Under følger årsrapporter for Stortingets delegasjoner
til følgende interparlamentariske komiteer og organisasjoner:
EFTA- og EØS parlamentarikerkomiteene
Europarådets parlamentariske forsamling
Den interparlamentariske union
NATOs parlamentariske forsamling
OSSEs parlamentariske forsamling
Årsrapportene gir et bilde av den tematiske
bredden i Stortingets internasjonale virksomhet, men også at det
i årene 2014 og 2015 var to hovedsaker som preget arbeidet i de
fleste internasjonale parlamentariske forumene sterkt. Så å si alle
organisasjonene hadde krisen i Ukraina med Russlands annektering
av Krim og den eskalerende krisen på migrasjonsfeltet i Europa på
agendaen. Men det var også andre saker som gikk igjen i arbeidet
i flere av Stortingets delegasjoner. Bekjempelse av terrorisme,
menneskerettighetssituasjonen i Aserbajdsjan og nordområdespørsmål
er eksempler på slike. Det synes som om særlig migrasjonskrisen
vil prege arbeidet i delegasjonene og de interparlamentariske forumene
sterkt også i 2016.
Stortingets delegasjon til EFTA-parlamentarikerkomiteene
og Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen for valgperioden 2013–2017
er:
Medlemmer | Varamedlemmer |
Svein Roald Hansen (A), leder | Irene Johansen (A) |
Gunnar Gundersen (H), nestleder | Fredric Holen Bjørdal (A) |
Marianne Aasen (A) | Jette F. Christensen (A) |
Nikolai Astrup (H) | Elin Rodum Agdestein (H) |
Jørund Rytman (FrP) | Ove Bernt Trellevik (H) |
Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) | Hans Andreas Limi (FrP) |
| Harald T. Nesvik/Tor André Johnsen (FrP) |
| Liv Signe Navarsete (Sp) |
| Sveinung Rotevatn (V) |
| Heikki Eidsvoll Holmås (SV) |
Delegasjonen utgjør en sentral del av Stortingets europaarbeid.
Representantene er medlemmer av Stortingets europautvalg, og med
et utvidet antall varemedlemmer (10 representanter fra ulike komiteer)
bidrar delegasjonen med relevant informasjon fra Stortingets komiteer
inn i EFTA/EØS-komiteenes arbeid, og ikke minst fra EØS/EFTA-komiteene
tilbake til komiteene på Stortinget og til Europautvalget. Delegasjonen
benyttet i 2014 og 2015 aktivt ulike møteplasser og muligheter for
kontakt med europaparlamentarikere med hensyn til aktuelle EU- og
EØS-saker.
Dette er i samsvar med målet om en aktiv politikk
overfor EU som et enstemmig storting gikk inn for i Innst. S. nr.
115 (2006–2007) Om gjennomføringen av europapolitikken. Delegasjonen bestreber
seg på å skaffe bred informasjon om aktuelle saker og tidlig involvering,
og inkluderer blant annet halvårlige redegjørelser og debatter om
EU/EØS, økt involvering av de faste komiteene i EU-spørsmål, og
Stortingets studieopphold for representanter i Brussel som ble holdt
for første og andre gang i 2014 og 2015.
Formelt deltar Stortingets delegasjon i to EFTA-parlamentarikerkomiteer:
«Committee of Members of Parliament of the EFTA Countries» (CMP),
hvor alle fire lands parlamenter er representert (Island, Liechtenstein,
Norge, Sveits); og «Committee of Members of Parliament of the EFTA
States» (MPS), hvor de tre EFTA/EØS-statenes parlamenter deltar.
I praksis møter CMP og MPS som én komité (EFTA-parlamentarikerkomiteen),
hvor Sveits opererer som observatør i EØS-spørsmål.
EFTA-parlamentarikerkomiteens oppgave er å drøfte
EFTA-samarbeidets og EØS-avtalens utvikling, samt et vidt spekter
av aktuelle europa- og handelspolitiske saker. Utviklingen i de
fire EFTA-landene er også viktig i de interne møtene. Komiteen virker
som et konsultativt organ overfor EFTAs ministerråd. De halvårlige møtene
med EFTAs ministre (fra Norge næringsministeren) utgjør derfor en
viktig del av komiteens arbeid. Her diskuteres EFTAs frihandelsforhandlinger,
og parlamentarikerkomiteen gir sine innspill på strategi og innhold.
Komiteen møter også EØS/EFTA-ministrene (fra Norge EU/EØS-ministeren)
i forbindelse med EØS-rådet hver høst. Dette styrker den parlamentariske og
politiske dialogen i EØS. Videre avholdes årlige møter med EFTAs
rådgivende komité for arbeidslivets parter og EFTAs komité for lokalpolitikere.
I tillegg til de faste møtene har EFTA-parlamentarikerkomiteen
siden 2006 også besøkt land av relevans i frihandelssammenheng,
såkalt tredjelandsbesøk. Fra norsk side deltar delegasjonsleder
og nestleder.
Stortingets delegasjon deltar også i den felles EØS-parlamentarikerkomiteen
(«EEA Joint Parliamentary Committee») sammen med Europaparlamentet.
Den skal bidra til bedre forståelse mellom Europaparlamentet og
EØS/EFTA-statenes parlamenter på de områder som omfattes av EØS-avtalen.
Komiteen møtes halvårlig og uttrykker seg om aktuell politikkutvikling i
resolusjoner som oversendes EØS-rådet. De senere årene har komiteen
på norsk initiativ også i større grad vektlagt møter med saksordførere
i Europaparlamentet som kan presentere utviklingen av nye EØS-relevante
lovforslag.
Et gjennomgående tema for komiteene i 2014 og 2015
var utviklingen i internasjonal handelspolitikk og dens betydning
for EFTA og EØS. Oppstart av forhandlinger mellom EU og USA (TTIP),
en mer geopolitisk tilnærming til handelspolitikken (mega-regionale
forhandlinger), og EUs svar på dette i sin nye handelsstrategi sto sentralt.
Hvordan dette vil påvirke EFTA og EØS-samarbeidet dominerte parlamentarikernes møter
med ministre, sjefsforhandlere, og kolleger i Europaparlamentet.
Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen vedtok i 2015 en resolusjon til
EØS-rådet på «TTIP and its possible implications for the EEA EFTA
States».
EFTAs frihandelsavtaler sto også på dagsordenen
i 2014 og 2015, særlig i møter med EFTAs ministre. Et høyt aktivitetsnivå
i de ulike forhandlingene ble reflektert i et høyere antall EFTA-parlamentarikerbesøk
til tredjeland enn vanlig: ett i 2014 (Singapore og Malaysia), men
hele fire i 2015 (Tyrkia, USA, Brasil, og Georgia). Besøkene ga
frihandelspolitikken en viktig parlamentarisk dimensjon med hensyn
til eksisterende avtaler (Singapore), nye forhandlinger (Malaysia
og Georgia), oppdatering av eksisterende avtaler (Tyrkia), muligheten
for nye relasjoner (Brasil/Mercosur), og en pågående handelsdialog
(EFTA-USA).
For delegasjonen ble det spesielt viktig å se
på betydningen av utviklingen i internasjonal handel for Norge,
noe som også gjenspeilte tematikken i flere EU/EØS-debatter og europautvalgsmøter
her hjemme. Delegasjonen tok i 2015 også initiativ til to handelsseminar:
ett på EFTAs frihandelsavtaler og en investor-stat tvisteløsningsmekanisme
(ISDS), og ett på forhandlingene om en ny avtale om handel med tjenester
– TISA (Trade in Services Agreement).
