Spørsmål fra utenrikskomiteen i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 19 (1995-1996)
Vedlagt oversendes spørsmål fra komiteens medlem, Kjell Magne Bondevik fra Kristelig Folkeparti, i tilknytning til utenrikskomiteens behandling av ovennevnte sak.
En vil be om svar innen kl 1000 tirsdag 19. mars.
Vedlegg
Spørsmål vedr. St.meld. nr. 19
I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 19 ber vi om svar på følgende spørsmål:
| 1. |
Som det framgår av svarbrev av 4. mars 1966 fra Utenriksdepartementet, er ikke statistikken som lages for innrapportering til OECD inndelt slik at det direkte går fram hvor mye som går til grunnskolen innen hovedsektor 6 Utdanning. I 1994 gikk 351.475.000 kroner av norsk bilateral bistand til hovedsektor 6: Utdanning (ikke yrkesrettet). Vi ber om at departementet framskaffer tall for 1994 (evt. hele perioden 1990-94 om det ikke tar for mye tid) som viser: |
| a) |
hvor mye av denne bilaterale utdanningsbistanden som går til grunnskolesektoren i utviklingsland, og |
| b) |
hvordan dette beløp fordeler seg på henholdsvis stat-til-stat bistand til grunnutdanningsprogrammer innen landprogrammene, fredskorpsvirksomhet, bistand via frivillige organisasjoner og multi-bi-bistand via multilaterale organisasjoner. |
| c) |
bistand til grunnutdanningsprosjekter innen landprogrammene, beløp og andel av landprogrammet for hvert programland og samlet for NORADs landprogrammer. |
| 2. |
Departementet har regnet sammen hvor mye som totalt går til utdanning og opplæring av norsk bilateral bistand, men opplyser i svarbrevet intet om hva som er regnet inn i disse totaltallene. Kan departementet forklare hvordan en har kommet fram til henholdsvis 13,6 % for 1990 og 22,4 % for 1994 - dvs. spesifisere beregningsgrunnlaget - og bekrefte at nøyaktig samme kriterier er lagt til grunn slik at tallene er sammenlignbare? |
Vi ber om at svarene foreligger innen kl. 10.00 tirsdag den 19. mars.
Svar fra statsråden for utviklingshjelp, datert 20. mars 1996.
Det vises til brev av 14. mars 1996 fra Utenrikskomiteens leder vedrørende spørsmål fra komiteens medlem, Kjell Magne Bondevik fra Kristelig Folkeparti, i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 19 (1995-1996). Grunnutdanning er ikke spesifisert som egen kategori i de statistiske rapporter som utarbeides i dag. En slik spesifisering innebærer at det enkelte prosjekt innen utdanningsbistand må gjennomgås med sikte på nærmere inndeling av sektoren. Dette kartleggingsarbeidet er satt igang, blant annet som et ledd i forberedelsene til møtet om « 20/20-prinsippet », som skal holdes i Oslo i slutten av april. Resultatet vil bli oversendt Utenrikskomiteen så snart det foreligger. I påvente av en endelig oversikt oversendes vedlagt et foreløpig ansvar over bistanden til grunnutdanning.
Vedlegg
Spørsmål i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 19 (1995-1996).
Spørsmål 1.
Av den samlede bilaterale bistanden til utdanning i 1994 på 352 mill. kroner, gikk 99 mill. kroner til grunnutdanning. Av dette ble 34 mill. kroner kanalisert via frivillige organisasjoner og 65 mill. kroner gjennom andre kanaler.
Til programland ble i 1994 til sammen 33 mill. kroner kanalisert til grunnskolesektoren over landrammene. Av dette gikk 23 mill. kroner til Bangladesh og 10 mill. kroner til Pakistan. Dette utgjør henholdsvis 13 % og 28 % av landrammene for disse landene.
Støtte til grunnutdanning over andre bevilgninger er ennå ikke landfordelt. Det er derfor ikke mulig å gi noen fullstendig oversikt over den totale støtten til programlandene innen denne sektoren.
Spørsmål 2.
For å fastsette sektor legges til grunn det område innen mottakerens økonomiske eller sosiale struktur som overførselen hovedsakelig er ment å styrke. Således vil for eksempel opplæring i jordbruksfag bli klassifisert under sektoren « landbruk og fiske », og ikke under « utdanning ». Slik sett kan retningslinjene innebære en viss underrapportering av bistand til utdanning.
I svar av 4. mars 1996 til Utenrikskomiteen (tabell 5) er bistandsformen « faglig bistand » lagt til grunn. Følgende retningslinjer er gitt for klassifisering av denne bistandsformen: « Bistand som er med på å bygge opp landets samlede kunnskap og faglige dyktighet på ulike områder. Personellbistand, teknisk bistand, men også informasjonsaktiviteter regnes som faglig bistand. Støtte til forskningsinstitusjoner av ulike slag, konferanser, konsulenttjenester, forskning og evalueringsstudier er eksempler på faglig bistand. »
Retningslinjer for klassifisering av norske bistandstiltak i 1994 ble gitt i en mer utfyllende form enn tidligere år gjennom publikasjonen « Veiledning til statistisk klassifisering av norske bistandstiltak », NORAD, ØKON 10. januar 1995. Retningslinjene vedlegges til orientering. Det ble ikke foretatt noen justering av kriteriene for klassifisering av « faglig bistand » fra 1990 til 1994. Det kan ikke utelukkes at den mer utfyllende beskrivelse av kriteriene for de ulike klassifiseringsgrupper fra og med 1994 har medvirket til en endret praktisering av regelverket, men det er heller ikke noe klart belegg for å anta at en slik endring har skjedd. Med det forbehold som alltid vil ligge i praktiseringen av statistikkreglene, er tallene på 13,6 % og 22,4 % for henholdsvis 1990 og 1994 sammenliknbare.