Jeg viser til brev av 01.12.05 fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe.
Den eksterne kvalitetssikringen av Bybanen i
Bergen og Ringveg vest i Bergen ble ikke gjennomført som
ett oppdrag. Kvalitetssikringen av Bybanen ble gjennomført
på oppdrag fra Bergen kommune som følge av at kommunen
vil være byggherre for prosjektet. Samferdselsdepartementet
hadde ingen fremtredende rolle i dette oppdraget, utover å sende
kommunen et eksemplar av Finansdepartementets forrige rammeavtale
for kvalitetssikringsordningen. Når det gjelder Ringveg vest,
sto Samferdselsdepartementet ansvarlig for dette kvalitetssikringsoppdraget,
utført av HolteProsjekt. Ettersom oppdraget ble gjennomført
i interimsperioden mellom forrige og ny rammeavtale for kvalitetssikringsordningen,
ble det valgt å legge hovedtrekk ved forrige rammeavtale
til grunn.
Kvalitetssikringsrapporten for prosjektet Ringveg vest
følger vedlagt i papirversjon. I tillegg fikk Samferdselsdepartementet
Transportøkonomisk institutt (Tøl) til å kvalitetssikre
planmaterialet for Bybanen, med det formål å vurdere
hvorvidt prosjektet oppfylte kravene til alternativ bruk av riksvegmidler.
Denne rapporten følger også vedlagt i papirversjon.
Kvalitetssikringen av investeringene for Bybanen
er utført av Terramar AS i samarbeid med Sweco Grøner, og
kvalitetssikringen av driftskostnadene er gjennomført av
Terramar AS, jf. følgende link: http://www.bybane.no
Den første rapporten fins under Investeringskostnader til
venstre i menyen, den andre under Driftskostnader.
Bybanens nettsider inneholder mye informasjon
om prosjektet, og det vil føre for langt å gjengi
deler av denne i dette brevet.
Jeg forholder meg til at det framgår
av ovennevnte stortingsproposisjon at Bergen kommune har påtatt
seg driftsansvaret for Bybanen. Da både Fremskrittspartiets
stortingsgruppe og Høyres stortingsgruppe har påpekt
behovet for klargjøring av driftsansvaret, vil jeg i løpet
av kort tid drøfte spørsmålene rundt
driftsansvaret direkte med Bergen kommune.
Det er Bergen kommune som er ansvarlig for utredningene
og kalkylene det siktes til i spørsmålet. Bergen kommune
har som et ledd i sin dokumentasjon av alternativ bruk av riksvegmidler,
utarbeidet et forslag til et busstilbud for Bergensområdet
som innbefatter matebuss til bybane. Det er vurdert fire ulike alternativer. Disse
er presentert i notat 4 Rutestruktur i
kommunens dokumentasjon av alternativ bruk av riksvegmidler. Ett av
de fire alternativene viser et busstilbud uten bybane, og de tre
andre viser hvordan busstilbudet vil se ut i en situasjon med bybane
til henholdsvis Nesttun, Rådal, eller Flesland. Driftskostnadene
ved de utredede bane- og bussalternativene er presentert i notat 8 Driftskostnader - bane/buss.
Her er det anslått at driftskostnadene til oppgradert busstilbud
med bybane til Nesttun og høyfrekvent matebussystem (alternativ
2b-N1) vil koste 726,2 mill, kr/år. Jeg er kjent
med at Bergen kommune utreder et alternativt matebussystem til Bybanen. Jeg
er ikke kjent med om dette opplegget vil gi et like godt tilbud
som det som opprinnelig var forutsatt for de passasjerene som vil
få en eller flere overganger mellom transportmidlene.
I samme rapport kan det utledes at dagens ruteproduksjon
(0-alternativet) er anslått til 540 mill. kr/år. Dette
er basert på en forutsetning om en ruteproduksjon på 18
mill. vognkm. og en gjennomsnittskostnad på 30 kr per busskm.
I saksframlegget til vedtaket i Bergen kommune om klargjøring
av driftsansvar for Bybanen, vises det til at de samlede driftskostnadene for
hele kollektivsystemet i Bergen vil ligge på om lag 520
mill. kr i 2005.
De nevnte notatene er tilgjengelig på følgende
link: http://www.bybane.no under menyen Finansiering.
Bergen kommune har bl.a. gjennom sin behandling av
Nasjonal transportplan 2006-2015 lagt til grunn at første
byggetrinn av Bybanen og Ringveg vest skal gjennomføres
parallelt i perioden 2006-2009. I vedtakets pkt. 3.1 heter det at
hvis dette prinsipp fravikes, må Bergensprogrammet for
transport, byutvikling og miljø underlegges ny behandling.