Stortinget var i 2015 vertskap for et felles
EØS-parlamentarikermøte i Fredrikstad. Foruten handel og TTIP sto
industripolitikk (med besøk på Borregaard) og energi- og klimapolitikk
sentralt. Sistnevnte har vært et gjennomgangstema i den felles EØS-parlamentarikerkomiteen
siden EU utviklet en mer overordnet og felles energi- og klimapolitikk.
På norsk initiativ har EØS-parlamentarikerne valgt å følge nye initiativ
fra EU på dette område tett. Komiteen presenterte i 2014 og 2015
tre resolusjoner på energi og klima.
EFTA-parlamentarikerkomiteen holdt høsten 2015
en konferanse med arbeidslivets parter på utfordringene knyttet
til europeisk integrasjon og betydningen av disse for EFTA. Under
tittelen «The European project in turbulent times» satte de fokus
på det mange opplever som økt fragmentering i det europeiske samarbeidet
knyttet til en vedvarende vanskelig økonomisk situasjon, en akutt
migrasjonskrise, et mer spent sikkerhetsbilde, og uavklarte relasjoner
mellom EU og Storbritannia.
Den norske delegasjonen fortsatte i 2014 og 2015
også å legge vekt på tettere kontakt med kolleger i Europaparlamentet.
Den holdt flere bilaterale møter med sentrale europaparlamentarikere
i Strasbourg høsten 2014. Nestleder hadde i 2015 på vegne av delegasjonen
møter med saksordfører og skyggesaksordførere på Europaparlamentets
egen-initierte rapport om EØS-samarbeidet, noe som resulterte i
flere endringer og justeringer i den endelige teksten.
Handelspolitikk vil dominere komiteenes arbeid også
i 2016. I februar 2016 holdt EFTA-parlamentarikerkomiteen et møte
med EUs handelskommissær og sentrale medlemmer av Europaparlamentets
internasjonale handelskomité. Dette skjedde på initiativ fra den
norske delegasjonen som ønsker enda tettere bånd med beslutningstagerne
i Brussel på sentrale handelsspørsmål. Handelsspørsmål vil også
stå sentralt i møter med EFTAs ministre i juni og november, og under
et planlagt tredjelandsbesøk for EFTA-parlamentarikerkomiteen i
andre halvdel av året.
Migrasjonskrisen og forholdet til Storbritannia vil
også prege delegasjonens og EØS/EFTA-komiteenes arbeid i 2016. Hva
utviklingen på disse områdene vil bety for europeisk integrasjon,
vil være sentralt for EFTA og for Norges samarbeid med EU.
Innenfor EØS vil delegasjonen prioritere temaer som
står høyt på dagsordenen i EU, jf. Europakommisjonens arbeidsprogram
for 2016. Dette vil inkludere energi/klima, den digitale agenda,
utviklingen i det indre marked, og nye forslag på arbeids- og sosialfeltet.
Delegasjonen vil også følge nye forslag innenfor Schengen- og Dublin-samarbeidet
sett i lys av den akutte migrasjonssituasjonen i Europa, selv om
dette ikke strengt talt er omfattet av EØS-avtalen.
Oslo, den 1. april 2016
Svein Roald Hansen |
delegasjonsleder |
Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske
forsamling for valgperioden 2013–2017 består av følgende representanter:
Medlemmer | Varamedlemmer |
Ingjerd Schou (H), leder | Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) |
Lise Christoffersen (A), nestleder | Hans Fredrik Grøvan (KrF) |
Frank J. Jenssen (H) | Kristin Ørmen Johnsen (H) |
Snorre Serigstad Valen (SV) | Jenny Klinge (Sp)/Kåre Simensen (A) |
Morten Wold (FrP) | Odd Omland/Tore Hagebakken (A) |
Odd Omland ble erstattet av Tore Hagebakken 25. mars 2014
Jenny Klinge ble erstattet av Kåre Simensen 8. april 2015
Komitévervene er fordelt som følger:
Komité | Medlemmer | Varamedlemmer |
Den faste komité | Ingjerd Schou | Lise Christoffersen |
Komiteen for politiske saker | Ingjerd Schou | Lise Christoffersen |
Komiteen for flyktning- og
befolkningsspørsmål | Kristin Ørmen Johnsen | Hans Fredrik Grøvan |
Komiteen for juridiske saker og
menneskerettigheter | Morten Wold | Jenny Klinge/Kåre Simensen |
Komiteen for kultur, vitenskap,
utdanning og media | Frank J. Jenssen | Ingebjørg Amanda Godskesen |
Komiteen for likestillingsspørsmål | Snorre Serigstad Valen | Kristin Ørmen Johnsen |
Komiteen for sosial- og helsesaker og bærekraftig utvikling | Ingebjørg Amanda Godskesen | Odd Omland/Tore Hagebakken |
Komiteen for overvåking av
medlemskapsforpliktelsene | Lise Christoffersen Ingebjørg Amanda Godskesen | |
Komiteen for prosedyreregler og
immunitet | Ingjerd Schou | |
Europarådet og Europarådets parlamentarikerforsamling
(PACE) ble opprettet i 1949, og har i dag 47 medlemsland. Europarådet
har til hovedformål å arbeide for styrking av menneskerettighetene,
demokrati og rettsstaten i medlemslandene. Parlamentarikerforsamlingen spiller
også en viktig rolle i forbindelse med valgobservasjoner og i overvåkningen
av medlemskapsforpliktelsene til land som nylig har blitt medlemmer
av Europarådet.
Organisasjonens hovedsete og faste sekretariat ligger
i Strasbourg. PACE består av representanter for medlemslandenes
nasjonalforsamlinger, totalt 324 medlemmer (og 324 varamedlemmer). PACE
består av hovedforsamlingen og den faste komité i tillegg til åtte
komiteer for forskjellige saksområder: for politiske saker, for
juridiske saker og menneskerettigheter, for sosial-, helse og bærekraftig
utvikling, for flyktning- og befolkningsspørsmål, for kultur, vitenskap,
utdanning og media, for likestillingsspørsmål, for reglements- og
immunitetsspørsmål og for overvåking av medlemslands medlemskapsforpliktelser.
Det er også etablert en rekke underkomiteer. Forsamlingens president
velges for toårsperioder. I januar 2015 overtok Anne Brasseur (Luxembourg)
som forsamlingens president etter Jean-Claude Mignon. Brasseur ble
etterfulgt av Pedro Agramunt (Spania) i januar 2016. Selv om forsamlingen
i hovedsak har rådgivende funksjoner, spiller den i praksis en betydelig
rolle i Europarådet. Den vedtar resolusjoner og anbefalinger til
medlemslandenes parlamenter og regjeringer på en rekke områder og
overvåker de nye medlemslandenes overholdelse av medlemskapsforpliktelsene.
Parlamentarikerforsamlingen velger Europarådets generalsekretær,
Europarådets menneskerettighetskommissær og dommerne til Den europeiske
menneskerettighetsdomstolen. Det avholdes fire årlige hovedsesjoner
i Strasbourg, vanligvis siste arbeidsuke i januar, april, juni og første
arbeidsuke i oktober. I tillegg holder komiteene en rekke møter
i løpet av året.
