Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til Fremskrittspartiets stortingsgruppe, datert 18. januar 2006

Spørsmål vedrørende St.prp. nr. 75 (2004-2005) Om revidert bompengeordning for Bergensprogrammet

Jeg viser til brev av 01.12.05 fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe.

Ad. 1

Den eksterne kvalitetssikringen av Bybanen i Bergen og Ringveg vest i Bergen ble ikke gjennomført som ett oppdrag. Kvalitetssikringen av Bybanen ble gjennomført på oppdrag fra Bergen kommune som følge av at kommunen vil være byggherre for prosjektet. Samferdselsdepartementet hadde ingen fremtredende rolle i dette oppdraget, utover å sende kommunen et eksemplar av Finansdepartementets forrige rammeavtale for kvalitetssikringsordningen. Når det gjelder Ringveg vest, sto Samferdselsdepartementet ansvarlig for dette kvalitetssikringsoppdraget, utført av HolteProsjekt. Ettersom oppdraget ble gjennomført i interimsperioden mellom forrige og ny rammeavtale for kvalitetssikringsordningen, ble det valgt å legge hovedtrekk ved forrige rammeavtale til grunn.

Kvalitetssikringsrapporten for prosjektet Ringveg vest følger vedlagt i papirversjon. I tillegg fikk Samferdselsdepartementet Transportøkonomisk institutt (Tøl) til å kvalitetssikre planmaterialet for Bybanen, med det formål å vurdere hvorvidt prosjektet oppfylte kravene til alternativ bruk av riksvegmidler. Denne rapporten følger også vedlagt i papirversjon.

Kvalitetssikringen av investeringene for Bybanen er utført av Terramar AS i samarbeid med Sweco Grøner, og kvalitetssikringen av driftskostnadene er gjennomført av Terramar AS, jf. følgende link: http://www.bybane.no Den første rapporten fins under Investeringskostnader til venstre i menyen, den andre under Driftskostnader.

Bybanens nettsider inneholder mye informasjon om prosjektet, og det vil føre for langt å gjengi deler av denne i dette brevet.

Ad. 2

Jeg forholder meg til at det framgår av ovennevnte stortingsproposisjon at Bergen kommune har påtatt seg driftsansvaret for Bybanen. Da både Fremskrittspartiets stortingsgruppe og Høyres stortingsgruppe har påpekt behovet for klargjøring av driftsansvaret, vil jeg i løpet av kort tid drøfte spørsmålene rundt driftsansvaret direkte med Bergen kommune.

Ad. 3

Det er Bergen kommune som er ansvarlig for utredningene og kalkylene det siktes til i spørsmålet. Bergen kommune har som et ledd i sin dokumentasjon av alternativ bruk av riksvegmidler, utarbeidet et forslag til et busstilbud for Bergensområdet som innbefatter matebuss til bybane. Det er vurdert fire ulike alternativer. Disse er presentert i notat 4 Rutestruktur i kommunens dokumentasjon av alternativ bruk av riksvegmidler. Ett av de fire alternativene viser et busstilbud uten bybane, og de tre andre viser hvordan busstilbudet vil se ut i en situasjon med bybane til henholdsvis Nesttun, Rådal, eller Flesland. Driftskostnadene ved de utredede bane- og bussalternativene er presentert i notat 8 Driftskostnader - bane/buss. Her er det anslått at driftskostnadene til oppgradert busstilbud med bybane til Nesttun og høyfrekvent matebussystem (alternativ 2b-N1) vil koste 726,2 mill, kr/år. Jeg er kjent med at Bergen kommune utreder et alternativt matebussystem til Bybanen. Jeg er ikke kjent med om dette opplegget vil gi et like godt tilbud som det som opprinnelig var forutsatt for de passasjerene som vil få en eller flere overganger mellom transportmidlene.

I samme rapport kan det utledes at dagens ruteproduksjon (0-alternativet) er anslått til 540 mill. kr/år. Dette er basert på en forutsetning om en ruteproduksjon på 18 mill. vognkm. og en gjennomsnittskostnad på 30 kr per busskm. I saksframlegget til vedtaket i Bergen kommune om klargjøring av driftsansvar for Bybanen, vises det til at de samlede driftskostnadene for hele kollektivsystemet i Bergen vil ligge på om lag 520 mill. kr i 2005.

De nevnte notatene er tilgjengelig på følgende link: http://www.bybane.no under menyen Finansiering.

