Innhald

3. Rammeområde 3 – Kultur

3.1 Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 3

Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 3 (Kultur) slik de fremkommer i Prop. 1 S (2018–2019).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 3

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 (2018–2019)

Utgifter

Kulturdepartementet

300

Kulturdepartementet

1

Driftsutgifter

168 766 000

21

Spesielle driftsutgifter

1 211 000

315

Frivillighetsformål

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

6 130 000

70

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

1 557 600 000

72

Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

4 535 000

75

Herreløs arv til frivillige organisasjoner

3 003 000

76

Tilskudd til tiltak mot barnefattigdom

10 235 000

78

Ymse faste tiltak

11 905 000

79

Til disposisjon

9 040 000

82

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

189 400 000

86

Tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge

38 120 000

320

Norsk kulturråd

1

Driftsutgifter

183 116 000

51

Fond for lyd og bilde

42 810 000

55

Norsk kulturfond

982 180 000

321

Kunstnerformål

71

Statsstipend

11 895 000

73

Kunstnerstipend m.m., kan overføres

193 100 000

74

Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning

148 430 000

75

Vederlagsordninger, kan overføres

203 180 000

322

Bygg og offentlige rom

1

Driftsutgifter

23 147 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

36 500 000

50

Kunst i offentlige rom

12 500 000

70

Nasjonale kulturbygg, kan overføres

285 600 000

78

Ymse faste tiltak

3 860 000

323

Musikk og scenekunst

1

Driftsutgifter

97 297 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

63 480 000

22

Forsvarets musikk

47 500 000

60

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

21 620 000

70

Nasjonale institusjoner

1 505 230 000

71

Region-/landsdelsinstitusjoner

797 405 000

73

Region- og distriktsopera

62 085 000

78

Ymse faste tiltak

322 890 000

325

Allmenne kulturformål

1

Driftsutgifter

77 610 000

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

28 219 000

52

Norges forskningsråd

13 785 000

71

Kultur som næring

62 985 000

72

Kultursamarbeid i nordområdene

11 555 000

75

EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres

40 000 000

78

Ymse faste tiltak

48 215 000

79

Til disposisjon, kan nyttes under post 1

7 830 000

82

Nobels Fredssenter

32 030 000

86

Talentutvikling

36 760 000

326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

1

Driftsutgifter

641 287 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

15 635 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

23 855 000

73

Språkorganisasjoner

26 790 000

74

Det Norske Samlaget

17 720 000

75

Tilskudd til ordboksarbeid

9 330 000

78

Ymse faste tiltak

63 455 000

80

Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

52 040 000

328

Museum og visuell kunst

70

Det nasjonale museumsnettverket

1 741 130 000

78

Ymse faste tiltak

115 785 000

329

Arkivformål

1

Driftsutgifter

385 311 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

18 975 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

9 030 000

78

Ymse faste tiltak

10 205 000

334

Filmformål m.m.

1

Driftsutgifter

112 055 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

6 375 000

50

Filmfondet

520 160 000

72

Insentivordning for film- og tv-produksjoner, kan overføres

71 360 000

73

Regional filmsatsing, kan overføres

90 855 000

75

Internasjonale film- og medieavtaler, kan overføres

18 180 000

78

Ymse faste tiltak

6 505 000

335

Medieformål

1

Driftsutgifter

52 042 000

21

Spesielle driftsutgifter

2 706 000

70

Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting

135 000 000

71

Produksjonstilskudd

313 000 000

72

Innovasjon og utvikling

10 000 000

73

Medieforskning

22 130 000

74

Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres

19 870 000

75

Tilskudd til samiske aviser

28 770 000

77

Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

2 190 000

337

Kompensasjon for kopiering til privat bruk

70

Kompensasjon

49 170 000

339

Pengespill, lotterier og stiftelser

1

Driftsutgifter

78 857 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

8 415 000

340

Den norske kirke

70

Rammetilskudd til Den norske kirke

2 114 900 000

71

Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet

96 500 000

341

Tilskudd til trossamfunn m.m.

70

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning

371 700 000

78

Ymse faste tiltak

14 510 000

342

Kirkebygg og gravplasser

1

Driftsutgifter

68 108 000

60

Rentekompensasjon - kirkebygg, kan overføres

55 341 000

70

Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser

20 470 000

71

Tilskudd til regionale pilegrimssentre

5 940 000

Klima- og miljødepartementet

1429

Riksantikvaren

1

Driftsutgifter

148 540 000

21

Spesielle driftsutgifter

37 719 000

22

Bevaringsoppgaver, kan overføres

24 708 000

60

Kulturminnearbeid i kommunene

8 600 000

70

Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres

52 164 000

71

Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap, kan overføres

159 015 000

72

Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner, kan overføres

58 045 000

73

Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres

57 575 000

74

Tilskudd til fartøyvern, kan overføres

63 226 000

75

Tilskudd til fartøyvernsentrene, kan overføres

16 214 000

77

Tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet, kan overføres

8 232 000

79

Tilskudd til verdensarven, kan overføres

58 690 000

1432

Norsk kulturminnefond

50

Til disposisjon for kulturminnetiltak

116 320 000

Sum utgifter rammeområde 3

15 637 464 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3300

Kulturdepartementet

1

Ymse inntekter

85 000

3320

Norsk kulturråd

1

Ymse inntekter

5 000 000

3322

Bygg og offentlige rom

1

Ymse inntekter

136 000

2

Inntekter ved oppdrag

31 000 000

3323

Musikk og scenekunst

1

Ymse inntekter

336 000

2

Billett- og salgsinntekter m.m.

28 020 000

3325

Allmenne kulturformål

1

Ymse inntekter

5 717 000

3326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

1

Ymse inntekter

10 730 000

2

Inntekter ved oppdrag

15 883 000

3329

Arkivformål

1

Ymse inntekter

6 626 000

2

Inntekter ved oppdrag

19 579 000

3334

Filmformål m.m.

1

Ymse inntekter

5 813 000

2

Inntekter ved oppdrag

6 690 000

3335

Medieformål

2

Inntekter ved oppdrag

2 838 000

70

Gebyr

1 400 000

3339

Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

2

Gebyr – lotterier

6 757 000

4

Gebyr – stiftelser

161 000

7

Inntekter ved oppdrag

9 629 000

3342

Kirkebygg og gravplasser

1

Ymse inntekter

20 169 000

2

Leieinntekter m.m.

3 996 000

4429

Riksantikvaren

2

Refusjoner og diverse inntekter

2 637 000

9

Internasjonale oppdrag

3 314 000

Sum inntekter rammeområde 3

186 516 000

Netto rammeområde 3

15 450 948 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2019 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 300 post 1

kap. 3300 post 1

kap. 320 post 1

kap. 3320 postene 1 og 3

kap. 322 post 1

kap. 3322 post 1

kap. 322 post 21

kap. 3322 post 2

kap. 323 post 1

kap. 3323 post 1

kap. 323 post 21

kap. 3323 post 2

kap. 325 post 1

kap. 3325 post 1

kap. 326 post 1

kap. 3326 post 1

kap. 326 post 21

kap. 3326 post 2

kap. 329 post 1

kap. 3329 post 1

kap. 329 post 21

kap. 3329 post 2

kap. 334 post 1

kap. 3334 post 1

kap. 334 post 21

kap. 3334 post 2

kap. 335 post 21

kap. 3335 post 2

kap. 339 post 1

kap. 3339 postene 2 og 4

kap. 339 post 1

kap. 5568 post 71

kap. 339 post 21

kap. 3339 post 7

kap. 342 post 1

kap. 3342 postene 1 og 2

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2019 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

322

Bygg og offentlige rom

50

Kunst i offentlige rom

11 mill. kroner

70

Nasjonale kulturbygg

771,7 mill. kroner

IV

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Kongen i 2019 kan inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger i Norge innenfor enn samlet ramme for nytt og gammelt ansvar som til enhver tid ikke må overstige 4 000 mill. kroner.

V

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for 2019:

  • 1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikk og scenekunst, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.

  • 2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region- og distriktsoperatiltak fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikk og scenekunst, post 73 Region- og distriktsopera.

VI

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2019 skal:

  • 1. gebyret for merking og registrering av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være 0,60 kroner. Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfeller.

  • 2. avgiften per videogram for omsetning i næring være 3,50 kroner.

  • 3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være 2 713 kroner ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8–1 andre ledd, skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.

VII

Fullmakt til å benytte åremål

Stortinget samtykker i at det gis adgang til i henhold til statsansattelovens regler å benytte åremål for kuratorer som forestår utvikling og gjennomføring av kunstproduksjoner i KORO. For disse gis det mulighet for åremål i en periode på fire år for konsulentene og inntil seks år for leder, med mulighet til én gangs fornyelse.

VIII

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2019 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 1429 post 1

kap. 4429 postene 2 og 9

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

IX

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2019 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1429

Riksantikvaren

70

Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner

61 mill. kroner

71

Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap

40 mill. kroner

72

Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner

10 mill. kroner

73

Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring

10 mill. kroner

74

Tilskudd til fartøyvern

15 mill. kroner

75

Tilskudd til fartøyvernsentrene

1,5 mill. kroner

79

Tilskudd til verdensarven

15 mill. kroner

3.2 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

Sammenligning av regjeringens forslag på rammeområde 3 med forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti og de alternative budsjettene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning. Avvikstall i parentes. I hele tusen kroner.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

H, FrP, V, KrF

A

Sp

SV

Utgifter (i tusen kroner)

300

Kulturdepartementet

1

Driftsutgifter

168 766

168 766 (0)

168 766 (0)

160 366 (-8 400)

168 766 (0)

315

Frivillighetsformål

70

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

1 557 600

1 607 600 (+50 000)

1 657 600 (+100 000)

1 701 600 (+144 000)

1 637 600 (+80 000)

71

Frivillighetsentraler

0

0 (0)

5 000 (+5 000)

0 (0)

0 (0)

72

Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

4 535

4 535 (0)

4 535 (0)

4 535 (0)

9 535 (+5 000)

78

Ymse faste tiltak

11 905

11 905 (0)

16 405 (+4 500)

11 905 (0)

16 905 (+5 000)

79

Til disposisjon

9 040

10 340 (+1 300)

10 340 (+1 300)

3 740 (-5 300)

9 040 (0)

86

Tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge

38 120

43 120 (+5 000)

43 120 (+5 000)

38 120 (0)

38 120 (0)

320

Norsk kulturråd

1

Driftsutgifter

183 116

183 116 (0)

183 116 (0)

164 816 (-18 300)

183 116 (0)

55

Norsk kulturfond

982 180

982 180 (0)

1 027 180 (+45 000)

1 000 680 (+18 500)

1 117 080 (+134 900)

321

Kunstnerformål

50

Assistentordning for kunstnere

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

5 000 (+5 000)

73

Kunstnerstipend m.m.

193 100

193 100 (0)

223 100 (+30 000)

195 700 (+2 600)

226 100 (+33 000)

74

Garantiinntekter og langvarige stipend

148 430

148 430 (0)

148 430 (0)

148 430 (0)

153 430 (+5 000)

75

Vederlagsordninger

203 180

203 180 (0)

223 180 (+20 000)

203 180 (0)

233 180 (+30 000)

322

Bygg og offentlige rom

1

Driftsutgifter

23 147

23 147 (0)

23 147 (0)

18 547 (-4 600)

23 147 (0)

50

Kunst i offentlige rom

12 500

12 500 (0)

12 500 (0)

6 200 (-6 300)

12 500 (0)

70

Nasjonale kulturbygg

285 600

290 600 (+5 000)

348 600 (+63 000)

305 600 (+20 000)

310 600 (+25 000)

323

Musikk og scenekunst

22

Forsvarets musikk

47 500

47 500 (0)

47 500 (0)

52 500 (+5 000)

47 500 (0)

70

Nasjonale institusjoner

1 505 230

1 505 230 (0)

1 505 230 (0)

1 505 230 (0)

1 545 230 (+40 000)

71

Region-/landsdelsinstitusjoner

797 405

797 405 (0)

807 405 (+10 000)

797 405 (0)

812 405 (+15 000)

73

Region- og distriktsopera

62 085

63 585 (+1 500)

63 585 (+1 500)

62 085 (0)

80 085 (+18 000)

74

Støtteordning dans og scenekunst

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

8 000 (+8 000)

78

Ymse faste tiltak

322 890

325 390 (+2 500)

375 390 (+52 500)

334 890 (+12 000)

367 890 (+45 000)

325

Allmenne kulturformål

1

Driftsutgifter

77 610

77 610 (0)

92 610 (+15 000)

77 610 (0)

77 610 (0)

71

Kultur som næring

62 985

62 985 (0)

62 985 (0)

41 985 (-21 000)

62 985 (0)

73

Støtte til aktivitets- og kulturtilbud barn og unge

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

30 000 (+30 000)

75

EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m.

40 000

40 000 (0)

40 000 (0)

20 000 (-20 000)

40 000 (0)

78

Ymse faste tiltak

48 215

52 215 (+4 000)

105 215 (+57 000)

50 465 (+2 250)

51 115 (+2 900)

79

Til disposisjon

7 830

7 830 (0)

7 830 (0)

2 830 (-5 000)

7 830 (0)

326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

73

Språkorganisasjoner

26 790

26 790 (0)

26 790 (0)

26 790 (0)

30 990 (+4 200)

74

Det Norske Samlaget

17 720

17 720 (0)

20 720 (+3 000)

17 720 (0)

17 720 (0)

75

Tilskudd til ordboksarbeid

9 330

9 330 (0)

9 330 (0)

9 330 (0)

14 130 (+4 800)

77

Kompetanseutvikling for bibliotekene

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

30 000 (+30 000)

78

Ymse faste tiltak

63 455

66 955 (+3 500)

71 755 (+8 300)

65 955 (+2 500)

74 055 (+10 600)

328

Museum og visuell kunst

70

Det nasjonale museumsnettverket

1 741 130

1 747 630 (+6 500)

1 785 630 (+44 500)

1 741 130 (0)

1 757 630 (+16 500)

75

Museumsrabatt barn og unge

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

15 000 (+15 000)

78

Ymse faste tiltak

115 785

116 785 (+1 000)

124 785 (+9 000)

115 785 (0)

134 285 (+18 500)

329

Arkivformål

1

Driftsutgifter

385 311

385 311 (0)

385 311 (0)

383 411 (-1 900)

385 311 (0)

78

Ymse faste tiltak

10 205

11 705 (+1 500)

11 705 (+1 500)

10 205 (0)

13 705 (+3 500)

334

Filmformål m.m.

1

Driftsutgifter

112 055

112 055 (0)

112 055 (0)

112 055 (0)

122 055 (+10 000)

21

Spesielle driftsutgifter

6 375

6 375 (0)

6 375

(0)

6 375 (0)

6 775

(+400)

50

Filmfondet

520 160

520 160 (0)

560 160 (+40 000)

520 160 (0)

540 160 (+20 000)

73

Regional filmsatsing

90 855

92 355 (+1 500)

123 855 (+33 000)

90 855 (0)

105 855 (+15 000)

78

Ymse faste tiltak

6 505

6 505 (0)

8 505 (+2 000)

6 755 (+250)

15 505 (+9 000)

335

Medieformål

70

Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting

135 000

135 000 (0)

136 000 (+1 000)

135 000 (0)

135 000 (0)

71

Produksjonstilskudd

313 000

318 000 (+5 000)

323 000 (+10 000)

340 500 (+27 500)

342 000 (+29 000)

73

Medieforskning

22 130

22 130 (0)

22 130 (0)

22 130 (0)

22 480 (+350)

74

Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier

19 870

19 870 (0)

21 870 (+2 000)

19 870 (0)

19 870 (0)

75

Tilskudd til samiske aviser

28 770

33 770 (+5 000)

33 770 (+5 000)

28 770 (0)

30 770 (+2 000)

76

Støtteordning for likestillingstiltak på kulturfeltet

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

10 000 (+10 000)

78

Støtte til gravende journalistikk

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

8 000 (+8 000)

337

Kompensasjon for kopiering til privat bruk

70

Kompensasjon

49 170

49 170 (0)

59 170 (+10 000)

49 170 (0)

54 170 (+5 000)

339

Pengespill, lotterier og stiftelser

1

Driftsutgifter

78 857

78 857 (0)

78 857 (0)

78 057 (-800)

78 857 (0)

340

Den norske kirke

70

Rammetilskudd til Den norske kirke

2 114 900

2 184 900 (+70 000)

2 196 900 (+82 000)

2 160 300 (+45 400)

2 117 400 (+2 500)

71

Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet

96 500

101 900 (+5 400)

101 900 (+5 400)

96 500 (0)

96 500 (0)

341

Tilskudd til trossamfunn m.m.

70

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn

371 700

384 600 (+12 900)

371 700 (0)

371 700 (0)

371 700 (0)

75

Tilskudd til private kirkebygg – investrammen utvides

0

0 (0)

5 000 (+5 000)

0 (0)

0 (0)

75

Tilskudd til private kirkebygg

0

5 000 (+5 000)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

342

Kirkebygg og gravplasser

60

Rentekompensasjon – kirkebygg

55 341

37 641 (-17 700)

55 641 (+300)

55 641 (+300)

55 341 (0)

70

Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser

20 470

40 470 (+20 000)

40 470 (+20 000)

20 470 (0)

20 470 (0)

1429

Riksantikvaren

1

Driftsutgifter

148 540

148 540 (0)

148 540 (0)

145 540 (-3 000)

148 540 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

37 719

37 719 (0)

37 719 (0)

37 719 (0)

39 719 (+2 000)

50

Tilskudd til samisk kulturminnearbeid

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

10 000 (+10 000)

60

Kulturminnearbeid i kommunene

8 600

8 600 (0)

8 600 (0)

10 600 (+2 000)

15 600 (+7 000)

70

Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner

52 164

56 864 (+4 700)

56 864 (+4 700)

65 164 (+13 000)

62 164 (+10 000)

71

Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap

159 015

159 015 (0)

159 015 (0)

169 015 (+10 000)

167 015 (+8 000)

72

Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner

58 045

58 045 (0)

58 045 (0)

68 045 (+10 000)

68 045 (+10 000)

73

Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring

57 575

57 575 (0)

57 575 (0)

87 575 (+30 000)

67 575 (+10 000)

75

Tilskudd til fartøyvernsentrene

16 214

16 214 (0)

16 214 (0)

19 214 (+3 000)

16 214 (0)

79

Tilskudd til verdensarven

58 690

58 690 (0)

58 690 (0)

66 690 (+8 000)

58 690 (0)

1432

Norsk kulturminnefond

50

Til disposisjon for kulturminnetiltak

116 320

116 320 (0)

116 320 (0)

130 320 (+14 000)

126 320 (+10 000)

Sum utgifter

15 637 464

15 831 064 (+193 600)

16 333 964 (+696 500)

15 913 164 (+275 700)

16 400 614 (+763 150)

Inntekter (i tusen kroner)

Sum inntekter

186 516

186 516 (0)

186 516 (0)

186 516 (0)

186 516 (0)

Sum netto

15 450 948

15 644 548 (+193 600)

16 147 448 (+696 500)

15 726 648 (+275 700)

16 214 098 (+763 150)

3.2.1 Hovedprioriteringer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at kulturbudsjettet for 2019 tar utgangspunkt i at kunst og kultur er en samfunnsbyggende kraft basert på ytringsfrihet og toleranse. Budsjettet legger til rette for mangfold og bredde, og det satses på gode støtteordninger for frivilligheten. Flertallet er glad for at språk, litteratur og bibliotek prioriteres, og at det settes i gang 18 nye prosjekter for kulturbygg og museer. Satsingene underbygger regjeringens tanke om kulturlivet og sivilsamfunnet som grunnleggende forutsetninger for et åpent, demokratisk samfunn. Kulturen skal være fri, med personlig engasjement og frivillighet som grunnlag.

Flertallet er glad for at budsjettet legger opp til en satsing på kultur i hele landet, slik at den blir tilgjengelig for flest mulig. Kulturen skal bidra til dannelse og styrke fellesskapet. Da er det viktig at alle, uansett bosted, bakgrunn eller alder, har tilgang til kulturtilbud av høy kvalitet.

Flertallet viser til at bredden i kulturlivet prioriteres, og at det frie feltet løftes. Dette gjenspeiles blant annet i en større bevilgning til scenekunst i Norsk kulturfond, økt tilskudd til de programmerende scenene og mer til de langvarige kunstnerstipendene. Flertallet støtter også at regjeringens krafttak for integrering og fattigdomsbekjempelse gjenspeiles i kulturbudsjettet, og at det er satt av 20 mill. kroner til slike formål.