Russland/Ukraina, migrasjons- og flyktningkrisen,
kampen mot terror, samt samarbeid og solidaritet i Europa har vært
de gjennomgående hovedtemaene på alle de åtte delsesjonene i 2014 og
2015. I tillegg har situasjonen for sivilsamfunnsorganisasjoner,
menneskerettighetsforkjempere, journalister og media stått sentralt –
og da særlig utviklingen i Russland, Aserbajdsjan og Tyrkia. Dette
har også på ulikt vis preget arbeidet i de åtte komiteene.
Etter Russlands folkerettsbrudd med annektering
av Krim vinteren 2014 vedtok forsamlingen under aprilsesjonen å
ta stemmeretten fra den russiske delegasjonen. Som en konsekvens
av dette vedtok den russiske delegasjonen å ikke møte eller delta
i arbeidet i PACE resten av året. Sanksjonene vedtatt i april 2014
utløp i desember 2014 og den russiske delegasjonen stilte således
med full delegasjon på januarsesjonen i 2015. Da det ble klart at
parlamentarikerforsamlingen vedtok å opprettholde sanksjonene fra våren
2014, valgte den russiske delegasjonen igjen å ikke delta i forsamlingens
arbeid for resten av 2015. Med unntak av de russiske delegatene (som
hadde talerett) og representanter for UEL (United European Left),
så var den store majoriteten sterkt fordømmende med hensyn til Russlands
politiske, økonomiske og militære ansvar i konfliktens utvikling.
Skillet i debatten gikk mellom de som likevel ønsket å gi dialog
en sjanse (ved å gi stemmeretten tilbake), og de som mente at Russland
hadde hatt alle muligheter til dialog i ni måneder, men ikke vist
noen vilje til dette. Dette kombinert med eskalering av konflikten
i samme tidsrom gjorde at majoriteten av medlemmene til slutt ikke
var villig til å gi den russiske delegasjonen stemmeretten tilbake. Spørsmålet
ble tatt opp til ny vurdering på junisesjonen 2015, men sanksjonene
ble opprettholdt.
Ukraina har også preget debattene i plenum med ulike
andre vinklinger. Politiske og sikkerhetsmessige konsekvenser av
konflikten, den humanitære situasjonen for flyktninger og internt fordrevne,
og den humanitære situasjonen til mennesker tatt til fange som følge
av konflikten, er andre spørsmål som forsamlingen har vært opptatt
av gjennom året. Saken til den ukrainske parlamentarikeren og PACE-medlem,
Nadia Savchenco, som er fengslet i Russland har også vært tatt opp
flere ganger både i plenum og på komiténivå.
PACE har lenge vært opptatt av de mange flyktningene
som kom til Sør-Europa via Middelhavet, og det har flere ganger
vært tatt til orde for alternative og mer humanitære muligheter
for å ankomme Europa. Etter flere tragiske forlis i Middelhavet
våren 2015 og den store ankomsten av flyktninger til Hellas sommeren
og høsten 2015 ble dette et helt sentralt tema for forsamlingen.
Menneskerettigheter, støtte til flyktninger i nærområdene til Syria,
europeisk samarbeid, kontroll med yttergrensene, Schengen og Dublin-forordningene,
byrdefordeling og flyktningbarnas situasjon er typiske eksempler
på de mange debattenes ulike innfallsvinkler.
Bedre byrdefordeling, solidaritet og samarbeid mellom
de europeiske land har vært sentrale tema i debatten. Et mulig skille
i debatten kan sies å ha gått mellom; 1) de som har fokusert på behovet
for å fordele de tilstrømmende flyktningene på flere land og således
avlaste de mest belastede middelhavslandene, 2) de som har ment at
den felles innsatsen må konsentreres om å stoppe strømmen av flyktninger
ved bedre grensekontroll og mer aktiv retur til transitt- og opprinnelsesland
og 3) de som har tatt til orde for å styrke den humanitære hjelpen
i nærområdene. Det må imidlertid sies at de fleste talere har lagt vekt
på at innsatsen måtte styrkes langs flere linjer og at det ikke
bare var én løsning.
2015 var et år med flere terroranslag i Europa. Dette
satte også sitt preg på arbeidet i PACE. Et viktig budskap fra det
store flertallet av medlemmene i PACE har hele tiden vært at terror
er et angrep på grunnleggende demokratiske verdier. Det har blitt
understreket at terror er helt uakseptabel og at det må bekjempes.
PACE har i ulike resolusjoner oppfordret medlemsland, som ikke alt
har gjort det, til å signere og ratifisere Council og Europe Convention
on the Prevention of Terrorism og dennes tilleggsprotokoll. Samtidig
har forsamlingen lagt vekt på at kampen mot terror ikke måtte gå
på bekostning av ytringsfrihet, toleranse og respekt for andres meninger
og at terror ikke bekjempes med sikkerhetstiltak alene. Forebygging
og fokus på de underliggende årsakene som radikalisering, marginalisering
og sosial ulikhet ville være viktige tiltak som måtte følge det
stadig økende fokuset på ulike sikkerhetstiltak.
Aserbajdsjan hadde formannskapet i Europarådet
fra mai til november 2014. Dette bragte den negative menneskerettighets-
og demokratiutviklingen i landet høyt på agendaen i PACE. Det var
særlig skuffende at regimet i løpet av denne perioden strammet inn
og slo hardt ned på handlingsrommet til sivilt samfunn og menneskerettighetsforsvarere.
Flere viktige og sentrale samarbeidspartnere til Europarådet ble
i denne perioden fengslet. Utover høsten 2014 økte listen over politiske
fanger til opp mot 100 navn. Situasjonen i Aserbajdsjan har på ulikt
vis satt sitt preg på debattene i plenum og i komiteene. Det har
likevel vist seg vanskelig å få vedtatt noen klare resolusjoner
med kritikk av utviklingen. Under junisesjonen i 2015 ble det imidlertid vedtatt
en resolusjon som, etter at flere endringsforslag ble vedtatt, gikk
lenger enn rapportørens utgangspunkt ved at den klart fordømte utviklingen
og krevde umiddelbar løslatelse av politiske fanger. Fokuset på
utviklingen i Aserbajdsjan fortsatte utover høsten 2015 med observasjon
av parlamentsvalget i oktober.
Delegasjonen har i 2014 og 2015 holdt et høyt aktivitetsnivå.
Medlemmene har deltatt aktivt i en rekke ulike debatter, men særlig
markert seg i debattene om migrasjon, Ukraina/Russland, og kampen
mot terror, samt menneskerettighets- og demokratiutviklingen i Aserbajdsjan.
Ifølge statistikk fra PACEs sekretariat rangerer den norske delegasjonen
som nr. sju av 47 medlemmer når det gjelder deltakelse i sesjoner
og som nr. tre når det gjelder deltakelse i voteringer. I tillegg
har delegasjonen deltatt på flere valgobservasjonsoppdrag og på
rapportørreiser. Delegasjonens medlemmer fikk i perioden tre rapportøroppdrag;
Lise Christoffersen på Makedonia, Ingebjørg Amanda Godskesen på
Tyrkia, og Kristin Ørmen Johnsen på tema; ‘The impact of European
populations dynamics on migration policies’. Disse videreføres i
2016. Lise Christoffersen avsluttet sitt rapportøroppdrag på Moldova
høsten 2015.
Delegasjonen har søkt å styrke sin kompetanse på
migrasjon og flyktninger gjennom en studiereise til Roma og Sicilia,
samt ved gjennomføring av et eget fagseminar med forsker Jørgen Carling
fra PRIO og møte med Rederiforbundet.
