EØS-komiteen vedtok 3. mai 2013 å endre EØS-avtalen
vedlegg II ved innlemmelse av Europaparlaments- og rådsforordning
(EF) nr. 995/2010 av 20. oktober 2010 om fastsettelse av forpliktelser
for virksomheter som bringer tømmer og treprodukter i omsetning
(tømmerforordningen). Vedtaket omfattet også de tilhørende rettsakter
delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 363/2012 av 23. februar 2012
om saksbehandlingsregler for godkjenning og tilbakekalling av godkjenning
av overvåkingsorganisasjoner, og Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU)
nr. 607/2012 av 6. juli 2012 om nærmere regler for ordningen for
tilbørlig aktsomhet samt hyppigheten og arten av kontroll med overvåkingsorganisasjoner.
Tømmerforordningen skal bidra til at ulovlig
avvirket tømmer og produkter som stammer fra slik virksomhet ikke
omsettes i Norge eller EØS-området for øvrig. Tømmerforordningen bestemmer
at Europakommisjonen skal anerkjenne og gi organisasjoner tillatelse
til å opptre som overvåkingsorganisasjoner, og gir således myndighet
til å fatte vedtak med direkte virkning for private rettssubjekter
i EUs medlemsstater. Det legges opp til at ESA skal ha denne funksjonen
på EFTA-siden. Overvåkingsorganisasjonene vil bli bundet av ESAs
vedtak og vil være private rettssubjekter.
Tømmerforordningen gjennomfører EUs politikk
mot ulovlig hogst og handel med tømmer og tømmerprodukter med ulovlig
opprinnelse. Ulovlig avvirkning har store økonomiske, miljømessige
og sosiale konsekvenser, både nasjonalt og internasjonalt. Forordningen
gjelder førstegangs omsetning i EU/EØS, og uavhengig av opprinnelsesland.
Regelverket omfatter alle slags treprodukter. Mange treprodukter
går gjennom flere prosesser og bearbeiding før de for første gang
kommer på EØS-markedet. Det er kun virksomheten som plasserer produktet
på dette markedet for første gang som må følge kravene til virksomheter.
Forhandlere videre i distribusjonskjeden på EØS-markedet må kunne
identifisere hvem som har levert produktet og hvem det er solgt
til (men ikke den endelige forbrukeren).
Forordningen gjelder både for innenlandsk produksjon
og for all import av tømmer og treprodukter, uavhengig av opprinnelse,
og tilfredsstiller i utgangspunktet WTO-regelverkets krav om likebehandling.
Tømmerforordningen fastsetter forpliktelser
for virksomheter som bringer tømmer og treprodukter i omsetning
på det indre marked for første gang, og forpliktelser for forhandlere,
jf. forordningens artikkel 1. Forordningen forbyr omsetning av produkter
som kan knyttes til ulovlig avvirkning, og den pålegger virksomheter
ved første gangs omsetning å følge prosedyrer som skal avdekke produktenes
opprinnelse og lovlighet. Lovlighet henspeiler på lovverket i hogstlandet.
Produkter som dekkes av EUs handlingsplan FLEGT eller de internasjonale CITES-lisenser
anses som lovlig avvirket.
Tømmerforordningen planlegges gjennomført i norsk
rett dels gjennom forskrift fastsatt i medhold av skogbruksloven,
dels gjennom forskrift fastsatt i medhold av naturmangfoldloven. Forordningens
artikkel 19 stiller krav om at den enkelte medlemsstat må ha et
tilfredsstillende sanksjonssystem for å behandle eventuelle brudd på
reglene. Sanksjonene kan bl.a. omfatte bøter, beslag av det aktuelle
tømmeret eller treproduktene, eller tilbakekall av tillatelse til
å drive handel. Skogloven og naturmangfoldloven gir de nødvendige
lovhjemlene for slike sanksjoner.
I henhold til EØS-avtalens to-pilarstruktur
skal myndigheten til å godkjenne og oppheve godkjenning av overvåkningsorganisasjoner
i EØS/EFTA-statene ligge i EFTA-pilaren. Denne kompetansen tillegges
ESA på EFTA-siden, ettersom oppgaven har nær sammenheng med oppfølgingen
av at regelverket blir fulgt.