Samferdselsdepartementet har i St.prp. nr. 75 (2004-2005) lagt til
grunn at forutsetningen om parallellitet ivaretas gjennom at det
gis klarsignal for oppstart av begge prosjektene.
Situasjonen er i dag slik at byggherreorganisasjonen på Ringveg
vest har vært operativ lenge. Prosjekteringsarbeidene er
ferdige. Det samme er utarbeiding av tilbudsdokumenter, og disse
kan sendes ut så snart Stortinget har behandlet saken og
gift klarsignal til oppstart. Med forutsetning om at tilbudsdokumenter kan
sendes ut i begynnelsen av mars 2006, kan anleggsarbeidet starte
opp i september 2006.
Bergen kommune er i ferd med å etablere
en byggherreorganisasjon for prosjektet Bybanen. Det framgår av
organisasjonsplanen som Bergen kommune har oversendt Vegdirektoratet
at en rekke stillinger ikke er besatt. Dette er ikke en optimal
situasjon i oppstartfasen av et såpass stort prosjekt.
Bergen kommune v/Bybanekontoret har
overfor Statens vegvesen opplyst at prosjekteringsarbeidene starter
opp i januar 2006, og at de første byggearbeidene skal
ut på anbud sommeren 2006, med hovedoppstart ved årsskiftet
2006/2007.
Statens vegvesen har opplyst at det gjenstår
mye arbeid knyttet til prosjekteringsarbeid og grunnerverv. I tillegg
tar utarbeidelse av tilbudsdokumenter og tilbudsprosess noe tid.
Som eksempel kan vises til at prosjektet Ringveg vest har brukt
atten måneder på utarbeidelse av byggeplaner og
anbudsdokumenter, samt etterkontroll, justering og godkjenning av
byggeplanene. I tillegg er det forventet at prosjektet vil trenge seks
måneder til innhenting av anbud og prosessen med kontraktsinngåelse.
Denne prosessen har Bergen kommune stipulert til knapt ett år.
Statens vegvesen har derfor stilt spørsmål ved
Bergen kommunes framdriftsplan for Bybanen, sammenlignet med den
erfaring en har på vegsiden med bygging av prosjekter i
denne størrelsesorden.
Bergen kommune har overfor Statens vegvesen
opplyst at driften av Bybanen skal konkurranseutsettes. Kommunen
skal eie rullende materiell og infrastruktur, men vedlikeholdet
av disse skal konkurranseutsettes. Endelig organisering av driften
vil ifølge Bergen kommune bli fastlagt i egen sak i bystyret
i forbindelse med evaluering av dagens avtaler med operatørene
av busstrafikken i Bergen. Alle disse avtalene utløper 31.12.07.
Det arbeides med en felles operatør av Bybanen og tilhørende
matebussystem.
Dette viser at prosjektene Ringveg vest og Bybanen ikke
er kommet like langt i forberedelse til anleggsstart. Som jeg svarte
i tilknytning til Dokument nr. 8:2 (2005-2006) har departementet
under gitte forutsetninger lagt til grunn parallellitet i utbyggingen
av de to prosjektene. Den konkrete framdriften i prosjektene må imidlertid
vurderes ut fra hensynet til en optimal økonomisk løsning,
planavklaring og rasjonell anleggsdrift. Når vedtak om
oppstart av prosjektene er gjort, mener jeg at disse hensyn kan
medføre at framdriften i prosjektene etter all sannsynlighet
vil måtte skje uavhengig av hverandre.
Det er riktig at den statlige andelen av finansieringen av
Bergensprogrammet er forutsatt å være i underkant av
40 pst. Det er likevel ikke lagt opp til at alle prosjektene i pakken
isolert sett skal ha denne fordelingen. Noen prosjekter vil være
fullfinansiert med bompenger, mens andre vil ha en blandet finansiering.
I handlingsprogrammet for perioden 2006-2015 er det forutsatt at
den statlige andelen på prosjektet Bybanen er om lag 10
pst., mens det på prosjektet Ringveg vest er forutsatt
en statlig andel på om lag 15 pst.
Det er heller ingen forutsetning i Bergensprogrammet
at det skal være en 40/60 fordeling mellom bompenger
og statlige midler hvert eneste budsjettår. Målsettingen
er likevel at fordelingen mellom bompenger og stadige midler innenfor
Bergensprogrammet som helhet følges opp.