Flertallet mener frivilligheten er en bærebjelke i samfunnet vårt og en av våre viktigste inkluderingsarenaer. Frivilligheten er best når den vokser nedenfra og på egne premisser. Alle skal kunne engasjere seg og delta i frivilligheten. Flertallet vil jobbe for å senke terskelen for dette. Derfor er det gledelig å se at budsjettet er en tydelig markering av regjeringens mål om å forenkle og forbedre støtteordningene for frivillig sektor. Neste år økes bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjon med 184 mill. kroner. Totalt vil frivillige organisasjoner dermed motta mer enn 1,5 mrd. kroner fra denne ordningen.

Flertallet understreker verdien av idrett, som i likhet med frivilligheten er en mestrings- og fellesskapsarena. Regjeringen har gjennom forslag til tilleggsbevilgninger sørget for full kompensasjon under ordningen i både foregående og inneværende periode. Slik reduseres den økonomiske belastningen når man skal bygge nytt. Det kommer lokalsamfunnene – og spesielt barn og unge – til gode.

Flertallet peker på at språk er en viktig del av kulturarven og en forutsetning for deltakelse i demokratiet. 2019 er nasjonalt bokår, og Norge skal være hovedland under bokmessen i Frankfurt. Flertallet mener at de 30 mill. kronene som er satt av til å gjennomføre dette prosjektet, vil være viktige for å styrke eksport, profilering og formidling av norsk kultur og litteratur. Videre er flertallet enig i satsingen på litteratur for barn og unge, som styrkes med 10 mill. kroner.

Flertallet viser til at regjeringen tar mangfoldet i kulturarven på alvor, og at museer landet rundt får en økning. En viktig nasjonal satsing er Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, som får 186 mill. kroner ekstra til drift og husleie neste år, når det skal flytte inn i sine nye lokaler.

Flertallet mener det er riktig å føre en mediepolitikk som stimulerer til innovasjon, og ser derfor positivt på at tilskuddsordningen for innovasjon og utvikling i mediebransjen økes for neste år. Det er også gledelig at regjeringen ønsker å gi norsk film- og dataspillbransje et løft ved å øke bevilgningene til Filmfondet og til insentivordningene for internasjonale film- og serieproduksjoner i Norge og ved å opprette en nasjonal filmkommisjon. Flertallet har forhåpninger om at dette blant annet vil føre til at flere utenlandske aktører vil legge produksjonene sine til Norge.

Flertallet støtter intensjonen om å løfte kultur som næring som et ledd i å gi norsk økonomi flere ben å stå på. Flere kunstnere og kulturarbeidere bør kunne skape sin egen arbeidsplass, og vi må jobbe for å styrke og utnytte potensialet i kulturturismen til landet. Flertallet ser frem til strategien for kultur og reiseliv som skal komme vinteren 2019.

Flertallet mener det publikumsrettede kulturlivet er en viktig del av kulturpolitikken, og at offentlig støtte til kultur i større grad skal gå til fremvisning, ikke bare produksjon. En økning i antall oppsetninger resulterer i økte kostnader til kunstneriske honorarer, markedsføring, drift og reise. Flertallet ber regjeringen se på hvordan ulike støtteordninger kan tilpasses dette.

3.2.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som det er redegjort for i finansinnstillingen Innst. 2 S (2018–2019), og har følgende hovedprioriteringer:

Kirken

Arbeiderpartiet mener staten skal bidra til en god omstillingsprosess i kirken, i tråd med intensjonen i saken om å skille kirke og stat. Kirkens samfunnsoppdrag er som før, den skal være en arena for trosutøvelse og formidle kultur og tradisjon. Disse medlemmer støtter ikke regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til drift med først 46 mill. kroner og deretter effektiviseringskutt på ytterligere 0,5 pst. Tilstandsundersøkelser viser et stort vedlikeholdsetterslep på kirkebygg. Disse medlemmer støtter fortsatt ikke regjeringens avvikling av ordningen med rentekompensasjon, som disse medlemmer mener er et lite, men betydningsfullt bidrag til vedlikehold av kirker over hele Norge. Disse medlemmer foreslår også økte tilskudd til vedlikehold av kulturhistorisk verdifulle kirker.

Frivillighet

Frivillighetens betydning for enkeltmennesker og våre lokalsamfunn kan ikke overvurderes. Arbeiderpartiet støtter frivillighetens ønske om mer frie midler og mindre føringer og byråkratiske ordninger. Disse medlemmer vil fortsette å støtte at antall frivilligsentraler øker, og øke bevilgningene til barne- og ungdomsorganisasjonene. For at frivilligheten skal kunne bruke sine ressurser på det de er til for, og på sine medlemmer, vil disse medlemmer at alle kommuner skal ha service i form av en egen frivilligkontakt.

Ungdom og deltakelse

Arbeiderpartiet vil styrke innsatsen for å inkludere flere i positiv aktivitet i sine nærmiljøer. Derfor prioriterer disse medlemmer å styrke storbysatsingen og nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, som sikrer bedre oppvekstvilkår for barn og unge.

Om lag 60 kommuner har hittil benyttet seg av fellesprosjektet BUA, som bidrar til å profesjonalisere og gjøre fritids- og idrettsutstyrsordninger tilgjengelig gratis. Formålet er økt fysisk aktivitet, inkludering og smart ressursbruk. Disse medlemmer vil sørge for at BUA-prosjektet får fortsette sitt gode pådriverarbeid, og at de støttes gjennom statsbudsjettet. Disse medlemmer gir den nasjonale tilskuddsordningen som støtter opprettelsen av disse «utstyrsbibliotekene», en egen og særskilt satsing over statsbudsjettet.

Kultur

Kunst og kultur er grunnleggende for å skape gode liv og et godt samfunn. Arbeiderpartiet vil løfte kulturen både økonomisk og politisk og gjøre kulturtilbud tilgjengelige for alle, uavhengig av bosted, økonomi og bakgrunn. Den kulturelle spaserstokken, nistepakken og skolesekken, samt kulturskolen og kulturkort for ungdom, er eksempler på en inkluderende kulturpolitikk som bygger ned terskler for deltakelse. Disse medlemmer vil styrke kunstnerøkonomien og sørge for et løft for filmpolitikken ikke minst ute i regionene. Arbeiderpartiet mener kulturbudsjettet igjen skal opp på 1 pst. av statsbudsjettet, og har begynt opptrappingen. Derfor styrkes kulturbudsjettet med over 450 mill. kroner i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Disse medlemmer foreslår også å omprioritere 40 mill. kroner til å innføre kulturkort for ungdom over hele landet, ved at gaveforsterkningsordningen på spillemidlene reduseres med tilsvarende.

Medie- og filmformål

Mediemangfoldet er truet, og vi er avhengige av nye politiske tiltak for å sikre mediene rammevilkår tilpasset framtidas medielandskap. Mediemangfoldsutvalgets NOU er fortsatt ikke fulgt opp av høyreregjeringen, og budsjettforslaget inneholder reelle kutt til avisene gjennom at produksjonstilskuddet ikke er prisjustert. I Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslås det å øke produksjonsstøtten og å øke tilskuddet til lokale lyd- og bildemedier. Disse medlemmer vil også forsterke grunnlaget for samiske aviser og tilskuddet til minoritetsspråklige aviser.

Arbeiderpartiets hovedprioriteringer – ramme 3. Beløpene viser endringer i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2018–2019). Beløp i mill. kroner.

Kap.

Post

Ramme 3 – Kultur

+

315

70

Idrettsanlegg

50,00

315

70

MVA-kompensasjon for frivillige

50,00

315

71

Frivilligsentraler

5,00

315

78

Utstyrsbiblotek – BUA (administrasjon av ordningen)

4,50

315

79

KRIK

1,30

315

86

Tilskudd tilsykkelrittet Tour of Norway

5,00

320

55

Norsk kulturfond: Festivalstøtte

15,00

320

55

Norsk kulturfond

30,00

321

73

Kunstnerstipend (100 nye hjemler)

30,00

321

75

Utstillingshonorar

20,00

322

70

Beaivváš Sámi Teáhter

10,00

322

70

Knertenparken, Anne-Cath Vestly-museet, engangsstøtte

5,00

322

70

Nytt opera- og kulturhus Kristiansund

10,00

322

70

Skreimuseet Svolvær

10,00

322

70

Folkets Hus Sauda

3,00

322

70

Musea Sogn og Fjordane

5,00

322

70

Norsk Industriarbeidermuseum, Vemork

10,00

322

70

Beaivváš – nytt bygg

10,00

323

71

Carte Blanche BIT

5,00

323

71

Turnéteatret Trøndelag

5,00

323

73

OscarsborgOperaen

1,50

323

78

Skuespiller- og dansealliansen

10,00

323

78

Musikkutstyrsordningen

30,00

323

78

Danse- og teatersentrum

1,00

323

78

Norske Festivaler

1,50

323

78

Musikk og scenekunst, øremerket Skuespiller- og dansealliansen

2,00

323

78

Sinfonietta Innlandet

5,00

323

78

Etablering regionteater Østfold

3,00

325

1

Scenekunstbruket

15,00

325

78

Balansekunst

10,00

325

78

UKM

5,00

325

78

Norsk publikumsutvikling

2,00

325

78

Norsk kulturforum

1,00

325

78

Den kulturelle Spaserstokken

10,00

325

78

Stiklestad nasjonaljubileum

5,00

325

78

Norsk kulturforum

Hvalfangstmuseet (1,6 mill.), Det angår også deg (0,9 mill.), Norske Borgsenter (2,5 mill), Porsgrund Porselen (1mill.)

6,00

325

78

Melahuset

2,00

325

78

Fargespill i Bergen

1,00

325

78

Kultur i fengsel (pilotprosjekt Østfold)

5,00

325

78

Popsenteret

5,00

325

78

Ymse faste tilskudd – Balansekunst

5,00

326

74

MS Hestmanden

3,00

326

78

Forfattersentrum

5,00

326

78

Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB)

3,30

328

70

Kuben Aust-Agder museum og arkiv

5,00

328

70

Fetsund lensemuseum

5,00

328

70

Midt-Troms museum

4,00

328

70

Museum Vest, Hordaland

2,00

328

70

Vadsø museum

4,00

328

70

Nasjonale kulturbygg. Formidlingsstilling tusenårsstaden Gulen

0,50

328

70

Lillehammer Kunstmuseum

4,00

328

70

Vest-Agder-museet

1,00

328

70

Buskerudmuseet

5,00

328

70

Norsk Skogfinsk Museum

10,00

328

70

Vestfoldmuseet

4,00

328

78

Vestfossen Kunstlabarorium

1,00

328

78

Statsraad Lemkuhl

5,00

328

78

Fullriggeren Sørlandet

3,00

329

78

Misjons- og diakoniarkivet, VID

1,50

334

50

Filmfondet (blant annet til oppfølging av forslag om økt kvinneandel i norsk film- og tv-dramaproduksjon )

40,00

334

73

Tvibit filmveksthus

2,00

334

73

Regional filmsatsing (5 mill. til Samisk filminstitutt, 5 mill. til de regionale filmsentrene, 20 mill. til de regionale filmfondene)

30,00

334

73

Bygdekinoen

1,00

334

78

Dubbing av barnefilmer

2,00

335

70

Nytt tilskudd til minoritetsspråklige aviser

1,00

335

71

Produksjonstilskudd

10,00

335

74

Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier

2,00

335

75

Samiske aviser

3,00

335

75

Tilskudd til samiske aviser

2,00

337

70

Privatkopieringsvederlag

10,00

340

70

Økt driftstilskudd/rammetilskudd til Den norske Kirke

30,00

340

70

Andre trossamfunn

12,00

340

70

Den norske kirke

40,00

340

71

Sjømannskirken/andre trossamfunn

5,40

341

75

Tilskudd til private kirkebygg. Investeringsrammen for kirkebygg utvides til 1milliard

5,00

342

60

Rentekompensasjon kirkebygg

0,30

342

70

Klimasikring for utsatte og verneverdige kirkebygg

15,00

342

70

Vedlikehold av kulturhistorisk verdifulle kirker og gravplasser

5,00

1429

70

Restfinansiering utgravinger på Kongsgårdprosjektet Avaldsnes, Rogaland

4,70

Ramme 3 – Kultur SUM

696,50

3.2.3 Hovedprioriteringer fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at kulturmangfold er en bærebjelke i lokalsamfunn. For å skape gode lokalsamfunn er det viktig med et rikt og variert kulturtilbud. Det må legges til rette for et mangfold av kulturaktiviteter og kulturuttrykk og for at hele befolkningen skal kunne delta i og oppleve kunst- og kulturlivet. Senterpartiets alternative kulturbudsjett er ambisiøst og vil bidra til et reelt løft for kulturminner, kirken, frivilligheten, kunst- og kulturorganisasjoner og til å sikre mediemangfoldet.

Kultur binder oss sammen

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å styrke en rekke kulturtilbud og -aktiviteter. Det gjøres bl.a. ved å styrke tilskuddsordninger for musikere, kunstnere, festivaler, teater, visuell kunst, fri scenekunst, språkorganisasjoner samt lesetiltak for å fremme lesing og litteratur i alle samfunnslag. Senterpartiet foreslår en økt bevilging til Kulturfondet på 18,5 mill. kroner, og midlene går bl.a. til festivaler (+4 mill. kroner), fri scenekunst (+5 mill. kroner), visuell kunst (+5 mill. kroner), lesetiltak (+3 mill. kroner). I tillegg foreslås det å styrke kunstnerstipendordningen (+2,6 mill. kroner), foreningen Balansekunst (+1,25 mill. kroner), privatarkiv (+2 mill. kroner), teksting av dubbede barnefilmer (+0,25 mill. kroner) og Skuespiller- og danseralliansen (+2 mill. kroner). Senterpartiet foreslår å bevilge oppstartsmidler til Norsk Skogfinsk Museum i Hedmark (+5 mill. kroner) og til utvikling av prosjektet Nøstetangen norsk glassmuseum i Buskerud (+3 mill. kroner), samt øremerking av midler til orienterings-VM i Østfold (+5 mill. kroner). Videre foreslår Senterpartiet å bevilge midler til Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (+2,5 mill. kroner) og Norsk kulturforum (+1 mill. kroner), som regjeringen foreslo å kutte bevilgningene til i statsbudsjettet for 2019.

Dette medlem registrerer at Musikkutstyrsordningen fra 2019 utvides til flere musikksjangre, samt til amatørteater og andre frivillige teaterformål. Det er behov for å tilføre utstyrsordningen mer midler som følge av denne utvidelsen. Bevilgningen regjeringen foreslår i statsbudsjettet, er ikke tilstrekkelig for å dekke behovet. Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Til sammen foreslås det i Senterpartiets alternative budsjett omtrent 81 mill. kroner mer enn regjeringen til diverse kulturformål.

På lag med frivillig sektor

Dette medlem fremhever viktigheten av å sikre frivillige lag og organisasjoner forutsigbarhet og gode økonomiske rammer. Staten skal ikke tjene penger på det arbeidet som utføres av frivillige organisasjoner. Derfor er refusjon av moms på varer og tjenester en viktig ordning som har stor betydning for økonomien i frivillig sektor. Dette medlem mener det er behov for å styrke ordningen, og foreslår i sitt alternative statsbudsjett å øke momskompensasjonsordningen med 144 mill. kroner, slik at mer av organisasjonenes utgifter til moms kan refunderes og i stedet brukes på å styrke aktiviteten. Med Senterpartiets forslag vil vi nærme oss kompensasjonsgraden på 2014-nivået, dvs. 80 pst. Dette vil være i tråd med det Stortinget vedtok i 2017 om å styrke momsrefusjonsordningen med en opptrappingsplan. Dette medlem viser videre til Dokument 8:51 S (2013–2014), Dokument 8:102 S (2016–2017) og Dokument 8:229 S (2017–2018), der Senterpartiet har fremmet flere forslag med den intensjon å styrke momskompensasjonsordningen for frivillig sektor.

Stødig mediepolitikk

Dette medlem understreker at pressestøtten har vært en velfungerende og nødvendig ordning for å sikre mediemangfold i avismarkedet. Senterpartiet mener det er en grunnleggende demokratisk verdi at leserne har tilgang til ulike synspunkter og meninger i avislandskapet. I dag opplever norske aviser stor omveltning på mange fronter. Overgangen fra papir til digitale aviser, nye forretningsmodeller og automatisering er eksempler på endringer som fordrer nye løsninger.

Dette medlem viser til Mediemangfoldsutvalgets utredning fra 2017, som påpekte at staten må ta et større ansvar i omstillingsprosessen. Norske medier må sikres gode kår, slik at de fortsatt er i stand til å produsere journalistikk og fylle sin viktige samfunnsrolle – til beste for samfunnsdebatten og demokratiet. Regjeringens budsjettforslag innebærer i realiteten et kutt, siden det ikke justeres for prisvekst og inflasjon. Dette vil forverre økonomien i en lang rekke aviser og direkte true mediemangfoldet. Dette medlem er glad for at Senterpartiet ønsker å bevare en differensiert presse og hjelpe mediene i omstillingsprosessen. Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett for 2019 å styrke pressestøtten med 27,5 mill. kroner.

Løft for kulturminnene

Dette medlem anerkjenner verdien av kulturminner og kulturmiljøer og mener disse er viktige deler av det vi kaller samfunnets kollektive hukommelse – vår nasjonalarv. Vikingskip, middelalderkirker og andre kulturminner bidrar til kunnskap, fortellinger og opplevelser. Ofte er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å restaurere og ta vare på gamle bygninger framfor å rive og bygge nytt.

Dette medlem understreker at regjeringen siden 2013 i liten grad har prioritert kulturminnefeltet, og at 2020-målene (fastsatt i 2005, bekreftet i 2013) derfor ikke kommer til å bli nådd. Dette medlem mener dette er synd, men peker på at nye mål vil bli fastsatt i den stortingsmeldingen om kulturminner som kommer i 2020. Dette medlem vil i den sammenhengen kjempe for en mer ambisiøs kulturminneforvaltning som speiler den store betydningen kulturarven har for Norge.

Dette medlem viser til den store satsingen som Senterpartiet har tatt til orde for i sine alternative statsbudsjett for 2015–2018, en satsing som gjentas i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor Senterpartiet styrker bevilgningene til kulturminner og kulturmiljøer med 138 mill. kroner. Dette medlem viser til at det er et særlig stort behov for statlig satsing på bedre kirkevedlikehold, og til de forslagene som settes fram i samband med dette.

Dette medlem viser videre til at Senterpartiet også styrker bevilgningene til å grave ut Tungtvannskjelleren på Rjukan (+12 mill. kroner), legger opp til at staten fortsatt skal eie Krigsskolen i Oslo og begynne å sette den i stand (+10 mill. kroner), at staten skal forsere arbeidet med å utvide Vikingskipshuset på Bygdøy og sikre samlingene her (+12 mill. kroner) og styrke arbeidet med å ta vare på Telemarkskanalen (+6 mill. kroner), oppstartsmidler til Norsk Skogfinsk Museum (+5 mill. kroner) og videreutvikle prosjektet Nøstetangen norsk glassmuseum (+3 mill. kroner). Videre foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjett å øke bevilgningene til Kulturminnefondet med 14 mill. kroner, slik at fondet i 2019 kommer opp i en størrelse på 130 mill. kroner.

Kirke og trossamfunn

Dette medlem viser til at religion og livssyn er en grunnleggende dimensjon i mange menneskers liv. I tillegg til å være et trossamfunn er Den norske kirke også en viktig tradisjons- og kulturbærer. Dersom Den norske kirke (Dnk) skal kunne fortsette sitt virke som en levende, tilstedeværende folkekirke over hele landet, er det nødvendig å sikre økonomien. Særlig gjelder dette i den omstillingsprosessen som Den norske kirke gjennomgår nå.

Dette medlem er glad for at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2019 foreslår å reversere regjeringens kutt på 46 mill. kroner. Det er nødvendig for å sikre både opprettholdelse og utvikling av en landsdekkende folkekirke.

Dette medlem viser videre til at Senterpartiet de siste årene har kjempet for vesentlig mer midler til kirker som er utsatt for råte- og fuktskader. De 159 steinkirkene fra middelalderen er den gruppen med kirker som det står dårligst til med, men også kirkene fra 1700-tallet er i dårlig stand. Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett for 2019 å øke tilskuddet til vedlikehold av kirker og andre bygninger fra middelalderen med 30 mill. kroner. Samlet foreslår Senterpartiet en kirkepakke på 76 mill. kroner i sitt alternative budsjett for 2019.

