Vedlegg 1: Brev fra utenrikskomiteen til statsråden for utviklingshjelp, datert 19. februar 1996, og statsrådens svar, datert 4. mars 1996.

Spørsmål fra utenrikskomiteen i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 19 (1995-1996).

       Vedlagt oversendes 15 spørsmål fra komiteens medlem, Kjell Magne Bondevik fra Kristelig Folkeparti, i tilknytning til utenrikskomiteens behandling av ovennevnte sak.

       Spørsmålene bes besvart snarest mulig, om hensiktsmessig på foreløpig basis. Samlet besvarelse er ikke nødvendig.

       Spørsmålsstilleren har bedt om rask tilbakemelding dersom det er spørsmål som vanskelig lar seg besvare fullt ut. Han har videre opplyst at for spørsmål som krever utarbeidelse av ny statistikk, vil det i første omgang være tilstrekkelig med et treårig tallmateriale.

Vedlegg

Spørsmål i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 19 (1995-1996)
1. I meldingens kap. 4.1. vises det til at «norsk politikk overfor utviklingslandene ... de senere årene (har) gjennomgått en gradvis, men omfattende endring ». For å kunne få et mer presist bilde av endringene på noen områder ber jeg om å få følgende statistiske tall for hvert år i perioden 1985-1994 (og evt. 1995 hvis tall foreligger):
       a) Hvor mye - beløp og prosentvis andel av norsk bistand - har årlig gått til de land som tradisjonelt har vært kalt hovedsamarbeidsland/programland. Tall ønskes for hvert land og for gruppen samlet.
       b) Hvor stor andel (prosent) av norsk bistand har årlig gått til MUL-land (LDCs)?
       c) Hvor stor andel (prosent) av norsk bistand har årlig gått til regionalbevilgninger, og til hvilke regioner?
       d) Hvilke beløp og hvor stor andel (prosent) av bistandsbudsjettet har årlig gått til nødhjelp og humanitær bistand. Hvordan er denne del av bistanden fordelt geografisk?
       Hvis det tar noe tid å fremskaffe tallene, ber jeg om at departementet i første omgang gir tall for årene 1986, 1990 og 1994.
2. I meldingens kap. 4.3.2. vises det til at en ønsker å øke den norske innsatsen på utdanningssektoren både innenfor den multilaterale og bilaterale bistanden. Hvor mye - beløp og prosentandel av henholdsvis norsk bilateral og multilateral bistand - har gått til utdanningsprosjekter? Her ber jeg om en spesifisering i ulike typer utdanningsbistand, dvs. bistand til henholdsvis grunnskolesektoren i u-land, videregående skole i u-land, høyskole- eller universitetsutdanning i u-land, stipendiatvirksomhet i utlandet for studenter fra u-land, og evt andre kategorier som departementet mener faller inn under bistand til utdanning.
       Også her ønskes tall for hvert år fra 1985-1995, i første omgang tall fra 1986, 1990 og 1994.
       Innenfor den bilaterale bistanden ønskes separate tall beløp/prosentandel for utdanningsbistand i regi av henholdsvis private organisasjoner og NORAD.
3. I meldingens kap. 4.3.2. vises det til 20/20-forslaget og at «Regjeringen (vil) legge vekt på dialog med myndighetene i utviklingslandene med sikte på økt innsats på disse områdene, både i landenes egne budsjetter og gjennom bistandsprogrammene».
       Hvor mye - beløp og prosentandel - av norsk bilateral og multilateral bistand (henholdsvis) har gått til helsesektoren i perioden 1985-1995? Det bes om at tallene splittes opp på henholdsvis primærhelsetjeneste, sykehussektoren forøvrig og annen bistand innen helsesektoren (som vannforsyning og sanitære forhold)? Bistand til familieplanlegging/befolkningskontroll kan evt. tas med, men da som egen kategori.
       Hvis det tar noe tid å fremskaffe tallene, ønskes i første omgang tall fra 1986, 1990 og 1994.
       Innenfor den bilaterale bistanden ønskes separate tall for prosjekter i regi av private organisasjoner og prosjekter i regi av NORAD.
