Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg
som vurderer resultatene av HVPU-reformen fra 1991 og levekårssituasjonen
for brukere og pårørende, og fremme forslag til hvordan livsvilkårene
for denne gruppen kan bedres.»
Forslagsstillerne viser til at reformen i helsevernet
for psykisk utviklingshemmede (HVPU-reformen, også kalt Ansvarsreformen)
ble vedtatt i 1991. De mener intensjonene med reformen var god,
men at det manglet en overordnet og langsiktig strategi for multifunksjonshemmede
og deres pårørende, samt en differensiering som tok hensyn til at
psykisk utviklingshemmede ikke er en ensartet gruppe. Forslagsstillerne
mener videre at manglende politisk oppfølging av reformen og manglende
politiske og administrative prioriteringer i kommunene har skapt
en vanskelig situasjon for mange brukere, pårørende og ansatte.
Det er etter forslagsstillernes syn meget godt
dokumentert at Ansvarsreformen har ført til flere alvorlige mangler,
blant annet manglende bredde i tiltakene til de godtfungerende og
dem med omfattende og komplekse funksjonshemninger.
Det er etter forslagsstillernes syn alvorlig
at psykisk utviklingshemmede ikke alltid får det de har krav på
etter lov om sosiale tjenester.
Det vises til at Statens råd for likestilling
av funksjonshemmede ønsker å sette ned et offentlig utvalg som skal
se nærmere på livssituasjonen til psykisk utviklingshemmede. Det
er forslagsstillernes oppfatning at det er stort behov for et slikt
utvalg som viser i hvilken grad man har nådd målsettingene i HVPU-reformen
og som viser de framtidige utfordringene både i et bruker- og pårørendeperspektiv.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen,
Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn,
Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie,
Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil
Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti,
Aslaug Hellesøy, understreker at målene for ansvarsreformen
ligger fast. Komiteen viser til at det var en enstemmig
sosialkomité som i 1991 gikk inn for intensjonene i Ansvarsreformen. Komiteen viser
til at ett av formålene med reformen var en avvikling av institusjonsomsorgen,
og at normaliseringsprinsippet om at utviklingshemmede, så langt
det er mulig, skal ha rett til samme levekår og valgfrihet som andre,
var gjennomgående i reformen.
Komiteen understreker at mennesker
med utviklingshemning har rett til å leve aktive og selvstendige
liv. Komiteen vil peke på forpliktelsene som følger
av reformen. Komiteen mener, som forslagsstillerne,
at levekårene for utviklingshemmede må bedres i mange kommuner.
Selv om hovedtrenden er positiv, ifølge den ferske levekårsundersøkelsen
og trendanalysen som er gjennomført, er det andre forhold som gir all
grunn til videre oppfølging.
Ansvarsreformen skulle sikre mennesker med utviklingshemning
muligheten til selvstendige liv i samfunnet. Institusjonalisering
er en motsats til reformens intensjon. Komiteen er
særlig bekymret for tendensen til å bygge stadig større omsorgssentra
som via en pleiebase skal gi tjenestetilbud til mennesker med utviklingshemning
og andre grupper. I den forbindelse vil komiteen vise
til viktigheten av at Husbankens virkemidler og regelverk understøtter
målsettingen om frie og selvstendige liv. Komiteen mener
prosjekter som klart avviker fra ansvarsreformens intensjon, ikke
bør støttes.
Komiteen er bekymret for at organisatoriske begrunnelser
i økende grad brukes for å begrunne manglende selvbestemmelse. Komiteen understreker
at tjenestetilbud utmåles etter en individuell vurdering til den
enkelte, og at det derfor ikke er anledning til å tildele tjenester kollektivt.
Det er komiteens syn at det er av stor viktighet
å følge boligsituasjonen til mennesker med utviklingshemning tett
for å hindre tendenser til reversering av ansvarsreformen på tross
av politisk enighet om det motsatte.
Komiteen viser til at det ved
implementeringen av ansvarsreformen ble gjort presiseringer fra Kommunaldepartementet
til Husbanken i dokumentet: Retningslinjer og minimumskrav for Husbankens
vurdering av boliger for mennesker med psykisk utviklingshemning.
I retningslinjene fastslo departementet at antallet boenheter ved
samlokalisering burde begrenses til to til fem enheter. Komiteen slutter
seg til denne vurderingen og understreker forpliktelsene som følger
av den. Komiteen viser videre til at Stortingets
intensjon ved ansvarsreformen var å avslutte et kapittel med institusjoner
for å sikre retten til selvstendige liv. Oppbygging av institusjoner
bryter med denne intensjonen.
