Stortingets delegasjon til Europarådets
parlamentariske forsamling for valgperioden 2001-2005 bestod
av følgende representanter:
Medlemmer | Varamedlemmer |
Haakon Blankenborg (A), leder | Synnøve Konglevoll
(A) |
Øystein Djupedal
(SV), nestleder | Olav Akselsen (A) |
Martin Engeset (H) | Bent Høie (H) |
André Kvakkestad
(FrP) | Per Erik Monsen (FrP) |
Elsa Skarbøvik
(KrF) | Jorunn Ringstad (Sp) |
Etter stortingsvalget ble ny delegasjon valgt
av Stortinget 10. november 2005 for valgperioden 2005-2009:
Medlemmer | Varamedlemmer |
Per-Kristian Foss (H),
leder | Jorodd Asphjell (A) |
Vidar Bjørnstad
(A),
nestleder | Karin S. Woldseth (FrP) |
Øyvind Vaksdal
(FrP) | Åse Gunhild Woie
Duesund (KrF) |
Bjørn Jacobsen
(SV) | Lise Christoffersen (A) |
Gunn Karin Gjul (A) | Eli Sollied Øveraas
(Sp) |
Europarådets parlamentariske forsamling
(PACE) har i dag 46 medlemsland. Europarådet
har en sentral stilling hva gjelder arbeid for å fremme
samarbeid, demokrati og menneskerettigheter. Organisasjonen spiller
også en viktig rolle i forbindelse med valgobservasjoner
og overvåker medlemskapsforpliktelsene til de
nye medlemslandene.
Det er etablert ti faste komiteer: for politiske
saker, for økonomiske saker og utvikling, for
juridiske saker og menneskerettigheter, for sosial -, helse- og
familiespørsmål, for migrasjon, flyktninger og
befolkningsspørsmål, for kultur, vitenskap og
utdanning, for miljø, landbruk og lokal- og regionalspørsmål,
for likestillingsspørsmål, for reglements- og
immunitetsspørsmål, og for overvåking
av medlemslands forpliktelser.
I 2005 valgte forsamlingen svenske Thomas Hammarberg
som ny menneskerettighetskommissær etter Alvaro Gil-Robles.
René van der Linden fra Nederland ble
valgt til ny president for forsamlingen etter østerrikeren
Peter Schieder. Delegasjonen deltok på de fire delsesjonene
i Strasbourg, og delegasjonsmedlemmene deltok jevnlig på ulike
komitémøter og i valgobservasjoner.
2005 var preget av flere dagsaktuelle temaer,
og det ble vedtatt en rekke resolusjoner bl.a. om menneskerettighetenes
plass i kampen mot terrorisme, transatlantiske forbindelser, demokratiutviklingen
i ulike medlemsland, herunder Georgia, Russland, Ukraina, Armenia
og Aserbadsjan. Debattene om henholdsvis genmodifiserte organismer,
religion og kvinners stilling i samfunnet og dødshjelp
viste at PACE er et forum for debatt og konsensusbygging
rundt kontroversielle temaer. I arbeidet med valgobservasjon
og overvåking av situasjonen i Moldova spilte stortingsrepresentant André Kvakkestad
en sentral rolle. Man hadde dessuten en verdig markering
av 60-årsjubileet for frigjøringen av Auschwitz.
Hastedebatter fant sted bl.a. om konflikten i Midtøsten
og tsunamikatastrofen.
Forsamlingen spiller en viktig rolle i å gi
innspill til Ministerkomiteen i forbindelse med utarbeidelsen av nye,
rettslig bindende instrumenter. I 2005 fikk PACE tre viktige konvensjonsutkast
til drøfting og uttalelse: en konvensjon om menneskehandel,
en om hvitvasking av penger og en om forebygging av terrorisme.
Særlig konvensjonen om menneskehandel
ble debattert over flere sesjoner, og en rekke forslag til vidtgående
endringer ble vedtatt for oversendelse og videre behandling i Ministerkomiteen.
Forsamlingen fremhevet at det utkastet som var blitt oversendt fra
Ministerkomiteens arbeidsgruppe, ikke svarte til forventningene.
Utkastet fokuserte ikke nok på ofrene og deres behov for
beskyttelse. Dette innspillet satte sitt preg på den endelige
konvensjonen.
Forsamlingen ga også sterk støtte
til arbeidet med utkastet til konvensjon om forebygging av terrorisme. Forsamlingen
viste til Europarådets retningslinjer om menneskerettigheter
i kampen mot terrorisme og understreket igjen at kampen mot terrorisme,
også slik den nye konvensjonen nedfelles, må føres
i full overensstemmelse med menneskerettighetene.
Når det gjaldt utkastet til konvensjon
om hvitvasking (laundering), betegnet PACE utkastet som
et viktig og verdifullt bidrag i den internasjonale innsatsen
på feltet. Forsamlingen mente imidlertid at enkelte
av de nye bestemmelsene ville kunne få konsekvenser
som ikke ville være i overensstemmelse med eksisterende
menneskerettslige forpliktelser og foreslo endringsforslag som
skulle utbedre dette.