3.2.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Kultur

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at kultur gjør livet rikere, skaper fellesskap og utfordrer oss i hverdagen. Et bredt og mangfoldig kulturliv der alle har mulighet til å delta, krever at vi har gode, langsiktige og forutsigbare ordninger for de som lager, formidler og opplever kunst og kultur. Hvor du bor i landet, eller hvor stor lommeboka di er, skal ikke påvirke tilgangen til gode kulturopplevelser eller muligheten til å være utøvende kunstner.

Dette medlem peker på at å sikre et kulturliv for alle basert på kvalitet, forutsetter at det satses betydelig mer på kultur. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det brukes over 900 mill. kroner på kultur. Den foreslåtte økningen er første ledd i en opptrapping mot at 1 pst. av statsbudsjettet brukes på kultur.

Sats på bibliotekene

Dette medlem viser til at folkebibliotekene er den offentlige tjenesten som brukerne er mest fornøyd med, og de siste årene har vi sett stor utvikling og nyskaping hos bibliotekene. Samtidig er det store forskjeller på tilbudet i landet, og mange bibliotek sliter med nok midler til drift og innkjøp. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det også i år legges opp til et løp der det settes av 1 mrd. kroner til bibliotekene over fem år, med 250 mill. kroner i 2019. Av disse midlene er 200 mill. kroner satt av som øremerkede midler til kommunene for å legge til rette for langvarig drift.

Mediemangfold og ytringsfrihet

Dette medlem viser til at vi er inne i en tid der det stadig lanseres nye plattformer å ytre seg på, og at det fører til at kampen om virkelighetsbeskrivelsen blir stadig viktigere. Dette medlem mener at det i et slikt landskap er avgjørende å sikre mediemangfoldet og en sterk og uavhengig presse, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett styrker pressestøtten, setter av midler til tiltak for å bevare lokalavisene og prioriterer gravende journalistikk og kritisk presse.

En trygg og sikker inntekt for kunstnere

Dette medlem viser til at hvis vi skal ha et samfunn med et bredt og mangfoldig kulturliv, må det også være mulig å leve som kunstner. Uten noen til å produsere kunsten vil kulturlivet stagnere. Lønnsgapet mellom kunstnere og andre yrkesgrupper har økt over flere år, og flere kunstnere og kulturarbeidere lever under fattigdomsgrensa. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i alternativt budsjett har økt satsene for kunstnerstipend, honorarer og vederlag og foreslår 100 nye kunstnerhjemler. Videre foreslår dette medlem at ordninger som Danse- og skuespilleralliansen utvides til nye grupper, og øker tilskuddet.

Nasjonale institusjoner

Dette medlem viser til at sterke institusjoner opprettholder et nyskapende og kreativt kulturliv og sikrer tilgang til kultur av høy kvalitet for flere. I løpet av de siste 5 årene har institusjonene hatt en realnedgang i inntekter tilsvarende 70 mill. kroner, noe som går ut over kulturtilbudet. Dette medlem viser til at når institusjonene får stadig nye ostehøvelkutt som en konsekvens av ABE-reformen, går det ut over kvalitet og innhold. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det til sammen er satt av 65 mill. kroner til institusjonene.

Gode kulturopplevelser for alle

Dette medlem mener at alle skal ha tilgang på gode kulturtilbud, og at det må bli enklere å drive lokale kulturtilbud og -organisasjoner. Dette medlem viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett ønsker å styrke den kulturelle grunnmuren og har satt av 115 mill. kroner til Norsk kulturfond. De friske midlene brukes til å satse mer på teater, visuell kunst, litteratur, musikk, film, dans og festivaler – både i det frie feltet, for den frivillige kulturen og for de etablerte. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti også har satt av midler til en ordning som sikrer barn og ungdom billig tilgang på kulturtilbud.

Frivilligheten bygger landet

Dette medlem peker på at frivilligheten er en grunnstein i samfunnet, og de utallige dugnadstimene som legges ned i hele landet, løfter samfunnet videre. Dette medlem mener en opptrapping mot full momskompensasjon for frivillige organisasjoner og økte midler til kulturtiltak for barn og unge vil legge til rette for fortsatt høy grad av frivillig arbeid, og viser til prioriteringene i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

3.2.5 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis grunnleggende overbevisning om at samfunnet vårt bør bygges på verdiene som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre og i ønsket om å forvalte miljø, evner og livsgrunnlag for kommende generasjoner. Dette medlem viser til at religion, kultur, idrett og åndsliv er helt grunnleggende dimensjoner av mange menneskers tilværelse, og mener således at det er en viktig offentlig oppgave å benytte kulturpolitiske virkemidler for å sikre vekst og utvikling i disse delene av sivilsamfunnet. Dette medlem viser også til Kristelig Folkepartis satsing på frivilligheten, spesielt frivilligheten for og blant barn og unge.

Kristen kulturarv, Den norske kirke og andre trossamfunn

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i særskilt grad understreker betydningen av å verne om den kristne kulturarven for kommende generasjoner. Kristelig Folkeparti ønsker ikke et samfunn preget av religiøs analfabetisme som mangler grunnleggende kunnskap om og forståelse av troens historiske og nåværende rolle i samfunnet vårt og i mange menneskers liv. Dette medlem er derfor glad for Kristelig Folkepartis gjennomslag for å tydeliggjøre skolenes samarbeid med kirkene for å tilby flest mulig skoleelever julegudstjenester rundt om i landet. Dette medlem mener skolen med fordel kan samarbeide enda mer med Den norske kirke og andre trossamfunn for å øke kunnskap om tro og religion.

Dette medlem viser til at Den norske kirke ifølge Grunnloven er Norges folkekirke og skal understøttes av staten som sådan. En sentral del av å være folkekirke er Den norske kirkes landsdekkende tjeneste og tilstedeværelse. Dette medlem vil understreke at Den norske kirke både er en historisk og verdiformidlende institusjon som gjennom sin diakonale og liturgiske tjeneste gir et helt avgjørende bidrag til fellesskapsbyggingen og tradisjonsbevaringen i vårt land, og som derfor også står i en særstilling i forhold til andre religiøse tradisjoner. Driftsmidlene til Den norske kirke skal finansiere kjerneoppgaver som diakoni, trosopplæring og en landsdekkende prestetjeneste, og dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har styrket rammeoverføringen med 70 mill. kroner for å sikre at Den norske kirke fortsatt kan være til stede over hele landet og gis mulighet til å drive sitt arbeid med uforminsket styrke.

Dette medlem vil legge til at også de mange frimenigheter og andre trossamfunn er en svært viktig del av sivilsamfunnet, og Kristelig Folkeparti har derfor prioritert å gjenopprette tilskuddet til private kirkebygg. I tillegg til det ordinære trossamfunnstilskuddet mener dette medlem at staten bør støtte opp under menigheters mulighet til å bygge forsamlingshus som kan bli viktige lokale møteplasser på tvers av generasjoner.

Frivillighet

Dette medlem vil understreke at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. I særskilt grad er det for Kristelig Folkeparti viktig å løfte frivilligheten for og blant barn og unge, da denne bidrar til å inkludere og bedre hverdagen også til de mest utsatte barna som for eksempel lever i lavinntektsfamilier. Dette medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og vil understreke betydningen av frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalt nivå. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti følger opp denne prioriteringen i sitt alternative budsjett med en styrking av støtten til barne- og ungdomsorganisasjonene, i tillegg til den substansielle bevilgningen på 150 mill. kroner til momskompensasjon for frivillige organisasjoner.

Dette medlem viser til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv. Dette medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet.

Kultur og mediepolitikk

Dette medlem legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud over hele landet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som vi stimulerer til nye kulturelle impulser.

Dette medlem viser til at mediene i Norge er i kraftig omstilling, i tillegg til at kvalitetsjournalistikken er under press. Fallende opplagstall på papirprodukter og økt digitalisering krever en aktiv mediepolitikk. Derfor mener dette medlem at det er viktig at staten gjennom en offensiv mediepolitikk styrker mediemangfoldet og bidrar til en fremtidsrettet omstilling. Dette medlem viser til at pressestøtten er viktig for en rekke papiraviser over hele landet, og at omfattende kutt for tidlig i omstillingsprosessen vil få negative konsekvenser for mediemangfoldet.

3.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 3

Komiteen har ingen merknader til de kapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor.

Administrasjon

3.3.1 Kap. 300 Kulturdepartementet, jf. kap. 3300

Forslag 2019: kr 169 977 000. Saldert budsjett 2018: kr 171 774 000.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2018–2019) fra regjeringen. Komiteen viser til at departementets hovedoppgaver er knyttet til utviklingen og gjennomføringen av den statlige politikken på følgende felt: kultur, medier, idrett, frivillighet, kirke og tros- og livssyn.

Frivillighetsformål

3.3.2 Kap. 315 Frivillighetsformål

Forslag 2019: kr 1 829 968 000. Saldert budsjett 2018: kr 1 682 856 000.

Komiteen mener at frivillig sektor utgjør grunnmuren i samfunnet, og at bidraget fra frivilligheten er uvurderlig. I 2017 deltok 63 pst. av befolkningen over 16 år i frivillig arbeid. I tillegg til de store og målbare verdiene er sektoren med på å skape de mange gode lokalsamfunnene. Frivilligheten er viktig for å sikre alle de små fellesskapene. Deltagelse i frivillighet er en viktig del av den enkeltes utvikling. Ønsket om å delta og gleden ved å få bidra er noe som kjennetegner oss mennesker. Frivilligheten blir ofte kalt limet i lokalsamfunnet, og det er noe komiteen anerkjenner. Gode oppvekstsvilkår, bedre folkehelse, fellesskapsfølelse, økt livskvalitet og bedre integrering er konkrete resultater av det frivillige arbeidet.

Komiteen merker seg at målene som er lagt til grunn for bevilgningene er rammebetingelser for frivilligheten som bidrar til bred aktivitet og deltagelse. Det overordnede målet for idrettspolitikken er idrett og fysisk aktivitet for alle. Komiteen støtter dette. Komiteen støtter også at regjeringen legger til grunn et godt styresett for frivillig sektor der man arbeider for å sikre åpenhet, likestilling og mangfold.

Komiteen mener at det er enkeltmenneskene som er byggesteinene i et godt samfunn. Når vi jobber sammen og løfter i lag, skaper vi gode relasjoner og gode samfunn. Det er det frivilligheten bygger på. Komiteen understreker at frivilligheten ikke er et supplement til velferdsstaten. Den er velferdsstatens mor. Frivillige organisasjoner har i hundrevis av år satt viktige temaer på dagsordenen, løst konkrete oppgaver og gitt stemme til dem som ikke blir hørt. Frivilligheten henter sin kraft ut fra levd liv, fra sykdom, fattigdom og urettferdighet, og den gir livskraft, samfunnsengasjement og glede!

Komiteen har merket seg at det er rundt 8 000 vel og grendelag i Norge. Disse gjør en stor innsats for en positiv utvikling av lokalmiljøene over hele landet. Innsats for trivsel, medvirkning og ansvar er sentralt i dette arbeidet. Komiteen mener at velbevegelsens sentralledd, Vellenes Fellesorganisasjon, bør kunne søke om tilskudd på linje med andre viktige aktører innen frivilligheten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 109,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til frivillighetsformål.

Disse medlemmer viser for øvrig til gjentatte etterlysninger av svar på NISOs og NHO Idretts engasjement for endringer i utøverfond våren 2014. Disse medlemmer konstaterer at det nå – i svar fra finansdepartementet på spørsmål 259 fra Arbeiderpartiet – varsles at det legges opp til høring av forslag i første kvartal 2019, og ser fram til at denne saken får en avklaring.

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen merker seg at midlene i all hovedsak skal finansiere forskningsprogrammet «Sivilsamfunn og frivillig sektor 2018–2020», sammen med midler fra flere andre departement.

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Komiteen viser til at formålet med ordningen er å fremme frivillig aktivitet gjennom kompensasjoner for kostnader til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Komiteen uttrykker forventning knyttet til ordningen med merverdiavgiftskompensasjon i den varslede stortingsmeldingen om den statlige frivillighetspolitikken.

Komiteen merker seg at ny forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner trer i kraft fra 1. januar 2019.

Komiteen ønsker å fremheve at frivillighet skaper lokalt engasjement, fellesskap, integrering og kulturell og demokratisk bevissthet. Komiteen mener det er viktig at frivilligheten vokser frem nedenfra, friere fra politisk styring og med en utvikling på egne premisser, gjennom blant annet brede og ubyråkratiske støtteordninger. Videre peker komiteen på at økonomisk situasjon og sosial bakgrunn ikke skal være til hinder for deltagelse og frivillig innsats.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er glade for at regjeringen i budsjettet vil legge til rette for bredde og mangfold gjennom gode støtteordninger for frivilligheten, og at merverdiavgiftskompensasjonen til frivillige organisasjoner foreslås økt med 134 mill. kroner.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å styrke merverdiavgifts-kompensasjonen for frivillige organisasjoner med 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette gir frivilligheten en samlet økning på 184 mill. kroner i årets budsjett.

Flertallet mener samfunnet er helt avhengig av den frivillige innsatsen som gjøres over hele landet, blant og av barn, unge, voksne og eldre. Derfor vil flertallet styrke kompensasjonsordningen, noe som betyr mye for frivillige organisasjoners virksomheter og mulighet til å utrette enda mer for flere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets vedtak nr. 1048 av 20. juni 2017:

«Stortinget ber regjeringen styrke momskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner gjennom en opptrappingsplan og utvikling av ordningen som sikrer at midlene kommer organisasjoner som er basert på frivillighet til gode.»

Disse medlemmer konstaterer at en slik plan fortsatt ikke foreligger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet har fremmet forslag om å innføre en full rettighetsbasert momskompensasjonsordning for frivillige lag og organisasjoner, jf. Dokument 8:102 S (2016–2017), Innst. 478 S (2016–2017) og Dokument 8:229 S (2017–2018), Innst. 65 S (2018–2019). Senterpartiet verdsetter frivillig arbeid og mener det er nødvendig med trygge og forutsigbare rammer for frivillige organisasjoner. De siste årene har bevilgningen på denne posten ikke vært i samsvar med de reelle momsutgiftene frivillige organisasjoner har ved kjøp av varer og tjenester, noe som bl.a. har resultert i at den prosentvise avkortningen har økt. I 2014 var avkortningen på 17 pst., mens etter 2014 har ikke bevilgningen holdt følge med økningen i søknadsbeløp, noe som har gjort at avkortningen har økt til 27,2 pst. i 2017.

Dette medlem mener det er nødvendig å innføre en rettighetsbasert momskompensasjonsordning for frivillige lag og organisasjoner og sikre forutsigbare rammer. Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen med 144 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at det fortsatt er langt igjen til en fullfinansiering av ordningen. Et samstemt organisasjonsliv ber om dette.

Disse medlemmer viser videre til at det med utgangspunkt i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti legges til grunn en avkorting av momskompensasjon på 22,5 pst. i budsjettet for 2019.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er satt av 80 mill. kroner ut over regjeringens forslag med mål om å nå full momskompensasjon.

Dette medlem mener bevilgningen må gjøres om til en rettighetsfestet overslagsbevilgning med fastsatt prosentsats for å sikre forutsigbarhet for organisasjonene, og har et mål om å nå 100 pst. Det innebærer at det basert på gjeldende beregningsordning fastslås i budsjettet for 2019 hvor stor prosentvis kompensasjon de frivillige organisasjonene med rett på momskompensasjon skal få, basert på organisasjonens momsutgifter opparbeidet i 2018. Kap. 315 post 70 tilføyes teksten «overslagsbevilgning».

Post 71 (Ny) Frivilligsentraler

Komiteen imøteser en evaluering av hvordan tilskuddene til frivilligsentralene bevilges til kommunene. I en overgangsordning på fire år, fra 2017, fordeles nå midlene særskilt innenfor rammetilskuddet til kommunene. Tilskuddet er økt betydelig hvert år, men Norges Frivilligsentraler uttalte i komiteens budsjetthøring at store deler av midlene ikke kommer frem til deres sentraler lokalt.

Komiteen anerkjenner den viktige jobben Norges Frivilligsentraler gjør med kompetanseheving og kunnskapsdeling for de lokale frivilligsentralene.

Komiteen peker på at frivilligheten også er veien til et inkluderende samfunn. Frivilligsentralene er et lavterskeltilbud med et mangfold av aktiviteter som bidrar til integrering der folk bor og skal bosettes. Pådriverne for aktivitetene er ofte innvandrere selv. Aktivitetene spenner fra leksehjelp og språkchat til selvhjelpsgrupper og internasjonale kvinnegrupper. Det arrangeres sykurs, parkdager og filmkvelder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at tilskudd til frivilligsentralene er overført til kommunene. I en overgangsperiode fordeles de særskilt innenfor rammetilskuddet til kommunene, jf. kap. 571. Regjeringen har trappet opp tilskuddet i overgangsperioden. For 2019 er det foreslått en bevilgning på 187,4 mill. kroner. Dette er en økning på 12,5 mill. kroner fra 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økt bevilgning på 5 mill. kroner til frivilligsentralenes sentrale støttefunksjoner, ut over regjeringens forslag.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Komiteen støtter økningen til LNU Kultur, som er en oppfølging av regjeringens satsing på barne- og ungdomsaktivitet på kulturfeltet. Komiteen merker seg at tilskudd for utgifter til politi ved idrettsarrangementer for barn og unge foreslås avviklet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på det viktige arbeidet LNU Kultur gjør for å stimulere ungdomsorganisasjonenes kulturvirksomhet og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er satt av 5 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag for å styrke ordningen.

Post 75 Herreløs arv til frivillige organisasjoner

Komiteen viser til at ordningen med herreløs arv videreføres, og er tilfreds med det. Midlene fordeles av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner.

Post 76 Tilskudd til tiltak mot barnefattigdom

Komiteen deler beskrivelsen i proposisjonen av at folkebibliotekene er et lavterskeltilbud og en viktig integreringsarena.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, støtter derfor forslaget om at bevilgningen i hovedsak fordeles til tiltak i regi av folkebibliotekene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at prosjektet ALLEMED ikke får videre finansiering fordi posten i sin helhet skal gå til andre områder. Dette medlem ber regjeringen sikre videre finansiering av ALLEMED gjennom å holde av en del av posten til dette arbeidet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen merker seg at driftstilskudd til de særskilte idrettsanleggene Vikersund skiflygningsbakke og Lillehammer bob- og akebane nå er inne i budsjettet.

Komiteen er tilfreds med at regjeringen viderefører bevilgningen fra revidert budsjett 2018 og åpner for tildeling av driftsmidler via statsbudsjettet til skiflygningsanlegget i Vikersund og bob- og akebanen på Lillehammer.

Komiteen viser til Norges idrettsforbunds brev til Kulturdepartementet av 15. august 2017, der det heter:

«I Norge har staten gjennom bruk av spillemidler etablert gode tilskuddsordninger for bygging og rehabilitering av idrettsanlegg. Dette har bidratt til at vi har en variert anleggspark med små og store anlegg. To av anleggene – Lillehammer Olympiske Bob- og Akebane og Vikersundbakken – skiller seg ut ved at de er de eneste av sitt slag både i Norge og i Nord-Europa, og det finnes kun et fåtall slike anlegg på verdensbasis.»

Komiteen forstår Norges idrettsforbund dit hen at det dermed er bare de to nevnte anleggene som er aktuelle for tildeling av driftsmidler over statsbudsjettet, og at den foreslåtte tildelingen med 2,5 mill. kroner til Vikersundbakken og 2 mill. kroner til bob- og akebanen således ikke åpner for lignende tildelinger til andre anlegg.

Komiteen peker på at kompleksiteten i anleggene er stor, noe som innebærer høye driftsutgifter for relativt små kommuner/eiermiljøer. Det finnes kun et fåtall slike anlegg på verdensbasis. Vikersund Hoppsenter er også et nasjonalanlegg.

Komiteen peker på at Norges idrettsforbund viser til at begge anleggene har utfordringer knyttet til driftsøkonomien, og ser det som viktig for de respektive idretter, og for idrettsnasjonen Norge, at anleggene fortsatt kan utvikles og driftes på en god og forsvarlig måte.