Det har også vært viktig for delegasjonen å styrke
samarbeidet med de nordiske og baltiske delegasjonene. Den norske
delegasjonen tok gjennom en lunsj initiativ til jevnlige møter i
den nordisk-baltiske krets, og det første ordinære nordisk-baltiske
koordineringsmøtet fant sted under januarsesjonen i 2016.
Kontakten med sivilt samfunn hjemme, og andre lands
diplomatiske tjenester, er både nyttig og viktig for delegasjonen
når det gjelder arbeidet i Parlamentarikerforsamlingen. Delegasjonen
har derfor gjennomført flere møter med sivilt samfunn og det diplomatiske
miljøet i Oslo i løpet av 2014 og 2015.
Delegasjonen vil i 2016 fortsette å delta aktivt
i PACEs arbeid både i plenumssesjoner, på komiténivå og gjennom
rapportørskap og deltakelse på valgobservasjon. Fra januar 2016
er Morten Wold nestleder i Komiteen for juridiske saker og menneskerettigheter.
Fra samme dato er Norge også medlem av Byrået, PACES nest øverste
organ v/leder Ingjerd Schou, som da også vil være en av organisasjonens
20 visepresidenter.
Oslo, den 21. april 2016
Ingjerd Schou |
delegasjonsleder |
Stortingets delegasjon til Den interparlamentariske
union (IPU) for valgperioden 2013–2017 består av følgende representanter:
Medlemmer | Personlige varamedlemmer |
Kenneth Svensen (FrP), leder | Line Henriette Hjemdal (KrF) |
Bjørn Lødemel (H), nestleder | Sigurd Hille (H) |
Anette Trettebergstuen (A) | Hege Haukeland Liadal (A) |
Gunvor Eldegard (A) | Anne Tingelstad Wøien (Sp) |
IPU ble etablert i 1889 og er en verdensomspennende
parlamentarikerforsamling med medlemmer fra 170 land. Forsamlingen
arbeider for å fremme fred, samarbeid og utviklingen av representativt
demokrati. Tiltak for økt kvinnelig deltakelse i parlamenter og
i politikk generelt har høy prioritet. IPUs arbeidsmåter er erfaringsutveksling
og informasjonsspredning mellom parlamentene, tematiske programmer
iverksatt av IPUs sekretariat, og tilrettelegging for parlamentarisk
engasjement i viktige internasjonale spørsmål.
I IPU er det etablert fire faste komiteer for
henholdsvis fred og internasjonal sikkerhet, for bærekraftig utvikling,
finansiering og handel, for menneskerettigheter og demokrati, og
for FN-spørsmål. I tillegg finnes det særskilte fora for kvinnelige
parlamentarikere og unge parlamentarikere, en komité for Midtøsten-spørsmål
og en komité for parlamentarikeres menneskerettigheter som følger
opp sakene til fengslede parlamentarikere.
Det finner sted to årlige sesjoner, én om høsten og
én om våren. Sesjonene har et hovedtema, og i tillegg til dette
blir det diskutert et såkalt hastetema (emergency item). Under vårsesjonen
vedtas resolusjoner i plenum.
Dette var IPUs jubileumssesjon, og tema var
derfor IPU 125 år: fornyelse av vårt engasjement for fred og demokrati.
Debatten konkluderte med at verden dessverre ikke var noe fredeligere
sted enn for 125 år siden og at hovedmål i forbindelse med fredsoppgjør
må være å få valgt et representativt parlament som sikrer folkestyre,
er for folket og bygger fred basert på dialog, samarbeid og forståelse.
Det forelå flere forslag til hastetema: Ukraina
og Canada hadde hvert sitt forslag om å drøfte konflikten i Ukraina,
Syria foreslo et tema som gikk på suverenitet og ikke-innblanding
i Syria. Marokkos forslag om IPUs bidrag til å sikre stabilitet
og demokrati i Den sentralafrikanske republikk ble valgt etter avstemning.
Dette tema ble debattert, og det ble vedtatt en resolusjon som uttrykte
sterk bekymring for menneskerettighetssituasjonen i Den sentralafrikanske
republikk, og den utfordrende situasjonen for nabolandene som trengte
internasjonal hjelp til å håndtere flyktninger.
Komiteen for fred og internasjonal sikkerhet hadde
utarbeidet en resolusjon om parlamenters bidrag til en atomvåpenfri
verden. Resolusjonen ble enstemmig vedtatt i plenum, men India,
Pakistan, Iran, Cuba og Russland hadde reservasjoner.
Komiteen for bærekraftig utvikling, finansiering og
handel hadde utarbeidet en resolusjon om en risiko-bestandig utvikling.
Den ble enstemmig vedtatt i plenum.
Komiteen for menneskerettigheter og demokrati hadde
utarbeidet en resolusjon om parlamentenes ansvar for å beskytte
barns rettigheter, særlig når det gjelder enslige mindreårige migranter.
Resolusjonen ble enstemmig vedtatt i plenum.
Temaet for sesjonens generaldebatt var likestilling
og bekjempelse av vold mot kvinner. Svært mange delegater deltok
med innlegg i debatten, deriblant Svendsen og Eldegard.
Hastetema ble et forslag fra Belgia og Zambia om
parlamentenes ansvar for å bekjempe ebolaepidemien.
En rekke temaer ble diskutert i de fire hovedkomiteene
for hhv. (1) fred og internasjonal sikkerhet, (2) bærekraftig utvikling,
handel og finansiering, (3) demokrati og menneskerettigheter, og
(4) FN-spørsmål. Noen av temaene som var omfattet med særlig interesse
var debatter om klimaendringer sett i forhold til kommende FN-partsmøte
i Lima, forvaltning av vannressurser, statlig suverenitet og ikke-intervensjon
i lys av menneskerettighetsbrudd, cyberkrigføring og internasjonal
innsats for bekjempelse av narkotikaforbrytelser.
Tema for sesjonens generaldebatt var de nye bærekraftsmålene,
de såkalte Sustainable Development Goals (SDGs) og hvordan parlamentarikere
kunne bidra til å sette dem ut i live.
Det ble fremmet ni forslag til hastetema. De fleste
omhandlet terrorisme i en eller annen form. Australia og Belgias
forslag fikk flest stemmer, og det lød: The role of parliaments
in combating all terrorist acts perpertrated by organizations such
as Daesh and Boko Haram against innocent civilians, in particular
women and girls.
Komiteen for fred og internasjonal sikkerhet hadde
utarbeidet en resolusjon om cyber-krigføring. Resolusjonen ble enstemmig
vedtatt i plenum, men Venezuela hadde reservasjoner.
Komiteen for bærekraftig utvikling, finansiering og
handel hadde utarbeidet en resolusjon Shaping a new system of water
governance: Promoting parliamentary action on water. Den ble enstemmig
vedtatt i plenum. Venezuela hadde en reservasjon.
Komiteen for menneskerettigheter og demokrati hadde
utarbeidet en resolusjon om internasjonal lov i forhold til nasjonal
selvstendighet, ikke-innblanding i staters indre anliggender og
menneskerettigheter. Resolusjonen ble enstemmig vedtatt i plenum,
men India, Cuba, Sudan og Venezuela hadde reservasjoner.
I IPU har landene organisert seg i geografiske grupper,
og Norge tilhører den såkalte 12+-gruppen bestående av de fleste
europeiske land samt Canada, Australia og New Zealand. Denne gruppen
vedtok på forslag fra Ukraina en deklarasjon om situasjonen i Ukraina.
Deklarasjonen har ikke status som offisiell IPU-deklarasjon. Deklarasjonen
ble umiddelbart publisert på Stortingets nettsider.