Utgangspunktet er at overføring til internasjonale
organer av lovgivende, utøvende eller dømmende myndighet med direkte
internrettslig virkning i Norge, krever Stortingets samtykke etter
Grunnloven § 93. I konstitusjonell praksis er det imidlertid innfortolket
et unntak fra dette utgangspunktet som går ut på at overføring til utenlandske
organer av myndighet som er «lite inngripende», kan skje ved Stortingets
samtykke etter Grunnloven § 26 annet ledd, som bare krever simpelt
flertall.
Overføringen av godkjenningsmyndighet til ESA
vil ha et begrenset saklig omfang avgrenset av klare kriterier.
Norske forvaltningsmyndigheter vil også ha en viss innflytelse i
prosessene som kan lede til beslutninger fra ESAs side. Dessuten
synes de samfunnsmessige og politiske interesser som berøres gjennom
myndighetsoverføringen å være svært begrensede. Innlemmelse av forordningen
antas derfor å kunne skje i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.
Miljødirektoratet og Statens landbruksforvaltning
(SLF) utnevnes som ansvarlige myndigheter etter forordningen, Miljødirektoratet
for importert tømmer og treprodukter og SLF for nasjonalt produsert
tømmer og treprodukter. Miljødirektoratet skal ha ansvar for kontroll
av virksomheter som omsetter importert tømmer og treprodukter.
Kostnadene for ansvarlige myndigheter vil dekkes
over Miljøverndepartementets og Landbruks- og matdepartementets
respektive budsjetter, innenfor departementenes gjeldende budsjettrammer.
Kostnadene for SLF vil være ca. 1,5 mill. kroner i inneværende år
og ca. 1 mill. kroner. pr. år etter dette. Kostnadene for Miljødirektoratet
antas å ville ligge i samme størrelsesorden.
EØS-komiteens beslutning og forordningene i uoffisiell
norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove
Bernt Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen,
Øyvind Korsberg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line
Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Marit Arnstad, og fra
Venstre Pål Farstad, viser til Prop. 4 S (2013–2014) om
innlemmelse i EØS-avtalen av forordning 995/2010 om omsetning av
tømmer og treprodukter, samt tilhørende forordninger 363/2012 og
607/2012. Innholdet i denne forordningen ble på initiativ fra Høyre
behandlet av næringskomiteen den 11. november 2010. Komiteen viser
til den skriftlige uttalelsen som ble sendt Stortingets europautvalg
og som vedlegges denne innstillingen. Denne uttalelsen er like gyldig
i dag som den var i 2010.
Komiteen vil igjen understreke
at EU tar tak i en viktig utfordring gjennom å fokusere på å bekjempe
ulovlig avvirket tømmer, men vil samtidig understreke at dette ikke
er en utfordring i Norge. Norsk skogbruk har systemer som sikrer sporbarhet
og kontroll på alt avvirket tømmer. Dette bør derfor være et konkurransefortrinn
for norsk skogbruk. Komiteen er derfor fornøyd med
at SLF får ansvar for den innenlandske oppfølging av forordningen
og forutsetter at dette gjøres på en måte som ikke belaster skognæringen
med ytterligere byråkrati og kostnader.
Komiteen støtter også at Miljødirektoratet
får ansvar for å følge opp importert tømmer og trevirke. I mange
land er ulovlig avvirkning et stort problem. Det har store sosiale,
økonomiske og miljømessige konsekvenser i de land det foregår, og
det er viktig at importland gjør det de kan for å unngå å stimulere
aktiviteten gjennom handel.
Komiteens utkast til innstilling ble 5. desember 2013
oversendt utenriks- og forsvarskomiteen til uttalelse. Utenriks-
og forsvarskomiteen uttalte følgende i brev av 11. desember 2013:
«Utenriks- og forsvarskomiteen viser til næringskomiteens
utkast til innstilling datert 5. desember 2013 vedrørende Prop.
4 S (2013–2014)
Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning
nr. 75/2013 av 3. mai 2013 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning
995/2010 om omsetning av tømmer og treprodukter, samt tilhørende
forordninger 363/2012 og 607/2012.
Utenriks- og forsvarskomiteens
medlemmer slutter seg til næringskomiteens utkast til innstilling
til Prop. 4 S (2013–2014) og har ingen ytterligere merknader.»
