FNs Generalforsamling vedtok den 31. oktober
2003 en konvensjon mot korrupsjon. Norge undertegnet konvensjonen
straks den ble åpnet for undertegning 9. desember
2003. Konvensjonen trådte i kraft 14. desember
2005 etter at 30 stater hadde ratifisert den.
Formålet med konvensjonen mot korrupsjon
er å fremme internasjonalt samarbeid for å forebygge
og bekjempe korrupsjon. FN-konvensjonen mot korrupsjon er det første
globale instrument rettet mot korrupsjon. Den er mer omfattende
og går på flere punkter lengre enn allerede eksisterende,
regionale konvensjoner på området. Konvensjonen
innebærer en viktig styrking av kampen mot internasjonal økonomisk
kriminalitet og kommer i tillegg til FNs konvensjon mot grenseoverskridende
organisert kriminalitet som Norge tidligere har ratifisert.
I og med at gjennomføringen av konvensjonen
krever lovendring, er Stortingets samtykke til ratifikasjon av konvensjonen
nødvendig i medhold av Grunnloven § 26
andre ledd.
Konvensjonen består av en fortale og
71 artikler. Reglene i konvensjonen kan inndeles i flere kategorier. For
det første inneholder konvensjonen en rekke bestemmelser
om preventive tiltak som skal forebygge korrupsjon. Dernest pålegger
konvensjonen statene å kriminalisere en rekke handlinger
av korrupt karakter. Videre har konvensjonen bestemmelser om etterforskning
og internasjonalt samarbeid i korrupsjonssaker, herunder bestemmelser
om tilbakeføring av midler som stammer fra korrupsjon.
Det vises til proposisjonen for nærmere omtale av fortalen
og de enkelte artiklene.
Justisdepartementet sendte i oktober 2005 på høring spørsmålet
om ratifikasjon av FN-konvensjonen og forslag til nødvendige
regelendringer for å kunne gjennomføre konvensjonen.
Ingen av høringsinstansene har kommet med innvendinger
mot at konvensjonen ratifiseres.
Norsk lovgivning oppfyller allerede i stor grad
forpliktelsene etter FN-konvensjonen mot korrupsjon. De norske straffebestemmelsene
mot korrupsjon ble revidert i forbindelse med ratifikasjon av Europarådets strafferettslige
konvensjon mot korrupsjon.
Justisdepartementet har i Ot.prp. nr. 53 (2005-2006) foreslått
endringer i straffeloven § 317 om heleri, herunder
forslag til ny § 318, for å sikre oppfyllelse
av konvensjonens krav til kriminalisering av hvitvaskingshandlinger.
Videre er det redegjort for en nødvendig endring i forskriften
som utvider anvendelsesområdet til lov om overføring
av domfelte samt for en endring i utleveringsloven.
Ratifikasjon av konvensjonen antas ikke å medføre økonomiske
eller administrative konsekvenser av betydning.
Departementet mener at ratifikasjon av FN-konvensjonen
mot korrupsjon vil være et viktig ledd i Norges aktive
kamp mot korrupsjon både internasjonalt og nasjonalt, og
sikre Norges posisjon som en aktiv pådriver i dette arbeidet.
Tilslutning til denne konvensjonen vil gi Norge større
mulighet til å påvirke det internasjonale samfunnets
videre bekjempelse av denne meget samfunnsskadelige formen for kriminalitet.
Det vil være ønskelig at Norge ratifiserer konvensjonen
innen den første statspartskonferanse avholdes i desember 2006.
Justis- og politidepartementet tilrår
at Norge ratifiserer FN-konvensjonen mot korrupsjon. Utenriksdepartementet
slutter seg til dette.
Komiteens utkast til innstilling ble 23. mai
2006 oversendt utenrikskomiteen til uttalelse. Utenrikskomiteen
opplyste i brev av 24. mai 2006 at komiteen ikke hadde
merknader til utkastet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og
Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen,
Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker
og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Olav Gunnar Ballo, viser til den fremlagte proposisjonen
om samtykke til ratifikasjon av FN-konvensjonen mot korrupsjon. Komiteen vil
understreke viktigheten av å bygge globale instrumenter
som fremmer internasjonalt samarbeid for å forbygge og
bekjempe korrupsjon. Økonomisk vinning er en av de viktigste
drivkreftene for all organisert kriminell virksomhet, og det er
etter komiteens syn
av avgjørende betydning å gå etter pengene
som finansierer og driver virksomheten frem.
Komiteen er enig i at korrupsjon
i en del land utgjør en trussel mot rettsstaten, demokratiet,
menneskerettighetene og sosial rettferdighet, og at den er til hinder
for økonomisk utvikling. Korrupsjon er også, slik komiteen ser
det, i meget stor grad konkurransevridende.
Komiteen mener at en ratifikasjon
av FN-konvensjonen er et viktig ledd i den viktige kampen mot korrupsjon
både nasjonalt og internasjonalt, og viser at Norge fortsatt
vil være en pådriver i dette arbeidet.
Komiteenvil videre fremheve at for å komme organisert
kriminell virksomhet til livs må innsatsen mot økonomisk
kriminalitet intensiveres, og det etterforsknings- og forvaltningsmessige
arbeidet for å avdekke svart økonomi, blant annet
hvitvasking, må styrkes. Dette krever høy kompetanse
og målrettet innsats både nasjonalt og i samarbeid
med andre lands politi og påtalemyndigheter. Komiteen vil understreke viktigheten
av Økokrim og øko-teamene i det enkelte politidistriktsrolle,
når det gjelder å avdekke og straffeforfølge
aktører som har økonomiske ressurser til å skjule
sin kriminalitet.
Komiteen viser til at en ratifikasjon
av konvensjonen er en viktig styrking av kampen mot internasjonal økonomisk
kriminalitet, og angriper livsnerven til internasjonale kriminelle
nettverk. Dette er etter komiteens syn en viktig
oppfølging av målet om mer effektiv internasjonal
kriminalitetsbekjempelse og et viktig tillegg til FNs konvensjon
mot grenseoverskridende internasjonal kriminalitet som Stortinget
tidligere har ratifisert.
Komiteen vil på denne
bakgrunn tilrå at Norge ratifiserer FN-konvensjonen mot
korrupsjon.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker til ratifikasjon av FN-konvensjonen
mot korrupsjon av 31. oktober 2003.
Oslo, i justiskomiteen, den 1. juni 2006
Anne Marit Bjørnflaten
leder |
Thore A. Nistad
ordfører |