Komiteen mener det også i årene fremover vil være fornuftig av staten å samarbeide med anleggenes respektive eiere, Lillehammer Olympiapark AS og Stiftelsen Vikersund Hoppsenter, slik at staten bidrar til fremtidig økonomisk forutsigbarhet ved at det bevilges driftsstøtte til disse to anleggene over statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 4,5 mill. kroner til BUA. Om lag 60 kommuner og andre som organiserer utlånsordninger, har hittil benyttet seg av dette fellesprosjektet, som bidrar til å profesjonalisere og gjøre fritids- og idrettsutstyrsordninger tilgjengelig gratis. Formålet er økt fysisk aktivitet, inkludering og smart ressursbruk. Disse medlemmer vil sørge for at BUA-prosjektet får fortsette sitt gode pådriverarbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener Innsamlingskontrollen (IK) utfører en viktig jobb. Innsamlingskontrollen er i dag det eneste kontrollorganet som er spesifikt opptatt av å sikre givernes interesser. Det viser seg dessverre at det finnes noen aktører som samler inn penger som i liten grad går til formålet. IK utøver en samfunnsmessig viktig oppgave, og disse medlemmer mener derfor det er rimelig at det offentlige bidrar økonomisk. Disse medlemmer understreker behovet for et kontrollorgan som IK. Kontrollorganet må sikres økonomisk forutsigbarhet, slik at denne virksomheten kan opprettholdes.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at i dag får Innsamlingskontrollen støtte fra kap. 315 post 79 Til disposisjon. Det skaper økonomisk usikkerhet og uforutsigbarhet. Dette medlem mener det vil være en god prioritering å sikre stabile rammevilkår til innsamlingsorganisasjonenes arbeid for å opprettholde og øke givernes tillit.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en gjeninnføring av Innsamlingsregisteret/Innsamlingskontrollen som et fast tiltak under kap. 315 post 78 Ymse faste tiltak.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at formålet med stiftelsen Innsamlingskontrollen er en selvjustisordning for pengeinnsamlinger hos ideelle og humanitære organisasjoner. Stiftelsen ble finansiert av organisasjonene selv fra etableringen i 1992. I 2008 fikk Innsamlingskontrollen i oppgave å utvikle og drifte Innsamlingsregisteret iht. lov om registrering av innsamlinger. Etter at denne loven ble opphevet i 2015, er disse oppgavene ikke lenger til stede.

Post 79 Til disposisjon

Komiteen viser til at det her, i tillegg til spillemidler, er avsatt midler til Tverga-ressurssenter for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet samt midler til frivillig.no. Komiteen støtter disse tiltakene.

Komiteen merker seg at kostnader knyttet til politivakthold ved offentlig åpne arrangement har vokst de senere år. Arrangører i dag er pliktig til å sørge for tilstrekkelig og kompetent vakthold ved sine arrangement. Dette skjer gjerne i form av frivillige vakter, innleide vektere og betaling for politivakthold. For noen arrangement kan kostnadene til spesielt politivakthold utgjøre en stor andel av budsjettet. Komiteen mener det kan være hensiktsmessig å utrede behovet for en refusjonsordning og hvilke arrangementer og arrangører en slik ordning vil kunne omfatte.

Komiteen merker seg videre at tilskuddet til politiutgifter til idrettsarrangement for barn og unge, jf. omtale under kap. 315 post 72, ikke har vært fullt utnyttet i de årene ordningen har eksistert. Det kan derfor være hensiktsmessig å se på behovet for slike tilskudd eller refusjoner i full bredde.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å bevilge et tilskudd på 1,3 mill. kroner til Kristen Idrettskontakt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 1,3 mill. kroner til Kristen Idrettskontakt (KRIK).

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknad under kap. 342 post 60 og reduserer post 79 med 0,3 mill. kroner i sitt opplegg til disponering av ramme 3.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Komiteen viser til at posten skal kompensere for kostnader som spillemiddelberettigede idrettslag og foreninger har til merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Komiteen anerkjenner formålet med ordningen, som er å lette investeringene for nevnte lag og foreninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er godt kjent med dagens modell, hvor spillemidlene til idrettsanlegg fordeles med utgangspunkt i prioriteringer fra de lokale kommunene. Flertallet ser at det kan være utfordrende for spesielt nye idretter og idretter med ressurskrevende anlegg å nå opp i den lokale prioriteringen. Flertallet vil med bakgrunn i dette anmode regjeringen om å se på prinsippene for tildeling av spillemidler til idrettsanlegg, herunder vurdere om deler av midlene skal fordeles på annet vis etter søknad, hvor behov og allerede eksisterende anleggsdekning vektlegges.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil endre momskompensasjonsordningen for idrettsanlegg fra å være rammestyrt til å bli regelstyrt, slik at den sikrer forutsigbarhet og full refusjon for godkjente prosjekter. På den måten vil idrettslag og kommuner få likere vilkår når de bygger anlegg.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å gjøre ordningen med merverdiavgiftskompensasjon for bygging av idrettsanlegg regelstyrt.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner for å styrke utbyggingen av haller, baner og arenaer. Disse medlemmer viser til at idretten gir økt livskvalitet, trivsel og gode oppvekstvelkår, og at behovet for anlegg er stort over hele landet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil ut over dette vise til Dokument 8:229 S (2017–2018), hvor Senterpartiet foreslår at ordningen bør omfatte alle organisasjonseide bygg og anlegg som brukes i den frivillige virksomheten, ikke bare idrettsanlegg.

Komiteen har merket seg at Norges idrettsforbund (NIF), i samarbeid med Norges idrettshøgskole, i flere år har jobbet for å realisere en styrket møteplass for norsk toppidrett ved etablering av et nytt toppidrettssenter på Sognsvann i Oslo. Komiteen ber regjeringen komme til Stortinget med en vurdering av hvordan toppidrettssenteret kan realiseres som et samarbeid mellom idretten og staten, når et forprosjekt foreligger.

Post 86 Tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge

Komiteen merker seg at denne posten har fått en benevnelse som spenner videre enn sykkelarrangementer alene. Nå har regjeringen lagt opp til å samle tilskudd til ulike idrettsarrangementer på denne posten. Gjennom dette vil en kunne se støtten samlet.

Komiteen anerkjenner at midlene for 2019 er disponert som foreslått med vekt på sykkelritt, kvinnelig aktivitet innen sykling og hopp, orientering og oppfølging av tilsagnet om midler til X Games som ble gitt i revidert nasjonalbudsjett.

Komiteen er tydelig på at alle tilskuddene må knyttes opp til at det foreligger et tilfredsstillende antidopingprogram.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil anmode regjeringen om å utarbeide et sett med kriterier for å kunne søke midler fra denne posten. Dette for å sikre at dette blir en åpen og søkbar ordning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å bevilge et tilskudd på 5 mill. kroner til sykkelrittet Tour of Norway.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til Tour of Norway ut over regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, uttrykker sin støtte til X Games Norway sine planer for 2019 og 2020 og anmoder regjeringen om å vurdere prosjektet arrangøren har kalt Visjon 2020.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til bevilgningene til sykkelrittet Artic Race of Norway, et årlig internasjonalt etapperitt over fire dager i Nord-Norge. Rittet ble holdt for sjette gang i 2018. Etappene endres hvert år, og alle regioner i Nord-Norge skal i løpet av de kommende årene være vertskap for rittet. Det norske selskapet Artic Race of Norway AS samarbeider med det franske selskapet Amaury Sport Organisastion (ASO) om arrangementet. ASO er også arrangør av Tour de France og en rekke andre store idrettsarrangement.

Dette flertallet registrerer at tilskudd til Artic Race of Norway på 15 mill. kroner foreslås overført fra denne posten fra kap. 900 under Nærings- og fiskeridepartementet post 60 Overføring til fylkeskommunene for tilskudd til regional næringsutvikling, til post 86 Tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge.

Dette flertallet understreker at arrangementet har skapt stor oppmerksomhet og markedsført landsdelen.

Dette flertallet understreker at den næringspolitiske begrunnelsen for bevilgningen fortsatt er gjeldende. Det finnes ingen andre arrangement som har en tilsvarende reklameeffekt for landsdelen som Artic Race of Norway.

Komiteen viser til at Finnmarksløpet har tiårsjubileum som nasjonalt arrangement i 2019 og har blitt vist på NRK i ti år.

Komiteen viser til at Finnmarksløpet ble arrangert for første gang i 1981 og har utviklet seg gradvis til å bli det rennet som det er i dag. I 2001 ble Finnmarksløpet AS etablert. Fra den gang har løpet blitt profesjonalisert og kommersialisert fra å være et lite sportsarrangement til å bli landsdelens største idretts- og kulturarrangement. Fra 2009 har NRK hatt daglige sendinger fra løpet, og interessen har økt. Løpet opplever mer oppmerksomhet: NRKs sendinger har 400 000 seere og en seerandel på 33 pst. Nettsiden har nesten en million besøk når arrangementet pågår, mye takket være resultatservice og GPS-tracking som gjør at du kan følge deltakerne underveis.

Komiteen synes Finnmarksløpet er et flott kultur- og idrettsarrangement som skaper positiv oppmerksomhet om Finnmarks flotte natur og spesielle kultur, samtidig har arrangementet bidratt til utviklingen av populære produkter og opplevelser for turistene. Natur- og kulturturisme er en viktig næring for Norge.

Komiteen ønsker at Finnmarkløpet skal fortsette å utvikle seg positivt også i framtiden, slik at arrangementet øker oppmerksomheten rundt Finnmark som mål for vinterturisme.

Komiteen har merket seg at Norges Skiforbund har utpekt Narvik som Norges kandidat til å arrangere VM i alpint i 2027. VM i alpint er verdens største vinteridrettsarrangement etter OL, og det er lagt til grunn betydelige investeringer i anlegg og annen infrastruktur gjennom et samarbeid mellom offentlige og private aktører.

Komiteen mener at internasjonale idrettsbegivenheter på hjemmebane er en viktig inspirasjonskilde for alle som driver med idrett, kanskje særlig for barn og ungdom. Slike begivenheter har også et potensial til å øke interessen rundt, og deltakelsen i idrett og fysisk aktivitet.

Store mesterskap er dessuten en kilde til store idretts-, kultur- og fellesskapsopplevelser både for utøvere og publikum.

Norge er en ledende vinteridrettsnasjon og har naturlige forutsetninger for å arrangere større mesterskap for vinteridretter. Det kan også hevdes at vår posisjon som vinteridrettsnasjon gjør at det forventes at Norge påtar seg slike arrangementer.

Store internasjonale mesterskap har også interesse og betydning for rekruttering av frivillige til idretten. Gjennom mesterskap bygges det kompetanse som både framtidige arrangører og hele frivillighets-Norge vil nyte godt av. I tillegg vil den enkelte frivillige høste verdifulle erfaringer og styrke sin personlige kompetanse.

I et større perspektiv vil et VM i alpint kunne ha stor betydning for næringsutvikling både lokalt, regionalt og nasjonalt, i tillegg til norgesprofilering og utvikling av reiselivsnæringen.

Komiteen mener derfor på dette grunnlag at regjeringen må vurdere muligheten for at staten på egnet måte kan bidra til at Norge tildeles VM i alpint i Narvik.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at VM i orientering skal arrangeres i Østfold 12.–17. august 2019. Dette er det første hele VM uansett sportsgren i Østfold. Østfold o-krets og alle 8 o-klubbene har etablert arrangementselskapet VM Orientering 2019 AS, som har ansvaret for å planlegge og gjennomføre VM i 2019. Selskapets vedtekter er godkjent av Kulturdepartementet, og ingen i styret eller administrasjonen har verv eller ansettelsesforhold i Norsk Orientering. Disse medlemmer viser til at i det foreslåtte statsbudsjettet for 2019 er foreslått en bevilgning til VM Orientering 2019 med 2 mill. kroner, og at den opprinnelige søknaden var 7 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter VM i orienterings opprinnelige stønad og ber regjeringen komme tilbake med resten av bevilgningen i revidert budsjett for 2019.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at VM i orientering 2019 er tilgodesett med 2 mill. kroner i statsbudsjettet for 2019. Ut over dette er det også bevilget midler til anleggsstøtte over spillemidlene.

Kulturformål

3.3.3 Kap. 320 Norsk kulturråd, jf. kap. 3320

Forslag 2019: kr 1 208 106 000. Saldert budsjett 2018: kr 1 173 139 000.

Komiteen viser til at forslag til bevilgninger på kapitlet består av driftsmidler til Norsk kulturråd samt avsetninger til Norsk kulturfond og Fond for lyd og bilde. Komiteen merker seg at Norsk kulturråd har et viktig samfunnsoppdrag som består i å stimulere samtidens kunst- og kulturuttrykk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Kulturrådet skal drive med utviklingsarbeid, bistå kunst- og kulturprosjekter samt være rådgiver for staten i kulturspørsmål.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 45 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg situasjonen for de store festivalene. Flertallet merker seg at festivalordningen er en del av Kulturfondet og forvaltes av Norsk kulturråd. Fondet er således omfattet av prinsippet om armlengdes avstand. Offentlige tilskudd til til dels sammenlignbare festivaler som f.eks. Moldejazz og Kongsberg Jazzfestival ligger på veldig forskjellig nivå. Det er få eller ingen objektive kriterier som tilsier hvorfor ulikhetene er så store som de er. Flertallet mener at en videre utjevning mellom festivaler som er sammenlignbare i størrelse og kvalitet, bør gjennomføres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 45 mill. kroner mer til Norsk kulturfond. Disse medlemmer peker på at av dette foreslås 15 mill. kroner øremerket til festivalstøtteordningen, som disse medlemmer mener er underfinansiert etter omleggingen av knutepunktordningen, der flere festivaler nå er inne i samme støtteordning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet merker seg at enkelte av medlems- og interesseorganisasjonene som i dag mottar støtte fra Norsk kulturfond, finner det problematisk at de må søke midler i konkurranse med egne medlemmer, og at tilskuddet forvaltes etter en kunstfaglig vurdering som i realiteten er langt unna det disse organisasjonene driver med. Dette gjelder f.eks. Norsk jazzforum, FolkOrg, Klassisk og Norske Konsertarrangører.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor Senterpartiet foreslår en økt bevilgning til Kulturfondet på 18,5 mill. kroner. Midlene skal bl.a. gå til festivaler (+ 4 mill. kroner), fri scenekunst (+ 5 mill. kroner), visuell kunst (+ 5 mill. kroner), lesetiltak (+ 3 mill. kroner).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norsk kulturråd gjennom forvaltningen av Norsk kulturfond sørger for en armlengdes avstand i forvaltningen av kulturmidler. Ved å styrke norsk kulturfond styrkes også den kulturelle grunnmuren. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det er satt av til sammen 134,9 mill. kroner mer enn regjeringen gjør til Norsk kulturfond. Brorparten av midlene, 115 mill. kroner, er satt av til fordeling av fondet selv på postene litteraturformål inkludert innkjøpsordningen, allmenne kulturformål, kulturvern inkludert immaterielt kulturvern, økt støtte til musikkfestivaler, arrangørstøtte for musikk, scenekunstformål og visuell kunst. Blant de øvrige er 8 mill. kroner satt av til en øremerket satsing på kunstkritikk, 5 mill. kroner er satt av til ny basisfinansiering for visuell kunst.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bibliotek er en dannelsesinstitusjon, og bibliotekets kjerneverdier er å gi fri tilgang til kunnskap, informasjon og kultur. Det offentlige biblioteket er den profesjonelle fellesarenaen for litteratur, språk og leselyst, og dette skjer i samarbeid med skoler, frivillige organisasjoner og sivilsamfunnet. Derfor er det spesielt viktig at nærheten til bibliotek opprettholdes. Bibliotekene skal kunne brukes av de unge og eldre som er de minst mobile. Det er også viktig at Stortinget har en nasjonal politikk vedrørende bibliotek, ikke bare en statlig. Stortinget bør gi signaler til alle forvaltningsnivåer om hva man ønsker med biblioteket. Disse medlemmer mener nasjonale lisenser til digitale ressurser som gjøres tilgjengelig for alle typer bibliotek, er økonomisk og ressursbesparende, jf. den offentlige nettbaserte kunnskapstjenesten helsebiblioteket.no.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at partiet i sitt alternative budsjett også setter av 20 mill. kroner til et nasjonalt, digitalt mediebudsjett for bibliotekene.

Dette medlem viser til at Foreningen !les og Leser søker bok ved gjentatte anledninger har bedt om å bli fast post på statsbudsjettet og begrunner dette med at de ikke primært skal vurderes kunstfaglig, men som tiltak som skal styrke lesingen. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der tilskuddet til de to organisasjonene, som samlet et på 11,1 mill. kroner, er flyttet til kap. 326 post 78.

Komiteen viser til at driftstilskuddene til interesseorganisasjonene på musikkfeltet ligger i Norsk kulturfond, og at disse organisasjonene derfor konkurrerer med sine egne medlemmer om de samme midlene.

Derfor mener komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti at disse organisasjonene bør finansieres over annet kapittel og post.

Post 50 (Ny) Assistentordning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at midler til assistentordningen for kunstnere tidligere ble bevilget på egen post. Disse medlemmer er skeptiske til at stadig flere ordninger er lagt inn i Kulturrådet, samtidig som Norsk kulturfond har stort behov for økte bevilgninger.

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«I forbindelse med statsbudsjettet for 2020 bes regjeringen flytte assistentordningen for kunstnere fra Norsk kulturråd tilbake til en egen post på Kulturdepartementets budsjett.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å styrke ordningen med 5 mill. kroner.

3.3.4 Kap. 321 Kunstnerformål

Forslag 2019: kr 556 605 000. Saldert budsjett 2018: kr 530 640 000.

Komiteen merker seg at målet for 2019 med denne posten er å lette etablering og stimulere utvikling av profesjonelt kunstnerisk virke, og sikre opphavspersoners vederlag for offentlig bruk av åndsverk. Komiteen viser til at regjeringen har foreslått en bevilgning på kr 556 605 000 til postene under dette budsjettkapittel. Komiteen viser til viktigheten av stipender, garantiordninger og vederlag for å sikre en fri og uavhengig kunst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at lønnsgapet mellom kunst- og kulturarbeidere og andre yrkesgrupper er økende. Skal vi ha et samfunn med et bredt og mangfoldig kulturliv, må det være mulig å leve som kunstner. Uten noen til å produsere kunsten vil kulturlivet stagnere.

Disse medlemmer peker derfor på behovet for å styrke og utvide eksisterende honorar- og stipendordninger og samtidig etablere nye ordninger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det foreslås en rekke styrkinger av kunstnerøkonomien for til sammen 84 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kunstnerne henger etter i lønnsutviklingen. Disse medlemmer ber regjeringen endre forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere, slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Dette må formuleres slik at Stortinget likevel står fritt til å beslutte en høyere økning.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 30 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Disse medlemmer peker på at dette gir rom for 100 nye stipender i 2019.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen med 2,6 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett, der det er satt av 33 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag, fordelt på 30 mill. kroner til 100 nye hjemler, og 3 mill. kroner til arbeidsstipend og honorarprøveordning for kuratorer.

Post 74 Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det er foreslått å øke bevilgningen med 5 mill. kroner under denne posten.

Post 75 Vederlagsordninger, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at ordningen med utstillingshonorarer er et forsøksprosjekt som må gjøres til en fast ordning. Kunstnere skal ha betalt for arbeidet de utfører på oppdrag, og ordningen med utstillingshonorarer er en viktig forutsetning for at dette skal bli reelt. Disse medlemmer mener det er behov for en årlig opptrapping av bevilgningene til utstillingshonorarer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 20 mill. kroner til utstillingshonorar ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det er foreslått å øke vederlagsordningene med til sammen 20 mill. kroner. Dette er fordelt på en økning til vederlaget til forfattere med 5 mill. kroner, en utvidelse av utstillingshonorarene for visuelle kunstnere, tilskudd til utstillingsvederlag for kunstnere med 10 mill. kroner og en økning av honorarene for musikkensembler og kor med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at kunstnerorganisasjonene og andre visningssteder i dag har en avtale om utstillingsvederlag, men arbeider for en ny og bedre avtale. Dette medlem mener det må opprettes en ny tilskuddsordning rettet mot utstillingsstedene, slik at det blir mulig å forbedre ordningen med utstillingsvederlag.

3.3.5 Kap. 322 Bygg og offentlige rom, jf. kap. 3322

Forslag 2019: kr 361 607 000. Saldert budsjett 2018: kr 393 698 000.