I forbindelse med feiringen av FNs barnekonvensjon
var ett av temaene på sesjonen parlamentenes rolle i å sikre barns
rettigheter. Det norske barneombudet, Anne Lindboe, deltok i en paneldiskusjon
under sesjonen.
Den norske IPU-delegasjonen hadde bilaterale møter
med visepresidenten i det vietnamesiske parlamentet, Mr Uong Chu
Luu, og med landets utenriksminister og visestatsminister, Mr Phan Binh
Minh. Tema var blant annet Vietnams store innsats for å nå FNs tusenårsmål
(MDGs) og innsatsen for de nye SDGs. Det ble bl.a. snakket om samarbeid
på næringsliv, kapasitetsbygging, bistand, ASEAN og frihandelsavtalen
(EFTA).
Temaet for sesjonens generaldebatt var migrasjon.
(The imperative for fairer, smarter and more humane migration).
Dette var et meget aktuelt tema med bakgrunn i flyktningkrisen i
forbindelse med krigen i Syria. De fleste innleggene fokuserte derfor
på flyktningkrisen og i mindre grad migrasjon generelt. Et gjennomgående
budskap var at til tross for det store antall flyktninger måtte
mottakerlandene overholde internasjonale konvensjoner som innebærer
flyktningenes rett til individuell vurdering av beskyttelsesbehov.
Flyktningkrisen ble tema også for hastedebatten som
dermed i stor grad sammenfalt med generaldebatten. Det ble enstemmig
vedtatt en resolusjon om IPUs, de nasjonale parlamenters, parlamentarikeres
og internasjonale og regionale organisasjoners rolle, ifølge prinsippene
i internasjonal humanitær lov og internasjonale konvensjoner, til
å sørge for nødvendig beskyttelse og rask støtte til dem som har
blitt drevet på flukt grunnet krig, intern konflikt og sosiale forhold.
Videre ble det vedtatt en resolusjon om demokrati
i den digitale tidsalder og truslene mot privatlivet og individuelle
rettigheter. Resolusjonen var forberedt av komiteen for menneskerettigheter
og demokrati.
Det lyktes den norske delegasjonen å få innvalgt to
av medlemmene til verv i IPU. Gunvor Eldegard ble valgt som en av
12+-gruppens fire medlemmer i IPUs styre, the Executive Committee.
Anette Trettebergstuen ble valgt inn i styret til FN-komiteen.
Delegasjonen deltok på en høring om verdens narkotikaproblem
arrangert av IPU og FN i New York i februar 2016. Vårsesjonen vil
finne sted i Lusaka, Zambia i mars. I forkant blir det arrangert
en konferanse for unge parlamentarikere der to av delegasjonens
medlemmer skal delta. Delegasjonsleder Svendsen vil delta på den
årlige parlamentarikerkonferansen til Verdens handelsorganisasjon
(WTO) i juni 2016. Gunvor Eldegard vil i kraft av sitt verv i Executive Committee
delta på styremøtene i den geopolitiske 12+-gruppen. Høstsesjonen
finner sted i Genève 23.–27. oktober 2016.
Oslo, den 25. april 2016
Kenneth Svendsen |
delegasjonsleder |
Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske
forsamling (heretter NATO PA) for valgperioden 2013–2017 består
av følgende representanter:
Medlemmer | Varamedlemmer |
Øyvind Halleraker (H), leder | Marit Arnstad/Liv Signe Navarsete (Sp) |
Sverre Myrli (A), nestleder | Frank Bakke-Jensen (H) |
Rigmor Aasrud (A) | Jan Arild Ellingsen (FrP) |
Linda C. Hofstad Helleland/Ingunn Foss (H) | Martin Henriksen/Marit Nybakk (A) |
Christian Tybring-Gjedde (FrP) | Hans Olav Syversen (KrF) |
Ingunn Foss erstattet Linda C. Hofstad Helleland i januar 2016
Liv Signe Navarsete erstattet Marit Arnstad i oktober 2014
Marit Nybakk erstattet Martin Henriksen i februar 2016
Komitévervene er fordelt som følger:
Komité | Medlemmer |
Politisk komité | Øyvind Halleraker og Liv Signe Navarsete |
Forsvars- og sikkerhetskomiteen | Sverre Myrli og Frank Bakke-Jensen |
Komiteen for sivile dimensjoner av sikkerhet | Rigmor Aasrud og Marit Nybakk |
Spesialgruppen for Middelhavet og Midtøsten | Jan Arild Ellingsen |
Følgende representanter hadde verv i parlamentarikerforsamlingen
i 2015:
Øyvind Halleraker,
Chair of Political Sub-Committee for Transatlantic Relations
Sverre Myrli, Chair of Defence and Security Sub-Committee
for Transatlantic Defence and Security Cooperation
Christian Tybring-Gjedde, Vice Chair Economics
and Security Sub-Committee for Transatlantic Economic Relations
Jan Arild Ellingsen, Chair Science and
Technology Sub-Committee for Energy and Environmental Security
Hans Olav Syversen, Vice Chair, Economics and
Security Committee
NATO PAs formål har siden etableringen i 1955 vært
å engasjere NATO-lands parlamentarikere i debatt om alliansens mål
og verdier, og å styrke solidaritetsfølelsen i alliansen. Forsamlingen
engasjerer seg på de fleste områder som dekkes av Atlanterhavspakten,
og dagsordenen vil som regel gjenspeile de sikkerhetspolitiske utfordringene
som diskuteres i Det nordatlantiske råd (NAC). Som ledd i arbeidet
vedtar forsamlingen anbefalinger og tilrådninger rettet til NAC,
samt til medlemslandenes regjeringer og nasjonalforsamlinger. Forholdet
til NATO er basert på en gjensidig anerkjennelse av behovet for
bred enighet om alliansens vedtak. Parlamentarikere er her nøkkelspillere
og viktige kanaler til befolkningen.
Forsamlingen har også som formål å skape større åpenhet
om NATOs politikk. NATO PA er et rådgivende organ og har ingen formell
beslutningsmyndighet overfor alliansen og dens medlemsland. NATOs
generalsekretær taler under forsamlingens sesjoner og gir skriftlige
svar på dens resolusjoner som vedtas på høstsesjonen. Alle møter
i forsamlingen er i utgangspunktet åpne, og den behandler som hovedregel ikke
gradert informasjon.
Forsamlingen ledes av en president som velges for
to år, hvor praksis er rotasjon mellom en nordamerikaner, en europeisk
konservativ og en europeisk sosialist. President i inneværende periode
er Mike Turner, republikansk kongressmedlem fra USA.
NATO PA er en organisasjon for parlamentarikere
fra NATOs medlemsland. Den har hovedsete og sekretariat i Brussel.
En rekke sentral- og østeuropeiske land deltar også i samarbeidet.
Flere land som ikke er medlem av NATO har assosiert status.
Forsamlingen har et aktivt engasjement overfor nasjonalforsamlinger
i ikkemedlemsland for å støtte demokrati og stabilisering. Aspirantland bruker
forsamlingen som en kanal til å bygge støtte for sin integrasjon
i de euroatlantiske strukturene. NATO PAs omfattende virksomhet gir
mulighet til å styrke Stortingets kontakt med kollegaer på begge
sider av Atlanteren.
Sekretariatsfunksjonen for Stortingets delegasjon
ivaretas av Stortingets internasjonale avdeling. Utenriksdepartementet
betaler årlig kontingent til forsamlingen etter anmodning fra Stortinget.