4. Teksten i meldingens kap. 4.3.2. vedrørende oppfølgingen av det såkalte 20/20-forslaget kan forstås på forskjellige måter, idet Norge internasjonalt skal arbeide for at «giverlandene forplikter seg til en tilsvarende satsing i sine budsjetter». Mens en på utdanningssiden tar sikte på å øke den norske innsatsen, snakker en på helse- og befolkningssiden om nye prioriteringer innenfor den allokerte andel. Det er mao. uklart om Regjeringen har til hensikt å følge opp forslaget gjennom prioriteringen av prosjekter innenfor bistandsbudsjettet.
       Er stortingsmeldingen slik å forstå at Regjeringen forplikter seg til at Norge heretter skal bruke minst 20 prosent av sitt bistandsbudsjett til grunnleggende sosiale tjenester? Hvilke typer bistand vil i så fall bli regnet med under begrepet « sosiale tjenester » og hvor mye - beløp og prosentvis andel - av norsk bilateral og multilateral bistand har gått til « sosiale tjenester » årlig i perioden 1985-1995. Om tidshensyn tilsier det ønskes i første omgang tall for 1986, 1990 og 1994.
5. I meldingens kap. 4.3.3. legges det vekt på næringsrettet bistand til de fattigste landene, både gjennom direkte næringsutviklingstiltak og gjennom infrastrukturtiltak.
       Hvilke prosentvise andel av norsk bilateral bistand har årlig i perioden 1985-95 gått til bistand innenfor landbruk og matvaresikkerhet? Tallene ønskes inndelt i bistand som henholdsvis går i offentlig regi (NORAD) og gjennom private organisasjoner?
       Hvor mye - beløp og prosentvis andel av norsk bistand - har i samme tidsperiode gått til norsk bistand til infrastruktur? Tallene bes splittet opp på ulike sektorer som veier, telekommunikasjoner, elektrisitet, energi- og kraftforsyning mv?
6. I meldingens kap. 4.3.3. vedrørende næringsutvikling står det lite - om noe - om betydningen av å benytte seg av varer og tjenester som er produsert lokalt eller regionalt i utviklingsprosjekter. Hvor mye - beløp og prosentandel - av bevilgningene til slike infrastrukturprosjekter (NORAD 1985-95) er gått til henholdsvis innkjøp av varer og tjenester fra lokale leverandører i det aktuelle u-landet eller andre u-land?
7. I meldingens kap. 4.3.3. står det at de norske ordningene for næringslivets engasjement i utviklingslandene «bør være slik utformet at norsk næringsliv får de samme rettighetene som næringslivet i andre industrialiserte land». Samtidig sier en at en innenfor OECD vil fortsette arbeidet for å begrense bruken av blandete kreditter og parallellfinansiering.
       Hva planlegges eventuelt gjort for at norsk næringsliv skal få de samme rettighetene som næringslivet i andre industrialiserte land (OECD-området)? Vil dette øke omfanget av de norske næringslivsordningenes andel av det norske bistandsbudsjettet?
8. Kan departementet gi en nærmere definisjon og opplisting av hvilke typer bistandstiltak som kommer inn under begrepet «langsiktig kompetanse-, kapasitets- og institusjonsutvikling», som står sentralt i stortingsmeldingens kap. 4.7? Hvor mye er gått til slike tiltak innen norsk bilateral bistand i 1986, 1990 og 1994?
9. I meldingens kap. 4.7. presenteres Regjeringens forslag til ny inndeling av bistandsbudsjettet. Det fremgår ikke av meldingen hvilken andel de ulike bevilgningsgruppene er tiltenkt av det totale bilaterale bistandsbudsjettet, bare at de regionale bevilgningene skal utgjøre «hoveddelen». Hvilken prosentvis fordeling tar Regjeringen sikte på at det skal være mellom de tre bevilgningskategoriene (jf. figur 4.1 på side 40 i stortingsmeldingen)?
10. I meldingens kap. 4.7. sier Regjeringen at «hoveddelen av finansielle overføringer vil skje over de regionale bevilgningene. Regjeringen vil innrette disse slik at de gir mulighet for økt bistand til land som fører en utviklingsfremmende politikk ».
       a) Hvordan definerer Regjeringen begrepet « en utviklingsfremmende politikk », og hvilke kriterier legger Regjeringen til grunn i sin vurdering av hvorvidt et lands politikk er å betrakte som utviklingsfremmende eller ikke?
       b) Hvilke av de tredve prioriterte landene fører i henhold til departementets forståelse av dette begrepet en utviklingsfremmende politikk?