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
Stortinget samtykker i godkjennelse av
EØS-komiteens beslutning nr. 75 av 3. mai 2013 om innlemmelse i
EØS-avtalen av forordning 995/2010 om fastsettelse av forpliktelser
for virksomheter som bringer tømmer og treprodukter i omsetning,
samt tilhørende forordninger 363/2012 og 607/2012.
Jeg vedlegger en uttalelse fra Næringskomiteen om
COM 644 om «Regulation on placing of timber and timber products
on the EU market», avgitt 11. november i år under henvisning til § 13
a i Stortingets forretningsorden.
Europaparlamentet vedtok den 20. oktober i år vedlagte
forordning som nedfeller forpliktelser for operatører som plasserer
tømmer og tømmerprodukter på markedet (REGULATION
(EU) No 995/2010 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of
20 Oktober 2010 laying down the obligations of operators who place
the timber and timber products on the marked). Det fremgår
av forordningen, som ble publisert som offisielt EU-dokument 12. november
i år (L 295, side 23 – 34), at den anses EØS-relevant.
Selv om forordningen nå er vedtatt finner jeg
at Næringskomiteens uttalelse berører viktige spørsmål om betydningen
for norsk skognæring, og jeg vil derfor sette den på dagsorden for
et av de første møtene i Europautvalget. Jeg vil, i medhold av Stortingets
forretningsorden § 13 a, 2. ledd, invitere næringskomiteen til å
delta i dette møtet. Næringskomiteen viser i sin uttalelse til brev
fra Miljøverndepartementet og Miljø- og utviklingsministeren av
henholdsvis 13. april og 8. juni 2010. Jeg vedlegger disse for ordens
skyld
Med henvisning til § 13 a i Stortingets forretningsorden
følger vedlagt uttalelse fra næringskomiteen av 11. november 2010
om COM (2008) 644 om "Regulation on placing of timber and timber
products on the market"
Europakommisjonen har fremmet forslag om en due
diligence- forordning knyttet til illegal hogst. Forslagets hovedformål
er å komplimentere og underbygge EUs gjeldende politikk, og støtte
den internasjonale kampen mot ulovlig hogst med relatert handel.
Ifølge regjeringens EØS-notat er forordningsutkastet
funnet foreløpig EØS-relevant og akseptabelt, men med forbehold
om endelig utforming på grunn av fortsatt uenighet innad i EU.
Forslaget krever at operatøren må forholde seg til
et due diligence-system for å minimere risikoen for å plassere ulovlig
avvirket tømmer og tømmerprodukter på markedet. Systemet inkluderer
tiltak og prosedyrer som vil gjøre operatøren i stand til å spore
tømmeret og tømmerproduktene, til å ha tilgang til informasjon angående
samsvar med den lovverket som kommer til anvendelse, og til å håndtere
risikoen for å plassere ulovlig avvirket tømmer og tømmerprodukter
på markedet.
Saksbehandlingen i Europaparlamentet kan tyde på
at forslaget kan bli mer vidtgående enn det opprinnelig ble lagt
opp til.
Brev av 13. april 2010 fra Miljøverndepartementet
forstås slik at Norge støtter EUs ambisjon og formål med forslaget.
Det sies blant annet at «Norway sees the proposed Timber regulation
as an important contribution in this area.»
Spørsmålet er om forslaget Europaparlamentet er
i ferd med å vedta vil legge unødvendig byrdefulle krav på norsk
skognæring. I en sak som denne er det viktig å få belyst hvilke
konsekvenser et forslag, som har avskoging i andre deler av verden
for øye, vil få for den norske skognæringen. Det er også av stor
betydning om kravene bare vil gjelde tømmer, eller også mer kompliserte
produkter. Jo mer foredlet et produkt er, jo vanskeligere vil regelverksoverholdelse
bli. Paradoksalt nok kan for strenge krav til skogindustrien medføre
at et bærekraftig produkt utkonkurreres av andre og mindre miljøvennlige
produkter.
Høyre har bedt om at næringskomiteen, som ansvarlig
komité for norsk skogbruk, oppretter en egen sak i tråd med Stortingets
forretningsorden § 13a. I denne forbindelse er komiteen anmodet om
å be regjeringen oversende sakens dokumenter, herunder all korrespondanse
med EU- systemet.