For hovedsesjonene i Haag (2014) og i Stavanger
(2015) var oppfølgingen av deklarasjonen fra toppmøtet i Wales,
inkludert toprosentmålet, politiske og militære tiltak i etterkant
av Russlands anneksjon av Krim og inngripen i Ukraina, samt NATOs
oppfølging av konfliktene i Midtøsten sentralt på agendaen.
Bredden i forsamlingens syn på NATOs rolle, byrdedeling
internt i alliansen og politisk vilje har hatt forgreninger inn
i de fleste fagdebatter gjennom året.
Jens Stoltenberg appellerte til forsamlingen
som folkevalgte om å formidle til sine velgere hvorfor forsvar var
viktig og om å bevilge nok budsjettressurser til forsvar og ta nødvendige deployeringsvalg.
Befolkningens oppfatning av forsvar og NATO var særlig viktig etter
at finanskrisen hadde medført reduksjon i forsvarsbudsjettene.
Utgangspunktet for forsamlingens behandling av
behovet for økte europeiske forsvarsinvesteringer var toprosentmålet,
som ble fremmet av generalsekretær Stoltenberg på toppmøtet i Wales
2014. Forsamlingen sluttet seg til vedtakene fra Wales og erkjente
at det er vanskelig, men nødvendig, å sikre oppslutning i befolkningen
for et troverdig forsvarsforbruk, også i en tid med økonomisk krise.
Mer åpenhet i NATO vil bidra til å opprettholde befolkningens tillit.
Det gjelder også finansielt innsyn i midlene landene bruker på selve
alliansen som organisasjon.
I diskusjonene vedkjente forsamlingen at det
var urealistisk på kort sikt å forvente full etterlevelse av NATOs
mål om to prosent av landenes brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar.
En burde imidlertid kunne vente at medlemsland opprettholdt dagens
nivå og, etter hvert som økonomien ble bedret, gradvis økte forsvarsutgiftene.
Flere delegasjoner tok til orde for bedre koordinering mellom de
allierte for å opprettholde alliansens kapabiliteter midt iblant
budsjettkutt. Det ble minnet om at utviklingen av kapasiteter lå
hos medlemslandene.
Forsamlingen var klar på behovet for å opprettholde
og styrke det transatlantiske forholdet. Forholdet var preget av
og måtte ses i sammenheng med diskusjonen om en mer balansert byrdefordeling
i alliansen. Denne diskusjonen var komplisert av USAs teknologiske overlegenhet
innen militært utstyr, med konsekvenser for interoperabilitet mellom
NATO-styrker og interessene til den amerikanske og europeiske forsvarsindustrien.
USAs såkalte «dreining mot» Asia, senere omdøpt
til rebalansering, og den europeiske usikkerheten rundt dette, førte
til en bred diskusjon om hvilken rolle NATO kunne og burde ha i denne
regionen – og hvilke verktøy som var tilgjengelige.
Det var større enighet i forsamlingen om å styrke NATOs
posisjon i Sentral-Asia, hvor en søker politisk, så vel som praktisk
støtte (logistikk), fra regjeringene som del av et langsiktig prosjekt
for å fremme stabilitet og sikkerhet i regionen. Videre utvikling
i Sentral-Asia var viktig på grunn av transisjonen som er underveis
i Afghanistan.
Forsamlingen oppfordret medlemslandene til å gi
klar støtte, både økonomisk og politisk, til den nye operasjonen
«Resolute Support» og understreket behovet for en fortsatt internasjonal
tilstedeværelse i landet for å sikre stabilitet. De uttrykte støtte
til fredsrådets videre forhandlinger med Taliban og andre opprørere
og la vekt på at afghanske myndigheter måtte styrke kvinner og jenters
rettigheter videre. Også her lå det en oppgave for parlamentarikere
i å holde velgere informert om betydningen av alliansens forpliktelser
til Afghanistan. NATO ville kunne sikre egen sikkerhet gjennom å
hjelpe afghanerne til å ta kontroll over sin sikkerhet. I den videre
fasen ville det være nødvendig med klare krav til myndighetene,
ikke minst å bekjempe den økende narkotikaproduksjonen som finansierte
store deler av Talibans virksomhet.
Et spørsmål som ble tatt opp i diskusjonene
var lengden på operasjon «Resolute Support», som ville ha fokus
på rådgivning, opplæring og assistanse til afghanske sikkerhetsstyrker.
Forsamlingen oppfordret alliansens medlemsland
til å opprettholde sanksjonene mot Russland knyttet til gjennomføringen
av Minsk-protokollene. Forsamlingen ba medlemslandene om å være
beredt til å styrke sanksjonsregimet ytterligere dersom Russland
ikke møtte sine forpliktelser. Det ble også bedt om økt støtte til ukrainske
myndigheter og politisk og økonomisk solidaritet med de land som
var utsatt for kontrasanksjoner fra Russland og de land utenfor
NATO som var utsatt for økende trussel fra Russland. Det ble bedt
om at alliansen holdt diplomatiske kanaler med Russland åpne og
fremsatt støtte til politisk arbeid for å løse spenningene med Russland.
Forsamlingen støttet videre utvidelser til land som
møter de nødvendige kriteriene for medlemskap og diskuterte i komitémøter
hvordan dette kunne balanseres med NATO-Russland-forholdet. En minnet
om at NATO-utvidelse hadde medført stabilitet og investeringer og
økonomisk vekst på Russlands vestlige grense.
Enkelte delegasjoner argumenterte for å tydelig vise
at NATOs dør fortsatt var åpen – ikke kun i teorien. Det ble uttrykt
unison støtte til opptaket av Montenegro i alliansen.
Forsamlingen oppfordret til fortsatt innsats
for å nøytralisere ekstremistiske grupperinger i Syria og Irak og
støtte FNs arbeid med en politisk løsning i Syria og Libya. Forsamlingen
ba om økt støtte til naboland i regionen som mottok store deler
av flyktningstrømmen. Forsamlingen fordømte det syriske regimets
og ISILs voldsbruk mot sivilbefolkningen i Syria og Irak.
Forsamlingen slo fast behovet for å styrke NATOs
midtøstendialog og partnerskap, hvor det har verdi. For transisjonslandene
fra «den arabiske våren» og for Sahel-regionen var det enighet om
å arbeide for demokratisering og utvikling, som den beste garantien
for stabilitet.
I diskusjonen om operasjoner av NATO eller individuelle
medlemsland i Afghanistan, Libya og Mali ønsket flere delegasjoner
en fleksibel tilnærming for å kunne bruke det mest hensiktsmessige
rammeverket til situasjonen. Slik kunne en dra nytte av fordelene
med henholdsvis NATO og EU.
(Hybrid krigføring, cyber-forsvar,
maritim sikkerhet, spredning av masseødeleggelsesvåpen, klimaendringer).
Mens forsamlingen kunne enes om behovet for en
fleksibel allianse i møte med en mer kompleks sikkerhetssituasjon,
var det ingen klar enighet om alliansens rolle. Ulikt konvensjonelle
angrep kunne de nye truslene komme med lite forvarsel, som cyber-
angrep, eller i tilfelle hybride angrep, i en form som vanskeliggjør
definering av i hvilken grad et angrep ville kvalifisere for artikkel
fem eller bryte en politisk smerteterskel knyttet til alliansens
partnerland. I situasjoner hvor det var vanskelig å spore kilden, ville
det være vanskelig å skreddersy et tilsvar.
