedtok i 1998 et program for bærekraftig utvikling. En samlet vurdering av programmet vil bli foretatt i forkant av Rio+10. Finland har også igangsatt et aktørprogram for bærekraftig utvikling som involverer næringslivet, NGO-er, kommuner samt det samiske parlament.

I Danmark vil utarbeidelsen av en nasjonal strategi for bærekraftig utvikling være en av hovedaktivitetene denne våren. Man vil ta utgangspunkt i den nordiske strategien. Spesielt vil det bli lagt vekt på allmennhetens deltakelse, og man vil under utarbeidelsen forsøke å skape debatt, bl.a. gjennom møter og interaktive hjemmesider.

Island har utarbeidet en strategi for bærekraftig utvikling som i likhet med den nordiske strategien skal gjelde for de kommende 20 år. Det er også nedsatt et nasjonalt utvalg for å følge opp den nordiske strategien.

I Sverige er man i startfasen med hensyn til en nasjonal strategi for bærekraftig utvikling. Arbeidet blir sett i sammenheng med Sveriges rolle som formannskap i EU i dette halvåret, og det legges opp til at et utkast kan foreligge til toppmøtet i Gøteborg i juni.

Oppfølgingen av strategien vil prioriteres høyt i det organiserte samarbeidet innen Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd. Samarbeidsministrene har det overordnede ansvaret for gjennomføringen. Det forutsettes at det enkelte ministerråd følger opp innen sitt ansvarsområde. Med den sterke tverrsektorielle tilnærmingen strategien har, er det tverrsektorielle samarbeidet på nordisk nivå også viktig for oppfølgingen.

I det nordiske budsjettet for 2001 er det avsatt 4 mill. DKK. Samtidig er det forutsatt at sektorer som får tildelt av disse midlene, må bidra med minst like mye av egne midler, slik at det i realiteten kan disponeres 8 mill. DKK av nordiske midler i år. Det forutsettes i tillegg at landene selv må avsette nasjonale midler for å sikre en forsvarlig oppfølging.

Det nordiske samarbeidet omfatter en rekke områder som f.eks. miljø, energi, økonomi, forbrukere, fiskeri og jord- og skogbruk. De enkelte sektorer utarbeider egne strategier og handlingsprogrammer. Disse vil være sentrale i sektorenes oppfølging av strategien. Jord- og skogbrukssektorens nye handlingsprogram kan i denne forbindelse nevnes.

Det nordiske miljøsamarbeidet har i en årrekke basert seg på miljøstrategier med konkrete målsettinger for samarbeidet. De nordiske miljøvernministrene godkjente i november i fjor et nytt miljøhandlingsprogram for perioden 2001–2004. Programmet utgjør også grunnlag for miljøsektorens samarbeid med de ulike fagsektorene. De nordiske miljøvernministrene vil ha det overordnete politiske ansvar for gjennomføringen og oppfølgingen av handlingsprogrammet som trådte i kraft den 1. januar 2001 med forbehold om Nordisk Råds behandling.

Under utarbeidelsen av miljøhandlingsprogrammet er det lagt vekt på å konkretisere strategien for et bærekraftig Norden innen relevante innsatsområder og sektorer samt å bidra til sektorintegrasjon. Programmet fokuserer på en rekke innsatsområder for perioden 2001 – 2004 innen prioriterte miljøvernområder, tverrsektorielle samarbeidsområder og andre sektorovergripende områder. Miljø og helse samt miljø og transport representerer nye tverrsektorielle innsatsområder i det nordiske miljøsamarbeidet.

Den foreliggende strategien er et viktig politisk dokument som utgjør et solid grunnlag for å kunne utvikle Norden og nærområdene i bærekraftig retning de neste 20 årene. I strategien foreslås en rekke konkrete tiltak for de kommende fire årene som kan bidra til en slik utvikling. Gjennom strategien har Norden fått et politisk bindende dokument som omfatter mange sektorer og innebærer omfattende forpliktelser for de nordiske landene, både nasjonalt og innen det nordiske samarbeidet. I 2002 har Norge formannskapet i det nordiske samarbeidet. Oppfølgingen av strategien vil være et viktig element i det formannskapsprogrammet vi nå er i gang med å utarbeide.

Det er viktig å se den nordiske strategien i forhold til utarbeidelsen av tilsvarende strategier i EU og OECD, hvor Norden kan være pådriver. EU er i ferd med å utarbeide en strategi for bærekraftig utvikling som vil være EU-landenes bidrag til Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling, Rio+10, i Johannesburg i 2002. Siden det forventes at alle land rapporterer om sitt arbeid til Verdenstoppmøtet, bør strategien her kunne brukes som et felles nordisk bidrag. De nordiske landene kan gjennom dette fremme et økt og forpliktende internasjonalt samarbeid om bærekraftig utvikling.

Presidenten: Presidenten vil foreslå at samarbeidsministerens redegjørelse legges ut for behandling i et senere møte. – Det anses vedtatt.