Komiteen er videre bedt om å utnevne en saksordfører
for saken, og å vurdere å avgi en skriftelig uttalelse i saken.
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid
Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar
Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten,
Frank Bakke-Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til at den
på bakgrunn av brev fra Høyres stortingsgruppe av 14. mai 2010 har
opprettet sak om Europakommisjonens forslag om en due-diligence
forordning knyttet til illegal hogst av tømmer, kalt COM (2008)
644 «Regulation on placing of timber and timber products on the
EU-market». Forslaget krever at operatøren må forholde seg til et
due diligence-system for å minimere risikoen for å plassere ulovlig
avvirket tømmer og tømmerprodukter på markedet.
Komiteen ser positivt
på at EU innfører regler for å unngå handel med ulovlig hogget tømmer. Dette
kan blant annet bidra til å redusere handel med illegalt tømmer
fra tropisk regnskog. Komiteenviser til at formålet med forslaget er
å avskrekke operatører fra å plassere tømmer i markedet uten å være
rimelig sikre på lovligheten og på den måten bidra til innsatsen
for å bekjempe ulovlig hogst globalt. Komiteenmener det er nødvendig med internasjonale
regler som forplikter aktører til å utvise forsiktighet, dømmekraft
og positiv handling for å verifisere lovligheten av tømmeret og
tømmerproduktene som kommer inn i deres forsyningskjede. Komiteenviser
til Høyres brev til næringskomiteen med anmodning om å opprette sak
og om å få sakens dokumenter herunder all EU-korrespondanse oversendt
fra regjeringen. I tillegg ble komiteen bedt om og aksepterte å oversende
en rekke spørsmål til regjeringen som fremgår av Høyres brev. Komiteen viser til at miljøvernminister
Erik Solheim har besvart komiteens spørsmål og gitt en redegjørelse
for regjeringens befatning med saken i brev til komiteen av 8. juni
2010.
Komiteenviser til at det endelige kompromiss
mellom Europaparlamentet, Kommisjonen og Rådet nå skal godkjennes
offisielt av Jordbruksrådet og at det i tiden fremover skal utarbeides
detaljer og praktiske tillempninger av forordningen, et arbeid som
ligger under Kommisjonens ansvarsområde.
Komiteenvil imidlertid påpeke at dette kompromisset
synes å ha blitt mer vidtgående enn opprinnelig lagt opp til, og
at det er en risiko for at forordningen vil legge unødvendig byrdefulle krav
på norsk skognæring, krav som det ikke er godt belyst hvilke konsekvenser
kan få for næringen.
Komiteenviser til at Kommisjonen mener at ingen
av EUs medlemsland har behov for å vedta ny lovgivning for å gjennomføre
forordningen som skal tre i kraft fra 2013. Komiteenvil imidlertid understreke at håndteringen
av de praktiske detaljer og retningslinjene i EU vil være svært
viktige også for norsk skognæring.
Komiteen vil i den
forbindelse særlig peke på Kommisjonens uttalelser om at det ikke
er behov for ny lovgivning, sett opp mot hvordan dokumentasjonen
for at tømmer er lovlig hugget skal innrettes og komiteenmener det er spesielt viktig at sertifiseringsordninger
ikke er den eneste mulige dokumentasjon på lovlig hugget tømmer.
Komiteen mener norske
myndigheter under utforming av retningslinjer og detaljer må gjøre sitt
for at sertifiseringsordninger ikke blir eneste mulighet til godkjennelse,
og at man i størst mulig grad nyttiggjør seg eksisterende sertifiseringsordninger
og andre systemer. Videre at det oppnås regler om at mest mulig
av myndighetsutøvelsen legges på nasjonalt nivå og at tiltak mot
ulovligheter settes inn der den høyeste risikoen for lovbrudd finnes. Komiteen vil også understreke viktigheten
av at norske myndigheter søker å påvirke utformingen av retningslinjer
og detaljering i forordningen, slik at den blir mest mulig håndterbar
for den norske skognæringen.
Komiteen vil på
denne bakgrunn foreslå å avgi denne innstillingen som en skriftlig
uttalelse til Stortingets Europautvalg.
Oslo, i næringskomiteen, den 12. desember 2013
Marit Arnstad
|
Gunnar Gundersen
|
leder
|
ordfører
|