Komiteen er opptatt av at det sikres god etterbruk av kulturbygg. Særlig for Oslo sin del er flere sentrale kulturbygg planlagt fraflyttet. Det er viktig at disse bygningene tas i bruk til nye, egnede formål snarest mulig etter at nåværende anvendelse er avsluttet. Her bør det tas sikte på å gjøre byggene åpne og tilgjengelige i den grad det lar seg gjøre.

Komiteen mener at eksempelvis bankbygningen, som ga plass for det tidligere Samtidskunstmuseet på Bankplassen i Oslo, kunne få en ny bruk som viser respekt for bygningens historie og arkitektur, og samtidig gjør bygget i størst mulig grad åpent og tilgjengelig.

Post 70 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er glade for at regjeringen i sitt budsjettforslag har prioritert hele 18 nybygg av forskjellig art, over hele landet. Å bygge en slik ryggrad av kulturbygg med nasjonale oppgaver bidrar til at folk får bedre tilgang til et større mangfold av kulturopplevelser av kvalitet der de bor.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å bevilge en engangsstøtte på 5 mill. kroner til Knertenparken.

Komiteen viser til satsingen på bygging av nytt Vinje-senter for dikting og journalistikk i Vinje. Dette er en svært positiv satsing som skal dokumentere saksfelt ingen andre museer i dag dekker – romaner og noveller på bokmål og nynorsk, fortellinger om journalistikk som ingen andre har formidlet før, og forholdet mellom dikting og journalistikk. Midlene satt av til å etablere en avdeling av Nynorsk kultursentrum i Vinje i 2017, basisutstilling i 2018 og bygg i 2019 er avgjørende for å kunne realisere prosjektet. Komiteen vil likevel påpeke at Vinje-senteret bare har én fast ansatt, og at midler til drift ikke har økt i takt med midlene til utstilling og bygg. Videre utvikling av innholdet vil være avhengig av at det også fremover settes av friske midler til drift.

Komiteen viser til arbeidet med et nytt museumsbygg for Norsk Skogfinsk Museum. Å få på plass et museumsbygg er viktig for å sikre muligheten til å formidle kunnskapen og historien til en av Norges nasjonale minoriteter.

Komiteen viser til prosjektet med å etablere Fotografihuset i eget bygg på Sukkerbiten i Bjørvika i Oslo. Ambisjonen er å få etablert et opplevelsessenter for fotografi som både skal trekke tilreisende og være en inkluderende arena som involverer innbyggere i nærliggende områder. Komiteen oppfordrer regjeringen til å se nærmere på satsingen med tanke på fremtidig drift sammen med Oslo kommune.

Komiteen mener at Norsk Bergverksmuseum sårt trenger oppgradering og mer tidsmessige lokaler for å sikre de verdifulle samlingene som museet forvalter, og gi økt tilgjengelighet for et bredt publikum. Komiteen viser til at i 2008/2009 startet Statsbygg på oppdrag fra Kulturdepartementet prosjektering av et nytt museumsbygg (tilbygg) ved Norsk Bergverksmuseum. Realisering av prosjektet var i 2013 stipulert til 400 mill. kroner. I påvente av avklaring rundt byggeprosjektet har museet søkt departementet om midler til oppgradering av lokalene for å formidle den nasjonalt viktige historien knyttet til sølvverks-, myntverks-, og industriproduksjon. Museet utreder nå hvordan eksisterende eiendom med fredede bygninger og lokaliteter for myntproduksjon kan utnyttes til utstillinger, formidlingsrom og kontorer. Komiteen ber departementet vurdere hvordan Norsk Bergverksmuseum kan utvikles og få formidlet sin historie.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 53 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Beløpet fordeler seg på nytt opera- og kulturhus Kristiansund med 10 mill. kroner, Skreimuseet Svolvær med 10 mill. kroner, Folkets Hus Sauda med 3 mill. kroner, Musea i Sogn og Fjordane med 5 mill. kroner og Norsk Industriarbeidermuseum, Vemork med 10 mill. kroner samt Knertenparken (Anne-Cath. Vestly-museet) med 5 mill. kroner og Beaivvas med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til oppstartsmidler for Skogfinsk museum i Hedmark. Det foreslås 3 mill. kroner til videreutvikling av prosjektet Nøstetangen norsk glassmuseum i Buskerud.

Komiteen er kjent med at Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) arbeider med utvikling og realisering av prosjektet Jakten på tungtvannskjelleren – Hydrogenfabrikken på Vemork. I 2018 har arbeidet konsentrert seg om planlegging, prosjektering og finansiering av et nytt sikrings- og museumsbygg over restene av tungtvannskjelleren, som ble avdekket etter en arkeologisk utgraving høsten 2017. Det er utarbeidet skisser for det nye sikrings- og museumsbygget. Da det viser seg at vær og vind påvirker dette kulturminnet på en svært negativ og utfordrende måte, er nå en midlertidig sikring av kjelleren for vinteren 2018–2019 under oppføring.

Komiteen er svært bekymret for at kulturminnet «Tungtvannskjelleren» nå forvitrer. Arbeidet med å etablere et sikringsbygg haster, og komiteen minner om at tungtvannskjelleren og bygningselementene som er avdekket, er fredet etter kulturminneloven.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser viktigheten av å prioritere prosjektet på Vemork og mener staten må ta ansvar i forbindelse med realiseringen av et sikrings og museumsbygg over tungtvannkjelleren. Disse medlemmer viser for øvrig til sine alternative budsjett, der det foreslås henholdsvis 10 og12 mill. kroner til å sikre Tungtvannskjelleren.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen ser positivt på oppstart for Saemien Sijte. Det vises til forslag om startbevilgning for prosjektet i 2019, innenfor husleieordningen i staten på kap. 2445 Statsbygg, post 31 under Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Komiteen ber regjeringen følge opp bevilgningen i 2020 og 2021 for å sikre ferdigstillelse i 2021.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det er foreslått å øke tilskudd til nasjonale kulturbygg med 25 mill. kroner, fordelt på 20 mill. kroner til opera- og kulturhus i Kristiansund og 5 mill. kroner til Norsk Skogfinsk Museum.

3.3.6 Kap. 323 Musikk og scenekunst, jf. kap. 3323

Forslag 2019: kr 2 917 507 000. Saldert budsjett 2018: kr 2 823 995 000.

Komiteen viser til at bevilgningene under dette kapittelet omfatter statlige bevilgninger til Riksteatret og tilskudd til nasjonale institusjoner, region-/landsdelsinstitusjoner, region- og distriktsoperaer og en rekke andre mindre tiltak på musikk- og scenekunstområdet. Komiteen merker seg departementets overordnede mål med bevilgningene, som er å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet og å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås en samlet bevilgning på 64 mill. kroner ut over regjeringens forslag under dette kapitlet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det under dette kapittelet er foreslått en samlet økning på 126 mill. kroner.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at bevilgningene på denne posten i hovedsak skal dekke driftsutgiftene ved Riksteatret, utenom turnévirksomheten. Komiteen understreker Riksteatrets betydning som teater for hele landet. Komiteen vil spesielt peke på betydningen av at Riksteatret samarbeider med andre teatre om å bringe gode oppsetninger til et større publikum.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke utgifter til Riksteatrets turnevirksomhet, og at Riksteatret forventer høyere inntekter i 2019 enn tidligere budsjettert. Komiteen merker seg at utgiftsbevilgningen derfor foreslås økt i samsvar med tilsvarende endring i inntektsbevilgningen.

Post 22 Forsvarets musikk

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke 40 pst. av utgiftene til drift av fire av Forsvarets musikkorps.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er opptatt av at Forsvarets musikk skal kunne videreføres med vilkår i tråd med Stortingets vedtak, slik at det ikke skal påvirke struktur og antall årsverk når det gjelder musikere og kunstneriske ledere. Videre merker flertallet seg at bevilgningen på denne posten skal delfinansiere 40 pst. av fire av korpsene i Forsvarets musikk. Hovedansvaret for finansieringen, samt oppfølgingen av enigheten i stortinget, jf. Innst. 62, er lagt til Forsvaret og Forsvarssjefens ansvarsområde. Flertallet har merket seg at det har vært Forsvarets musikk sitt ønske å fortsatt være underlagt Forsvaret og Forsvarsdepartementets område. Eventuelle endringer i tråd med enigheten gjøres derfor ikke under statsbudsjettets rammeområde 3.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at intensjonen i stortingsvedtaket om Forsvarets langtidsplan, jf. Innst. 62 S (2016–2017), der det ble bestemt å videreføre Forsvarets musikkorps (FMUS) i uendret form, men å se på organiseringen av administrative ressurser, står fast. Det var 180 årsverk i FMUS da langtidsplanen ble vedtatt, i tillegg ble fem administrative stillinger finansiert utenfor årsverksrammen.

Disse medlemmer viser til tilbakemeldinger på høringen om statsbudsjettet, hvor det ble påpekt at Forsvarets musikk fra 1. august i år mistet åtte musikerstillinger og fire dirigentstillinger. Disse medlemmer mener at den reduksjonen som Forsvaret har gjennomført, ikke er i tråd med Stortingets vedtak, og ber regjeringen sørge for at disse stillingene legges inn i budsjettet igjen.

Disse medlemmer merker seg at de faktiske bevilgningene til Forvarets musikk i stor grad er avhengig av interne disponeringer utført av Forsvarssjefen. Dette gir usikkerhet for korpsenes drift, og disse medlemmer ønsker derfor at de faktiske bevilgningene til korpsene skal fremkomme av regjeringens budsjettproposisjon.

Disse medlemmer vil også be om at regjeringen utreder en ny modell for organisering og finansiering av Forsvarets musikk, en modell der både Forsvarets behov ivaretas, men også de allmennkulturelle formålene og kulturforvaltningsperspektivet.

Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjett, rammeområde 8, hvor det foreslås 15 mill. kroner ut over regjeringens forslag på kap. 1795 post 1 for å beholde fem fullverdige korps i Forsvarets musikk.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås 15 mill. kroner for å unngå denne underfinansieringen av Forsvarets musikk. Det foreslås 5 mill. kroner over kap. 323 post 22, og 10 mill. kroner over kap. 1720 post 1.

Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Komiteen viser til at bevilgningen gjelder driftstilskudd til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge, som består av Musikk i Nordland, Kultur i Troms, Scene Finnmark og Nordnorsk Jazzsenter.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteen viser til at bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til Dansens Hus, Den Norske Opera & Ballett, Oslo-Filharmonien, Musikkselskapet Harmonien, Den Nationale Scene, Det Norske Teatret og Nationaltheatret. Komiteen merker seg at Nationaltheatrets hovedbygning skal rehabiliteres, og at forprosjekt for byggeprosjektet er igangsatt i 2018 og videreføres i 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de nasjonale institusjonene gjennom flere år har fått ostehøvelkutt gjennom regjeringens ABE-kutt. Dette er institusjoner som allerede driver svært effektivt, og når de nå får ytterligere kutt går det ut over kvaliteten i tjenesten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det er foreslått en økning på 40 mill. kroner ut over regjeringens forslag til budsjett.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteen viser til at finansieringen av region-/landsdelsinstitusjonene er delt mellom staten og regionene. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionene bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V nr. 1 i proposisjonen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at også region- og landsdelsinstitusjonene de siste årene har merket effekten av ostehøvelkutt i driftsbudsjettene. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det er satt av 15 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag til budsjett, til fordeling til institusjonene under posten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Beløpet fordeler seg med 5 mill. kroner til Carte Blanche og 5 mill. kroner til Turneteatret Trøndelag.

Post 73 Region- og distriktsopera

Komiteen viser til at bevilgningene på denne posten gjelder driftstilskudd til følgende operatiltak: Bergen Nasjonale Opera, Opera Nordfjord, Opera Rogaland, Opera Trøndelag, Opera Østfold, Operaen i Kristiansund, OscarsborgOperaen og Ringsakeroperaen. Komiteen merker seg at finanseringen av operatiltakene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V nr. 2 i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å bevilge et tilskudd på 1,5 mill. kroner til OscarsborgOperaen.

Komiteen har merket seg at Opera Østfold oppnår gode resultater. Operaen har inngått en forpliktende samarbeidsavtale med det regionale profesjonelle orkesteret Det Norske Blåseensemble. I tillegg samarbeider de med andre profesjonelle kulturinstitusjoner som Wermland Opera og Göteborgsoperaen. Opera Østfold har sterk forankring i Østfold fylkeskommune og Halden kommune.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås en bevilgning på 1,5 mill. kroner til OscarsborgOperaen.

Disse medlemmer påpeker at distriktsoperaene har vært forholdsmessig ulikt behandlet i fordelingen av midler over år, og viser til at den sist stiftede Opera Rogaland siden oppstarten i 2015 har mottatt lavest statstilskudd av distriktsoperaene. Disse medlemmer merker seg bevilgningen for 2019, og påpeker behovet for en flerårig opptrapping av tilskuddet slik at Opera Rogaland kommer opp på et nivå som de resterende distriktsoperaene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at staten ikke har fulgt opp Opera Østfold på samme nivå som andre region- og distriktsoperaer.

Dette medlem peker på at også regions- og distriktsoperaen de siste årene har merket effekten av ostehøvelkutt i driftsbudsjettene. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det er satt av 10 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag til budsjett, til fordeling til institusjonene under posten. I tillegg er det satt av 8 mill. kroner til nytt bygg til Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš, slik at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett bruker 18 mill. kroner under posten.

Post 74 (Ny) Støtteordning for fri dans og scenekunst

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at en rekke grupper innen både teater og dans i det frie scenekunstfeltet mister eller står i fare for å miste nødvendig økonomisk støtte. Etter ekstraordinær tildeling fra Kulturrådet i år, i påvente av nye retningslinjer for basisordningen, er det fortsatt kompanier det ikke er funnet løsning for, som Studium Actoris og Stella Polaris. Dette er viderekommende grupper og kompanier som er unike og viktige tilbud ikke bare i sine regioner eller nasjonalt, men også internasjonalt.

Derfor viser komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å opprette en ny post hvor det bevilges 10 mill. kroner til langsiktig driftstøtte til viderekomne grupper, som skal utvikles sammen med feltet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til ymse faste tiltak på musikk- og scenekunstfeltet.

Komiteen merker seg at Fyllingsdalen teater er et av landets største og mest aktive teatermiljø, og har alltid hatt hovedfokus på barn, ungdom og profesjonelle medvirkende. Aktiviteten ved teateret er mangfoldig, og det drives både med regional talentutvikling og publikumsrettet teaterproduksjon. Teaterets ledelse har over tid opplevd at det ikke lenger er mulig å opprettholde dagens aktivitetsnivå under de økonomiske rammer som er gjeldende – stiftelsens styre kan ikke sitte med et slikt ansvar lenger og må ta konsekvensen av det. Komiteen merker seg at teateret har søkt om driftsstøtte for huset, slik at det blir mulig både å videreføre og videreutvikle tilbudet til den unge målgruppen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), ble foreslått å be regjeringen vurdere opprettelsen av et profesjonelt kringkastingskor i tilknytning til NRK, som etter modell fra Kringkastingsorkesteret skal ha institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på høyt nivå. Flertallet viser til at forslaget ble vedtatt ved behandlingen av finansinnstillingen.

Flertallet viser til budsjettavtalen og foreslår på denne bakgrunn å bevilge et tilskudd på 2 mill. kroner til Skuespiller- og danseralliansen, samt et tilskudd på 0,5 mill. kroner til Kirkemusikksenter Nord.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 54,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Beløpet fordeler seg med 12 mill. kroner til Skuespiller- og danseralliansen, 30 mill. kroner til Musikkutstyrsordningen, 1 mill. kroner til Danse- og teatersentrum, 1,5 mill. kroner til Norske Festivaler, 5 mill. kroner til Innlandet Symfonetta, 2,9 mill. kroner til etablering av regionteater Østfold, og 100 000 kroner til Studium Actoris og 2 mill. kroner til Melahuset, 0,5 mill. kroner til Kirkemusikksenter Nord og 1 mill. kroner til Fargespill i Bergen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet registrerer at Musikkutstyrsordningen fra 2019 utvides til flere musikksjangre, samt amatørteater og andre frivillige teaterformål. Det er behov for å tilføre utstyrsordningen mer midler som følge av denne utvidelsen. Bevilgningen regjeringen foreslår i statsbudsjettet er ikke tilstrekkelig for å dekke behovet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til Musikkutstyrsordningen med 10 mill. kroner og med 2 mill. kroner til Skuespiller- og danseralliansen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at Skuespiller og danseralliansen (SKUDA) har vært et svært effektivt tiltak for å sikre dansere og skuespillere trygghet og forutsigbarhet, samtidig som det sikrer at kunstnerne kan utvikle sin kunstneriske kompetanse mellom jobber.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser derfor til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det er foreslått en økning på 5 mill. kroner til SKUDA, slik at de kan tilby jobb til flere, og 1 mill. kroner til en utredning av en opprettelse av en tilsvarende musikkallianse for å styrke musikeres rettigheter.

Dette medlem viser til sitt alternative budsjett, der er foreslått å øke bevilgningen på posten med til sammen 45 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre til at en sjangernøytral musikkutstyrsordning er et positivt tiltak, men at behovet for økte bevilgninger er større enn det som er foreslått av regjeringen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det er satt av 20 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag til budsjett til Musikkutstyrsordningen. Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår en økt bevilgning ut over regjeringens budsjett på 10 mill. kroner til de regionale kompetansesentrene for dans, 3 mill. kroner til Det Norske Blåseensemblet 5 mill. kroner til Østfoldteateret og 1 mill. kroner til en økning til Avant Garden.

Dette medlem merker seg det sterke engasjementet og arbeidet for å omorganisere Scenekunst Østfold til en selvstendig kulturinstitusjon, med mål om å bli regionteater. Østfoldteatret skal engasjere og inkludere hele befolkningen og være aktuell i formidling og dialog med barn og unge. Det regionale teatret i Østfold får et vesentlig mindre statlig bidrag enn sammenlignbare teatre. Regionen ber om at staten øker sitt bidrag, slik at Østfoldteatret kan bli en av flere sterke kulturinstitusjoner i Viken. Dette medlem foreslår å flytte tilskuddet til Post 71 Region- og landsdelsinstitusjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Elden utendørsteater, som er Trøndelags største utendørsteater med profesjonelle kunstneriske team, amatører som barn og ungdom og hundrevis av frivillige, men som faller mellom ulike støtteordninger. Disse medlemmer ber regjeringen om å se på støtteordningene for å kunne gi tiltak som Elden støtte.

3.3.7 Kap. 325 Allmenne kulturformål, jf. 3325

Forslag 2019: kr 358 989 000. Saldert budsjett 2018: kr 451 035 000.

Komiteen merker seg at kapitlet omfatter tilskudd til et bredt spekter av formål på tvers av flere deler av kulturfeltet, blant annet den statlige virksomheten Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge, forsikring og utviklingsmidler, kulturell og kreativ næring, norsk-russisk og annet internasjonalt kultursamarbeid i nordområdene, Nobels Fredssenter og talentutvikling. Komiteen merker seg at regjeringen og Sametinget er blitt enige om at det fra 2019-budsjettet etableres en budsjettordning der overføringen til Sametinget over statsbudsjettet i utgangspunktet samles på én budsjettpost under Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. På bakgrunn av dette merker komiteen seg at post 53 avvikles ved at 85,7 mill. kroner til Sametingets arbeid med å legge til rette for et levende og mangfoldig samisk kunst- og kulturliv rammeoverføres Kommunal og moderniseringsdepartementet kap. 560 Samiske formål, post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Komiteen merker seg at bevilgningene over kapitlet skal bygge opp under departementets overordnede mål om å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet, samt å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen fra og med inneværende år har overført post 85 til spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS, og samtidig foretatt en betydelig økning av bevilgningen til 93 mill. kroner for 2018. Disse medlemmer viser videre til at regjeringens svar på spørsmål nr. 247 fra finanskomiteen bekrefter at ordningen bidrar til en betydelig skjevfordeling over landet, der eksempelvis Finnmark er uten bevilgning, mens Oslo får 26 mill. kroner. Dessuten at støtten nå er det tredje største av formålene innen kultur, og eksempelvis nær dobbelt så stort som bevilgningen til kulturbygg. Disse medlemmer foreslår at formålet «Kulturkort for ungdom» tas inn som nytt formål under fordeling av spillemidler til kulturformål i 2019 med 40 mill. kroner, og at formålet «Gaveforsterkningsordningen» reduseres tilsvarende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det har blitt bevilget 238 mill. kroner gjennom gaveforsterkningsordningen siden den ble innført. Disse medlemmer viser videre til at 60 pst. av giverne er stiftelser med formål om å donere penger til slike formål. Dette viser at det i mindre grad er blitt tilført nye givere. Videre viser disse medlemmer til at kun 5 pst. av tildelingene har gått til tiltak eller virksomheter i de tre nordligste fylkene.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ekstern evaluering av gaveforsterkningsordningen og komme tilbake til Stortinget på egnet vis.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kap. 335, ny post 70 Støtteordning for likestillingstiltak på kulturfeltet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at bevilgningen under posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Kulturtanken, samt evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og andre typer fellestiltak på kulturområdet i departementets regi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til Scenekunstbruket med 15 mill. kroner. Disse medlemmer peker på at Scenekunstbruket leverer scenekunstopplevelser av høy kvalitet til barn og unge over hele landet.