I diskusjonene kom det frem ønsker om å inkludere
de nye truslene i øvelser. Det ville bedre forståelsen av hvor forstyrrende
disse kunne være for NATOs sikkerhet.
Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske
forsamling har et generelt høyt aktivitetsnivå.
Stortinget v/delegasjonen sto som vertskap for den
årlige sesjonen i 2015, som ble arrangert 10.–12. oktober i Stavanger.
Arrangementet hadde omtrent 600 deltakere, hvorav nærmere 350 parlamentarikere.
Det ble mottatt svært gode tilbakemeldinger fra både deltakere og
partnere i arrangementet, som etter sigende hadde det høyeste antall
nasjonale innledere av alle forsamlingens sesjoner. Arrangementet
bidro til å fremme norsk sikkerhetspolitisk kompetanse og norske
perspektiver overfor forsamlingen.
Underkomitéleder Sverre Myrli sto som vert for et
besøk fra forsamlingens komité for forsvar og sikkerhet til Nord-Norge
27.–30. april 2015. Forsamlingens delegasjon besto av 30 parlamentarikere
fra NATOs medlems- og partnerland. Delegasjonen besøkte bl.a. FOH
på Reitan, Bodø hovedflystasjon, Kystvakten og Polarinstituttet
i Tromsø. Besøket ble organisert i samarbeid med Forsvaret og Forsvarsdepartementet. Delegasjonen
ga svært positive tilbakemeldinger på besøket, som ga nye perspektiver
på arbeidet Norge gjør i NATOs nordlige flanke.
Delegasjonsleder Øyvind Halleraker arrangerte på
vegne av delegasjonen et sikkerhetspolitisk seminar i Oslo 17. september
med tittel «The Future Security of Europe». Innledere på seminaret var
forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide, Sir Hugh Bayley (tidligere
president i NATO PA), Dr. Ralf Brauksiepe (statssekretær i tysk
FD), Rasa Jukneviciene (tidligere litauisk forsvarsminister) og
Dr Julien Lindley-French (analytiker og forsker). Det offentlige
seminaret ble avholdt på Nobelinstituttet i samarbeid med Atlanterhavskomiteen.
Deltakelsen var på nærmere 100 personer og seminaret ble et godt
bidrag til forsamlingens og delegasjonens målsetting om å bidra
til åpenhet om alliansens politikk, samt at det utgjorde et godt
kommunikasjonsmiddel i arbeidet opp mot hovedsesjonen i Stavanger.
Under forsamlingens komité- og plenumsmøter satte
delegasjonen særlig fokus på nordområdene og maritim sikkerhet og
fremsatte norske sikkerhetspolitiske prioriteringer.
Delegasjonen vil fortsette å bidra til åpenhet
om NATOs politikk og aktiviteter. Delegasjonen vil i forsamlingens
debatter bidra til å fremme et fokus på sentrale norske sikkerhetspolitiske
prioriteringer, inkludert nordområdene.
Oslo, den 8. april 2016
Øyvind Halleraker |
delegasjonsleder |
Stortingets delegasjon til Organisasjonen for
sikkerhet og samarbeid i Europas (OSSEs) parlamentariske forsamling
for valgperioden 2013–2017 består av følgende representanter:
Medlemmer | Personlige varamedlemmer |
Geir Jørgen Bekkevold (KrF), leder | Janne Sjelmo Nordås (Sp) |
Åse Michaelsen/Bård Hoksrud (FrP), nestleder | Tor André Johnsen/Åse Michaelsen (FrP) |
Trond Helleland (H) | Mudassar Kapur (H) |
Torstein Tvedt Solberg (A) | Kjell-Idar Juvik (A) |
Kari Henriksen (A) | Tone Merete Sønsterud (A) |
Ola Elvestuen (V) | Torill Eidsheim (H) |
*Bård Hoksrud erstattet Tor André Johnsen i oktober 2015, han
gikk da inn som nestleder
Representantenes komitétilknytning i OSSE PA er
som følger:
Komité | Medlemmer |
Første komité (politikk og sikerhet) | Trond Helleland og Bård Hoksrud |
Andre komité (økonomi, vitenskap, tekonologi og
miljø) | Ola Elvestuen og Torstein Tvedt Solberg |
Tredje komité (demokrati, menneskerettigheter og humanitære
spørsmål) | Geir Jørgen Bekkevold og Kari Henriksen |
OSSEs parlamentariske forsamling (OSSE PA) ble
opprettet i 1991 og har en rådgivende funksjon overfor OSSEs ministerråd.
Formålet er å bidra til interparlamentarisk dialog og samarbeid,
fremme utviklingen av demokrati, bidra til konfliktforebygging og
konfliktløsning, drøfte politiske tema av betydning for organisasjonen, og
etterse gjennomføringen av OSSEs vedtak. Den har ca. 320 medlemmer
fra 57 parlamenter. OSSE PA har også 11 samarbeidspartnerland.
Forsamlingen spiller en sentral rolle i forbindelse
med valgobservasjoner, hvor den samarbeider med OSSEs kontor for
demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR).
Det er etablert tre faste komiteer i forsamlingen: for
politiske og sikkerhetsmessige spørsmål, for økonomi, vitenskap,
teknologi og miljøvern, og for demokrati, menneskerettigheter og
humanitære saker.
OSSE PAs viktigste møte er hovedsesjonen, som
finner sted årlig tidlig i juli. Hovedsesjonen munner ut i en erklæring
med resolusjoner. I tillegg gjennomføres det et årlig vintermøte
i Wien, og et årlig høstmøte i et av medlemslandene. Med ujevne
mellomrom arrangeres det også en økonomisk konferanse. De nordiskbaltiske landene
har koordineringsmøter i forkant av vintermøtene og hovedsesjonene.
Krisen i Ukraina med Russlands annektering av Krim
og migrasjonsproblematikken og flyktningkrisen dominerte arbeidet
både i komiteene og plenum i 2014 og 2015. I denne perioden var det
også fokus på menneskerettighetssituasjonen i Aserbajdsjan, aktualisert
av at hovedsesjonen i 2014 ble arrangert i Baku. I 2015 ble det
markert at det var 40 år siden Helsingforsavtalen ble inngått og
OSSEs forløper KSSE etablert. I 2015 resulterte Stortingets delegasjons
arbeid med et resolusjonsforslag om miljøutfordringer og økonomisk
potensial i nordområdene i at dette ble vedtatt som en del av hovedsesjonens
slutterklæring.
Vintermøtet i 2014 var preget av Euromaidan
og den ukrainske presidenten og regjeringens avgang. I plenumsdebatten
var det blant annet fokus på hvordan OSSE som organisasjon kunne bidra
til å løse konflikten og sikre god utvikling i landet. Den påfølgende
hovedsesjonen ble sterkt preget av den dramatiske utviklingen i Ukraina
med Russlands annektering av Krim og pågående konflikt øst i landet.
Dumaformann Sergeij Narysjkin og visepresident i den ukrainske radaen
Ruslan Kosjulynskij var invitert til å tale under åpningen av sesjonen.
Talene deres og sesjonens hoveddebatt viste steile fronter mellom
Russland og Ukraina. Under debatten var støtten til Ukraina sterk,
og mange land beklaget at Russland bedyret sin uskyld og utelukkende fredssøkende
rolle i internasjonale fora mens den militære støtten til opprørsgruppene
i Øst-Ukraina pågikk for fullt. Kun representanter fra Armenia og
Hviterussland kom med forsiktige støtteerklæringer til Russland.