11. I og med at «hoveddelen» av de finansielle overføringene skal skje over de regionale bevilgningene (jf. kap. 4.7), vil dette utgjøre den mest omfattende delen av norsk bistand. Bevilgningene skal ifølge meldingen baseres på konkurranse. Det fremgår ikke av meldingen hvordan et slikt konkurranseprinsipp er tenkt operasjonalisert. Når Stortinget skal ta stilling til eventuell innføring av et nytt konkurranseprinsipp i norsk bistand er det viktig å få vite hvordan dette i så tilfelle er tenkt gjennomført og hvordan en vil sikre at sentrale målsettinger for norsk bistand blir ivaretatt:
       a) Hvilke kriterier skal legges til grunn for konkurransen om midler?
       b) Skal konkurransen være prosjektbasert, basert på konkurranse mellom prosjekter som er rettet mot grunnbehov (helse/utdanning), infrastruktur, næringsutvikling osv.? Hvilke kriterier skal i tilfelle legges til grunn for hvilke prosjekter som i så tilfelle skal være støtteberettigede?
       c) Skal konkurransen være landbasert, slik at ulike land konkurrerer om en samlebevilgning som så allokeres til ulike utviklingsprosjekter? Hvilke kriterier skal i så tilfelle legges til grunn for denne allokering?
       d) Skal kriteriene som ligger til grunn for konkurransen være like for alle, eller skal de differensieres mellom grupper av land på forskjellig « nivå » (f.eks. MUL-gruppen, andre lavinntektsland og mellominntektsland, evt. nyindustrialiserte land (NIC))?
       e) Hvilke tiltak er tenkt satt i verk for å sikre de fattigste u-landenes mulighet til å nå opp i konkurransen? Har en planlagt iverksettelse av kriteriebaserte eller andre tiltak (f.eks. reservere en prosentandel) for å sikre at disse landene også får en betydelig andel av tildelingene?
       - Hvilke forutsetninger er tenkt satt opp m.h.t. varighet, rapporteringsordninger, evaluering osv.? Vil eventuelle krav i denne retning differensieres, eller vil de være like for alle?
12. I meldingens kap. 4.7. foretas betydelige utvidelser og omprioriteringer når det gjelder landvalg for norsk bistand. Utvidelsen av antall land som kan få statlig, bilateral bistand fra Norge er meget omfattende. I ulike pressekommentarer har bistandsministeren understreket at konsentrasjonsprinsippet i norsk bistand blir opprettholdt. Det er vanskelig å se hvordan dette prinsippet kan operasjonaliseres innenfor Regjeringens omlegginger.
       a) Kan Regjeringen redegjøre for hvilke mekanismer som skal iverksettes for å sikre at norsk bistand fremdeles blir konsentrert om et begrenset antall land?
       b) Ligger det noe mer i dette « konsentrasjonsønske » enn at en tar sikte på å inngå særskilte samarbeidsavtaler med og ha egne bevilgninger for « langsiktig kompetanse-, kapasitets- og institusjonsutvikling » med 11 navngitte u-land (jf. side 40 i meldingen)?
       c) Har Regjeringen tenkt å bidra til langsiktig kompetanse-, kapasitets- og institusjonsutvikling også i andre u-land enn de 11 såkalte « prioriterte land » som skal få « særskilte samarbeidsavtaler »? På hvilke premisser skal i så fall dette skje, og på hvilket grunnlag skal slike land velges ut?
13. Hvordan har departementet tenkt å sikre nødvendig landkunnskap i hvert enkelt av de ca 30 u-land som den tosidige, finansielle bistanden nå skal konsentreres om? Skal NORAD-representasjonene i de tidligere programland bygges ned? Og hvordan er Regjeringens målsettinger om kvalitetssikring tenkt operasjonalisert når den statlige bilaterale bistand spres på ca 30 u-land, noe som lett kan bety at NORADs landkompetanse og kontrollmuligheter i realiteten svekkes i sentrale samarbeidsland?
       For regionalbevilgningen, som etter Regjeringens forslag skal utgjøre hoveddelen av norsk bistand, gis det i stortingsmeldingen ingen begrunnelser for hvorfor noen land er med på listen og andre ikke. For de langsiktige programmene gis det meget overflatiske og lite presise begrunnelser for landvalget. Kan Regjeringen gi en nærmere begrunnelse for følgende prioriteringer:
       - Regionalbevilgningene: Bhutan, India, Laos, Maldivene, Kambodsja og Vietnam samt Guatemala (som hittil kun har vært støttet gjennom private organisasjoner);
       - Langsiktige bevilgninger: Zimbabwe (som ikke kan regnes som MUL-land), Malawi (som ikke er med, men som er MUL-land), samt Laos, Kambodsja og Vietnam.
14. I meldingens kap. 4.6. sier Regjeringen at en vil opprettholde et høyt nivå på Norges generelle bidrag til det multilaterale systemet. Det har vært et prinsipp innen norsk bistand at den skal fordeles tilnærmet likt mellom multilateral og bilateral bistand. Det har imidlertid skjedd betydelige endringer i denne fordelingen de siste årene, uten at dette beskrives eller drøftes nærmere i stortingsmeldingen.
       Hvor mye - beløp og prosentvis andel - av bistandsbudsjettet har gått til (rent) multilateral bistand årlig i perioden 1985-95? (Det forutsettes at OECDs definisjon av henholdsvis multilateral og bilateral bistand benyttes i statistikken, slik at f.eks. multi/bi og samfinansiering inngår som en spesifisert del av den bilaterale bistand).
       Hvilken fordeling har det vært innen den multilaterale bistand mellom bistand til Verdensbanken, til FN-systemet forøvrig og til andre former for multilateral bistand.
15. Når det gjelder u-lands gjeld til Norge og norsk gjeldspolitikk, ønskes svar på følgende spørsmål:
       a) Hvilket beløp utgjorde den samlede, misligholdte gjeld fra u-land til Norge ved utgangen av hvert år i perioden 1990-95?
       b) Hvilket beløp utgjorde de såkalte « Trinidad-lands » gjeld til Norge ved utgangen av hvert år i perioden 1990-1995? (Tall ønskes for hvert land og samlet).
       c) Hvor mye er det bevilget over henholdsvis programområde 02 Utenriksformål og programområde 03 Utviklingshjelp til gjeldslette(gjeldsettergivelse overfor u-land årlig i perioden 1990-95?
       d) Hvor mye renter påløp årlig for den gjeld Trinidad-land (og evt. andre gjeldsrammede u-land) hadde til Norge i perioden 1990-95? (Tall ønskes for hvert u-land og samlet).
       e) Hva var den eksakte renteprosentsats for den gjeld de forskjellige Trinidad-land hadde til Norge i 1995?
       f) Er det noen gjeldsrammede u-land, herunder Trinidad-land, som helt eller delvis betjener sin gjeld til Norge, og i så fall: - Hvor mye har man på forskjellige måter klart å inndrive fra slike land i årene 1990-95?
       g) Hvordan vil departementet oppsummere erfaringene så langt med hensyn til norsk gjeldslettetiltak: - Har den gjeldsettergivelse som er gjennomført ført til en halvering av den misligholdte gjeld vedkommende u-land har til Norge? Hva må gjøres for at gjelden til de hardest rammede u-land evt. skal bli redusert med 2/3?

Svar fra statsråden for utviklingshjelp, datert 4. mars 1996.

       Det vises til brev av 19. februar 1996 fra utenrikskomiteens leder vedrørende spørsmål fra komiteens medlem Kjell Magne Bondevik fra Kristelig Folkeparti, i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 19 (1995-1996). Jeg takker for den anledning dette gir meg til å utdype enkelte sider ved meldingen. Svar og kommentarer til hvert av spørsmålene finnes vedlagt sammen med en del underlagsinformasjon. En rekke av spørsmålene berører statistikk. Det har ikke vært mulig å besvare alle spørsmål fullt ut. Dette skyldes dels at eksisterende registreringssystemer ikke har et tilstrekkelig detaljeringsnivå, dels at databasen må bearbeides ytterligere for å kunne fremstille de ønskete svar. Jeg håper imidlertid at det meste av den informasjon som ønskes er å finne i den vedlagte dokumentasjon.

       Skulle det være ønskelig med ytterligere bearbeiding av materialet, eller nærmere redegjørelse vedrørende enkelte av spørsmålene, står jeg selvsagt til rådighet.

       (Oversendt statistisk materiale er ikke lagt ved innstillingen.)

Forrige kapittel
Neste kapittel