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen merker seg at bevilgningen over posten omfatter midler til forskning, utredning og statistikk, samt spesielle driftsutgifter på Kulturdepartementets ansvarsområder. Komiteen merker seg videre at utgifter knyttet til Nasjonale eksperter til Kreativt Europa, som tidligere har vært finansiert over flere poster, nå samles under post 21. Posten er med bakgrunn i dette økt med 6,2 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av kap. 300 post 21 og kap. 334 post 1. I tillegg er det tilbakeført 400 000 kroner fra kap. 542 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram, post 1 Driftsutgifter, på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, som har vært knyttet til EU-programmet Safer Internet. Komiteen merker seg at posten foreslås økt med 5 mill. kroner med bakgrunn i at det for 2019 forventes økte utgifter til prosjekter, blant annet digitaliserings- og omstillingsprosjekter.

Post 52 Norges forskningsråd

Komiteen merker seg at posten omfatter bevilgninger til kulturforskning og forvaltes av Norges forskningsråd.

Post 71 Kultur som næring

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten skal dekke utgifter knyttet til tiltak som styrker kunnskapen om kultur som næring og kompetansen om entreprenørskap og forretningsdrift.

Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten omfatter tilskudd til norsk-russisk kultursamarbeid og arbeid med å legge til rette for og bidra til kultursamarbeid over grensen til nordområdene.

Komiteen merker seg at av avsetningen foreslås det tildelt 2,4 mill. kroner til Pikene på broen og 2,2 mill. kroner til Samovarteatret. I tillegg foreslås 3 mill. kroner til kulturprogrammet Barentskult, tilsvarende bidraget fra de andre tilskuddspartene.

Komiteen merker seg videre at det også fordeles midler til Barentssekretariatet på inntil 0,5 mill. kroner for bistand i det norsk-russisk kultursamarbeidet og 300 000 kroner i bidrag til Den Nordlige Dimensjons kultursamarbeid.

Post 73 (Ny) Nasjonal støtteordning for aktivitets- og kulturtilbud, barn og unge

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er avgjørende for bruk av kultur at man i tidlige år har råd og mulighet til å oppsøke de arenaene som tilbys. For barn og ungdom er pris ofte et hinder. Dette medlem mener derfor det bør opprettes en nasjonal støtteordning for aktivitets- og kulturtilbud til barn og unge. Støtteordningen skal gå til fylkeskommunalt administrerte ordninger som legger til rette for rabatter og kulturkort eller kulturapper som gir ungdom informasjon og billigere priser. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det er foreslått 30 mill. kroner til en ny, nasjonal støtteordning til aktivitets- og kulturtilbud for barn og unge.

Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres

Komiteen merker seg at posten skal dekke utgifter til norsk deltakelse i EUs program for kultur og audiovisuell sektor, «Kreativt Europa 2014–2020». Programmet har en samlet ramme på 1,46 mrd. euro. Bevilgningen på posten er 40 mill. kroner og er tilpasset størrelsen på Norges bidrag de to siste årene. Komiteen merker seg videre at formålet med Kreativt Europa er å fremme kulturelt og språklig mangfold i Europa og å fremme europeisk kulturarv, samt at ansvaret for å veilede og informere norske søkere er delt mellom Kulturrådet og Norsk filminstitutt.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til ulike allmenne kulturformål. Komiteen merker seg at det i bevilgningsforslaget for 2019 er innarbeidet en økning på 3,7 mill. kroner til tiltak som skal styrke arbeidet med mangfold, integrering og bekjempelse av fattigdom.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å øke tilskuddet til Norsk kulturfond med 1 mill. kroner, og å bevilge tilskudd på henholdsvis 2 mill. kroner til Melahuset og 1 mill. kroner til Fargespill i Bergen.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er svært glade for at regjeringen foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner til Balansekunst, under tiltak som skal styrke arbeidet med mangfold, integrering og bekjempelse av fattigdom.

Komiteen viser til at Balansekunst er et initiativ som kommer nedenfra, hvor en samlet kulturbransje har identifisert et problem i egen bransje i etterkant av metoo og funnet frem til konkrete løsninger. Komiteen støtter ambisjonene som ligger i denne type grasrotinitiativ. Forebyggende samlinger i forkant av store kulturarrangement, rådgivningstjeneste, kartlegging, holdningskampanje, konferanse og erfaringsbank er alle gode svar på hvordan man skal motvirke seksuell trakassering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Balansekunst endelig får en bevilgning for sitt arbeid mot seksuell trakassering og for likestilling i kulturlivet i statsbudsjettet for 2019.

Disse medlemmer mener at tilskuddet til Balansekunst må være flerårig. Bevisstgjørings- og kunnskapsarbeidet vil kreve en langsiktig innsats.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner mer enn regjeringens forslag til Balansekunst. Disse medlemmer peker på at Balansekunst lenge har gjort et viktig arbeid og bør settes i stand til å gjøre mer i arbeidet mot seksuell trakassering.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til Balansekunst med 1,25 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Norsk kulturforum arbeider for å fremme forståelsen for kulturlivets betydning i samfunnet. Medlemmene er kommuner, fylkeskommuner og offentlige og halvoffentlige institusjoner og organisasjoner. Norsk kulturforum engasjerer seg i kulturpolitiske spørsmål og arbeider for å styrke medlemmenes faglige kompetanse slik at kunst og kultur kan bli en vesentlig bidragsyter til å skape gode lokalsamfunn som gir mennesker økt livskvalitet.

Disse medlemmer viser til at Norsk kulturforum opprinnelig var foreslått kuttet i regjeringens forslag til statsbudsjett, og støtter Kristelig Folkeparti som i forhandlinger fikk reversert dette. Disse medlemmer mener at Norsk kulturforum er en viktig kunnskapsressurs i den offentlige kulturpolitikken og derfor må sikres forutsigbar driftstøtte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 44 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Beløpet fordeler seg med 10 mill. kroner til Balansekunst, 5 mill. kroner til UKM, 2 mill. kroner til Norsk publikumsutvikling, 2 mill. kroner til Norsk kulturforum, 10 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken, 5 mill. kroner til Stiklestad Nasjonaljubileum, 5 mill. kroner til Kultur i fengsel (pilotprosjekt i Østfold), og 5 mill. kroner til Popsenteret.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å bevilge 1 mill. kroner til Norsk kulturforum (NOKU). Dette medlem anerkjenner NOKUs arbeid og viser til at det er en interesse- og kompetanseorganisasjon for kultursektoren i kommuner og fylkeskommuner over hele landet. De samler og deler kunnskap og erfaringer med det formål å styrke den lokale kultursektoren.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det er foreslått en økning på 2,9 mill. kroner ut over regjeringens forslag, fordelt på 400 000 kroner til teksting av teater, 1,5 mill. kroner til Norsk publikumsutvikling og 1 mill. kroner til Norsk kulturforum.

Post 79 Til disposisjon, kan nyttes under post 1

Komiteen merker seg at departementet har satt av et engangstilskudd på 0,5 mill. kroner til Foreningen Norden i anledning av foreningens 100-årsjubileum i 2019.

Post 82 Nobels Fredssenter

Komiteen merker seg at bevilgningen over posten omfatter tilskudd til drift av Nobels Fredssenter.

Post 86 Talentutvikling

Komiteen merker seg at bevilgningen på denne posten gjelder Talent Norge AS, som stimulerer til privat støtte til programmer for kunstfaglig utvikling av talenter på veien mot en profesjonell karriere.

Komiteen har merket seg Talent Norges (TN) pilotarbeid med økt likestilling i filmbransjen, Kvinnesatsingen, og peker på at dette er et konkret og godt likestillingsprogram for en del av kulturbransjen som har likestilingsutfordringer. Komiteen har merket seg at TN kunne tenke seg å overføre dette arbeidet også til andre kunstsektorer, og støtter dette.

3.3.8 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, jf. kap. 3326

Forslag 2019: kr 850 112 000. Saldert budsjett 2018: kr 805 786 000.

Komiteen mener at tilgangen til god litteratur er avgjørende for samfunnets utvikling.

Komiteen merker seg at det er flere viktige mål som er lagt til grunn for bevilgningene i 2019. Biblioteksektoren skal styrkes som aktiv formidler av kunnskap og kulturarv og legge til rette for at folkebibliotekene blir aktuelle og uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen under dette kapitlet med 8,3 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser at overgangen fra de tradisjonelle bøkene til digitale plattformer vil endre hvordan litteratur for barn og unge oppleves og konsumeres. Dette medlem mener det vil være et behov for å utrede hvordan overgangen til en digital hverdag påvirker leseferdigheter, språkutvikling og litterære kunstopplevelser. Dette medlem mener også det er viktig å se nærmere på hvordan små miljøer med smale fagområder får rom til å utvikle seg.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en utredning om digitaliseringens påvirkning på leseferdigheter, leseopplevelser, språkutvikling og -opplevelse.

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en gjennomgang av hvordan barne- og ungdomslitteraturen og fagmiljøene knyttet til denne kan styrkes.»

Dette medlem vil understreke betydningen av at litteraturformidling til barn og unge foregår på barn og unges premisser, og foreslår derfor følgende:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en sak om framtidig formidling av barne- og ungdomslitteratur.»

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at posten for driftsutgifter foreslås økt til 641 287 000 kroner. Bevilgningen dekker lønns- og driftsutgiftene for Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskrift og Språkrådet, foruten 5,6 mill. kroner til Statens kartverk for ivaretakelsen av forvaltningsoppgaver etter stedsnavnloven og enkelte utgifter i departementets regi.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen merker seg at bevilgningen omfatter midler til utvikling og drift av infrastruktur og fellestjenester for folkebibliotekene.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen merker seg at posten gjelder Nasjonalbibliotekets investeringer, samt at bevilgningen i hovedsak skal dekke oppgraderinger og utskiftninger av den tekniske infrastrukturen, inkludert digitalt sikringsmagasin.

Post 73 Språkorganisasjoner

Komiteen merker seg at det på denne posten gis tilskudd til språkorganisasjoner og andre språktiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener de to barne- og ungdomssatsingene til Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK) er to svært vellykkede og viktige tiltak. Både framtida.no og framtidajunior.no leverer journalistikk som barn og ungdom ikke får tilgang til på nynorsk ellers. Flertallet oppfordrer regjeringen til å se på hvordan man kan sikre at disse satsingene kan videreføres.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg Riksmålsforbundets arbeid for et bedre språk og høyere språkbevissthet hos alle som bruker norsk i tale og skrift. Godt språk er en forutsetning for fornuftig meningsutveksling og demokrati. Godt språk er nødvendig for tilegnelse av kunnskap, spesielt innenfor utdanning. Riksmålsforbundet jobber for bedre norskundervisning på alle skoletrinn og har blant annet en satsing på hjelp til norskeksamen i direkte nettmøter. Dette, sammen med språktjenester på nettet, har de senere år seilt opp som viktige hjelpemidler for dem som er opptatt av språk. Dette flertallet vil understreke viktigheten av godt språk for samfunnet. Dette flertallet viser for øvrig til de andre språkorganisasjonene som mottar tilskudd fra denne posten, og Språkrådet (kap. 326 post 1), som er statens organ for oppfølging av språkpolitikken.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett, der denne posten er foreslått økt med 4,2 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag til budsjett. Midlene er fordelt på 2 mill. kroner til Norges Døveforbunds kulturaktiviteter, 1 mill. kroner til Nynorskrobot i Nynorsk pressekontor og 1,2 mill. kroner til Landssamanslutninga for nynorskkommunar ved nynorskavisene Framtida.no og Framtidajunior.no.

Post 74 Det Norske Samlaget

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten skal gå til Det Norske Samlagets arbeid med å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur gjennom å gi ut et bredt tilbud av bøker på nynorsk.

Komiteen merker seg at Samlagets budsjett styrkes med 1 mill. kroner som en del av regjeringens satsing på litteratur og bibliotek for barn og unge, dette for at Samlaget skal kunne legge til rette for flere utgivelser av lydfiler og serieromaner på nynorsk til barn og unge.

Post 75 Tilskudd til ordboksarbeid

Komiteen merker seg at Språkrådet i samarbeid med Universitetet i Bergen i 2018 har startet arbeidet med å revidere ordbøkene Bokmålsordboka og Nynorskordboka.

Komiteen merker seg videre at det er foreslått tilsammen 6 mill. kroner til prosjektet i 2019. 5,2 mill. kroner foreslås på denne posten, og 0,8 mill. kroner til Språkrådets arbeid i prosjektet foreslås på post 1.

Komiteen merker seg at det foreslås et tilskudd på 2 mill. kroner til vedlikehold av Det Norske Akademis ordbok (NAOB), en moderne dokumentasjonsordbok for bokmål som er publisert som gratis digital ordbok, samt 2 mill. kroner til arbeidet med å digitalisere dokumentasjonsordbok for nynorsk (Norsk ordbok).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker betydningen av en god ivaretakelse av det norske språk. Språket er under press på flere områder, og det er viktig å ha et fullverdig og anvendt norsk språk på alle samfunnsområder og fagfelt. Gode ordbokressurser er en viktig del av dette. Disse medlemmer ber regjeringen gå gjennom om bevilgningene på dette området er tilstrekkelige til å utvikle og vedlikeholde ordbøkene.

Post 77 Ny Kompetanseutvikling i bibliotekene

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at man har sett en svært stor endring i biblioteksektoren, og at bibliotekene har vist stor evne til nyskaping, både når det kommer til digitalisering av meråpne bibliotek, og som en utvikling av biblioteket som møteplass og debattarena. Samtidig ser man et stort behov for styrke tilskudd til drift og til kompetanseheving av blant bibliotekansatte. Dette medlem viser til at den viktigste støtten til bibliotekdrift går over øremerket tilskudd i kommunerammen, der Sosialistisk Venstreparti har foreslått 200 mill. kroner, men viser også til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det under denne posten er satt av 30 mill. kroner til kompetanseutvikling i bibliotekene.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen har merket seg at det jobbes godt med et internasjonalt program på LittfestBergen, som er Litteraturhuset i Bergens store internasjonale litteraturfestival 2019. Festivalen er et stort løft og et substansielt bidrag til sakprosafeltet og å regne som en nasjonal og internasjonal arena.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å reversere budsjettkuttet til Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB) med 3,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har foreslått å fjerne tilskuddet til KABB i sin helhet, og at dette ifølge svar fra Kulturdepartementet på spørsmål nr. 558 fra finanskomiteen er gjort uten noen form for dialog med organisasjonen, som hadde levert både søknad og årsrapport på vanlig vis. Dessuten vises det til begrunnelsen:

«For å skape rom for høyt prioriterte tiltak i budsjettforslaget for 2019, har kulturdepartementet foreslått enkelte omprioriteringer, herunder avvikling av tilskuddet til KABB …»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil avvise regjeringens avvikling av tilskuddet til Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte – KABB og viser til at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett derfor er foreslått en bevilgning på 3,3 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det også foreslås å øke bevilgningen til Forfattersentrum med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås 2,5 mill. kroner til KABB.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er satt av 2 mill. kroner til å reversere kutt til Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB), og 2 mill. kroner til Norsk Forfattersentrum. Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis merknad under kap. 320 post 55 som omtaler behovet for forutsigbarhet og langsiktighet hos de viktige formidlingsorganisasjonene Foreningen !les og Leser søker bok, og mener at disse hører til under denne posten, og ikke til vurdering under Kulturfondet. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der Leser søker bok er foreslått med 6,6 mill. kroner og Foreningen !les er foreslått med 4,8 mill. kroner.

Post 80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten omfatter tilskudd til ulike bibliotek- og kulturrelaterte tiltak som forvaltes av Nasjonalbiblioteket.

3.3.9 Kap. 328 Museum og visuell kunst

Forslag 2019: kr 1 856 915 000. Saldert budsjett 2018: kr 1 622 170 000.

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Komiteen viser til budsjettmerknader fra en enstemmig komité i Innst. 14 S (2015–2016) om det nasjonale jubileumsåret 2030. Komiteen vil understreke betydningen av å forberede dette jubileet på en god måte, med Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) som en sentral aktør. Det er viktig at det blir en bred, inkluderende og landsomfattende involvering, slik at jubileet blir et samlet nasjonalt løft. Komiteen vil understreke at SNK må få muligheter til gjennomføre et godt koordinerende arbeid i forberedelsene av jubileet og til å videreutvikle sin sentrale rolle i forvaltningen og formidlingen av denne grunnpilaren i Norges historie.

Komiteen er kjent med Stiklestad Nasjonale Kultursenters målrettede arbeid mot nasjonaljubileet i 2030, og registrerer engasjementet rundt nasjonaljubileet som vokser frem i flere regioner rundt om i landet. I dette prosjektet er de fleste fylkene deltakende, og markeringene kan være en god anledning til å fokusere på det historisk avgjørende for dannelsen av Norge, det verdigrunnlag og den rettsstat Norge er bygget på.

Komiteen poengterer betydningen av at dette blir et samlet nasjonalt løft, at prosessen er inkluderende, og at utvikling av ny kunnskap mot 2030 er nødvendig.

Komiteen viser til anmodningsvedtak nr. 157, 9. desember 2015 «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til drøftinger med Stiklestad Nasjonale Kultursenter om arbeidet med nasjonaljubileet i 2030», samt søknad av 15. mars 2018 om støtte til etablering av en basisorganisasjon for «Nasjonaljubileet 2030 – Norge i tusen år» fra Stiklestad Nasjonale Kultursenter.

Komiteen forutsetter at regjeringen følger opp anmodningsvedtaket videre og kommer tilbake til Stortinget med aktuelle forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti forutsetter at regjeringen herunder kommer tilbake til Stortinget med forslag til etablering av en basisorganisasjon for Nasjonaljubileet 2030.

Komiteen viser til at Kulturdepartementet i statsbudsjettet for 2018 ga Norsk Folkemuseum i oppdrag å utvide Ibsenmuseets driftskonsept med å etablere teaterhistoriske utstillinger og i samarbeid med Nationaltheatret opprette en teaterscene ved museet. En samlet komité ga sin tilslutning til prosjektet ved å utvide driftsstøtten til museet for å realisere byggeprosjektet.

Komiteen er kjent med at Norsk Folkemuseum er i ferd med å ferdigstille konseptet som vil resultere i et kulturhus som vil formidle dikteren og dramatikeren Henriks Ibsens liv og verker og bevare hans hjem og personlig minner. Foruten å utvikle stedet til en litterær arena er det et mål å belyse de temaer og ideer som tas opp i hans diktning.

Komiteen er oppmerksom på at de midler som foreløpig er bevilget over statsbudsjettet, kun vil dekke ekstra leieutgifter knyttet til de nye scenene og andre nye lokaler for teaterdrift og museum. De nye lokalene med eget teater vil bety betydelig økt aktivitet ved museet og dermed økte driftskostnader. Komiteen anmoder om at departementet kommer tilbake med økte bevilgninger til drift når prosjektet er ferdigstilt i 2021.

Komiteen merker seg situasjonen ved Bymuseet i Bergen. Det har i flere år vært manglende sammenheng mellom drift, vedlikeholds-/rehabiliteringsbehov og budsjett. Driften av museet blir påvirket av dette. Komiteen er glad for at regjeringen foreslår 1,6 mill. kroner til oppgraderinger i Rosenkrantztårnet og Håkonshallen. Samtidig er det viktig å sikre at Bymuseet får balanse i driften og økonomien.