Ad. 4

Bergen kommune har bl.a. gjennom sin behandling av Nasjonal transportplan 2006-2015 lagt til grunn at første byggetrinn av Bybanen og Ringveg vest skal gjennomføres parallelt i perioden 2006-2009. I vedtakets pkt. 3.1 heter det at hvis dette prinsipp fravikes, må Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø underlegges ny behandling. Samferdselsdepartementet har i St.prp. nr. 75 (2004-2005) lagt til grunn at forutsetningen om parallellitet ivaretas gjennom at det gis klarsignal for oppstart av begge prosjektene.

Situasjonen er i dag slik at byggherreorganisasjonen på Ringveg vest har vært operativ lenge. Prosjekteringsarbeidene er ferdige. Det samme er utarbeiding av tilbudsdokumenter, og disse kan sendes ut så snart Stortinget har behandlet saken og gift klarsignal til oppstart. Med forutsetning om at tilbudsdokumenter kan sendes ut i begynnelsen av mars 2006, kan anleggsarbeidet starte opp i september 2006.

Bergen kommune er i ferd med å etablere en byggherreorganisasjon for prosjektet Bybanen. Det framgår av organisasjonsplanen som Bergen kommune har oversendt Vegdirektoratet at en rekke stillinger ikke er besatt. Dette er ikke en optimal situasjon i oppstartfasen av et såpass stort prosjekt.

Bergen kommune v/Bybanekontoret har overfor Statens vegvesen opplyst at prosjekteringsarbeidene starter opp i januar 2006, og at de første byggearbeidene skal ut på anbud sommeren 2006, med hovedoppstart ved årsskiftet 2006/2007.

Statens vegvesen har opplyst at det gjenstår mye arbeid knyttet til prosjekteringsarbeid og grunnerverv. I tillegg tar utarbeidelse av tilbudsdokumenter og tilbudsprosess noe tid. Som eksempel kan vises til at prosjektet Ringveg vest har brukt atten måneder på utarbeidelse av byggeplaner og anbudsdokumenter, samt etterkontroll, justering og godkjenning av byggeplanene. I tillegg er det forventet at prosjektet vil trenge seks måneder til innhenting av anbud og prosessen med kontraktsinngåelse. Denne prosessen har Bergen kommune stipulert til knapt ett år. Statens vegvesen har derfor stilt spørsmål ved Bergen kommunes framdriftsplan for Bybanen, sammenlignet med den erfaring en har på vegsiden med bygging av prosjekter i denne størrelsesorden.

Bergen kommune har overfor Statens vegvesen opplyst at driften av Bybanen skal konkurranseutsettes. Kommunen skal eie rullende materiell og infrastruktur, men vedlikeholdet av disse skal konkurranseutsettes. Endelig organisering av driften vil ifølge Bergen kommune bli fastlagt i egen sak i bystyret i forbindelse med evaluering av dagens avtaler med operatørene av busstrafikken i Bergen. Alle disse avtalene utløper 31.12.07. Det arbeides med en felles operatør av Bybanen og tilhørende matebussystem.

Dette viser at prosjektene Ringveg vest og Bybanen ikke er kommet like langt i forberedelse til anleggsstart. Som jeg svarte i tilknytning til Dokument nr. 8:2 (2005-2006) har departementet under gitte forutsetninger lagt til grunn parallellitet i utbyggingen av de to prosjektene. Den konkrete framdriften i prosjektene må imidlertid vurderes ut fra hensynet til en optimal økonomisk løsning, planavklaring og rasjonell anleggsdrift. Når vedtak om oppstart av prosjektene er gjort, mener jeg at disse hensyn kan medføre at framdriften i prosjektene etter all sannsynlighet vil måtte skje uavhengig av hverandre.

Ad. 5

Det er riktig at den statlige andelen av finansieringen av Bergensprogrammet er forutsatt å være i underkant av 40 pst. Det er likevel ikke lagt opp til at alle prosjektene i pakken isolert sett skal ha denne fordelingen. Noen prosjekter vil være fullfinansiert med bompenger, mens andre vil ha en blandet finansiering. I handlingsprogrammet for perioden 2006-2015 er det forutsatt at den statlige andelen på prosjektet Bybanen er om lag 10 pst., mens det på prosjektet Ringveg vest er forutsatt en statlig andel på om lag 15 pst.

Det er heller ingen forutsetning i Bergensprogrammet at det skal være en 40/60 fordeling mellom bompenger og statlige midler hvert eneste budsjettår. Målsettingen er likevel at fordelingen mellom bompenger og stadige midler innenfor Bergensprogrammet som helhet følges opp.