Komiteen viser til regjeringens
informasjons- og utviklingsprogram. Programmet er viktig for å sikre
økt bevissthet rundt ansvarsreformen og utvik-lingshemmedes situasjon. Komiteen har også
merket seg brevet Norsk forbund for utviklingshemmede har sendt
komiteen i sakens anledning. Organisasjonen er opptatt av at riktig kompetanse
i kommunal sektor og spesialisthelsetjenesten ivaretas. Komiteen deler
dette synet og viser til utviklingshemmedes naturlige plass i Omsorgsplan
2015 – og i arbeidet med den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen.
I den forbindelse viser komiteen til viktigheten
av kunnskap rundt og kontroll av medikamentbruk for mennesker med
utviklingshemning.
Et selvstendig liv fordrer tilgang til aktiviteter som
gir en meningsfull hverdag. Komiteen viser til utviklingstrekk
knyttet til økt deltagelse i fritidsaktiviteter. Samtidig understreker komiteen sterkt
verdien av å delta i arbeidslivet. Færre utviklingshemmede deltar
i vernet eller annet arbeid, og færre har dagaktivitetstilbud. Komiteen understreker
at dette ikke er en ønsket utvikling og mener at målsettingen om
arbeid til alle også må gjelde mennesker med utviklingshemning.
Komiteen har merket seg at bedring
av livsvilkårene for mennesker med utviklingshemning er et viktig
mål også for regjeringen. Ansvarsreformen og velferden til mennesker
med utviklingshemning avhenger av nøye oppfølging. Komiteen forutsetter
at regjeringen vurderer kunnskaps-, utrednings- og tiltaksbehov fortløpende,
og understreker viktigheten av nasjonale og overordnede føringer.
Komiteen viser til at ansvarsreformen
er en vesentlig reform for å sikre utviklingshemmedes rett til et
selvstendig liv, og at det er viktig å ha en helhetlig kunnskap
om levekårene til mennesker med utvik-lingshemning.
Komiteen er kjent med at det
er gjennomført og gjennomføres en rekke tiltak og programmer for
å bedre livssituasjonen for mennesker med utviklingshemning, og
at det er mye kunnskap om utviklingshemmedes vilkår og hvordan en kan
skaffe seg mer kunnskap. Komiteen understreker viktigheten
av å prioritere igangsatte tiltak og iverksetting av nye.
Komiteen viser videre til at
Statens helsetilsyn har avdekket en utstrakt bruk av ulovlig tvang
og makt. Komiteen viser også til at det er avdekket
et problem med manglende aktivitetstilbud og mang-lende helsetilbud
for mennesker med utviklingshemning. Komiteen mener
derfor at det er av vesentlig betydning at det iverksettes tiltak
som sikrer at ansvarsreformens intensjoner ivaretas.
Komiteen viser til Helsedirektoratets
rapport «Vi vil, vi vil, men får vi det til?» fra 2007. Den viser
til ansvarsreformens intensjoner, men slår fast at det fortsatt
er et godt stykke igjen. Komiteen har i likhet med
forslagsstillerne registrert at både Statens råd for likestilling
av funksjonshemmede og Norsk forbund for utviklingshemmede har støttet
nedsettelse av et nytt offentlig utvalg som skal gjennomgå livssituasjonen, levekårene
og tjenestene til utviklingshemmede. Komiteen støtter
intensjonen i dette og mener at det må gjennomføres en helhetlig
utredning som vurderer resultatene av ansvarsreformen fra 1991 og
levekårssituasjonen for brukere og pårørende, og at det i lys av
denne vurderes tiltak for hvordan livsvilkårene for denne gruppen
kan bedres. Komiteen mener at det er særlig viktig å
vurdere situasjonen knyttet til bolig, arbeid, fritid og helse i
lys av Ansvarsreformen. Komiteen understreker at
deltagelse fra utviklingshemmedes egne organisasjoner er viktig
for et godt resultat.
Komiteen foreslår at representantforslaget
vedlegges protokollen.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 8:139 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden
om å nedsette et offentlig utvalg som skal følge opp Ansvarsreformen
for å bedre livssituasjonen til psykisk utviklingshemmede – vedlegges
protokollen.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 15. november 2011
Bent Høie |
Tore Hagebakken |
leder |
ordfører |