Komiteen er kjent med Ishavsmuseet Aarvak i Brandal, som ble stiftet i 1981. Museet er i dag en selveiende stiftelse med det formål å være et dokumentasjons- og opplevingssenter for norsk selfangst og overvintringsfangst. Museet er med i et nettverk med 16 polare museum og åtte universitet verden rundt. Her hjemme har museet avtaler med Frammuseet og Svalbard museum. Museet har et stort polarbibliotek og store mengder arkivmateriale. Det blir jobbet med å digitalisere dette, og målet er at mye skal kunne presenteres i det nye dokumentasjons- og formidlingssenteret som er under oppbygging. Tilskudd fra Fiskeridepartementet i 2012 gjorde det mulig å starte prosessen. Komiteen anmoder regjeringen om å vurdere hvordan museet kan bli et nasjonalt dokumentasjonssenter innen feltet. Videre vil komiteen be museet initiere en ny dialog med Sunnmøre Museum om konsolidering/samarbeid.

Komiteen viser til at Nøstetangen Norsk Glassmuseum i Hokksund i Buskerud ønsker å utvikle seg videre forankret i den nasjonale kulturarven Nøstetangen Glasværk representerer. Komiteen ser positivt på dette initiativet. Komiteen peker på at Nøstetangen Norsk Glassmuseum har bygget opp en presentasjon av norsk småglassproduksjon fra 1741 og fram til nåtid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å bevilge et tilskudd på 0,5 mill. kroner til en formidlingsstilling hos tusenårsstaden Gulen, et tilskudd på 1,6 mill. kroner til Hvalfangstmuseet, et tilskudd på 0,9 mill. kroner til Det angår også deg, et tilskudd på 2,5 mill. kroner til Norske Borgsenter, og et tilskudd på 1 mill. kroner til Porsgrund Porselen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Beløpet fordeles med 5 mill. kroner til Kuben Aust-Agder museum og arkiv, 5 mill. kroner til Fetsund lensemuseum, 4 mill. kroner til Midt-Troms museum, 2 mill. kroner til Museum Vest, Hordaland, 4 mill. kroner til Vadsø museum, 4 mill. kroner til Lillehammer Kunstmuseum, 1 mill. kroner til Vest-Agder-museet, 5 mill. kroner til Buskerudmuseet, 10 mill. kroner til Norsk Skogfinsk Museum, 4 mill. kroner til Vestfoldmuseet, 1,6 mill. kroner til Hvalfangstmuseet, 0,9 mill. kroner til Det angår også deg, 2,5 mill. kroner til Norsk Borgsenter og 1 mill. kroner til Porsgrunn Porselen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett ,der det er foreslått å øke bevilgningen med 16,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Det fordeles 2 mill. kroner til Senja naturhus og museum, 2 mill. kroner til Midt-Troms museum, 6 mill. kroner til fullføring av Bååstede-prosjektet over to år og tilbakeføring av samisk kulturarv, 4,7 mill. kroner til drift og vedlikehold av MS Hestmanden og 1,8 mill. kroner til Nynorsk kultursentrum, Vinje-senteret, til drift og utstilling.

Post 75 (Ny) Museumsrabatt barn og unge

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er avgjørende for bruk av kultur at man i tidlige år har råd og mulighet til å oppsøke de arenaene som tilbys. For barn og ungdom er pris ofte et hinder. Dette medlem mener derfor det må opprettes en nasjonal ordning som finansierer en museumsrabatt for barn og ungdom, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er satt av 15 mill. kroner til en slik ordning. Dette medlem mener en slik ordning må sees i sammenheng med Sosialistisk Venstrepartis forslag om en nasjonal støtteordning for aktivitets- og kulturtilbud til barn og unge, foreslått under kap. 325 post 73.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen er orientert om at et ekstraordinært tilskudd til Statsraad Lehmkuhl vil være avgjørende for å gjennomføre nødvendig og ekstraordinært vedlikehold. Tidligere har vedlikehold blitt gjort i en rolig tid på vinteren, men dette må nå gjøres på senhøsten. En slik forskyvning fører til at utgiftene pådras ett kalenderår tidligere. Skipet er én av kun tre store norske seilskuter som er igjen. Tilstanden på disse har etter hvert kommet opp på et godt nivå, men det er viktig at vedlikehold gjennomføres på en jevn og hensiktsmessig måte. Komiteen merker seg at skipet har planlagt en jordomseiling som vekker nasjonal og internasjonal interesse. Målet med prosjektet er å skape oppmerksomhet og dele kunnskap om havets sentrale rolle for en bærekraftig utvikling i et globalt perspektiv. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med internasjonale forskningsinstitusjoner. En forutsigbar og stabil finansiering er viktig for at jordomseilingen skal kunne gjennomføres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener Vestfossen Kunstlaboratorium (VKL) fremstår som en vital tungvekter på det nasjonale kunstkartet, med et omfang og et kvalitetsmessig nivå på høyde med det fremste i Norge i dag. Flertallet peker på at samtidskunstsenteret nå er ved et veiskille der det er behov for en mer robust økonomisk drift, både for å opprettholde virksomheten på nivået institusjonen har hatt frem til i dag, og for å utløse det store potensialet som ligger i å realisere helårsdrift. VKL behøver 1 500 000 kroner i økt årlig støtte for å sikre bærekraftig drift og for å realisere sine ambisjoner for fremtiden som nyskapende, vitalt og et av landets viktigste sentre for samtidskunst. Vestfossen Kunstlaboratorium har en ambisjon om å bli et kompetansesenter for samtidskunst i regionen på helårsbasis med tilhørende økt utstillingsvirksomhet og økt tilbud til barn og unge blant annet ved å utvide tilbudet til kulturskolen.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å bevilge et tilskudd på 1 mill. kroner til Vestfossen Kunstlaboratorium.

Dette er en annerkjennelse av VKLs aktiviteter som gjør at man kan ha en helårsdrift og satsing på barn og unge.

Dette flertallet viser til at Nordisk Bibelmuseum er en stiftelse som forvalter Nordens største private bibelsamling, og som er den desidert største (med mer enn 3 000 bibler) i Norden og inneholder en rekke meget verdifulle verk, blant annet Nordens første samiske bibel fra 1811. Samlingen inneholder også de fire eldste biblene i Norden: Gustav Wasas bibel fra 1541, Christian den tredjes bibel fra 1550, Fredrik den andres bibel fra 1589 og Christian den fjerdes bibel fra 1633. Dette flertallet merker seg at Nordisk Bibelmuseum har etablert seg i et lokale sentralt i Oslo. Dette gjør samlingen tilgjengelig for allmennheten. Dette flertallet synes det er positivt at private stiftelser tar initiativ til gode museer og samlinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 11 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Beløpet fordeles med 3 mill. kroner til MS Hestmanden, 5 mill. kroner til Statsraad Lehmkuhl og 3 mill. kroner til Fullriggeren Sørlandet.

3.3.10 Kap. 329 Arkivformål, jf. kap. 3329

Forslag 2019: kr 423 521 000. Saldert budsjett 2018: kr 413 171 000.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke Arkivverkets samfunnsoppdrag og viktigheten av å sikre god dokumentasjonsforvaltning og samfunnets arkiver. Disse medlemmer viser til Dokument 3:10 (2016–2017) Riksrevisjonens undersøkelse av arkivering og åpenhet i statlig forvaltning, der det ble påvist mangler og svakheter i statlige virksomheters journalføring og arkivering, og forutsetter at regjeringen følger opp Riksrevisjonens anbefalinger i tråd med Innst. 57 S (2017–2018) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker at private arkiver trenger bedre statlige finansieringsordninger, og viser til representantforslag om å gjenopprette støtteordningen for privatarkiv, Dokument 8:117 S (2015–2016), jf. Innst.157 S (2016–2017).

Dette medlem viser videre til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke støtten til privatarkiv med 2 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å bevilge et tilskudd på 1,5 mill. kroner til Misjons- og diakoniarkivet, VID.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås en bevilgning på 1,5 mill. kroner til Misjons- og diakonarkivet, VID.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at den største utfordringen i arkivsektoren knytter seg til digitalisering. Dette medlem understreker at det er behov for et ytterligere arkivløft for private arkiv for å sikre god bevaring av arkiver fra privat sektor. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge en økning ut over regjeringens forslag på 3 mill. kroner til utviklingsmidler for private arkiv og 500 000 kroner til Digitalt arkiv for scenekunst (Sceneweb.no).

Medieformål m.m.

3.3.11 Kap. 334 Film m.m., jf. kap. 3334

Forslag 2019: kr 825 490 000. Saldert budsjett 2018: kr 829 743 000.

Komiteen merker seg at kapitlet omfatter driftstilskudd til den statlige virksomheten Norsk filminstitutt. Kapitlet omhandler også tilskudd til audiovisuelle verk, filmformidling og tilgjengeliggjøring, regional filmsatsing og andre tiltak på filmområdet. Komiteen merker seg at driftstilskudd til Medietilsynet foreslås flyttet til kap. 335 post 1. fra og med 2019.

Bevilgningen på kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål for filmformål. Komiteen merker seg at målene for bevilgningen er å legge til rette for et bredt og variert filmtilbud av høy kvalitet samt en god formidling og tilgjengeliggjøring for publikum og en solid publikumsoppslutning. Komiteen er fornøyd med en slik målsetting og peker på målet om en profesjonell filmbransje med en sunn økonomi som viktig.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at bevilgningen skal dekke lønns- og driftsmidler til Norsk filminstitutt samt mindre utredningsoppgaver på området.

Komiteen merker seg videre at Medietilsynet, Nasjonale eksperter til Kreativt Europa og enkelte utredningsoppgaver og utvalg tidligere er budsjettert under denne posten. Bevilgningen til disse tiltakene foreslås fra 2019 dekket på hhv. kap. 335 post 1 og kap. 325 post 21. Komiteen viser til at posten er blitt redusert som følge av dette.

Komiteen merker seg videre at bevilgningen på posten foreslås redusert med lønnsmidler tilsvarende én stilling som skal inngå i en nasjonal filmkommisjon som nå opprettes, og som omtales på post 72. I tillegg er posten redusert med 0,2 mill. kroner til dekning av økte utgifter til Medieklagenemnda, jf. kap. 912 Klagenemndssekretariet, post 1 Driftsutgifter på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet peker på at filmfeltet er nedprioritert gjennom de siste fem årene under regjeringen Solberg, og at feltet har blitt påført store kutt. Disse medlemmer viser til at filmforliket fra 2015 ikke er fulgt opp av den sittende regjeringen. Bevilgningene til filmsektoren i 2019-budsjettet er tilbake på 2013-nivå. Disse medlemmer viser til at filmforliket innebar en satsing på filmregionene, filmformidling gjennom festivalene, samisk film samt en generell styrking av filmfondet. Dette er ikke fulgt opp av regjeringen. Videre peker disse medlemmer på behovet for økt likestilling og bedre kjønnsbalanse foran og bak kamera og viser til disse medlemmers forslag til konkrete tiltak i Dokument 8:188 S (2017–2018). Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foretas en styrking av filmfeltet med til sammen 75 mill. kroner, med slik fordeling: Filmfondet: 40 mill. kroner, regionale filmfond: 15 mill. kroner, regionale filmsentre: 10 mill. kroner, Samisk filminstitutt: 5 mill. kroner, Bygdekinoen: 1 mill. kroner, dubbing av tekstede barnefilmer: 2 mill. kroner, Tvibit Filmveksthus: 2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett har foreslått å øke denne posten med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag, fordelt på 5 mill. kroner til økt støtte til filmfestivaler og 5 mill. kroner til en styrking av konsulentordningen for ikke-kommersiell film.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten omfatter oppdragsvirksomhet ved Norsk filminstitutt. Bevilgningen på posten er foreslått redusert som følge av at oppdragsvirksomhet knyttet til Medietilsynet foreslås overført til kap. 335 post 21.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett har foreslått å øke denne posten med 400 000 kroner ut over regjeringens forslag, som skal gå til teksting av dubbet barnefilm.

Post 50 Filmfondet

Tilskuddene fra bevilgningen på posten skal overordnet sett bidra til at det lages og formidles audiovisuelle verk av høy kulturell verdi og kunstnerisk kvalitet, samt bidra til en audiovisuell bransje med en sunn økonomi.

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten omfatter tilskudd til filmfeltet, fra utvikling og produksjon til lansering, formidling og tilgjengeliggjøring av audiovisuelt innhold. Tilskudd til utvikling og lansering av dataspill er også inkludert i bevilgningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, ser det som naturlig at virkemiddelapparatet vektlegger et bredere og tyngre utvalg av norske spill i fremtidig forvaltning av midlene til utviklingsstøtte, og at dette kommer i tillegg til de øremerkede midlene satt av til internasjonal spillsatsing.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen med 40 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Bevilgningen forutsettes brukt bl.a. til oppfølging av forslag om økt kvinneandel i norsk film- og tv-dramaproduksjon.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke støtten til filmfondet med 20 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

Post 72 Insentivordningen for film- og tv-produksjoner, kan overføres

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten dekker tilskudd til film- og serieproduksjoner. Ordningen skal bidra til å øke antallet store internasjonale film- og serieproduksjoner i Norge for å fremme norsk kultur, historie og natur. Ordningen skal også bidra til økt erfaring og kunnskap i den norske filmbransjen og stimulere til vekst, en bærekraftig norsk filmnæring og økt internasjonalt samarbeid.

Komiteen merker seg at departementet viser til oppfølgningen av anmodningsvedtak nr. 203 (2017–2018), som er omtalt i revidert nasjonalbudsjett 2018, jf. Prop. 85 S (2017–2018).

Post 73 Regional filmsatsing, kan overføres

Komiteen viser til at den regionale filmsatsingen er en del av den nasjonale filmpolitikken.

Komiteen merker seg at av bevilgningen på 90,9 mill. kroner foreslås 57,1 mill. kroner fordelt til regionale filmsentre og 23,3 mill. kroner fordelt til regionale filmfond.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, ber departementet om å evaluere og klargjøre hva grunnlaget for satsingen på de regionale filmsentrene skal være, slik at det føres en enhetlig praksis for alle regionale filmsentre selv om regionene har ulike forutsetninger og utfordringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at insentivordningen skal sikre større utenlandske produksjoner i Norge, men påpeker at ordningen bør være regelstyrt for å gi produsentene den nødvendige økonomiske sikkerheten som kreves for å kunne planlegge langsiktig og sikre flere større produksjoner i Norge, og at dette er et næringspolitisk virkemiddel som bør ligge i Nærings- og fiskeridepartementet.

På denne bakgrunn foreslår komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende:

«Stortinget ber regjeringen om å omgjøre insentivordningen for internasjonale film- og TV-produksjoner til en regelstyrt ordning og underlegge den Nærings- og fiskeridepartementet.»

Komiteen viser til at regjeringen i budsjettet foreslår et tilskudd til Filmveksthuset Tvibit på 1 mill. kroner. Tilskuddet skal nyttes til å videreføre arbeidet for unge filmskapere i Nord-Norge, herunder rekruttering, talentutvikling og kompetanseheving.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å bevilge et tilskudd på 1,5 mill. kroner til Filmveksthuset Tvibit.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 33 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Beløpet fordeles med 2 mill. kroner til Tvibit Filmveksthus, 5 mill. kroner til Samisk filminstitutt, 5 mill. kroner til de regionale filmsentrene 20 mill. kroner til de regionale filmfondene og 1 mill. kroner til Bygdekinoen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett har foreslått å øke støtten til regionale filmsentre med 5 mill. kroner og støtten til regionale filmfond med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 75 Internasjonale film- og medieavtaler, kan overføres

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten skal dekke faste årlige tilskudd til tiltak som er forankret i internasjonale film- og medieavtaler, og at dette gjelder Eurimages, Nordisk Film & TV Fond og Det europeiske audiovisuelle observatoriet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten skal dekke ulike faste tiltak innenfor film- og medieområdet, og det foreslås en økning på 0,6 mill. kroner til Internasjonalt samisk filminstitutt (ISFI), der økningen går til drift av ISFI og tilskudd til samiske audiovisuelle produksjoner. Komiteen merker seg at formålet med økningen er å sikre ISFI en bedre driftssituasjon, slik at virksomheten kan videreføre og styrke satsingen på produksjon av samiske audiovisuelle verk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke posten med 2 mill. kroner u tover regjeringens forslag. Formålet med denne økningen er dubbing av barnefilmer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til innspill fra Hørselhemmedes Landsforbund (HLF). Forbundets erfaringer tilsier at pris for teksting per film har ligget på mellom 15 000 og 30 000 kroner inkl. mva. Norsk filminstitutt (NFI) har anslått 250 000 kroner per år for teksting av dubbede barnefilmer. Internasjonale, dubbede barnefilmer har per i dag ikke krav om tekst. Dette fører til at hørselshemmede barn og voksne som ser disse filmene på kino, ikke får med seg all dialog og handling. Disse medlemmer er gjort kjent med at HLF jevnlig får spørsmål og tilbakemeldinger fra medlemmer og pårørende som opplever dette som trist og uforståelig når alle øvrige kinofilmer tekstes, også norsktalende.

Disse medlemmer er kjent med at Kulturdepartementet har forsøkt å løse dette gjennom filmforskrifter innført i 2016, som Norsk filminstitutt (NFI) administrerer. Disse medlemmer noterer seg at HLF mener det ikke er godt nok, da distributørene ikke er pålagt teksting og må søke om midler til dette.

Disse medlemmer finner det svært uheldig at barn og unge med hørselshemming går glipp av gode kinoopplevelser fordi flere internasjonale dubbede barnefilmer ikke blir tekstet. Disse medlemmer mener det er viktig at alle kan få utbytte av kinofilm, og at all kinofilm derfor må vises med tekst, noe som vil være et viktig bidrag til universell utforming.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er av den oppfatning at det bør bevilges 250 000 kroner til teksting av dubbede barnefilmer direkte fra statsbudsjettet, slik at man sikrer at teksting av dubbede barnefilmer faktisk blir gjennomført.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2019, der det foreslås 250 000 kroner til teksting av dubbede barnefilmer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett har foreslått å øke tilskuddet til denne posten med 9 mill. kroner ut over regjeringens forslag, der 5 mill. kroner er satt av til økt tilskudd til Internasjonalt samisk filminstitutt, og 4 mill. kroner til å ta igjen for vedlikeholdsetterslepet på Filmparken på Jar.

3.3.12 Kap. 335 Medieformål

Forslag 2019: kr 585 708 000. Saldert budsjett 2018: kr 526 255 000.

Komiteen viser til at kapitlet omfatter driftstilskudd til Medietilsynet, midler til kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting, produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, tilskudd til lokale lyd- og bildemedier og tilskudd til medieforskning, tilskudd til samiske aviser og fastsettelse av kringkastingsavgift. Fra og med 2019 flyttes tilskuddet til Medietilsynet til kap. 335 for å gi en bedre oversikt over de samlede bevilgningene til medieformål. Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteen konstaterer at departementet om kort tid vil legge fram en stortingsmelding om mediepolitikken, og vil kommet tilbake til de overordnede linjene og målene for mediepolitikken i den forbindelse.

Komiteen tar til orientering at regjeringen vil komme tilbake til nærmere omtale av fritaket for elektroniske tidsskrift i revidert budsjett, med sike på innføring av fritaket fra 1. juli 2019.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at utgiftene til Medietilsynet nå budsjetteres under kap. 335 for at dette skal gi en bedre oversikt over de samlede bevilgningene til mediesektoren. Komiteen slutter seg til dette.

Post 70 Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting

Komiteen merker seg at det nå er kommet på plass en avtale om kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting. Komiteen mener dette er viktig for å sikre et bredt norsk kringkastingstilbud, god konkurranse i medietilbudet og et sterkt kringkastingsmiljø med produksjon og tilstedeværelse utenfor Oslo.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at et av målene med å innføre en kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting var å bidra til sterkere kringkastingsmiljø utenfor Oslo. I utlysningen var kravet at majoriteten av kanalens redaksjonelt ansatte skulle være tilknyttet en hovedredaksjon minst 100 km utenfor Oslo. Det er viktig at gjennomføringen av avtalen ikke vanskeliggjør TV2s muligheter til å opprettholde en god tilstedeværelse over hele landet. Disse medlemmer mener det vil være i strid med målet om et sterkt kringkastingsmiljø også utenfor Oslo om TV2s ansatte ved lokalkontorer minst 100 km utenfor Oslo skulle innregnes på en måte som tilsa at det svekket TV2s innfrielse av kravene. Disse medlemmer er enige med kulturministeren når hun i svar til Stortinget skriver at en riktig tolkning må tilsi at hovedredaksjonen i Bergen er større enn i Oslo. Men det blir helt feil om lokalkontorer mer enn 100 km utenfor Oslo regnes på «Oslo-siden» av regnestykket. Så lenge det dreier seg om lokale reportere underlagt styring fra Bergen, vil det være en riktigere tolkning, i tråd med Stortingets forutsetninger og utlysningen, å holde disse utenfor et slikt regnestykke.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at enhver kringkaster som mottar offentlig støtte, samt deres underleverandører, oppfyller vilkåret om at vernet av rettighetshaver i åndsverkloven blir respektert. Når kringkaster produserer programmer selv, eller setter programproduksjon ut på oppdrag, skal både produksjonsselskap og underliggende rettighetshavere ha reell adgang til å forbeholde seg sine rettigheter til utnyttelse senere i verdikjeden.