Under aprilsesjonen debatterte forsamlingen
spørsmålet om eutanasi/dødshjelp.
Dette var en kontroversiell debatt som involverte flere av de norske
delegasjonsmedlemmene. Forsamlingen avviste etter en lang debatt
rapportens relativt liberale holdning til dette spørsmålet.
En annen sentral sak var situasjonen på Guantánamo-basen
på Cuba. Forsamlingen fastslo i sin resolusjon, som ble
vedtatt med et overveldende flertall, at behandlingen
av fanger på Guantánamo strider imot
menneskerettighetene og rettsstatsprinsippene. Resolusjonen ble
oversendt den amerikanske regjering via Ministerkomiteen.
Av andre saker som ble behandlet i 2005 kan
nevnes: behandling av en rapport om Russlands overholdelse av sine
medlemskapsforpliktelser, debatter om situasjonen i hhv.
Midtøsten og Kosovo, oppfølging av Europarådets
nylig avholdte toppmøte og debatt om demokratiske institusjoner
i Aserbadsjan. Det ble også avholdt en hastedebatt
om konstitusjonell reform i Armenia. Vestunionens parlamentariske
forsamling markerte sitt 50-årsjubileum i et fellesarrangement med
PACE, der bl.a. NATOs generalsekretær Jaap de Hoop
Scheffer deltok.
Debattene bar ellers preg av de nylig avholdte
folkeavstemningene om EUs forfatningstraktat i Frankrike og Nederland.
De fleste uttrykte skuffelse over resultatet, og det ble pekt på at
EU befant seg i en vanskelig situasjon, den dypeste krise i sin
historie, mente enkelte. Forsamlingens president, René van
der Linden, delte dette syn og mente at Europa igjen kunne være
på vei mot nasjonalisme. Forsamlingen diskuterte,
ikke minst i forbindelse med forberedelsene til toppmøtet,
utviklingen av forholdet mellom EU og Europarådet.
En omfattende overvåkingsrapport om
Russland fikk oppmerksomhet. Både resolusjonen
og rekommandasjonen ble vedtatt med stort flertall. Forsamlingen
la vekt på at demokratiet i Russland må styrkes.
Blant annet må mer makt overføres til
de folkevalgte.
Flere møter i underkomiteen for Hviterussland,
der delegasjonens leder Haakon Blankenborg deltok, fant sted. Her
var det imidlertid liten fremdrift i 2005, og det hersket usikkerhet
om veien fremover og om på hvilken måte Europarådet
best kunne bidra til en positiv utvikling.
Europarådets tredje toppmøte
fant sted i Warszawa 16.-17. mai 2005. Parlamentarikerforsamlingen
deltok i forberedelsene til toppmøtet. I den vedtatte anbefalingen
fra forsamlingens møte i juni forutsettes en fremtredende
plass for PACE i gjennomføringen av handlingsplanen. Forsamlingen
foreslo bl.a. at Minister-komiteen og PACE skulle nedsette et fellesutvalg
for oppfølging. Representantene for medlemslandene tok avstand
fra dette og viste til at det var regjeringenes ansvar å gjennomføre
handlingsplanen. Kontakt og dialog med forsamlingen
var imidlertid nødvendig.
Ukrainas nyvalgte president Viktor Jusjtsjenko
talte til PACE som sin første internasjonale opptreden
i januar 2005. Georgias president deltok i forbindelse med eksaminasjonen
av medlemskapsforpliktelsene til Georgia. Generalsekretæren
i Organisasjonen av islamske land (OIC) talte for første
gang i Europarådet og uttrykte ønske om nærmere
dialog.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Erna Solberg og Finn Martin Vallersnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, Anne Margrethe Larsen, vil understreke betydningen av deltagelsen i den parlamentariske forsamlingen i Europarådet (PACE) for å skape dialog og samarbeid i Europa og å fremme grunnleggende verdier som menneskerettigheter og rettsstatens prinsipper.
Komiteen merker seg den viktige rolle PACE har med å påse at menneskerettighetsforpliktelsene blir ivaretatt ved utarbeidelsen av nye konvensjoner, som i 2005 for konvensjonene om terrorisme, menneskehandel og hvitvasking av penger.
Komiteen merker seg også drøftingene om forholdet mellom Europarådet og EU og vil her vektlegge at det sikres et godt samarbeid, at en unngår overlapping i arbeidsoppgaver, og at det må være en felles standard for menneskerettighetene i Europa basert på Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument nr. 14 (2005-2006) - årsrapport fra Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling for 2005 - vedlegges protokollen.
Oslo, i utenrikskomiteen, den 24. mai 2006
Olav Akselsen
leder |
Vidar Bjørnstad
ordfører |