Forsamlingen vedtok med stort flertall en resolusjon som sterkt fordømte
Russlands handlinger og som hadde tittelen «Clear, gross and uncorrected
violations of Helsinki principles by the Russian Federation».
Også 2015 ble preget av utviklingen i Ukraina. Under
vintermøtet i Wien var det debatt om Russlands fremferd i Ukraina.
Støtten til Ukraina var fortsatt sterk. I NB8-gruppen var det uenighet om
man skulle ha en felles uttalelse mot Russland i forbindelse med
møtet. Den norske delegasjonen tok til orde for at det med en skjør fredsavtale
på plass kunne være et uheldig tidspunkt for en konfronterende linje,
og fikk støtte for dette. I plenumsdebatten var det mange som var
opptatt av at parlamentarikerforsamlingen måtte bidra til en konstruktiv
dialog for å finne en politisk løsning på konflikten.
Hovedsesjonen for 2015 ble sterkt preget av
den russiske delegasjonens fravær. Seks av den russiske delegasjonens
15 medlemmer sto på EUs sanksjonsliste og ble følgelig nektet innreise
til Finland. Dette resulterte i at hele den russiske delegasjonen
valgte ikke å delta. Den norske delegasjonen var blant dem som syntes
dette var uheldig med tanke på OSSE som en konstruktiv debattarena.
Debatten om resolusjonsforslaget «Continuation of Clear, Gross and
Uncorrected Violations of OSCE Commitments by the Russian Federation»
engasjerte bredt, og argumentasjonen gikk langs tre hovedlinjer.
1) De som støttet Ukraina og fordømte Russlands handlinger (Norge
og de fleste vesteuropeiske land). 2) De som var imot resolusjonen
som sådan (Hviterussland, Armenia og enkelte andre representanter),
eller land som ønsket å myke den opp (Sveits og enkelte SUS-land).
3) De som ikke ønsket å debattere resolusjonen i Russlands fravær
(store deler av den tyske, italienske og hele den franske delegasjonen
og enkelte andre representanter). Resolusjonen ble vedtatt med et overveldende
flertall.
Også under høstmøtet for 2015, som ble arrangert
i Mongolia, fikk dumaformann Narysjkin tale fra podiet. Han holdt
en kraftig moralpreken til forsamlingen, men responsen var unison
støtte til Ukraina og gjentagelser av tidligere oppfordringer til
Russland. Ukrainas delegasjonsleder fikk respondere. Partenes manglende
evne til å føre konstruktiv dialog kom tydelig frem.
I andre halvdel av 2015 preget den pågående
flyktningkrisen i Europa også OSSE PA sterkt. Tema for plenumsdebatten
under høstmøtet var demokratiutvikling og menneskerettigheter, debatten
ble fullstendig dominert av den pågående krisen. Krisen ble belyst
fra flere sider ved at representanter fra både transitt-, ankomst-
og destinasjonsland deltok. Det var spesielt fokus på at parlamentarikere
hadde et ansvar for å bidra til politisk vilje til å løse problemene
både i opprinnelseslandene og i landene som nå sto overfor utfordringene
de mange migrantene og flyktningene som ankom, representerte. Flere parlamentarikere
vektla at de bakenforliggende årsakene til flyktningstrømmene måtte
løses, og at man måtte arbeide mer i nærområdene spesielt til konflikten
i Syria. Delegasjonsleder Bekkevold deltok i debatten og tok til
orde for å ta et felles ansvar for flyktningene som kommer til Europa
og vise handlingskraft for å få på plass et anstendig mottaksapparat
og verdig behandling av flyktningene. Det var i Mongolia enighet
om at denne saken måtte stå øverst på agendaen for forsamlingen
i 2016.
Hovedsesjonen i 2014 fant sted i Baku, Aserbajdsjan.
Det var derfor nærliggende for den norske delegasjonen å fokusere
spesielt på menneskerettighetssituasjonen i landet. Under vintermøtet
tok delegasjonen initiativ til et felles møte mellom NB8-delegasjonene
og delegasjonen fra Aserbajdsjan. Bekkevold tok opp saken til den
anerkjente valgobservatøren og menneskerettighetsforkjemperen Anar
Mammadli, og de mange fengslingene av opposisjonelle og kritiske
journalister på oppkonstruert grunnlag. De vanskelige forholdene
for NGO--er ble også trukket frem. Møtet foregikk i en god tone,
men det var relativt klart at aserbajdsjanerne la opp til en konfliktdempende
linje i forkant av sitt vertskap for OSSE PAs hovedsesjon.
Under hovedsesjonen i Baku fulgte delegasjonen opp
arbeidet og gjennomførte møter med sivilt samfunn representert ved
Human Rights House Foundation og Anar Mammadlis advokat. I forkant
av sesjonen hadde delegasjonen sendt et brev til aserbajdsjanske
myndigheter med forespørsel om å få møte Mammadli. Brevet ble ikke besvart.
Bekkevold, med støtte fra øvrige delegasjonsmedlemmer, fikk gjennomslag
i tredje komité for sitt forslag med en formulering som uttrykte
støtte til Anar Mammadli og som oppfordret myndighetene til å ta
skritt for at han skulle kunne fortsette sitt viktige arbeid. Dette ble
en del av sesjonens slutterklæring.
Under hovedsesjonen i Helsinki tok Bekkevold
i tredje komité initiativ til et endringsforslag til komiteens resolusjon
med en oppfordring til aserbajdsjanske myndigheter om å snu avgjørelsen om
å stenge OSSEs kontor i landet. Forslaget ble vedtatt.
I Helsinki fremmet Stortingets delegasjon, ved Kari
Henriksen, en resolusjon om samarbeid i nordområdene med tittelen
«Environmental challenges and economic opportunities in the High
North». Resolusjonen ble først vedtatt i komiteen, og senere enstemmig
vedtatt i plenum. I resolusjonen ble landene i Arktis oppfordret
til å legge bærekraft og naturmangfold til grunn for den økonomiske
utviklingen i områdene. I utarbeidelsen av resolusjonen ble det tatt
utgangspunkt i slutterklæringen fra sist, møte i det parlamentariske
samarbeidet i Arktis.
Gjennom hele perioden deltok delegasjonens medlemmer
aktivt på valgobservasjoner, blant annet i Ukraina, Tyrkia og Hviterussland.
Delegasjonsleder Bekkevold ledet i mars 2015 OSSE PAs valgobservasjonsdelegasjon
til parlamentsvalget i Tadsjikistan.
Delegasjonsmedlem Ola Elvestuen ble i november
2015 utnevnt som OSSE PAs spesialrepresentant for Arktis. Han vil
i 2016 arbeide med å sette fokus på Arktis i forsamlingen og representere
OSSE PA på møter og konferanser relatert til Arktis og nordområdene.
Migrasjon ligger an til å bli et hovedtema under forsamlingens
møter i 2016. Delegasjonen ønsker å arbeide aktivt med dette temaet
og vurderer også muligheten for å gjennomføre en studiereise relatert
til migrasjonsproblematikken og flyktningkrisen Europa ble konfrontert
med i 2015.
Deltakelse i valgobservasjonsoppdrag er et viktig
bidrag til OSSEs målsettinger om demokratiutvikling og støtte til
menneskerettigheter. Delegasjonen vil derfor fortsette å delta aktivt
i valgobservasjoner.
Oslo, den 17. april 2016
Geir Jørgen Bekkevold |
delegasjonsleder |