Post 71 Produksjonstilskudd

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten er redusert med 7 mill. kroner som følge av at innovasjonstilskuddet foreslås bevilget på post 72. Samtidig er den resterende bevilgningen videreført på samme nominelle nivå som i 2018.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å styrke bevilgningen til produksjonstilskudd med 5 mill. kroner. Flertallet mener at det er en styrke for demokratiet at vi har kvalitetsjournalistikk i lokalaviser og meningsbærende aviser, som bidrar til at flere stemmer kommer til i det offentlige ordskiftet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å beholde en stabil og forutsigbar mediepolitikk, særlig like før Stortinget skal behandle en mediemelding. Det er derfor beklagelig at regjeringen har lagt opp til et reelt kutt på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke posten med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en samlet økt bevilgning på 27,5 mill. kroner i mediestøtte. Midlene er ment å hjelpe media i omstillingsprosessen samt bidra til økt digitalisering og innovasjon.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er foreslått 20 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag til budsjett til en økning i mediestøtten.

Post 72 Innovasjon og utvikling

Komiteen slutter seg til at bevilgningen til innovasjon og utvikling plasseres på en egen post, og merker seg at regjeringen foreslår en økning på 3 mill. kroner fra 2018.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er foreslått 9 mill. kroner til å styrke innovasjonsordningen for lokalaviser ut over regjeringens forslag. Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti mener det bør opprettes en egen ordning med tilskudd til gravende journalistikk, og viser til sitt alternative budsjett, der det er satt av 8 mill. kroner til en slik ordning.

Post 73 Medieforskning

Komiteen merker seg at bevilgningen skal bidra til økt kunnskap om medienes betydning for samfunnsutviklingen. Komiteen understreker at denne kunnskapen kan være et viktig bidrag til hjelpen til omstilling i en tid med svært store endringer i mediesektoren.

Post 74 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres

Komiteen mener det er viktig å bidra til utvikling og digitalisering i lokalradiosektoren, og vil komme tilbake til dette temaet i forbindelse med behandlingen av den varslede mediemeldingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, ber regjeringen komme tilbake med en sak til Stortinget der man vurderer å forlenge FM-konsesjonene for lokalradioer utenfor storbyene til 2031.

Flertallet ber regjeringen vurdere å få notifisert tilskuddsordningen til lokalkringkastingsformål og digitaliseringstiltak i sektoren hos ESA.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, konstaterer at lokalradioene gir et stort og viktig radiotilbud til befolkningen, og at de bidrar til et mediemangfold blant annet med dekning av lokale nyheter, samfunnsdebatt og kultur. Det er derfor viktig å legge opp til en politikk som legger til rette for sterke og livskraftige lokalradioer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at behovet for omstilling i lokalradioene, blant annet i forbindelse med digitaliserig, er stort, samtidig som lokalradioene ikke har sterke kapitalkrefter i ryggen. Det er derfor viktig å øke tilskuddene til lokalradioene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke posten med 2 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Senterpartiet nylig fremmet representantforslag om å utvide konsesjonen for lokalradio på FM-nettet, jf. Dokument 8:40 S (2018–2019).

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å øke tilskuddet til samiske aviser med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at de samiske avisene representerer en viktig del av mediemangfoldet, og utgjør en viktig del av en god samepolitikk.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å øke posten med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er foreslått 2 mill. kroner mer enn i regjeringen forslag til budsjett for å sikre indeksregulering av tilskuddet til samisk dagspresse.

Post 76 (Ny) Støtteordning for likestillingstiltak på kulturfeltet

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er foreslått 10 mill. kroner mer til likestillingstiltak på kulturfeltet enn i regjeringens forslag til budsjett.

Post (Ny) Tilskudd til minoritetsspråklige aviser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner på ny post med formålet «Tilskudd til minoritetsspråklige aviser».

Disse medlemmer viser til at tilskuddet er poster under kap. 335 post 70 i sammenligningstabellen og i tabellen over Arbeiderpartiets hovedprioriteringer foran i innstillingen.

3.3.13 Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Forslag 2019: kr 49 170 000. Saldert budsjett 2018: kr 48 030 000.

Komiteen merker seg at det også etter at åndsverkloven ble revidert i 2018, er tillatt å kopiere åndsverk til privat bruk. Pengene på denne posten skal gå til den årlige, individuelle kompensasjonen rettighetshaverne får for lovlig kopiering til privat bruk. Ifølge den nye åndsverkloven vil ordningen også gjelde rettighetshavere til litterære og visuelle verk, og den må ses i sammenheng med kompensasjonsordningen for kollektive formål gjennom Fond for lyd og bilde.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er riktig at ordningen nå blir utvidet til å omfatte nye aktører, men at det er problematisk at bevilgningen på posten ikke har økt tilsvarende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke post 70 med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at flere organisasjoner som Tono, Nopa, Norwaco, Musikkforleggerne, Komponistforeningen og Gramart mener regjeringens bevilgningsforslag ikke er tilstrekkelig for å kompensere for alle verkstyper som nå omfattes av ordningen. Disse medlemmer merker seg at dette heller ikke er fulgt opp i budsjettforliket mellom Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 foreslå å øke størrelsen på privatkopieringskompensasjonen, slik at den samsvarer med ordningens nedslagsfelt.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er satt av en økning ut over regjeringens forslag på 5 mill. kroner under denne posten.

3.3.14 Kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser, jf. kap. 3339

Forslag 2019: kr 87 272 000. Saldert budsjett 2018: kr 84 794 000.

Komiteen konstaterer at Lotteri- og stiftelsestilsynet har en viktig rolle i gjennomføringen av norsk spillpolitikk, samt at de har oppgaven med å sikre en lovlig forvaltning av stiftelser. Spillene genererer store inntekter for frivilligheten i Norge, og det er viktig med et godt og forsvarlig tilsyn for å opprettholde tilliten til og ansvarligheten rundt den norske spillpolitikken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens svar på spørsmål nr. 566 fra finanskomiteen om å bevare enerettsmodellen. I svaret bekrefter departementet at enerettsmodellen vil bli videreført, og at Stortingets krav om å ivareta det sosiale ansvaret og hensynet til spilleavhengige ligger fast. Disse medlemmer vil understreke betydningen av raskest mulig å iverksette tiltak mot ulovlig spillreklame, å effektivisere betalingsformidlingsforbudet og å stanse uregulerte pengespillselskaper, slik Stortinget vedtok 7. mai 2018.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at posten reduseres med 1,9 mill. kroner på grunn av endringer i oppgaveporteføljen og med 0,7 mill. kroner for å dekke økte kostnader til Klagenemndssekretariatet over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn

3.3.15 Kap. 340 Den norske kirke

Forslag 2019: kr 2 211 400 000. Saldert budsjett 2018: kr 2 135 350 000.

Komiteen viser til at fra 1. januar 2017 fikk Den norske kirke status som eget rettssubjekt skilt fra staten, jf. Innst. 256 L (2016–2017) og Prop. 55 L (2016–2017). Konsekvensen av dette er at kirkelige virksomheter som tidligere var en del av statsforvaltningen, er blitt overført til det nye rettssubjektet.

Komiteen viser til den omlegging som ble gjort 1. januar 2017, og at statens bevilgninger til Den norske kirke omfatter de samme formål som tidligere, men at bevilgningene nå gis i form av et samlet tilskudd som Kirkemøtet disponerer. Dette blir tredje hele år for den nye ordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at rammen for kirken i budsjettet for 2017 ble økt med om lag 50 mill. kroner. Økningen var da begrunnet med behovet for omstilling ved at kirken ble utskilt fra staten. Etter to år er omstillingen langt på vei gjennomført, og kirken bør kunne begynne å hente ut gevinster av den nye organiseringen, der 14 statskirkelige virksomheter er blitt én virksomhet.

Post 70 Rammetilskudd til Den norske kirke

Komiteen viser til at posten dekker driften til det nye rettssubjektet Den norske kirke, dvs. kirkens prestetjeneste og kirkens regionale og nasjonale organer. Ut over dette disponeres tilskuddet til trosopplæring, diakoni m.m.

Komiteen viser til at formålet med midlene er å støtte opp under Den norske kirke som folkekirke i samsvar med Grunnloven § 16. Komiteen viser også til kirkens samfunnsoppdrag som en arena for trosutøvelse. Komiteen peker også på kirkens rolle som formidler av og aktør og arena for kultur og tradisjon og dens rolle i frivillighet og beredskap.

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag, hvor det ble foreslått et statlig rammetilskudd til Den norske kirke på vel 2,1 mrd. kroner i 2019, og at dette ble økt med ytterligere 70 mill. kroner i budsjettforliket. Det utgjør en økning på vel 3,8 pst. fra saldert budsjett 2018. Økningen gir budsjettmessig kompensasjon for økte pensjonsutgifter for Den norske kirke og økte utgifter som følge av kirkevalget 2019. I budsjettforslaget er det imidlertid også innarbeidet en reduksjon ut over innsparingskravet på 0,5 pst. som er lagt på alle virksomheter og tilskuddsmottakere på KUDs budsjett. Som følge av denne budsjettreduksjon er også tilskuddet til tros- og livssynssamfunnene redusert.

Komiteen merker seg at det statlige tilskuddet til Den norske kirke danner grunnlaget for fastsettelsen av tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. Ved fastsettelsen av dette tilskuddet er det tatt hensyn til budsjettmessige endringer som er foreslått for Den norske kirke.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å øke rammetilskuddet til Den norske kirke med 70 mill. kroner. Flertallet vil understreke at Den norske kirke fortsatt har en viktig funksjon som nasjonalt tilstedeværende folkekirke, og at det er ønskelig at den kan drive sitt arbeid med uforminsket styrke.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen totalt har redusert bevilgningen til Den norske kirke med om lag 56 mill. kroner. Det vises til Den norske kirkes høringsnotat i forbindelse med budsjetthøringen i komiteen. Disse medlemmer er opptatt av at omstillingene i kirken skal være effektive og målretta. Et kutt på den størrelsen regjeringen legger opp til vil ikke bidra til å utvikle den folkekirken som lå som en forutsetning for kirkeforliket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke posten med 70 mill. kroner ut over regjeringens forslag. I tillegg viser disse medlemmer til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til andre trossamfunn med 12 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets hovedmerknader til statsbudsjettet i finansinnstillingen, Innst. 2 S (2018–2019), der det foreslås å øke bevilgningen til Den norske kirke med 56 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er foreslått 2,5 mill. kroner mer enn i regjeringen forslag til budsjett i tilskudd til musikk og scenekunst i kirkene.

Post 71 Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet

Komiteen viser til formålet med bevilgningen til Sjømannskirken, som er å ivareta den kirkelige betjeningen av nordmenn i utlandet på vegne av Den norske kirke. Komiteen viser til det viktige arbeid Sjømannskirken gjør som møteplass for tusenvis av nordmenn i utlandet hvert år. Sjømannskirken eller Norsk kirke i utlandet har mer enn 31 kirker etablert rundt om i verden og et stort antall ambulerende prester ansatt i de områder som ikke er dekket med egne lokale kontaktpunkt. Der sjøfolk tidligere var hovedoppgaven for Sjømannskirken, er det nå studenter, nordmenn som jobber i utlandet, olje- og supplyansatte og ikke minst turister som bruker tilbudet Sjømannskirken gir rundt om i verden. Det brukes mer og mer ambulerende tjenester, slik at store områder kan dekkes etter et fast besøksmønster. Man kan altså bli tilbudt dåp, konfirmasjon og bryllup, for eksempel, hvor enn man måtte befinne seg. Arbeidet for studenter i utlandet er også et svært viktig og stort arbeid. Dette kan være en sårbar gruppe, der oppfølging, samtaler og fellesskap kan være grunnleggende. I mellomeuropeiske land, der størsteparten av norske medisin-, veterinær- og tannlegestudenter er, hadde studentpresten i fjor 600 avtalte timer med samtaler til stor trygghet for foreldre hjemme.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å styrke tilskuddet til Sjømannskirken med 5,4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til Sjømannskirken med 5,4 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

3.3.16 Kap. 341 Tilskudd til trossamfunn m.m.

Forslag 2019: kr 386 210 000. Saldert budsjett 2018: kr 369 561 000.

Komiteen viser til at departementets mål for bevilgningene under dette kapittelet er tredelt: 1) å støtte tros- og livssynsmessig virksomhet utenom Den norske kirke, 2) å støtte dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene, og 3) å bidra til offentlig debatt og kunnskapsutvikling om tros- og livssynspolitiske spørsmål. Komiteen viser til at det fra denne posten også gis tilskudd til paraplyorganisasjoner for tros- og livssynssamfunn. Komiteen merker seg at tilskudd til privateide kirkebygg på post 75 foreslås avviklet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å styrke tilskuddet til andre trossamfunn med 12,9 mill. kroner.

Videre foreslår flertallet å bevilge et tilskudd på 5 mill. kroner til privateide kirkebygg under post 75, som var foreslått avviklet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter ikke regjeringens forslag om å avvikle post 75 Tilskudd til privateide kirkebygg. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til vedtak nr. 612, 25. april 2017, truffet i forbindelse med behandlingen av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep. Departementet viser nå til at Forstanderveilederen for trossamfunn er revidert med aktuell informasjon om temaet, og at det er gitt støtte til ulike kurstilbud som skal bidra til at religiøse ledere har nødvendig informasjon og kompetanse for å virke i det norske samfunnet, herunder også om vold og overgrep. Disse medlemmer ber om at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2019 kommer tilbake med en oversikt over hvilke trossamfunn som har benyttet seg av støttede kurstilbud om vold og overgrep, og hvordan den reviderte Forstanderveilederen er mottatt og forankret i de ulike trossamfunnene.

3.3.17 Kap. 342 Kirkebygg og gravplasser

Forslag 2019: kr 149 859 000. Saldert budsjett 2018: kr 125 740 000.

Komiteen viser til at kapitlet omhandler statens bevilgninger til Nidarosdomen og Erkebispegården, der bygningsarbeidene forvaltes av Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR). Den statlige pilegrimsvirksomheten dekkes også over NDRs budsjett. Rentekompensasjonsordningen, som får tilskudd over dette kapitlet, har ikke hatt investeringsramme i 2018, og det foreslås ikke ny ramme for 2019. Posten som gjelder rentekompensasjonsordningen, skal dekke de beregnede utgiftene på tidligere års (2005–2017) tilsagn om kompensasjon.

Komiteen peker på at vedlikehold av kirkebygg og gravplasser er en viktig del av kulturarven. Det er om lag 1 000 kirker som regnes som kulturhistorisk viktige, og mange har et betydelig vedlikeholdsetterslep. Mange bygg er også arbeidsplass for ansatte. Komiteen registrerer at ordningen med rentekompensasjon ikke foreslås i ny ramme og heller ikke var i budsjettet for 2018.

Komiteen viser til at Arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter (KA) har bygget opp et kompetansemiljø som skal bistå menigheter, kommuner og fellesrådene i forvaltningen av kirkebygg i Den norske kirke, og at det er avsatt 4 mill. kroner til bispedømmerådenes oppgaver innen gravplassforvaltning.

Post 60 Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen til rentekompenasjon for kirkebygg med 17,7 mill. kroner grunnet mindrebruk i 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at departementet i svar på spørsmål nr. 250 fra finanskomiteen bekrefter at det fra FA, Kirkerådet og enkelte sokn, fellesråd og kommuner har vært uttrykt at det er uheldig at det ikke er en aktiv ramme i år. Dette bekrefter at avviklingen av ordningen har hatt betydelige konsekvenser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at denne posten opprettholdes og styrkes i Arbeiderpartiets alternative budsjett. En slik investering er et rimelig, effektivt og viktig bidrag til det løpende vedlikeholdet som våre kirkebygg sårt trenger.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås en ny utlånsramme på 1 mrd. kroner og en økning ut over regjeringens forslag til rentekompensasjon med 0,3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er forundret over at regjeringen har lagt opp til at rentekompensasjonsordningen for kirkebygg, som ikke har hatt ny investeringsramme i 2018, heller ikke skulle få det i 2019. Senterpartiet mener ordningen har spilt en viktig rolle i kirkeforvaltningen i Norge, og at den er et avgjørende håndslag til kommunene, som står for det aller meste av kirkevedlikeholdet. Senterpartiet foreslår å utvide investeringsrammen for denne rentekompensasjonsordningen med 1 mrd. kroner i 2019.

Dette medlem har på denne bakgrunn foretatt en omdisponering i Senterpartiets opplegg til disponering av ramme 3 ved at 0,3 mill. kroner til rentekompensasjon flyttes fra kap. 315 post 79 Til disposisjon til kap. 342 post 60.

Post 70 Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å bevilge 10 mill. kroner til klimasikring for utsatte og verneverdige bygg og et tilskudd på 10 mill. kroner til prosjektmidler for å utvikle bevaringsprogram for steinkirkene. Flertallet mener det er viktig å ta vare på vår felles kulturarv som disse kirkene representerer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, merker seg at mange kirkebygg er preget av manglende vedlikehold og sikring, og noen er i svært dårlig forfatning. For noen er kirken et av lokalsamfunnenes viktige samlingspunkt. Kommunene har et klart ansvar for vedlikehold. Samtidig representerer også kirkene store nasjonale verdier. Det gjør at det er nødvendig med et løft for å sette i stand fredede og verneverdige kirker. Mange av de verneverdige kirkene som fortsatt sårt trenger nødvendig vedlikehold, er middelalderkirkene. Mange ble bygget i stein og krever egen kompetanse for riktig vedlikehold og restaurasjon. Siden kun om lag halvparten av de opprinnelige kirkene er bevart, er det viktig å sikre de resterende.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener det derfor bør vurderes hvordan staten kan bidra til vedlikeholdet av kirkebygg som utgjør en viktig del av vår kulturarv, for eksempel ved at midler fra Opplysningsvesenets fond i større grad kan kanaliseres til et slikt løft i den grad det er tilstrekkelig avkastning på fondet og det kan prioriteres sammen med dagens utgifter fra fondet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke tilskuddet med 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Kulturminner og kulturmiljø

3.3.18 Kap. 1429 Riksantikvaren, jf. kap. 4429

Forslag 2019: kr 692 728 000. Saldert budsjett 2018: kr 670 535 000.

Komiteen viser til at bevilgningen på kapitlet skal dekke utgifter knyttet til Riksantikvarens arbeid. Riksantikvaren har ansvar for kulturminneforvaltning og er faglig rådgiver for Klima- og miljødepartementet. Komiteen vil også vise til at norsk kulturminnepolitikk fikk et løft i St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner. De politiske satsingene ble oppsummert og politikkmålene konsolidert og oppdatert i St.meld. nr. 35 (2012–2013) Framtid med fotfeste i 2013. Videre vises det til behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018), der Stortinget vedtok at regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om kulturminnefeltet. Komiteen merker seg at Klima- og miljødepartementet har varslet at meldingen vil legges fram for Stortinget våren 2020. Komiteen ser fram til kulturminnemeldingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å øke tilskuddet til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner under post 70 med 4,7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 4,7 mill. kroner til restfinansiering av utgravninger på Kongsgårdprosjektet Avaldnes, Rogaland.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at norsk kulturminnepolitikk fikk et særlig løft i samband med at St. meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner ble behandlet i Stortinget. Disse medlemmer viser til at det i forbindelse med dette ble fastlagt nasjonale målsettinger for kulturminnepolitikken som skulle nås innen 2020. Satsingen ble fulgt opp av den rød-grønne regjeringen i perioden 2005–2013, og de politiske satsingene ble oppsummert og politikkmålene konsolidert og oppdatert da Stortinget behandlet Meld. St. 35 (2012–2013) Framtid med fotfeste.

Disse medlemmer viser til at det var særskilt viktig for regjeringen Stoltenberg II å øke tilskuddsmidlene i kulturminnevernet i perioden 2005–2013. Riksantikvarens budsjett hadde i 2005 en utgiftsside på totalt ca. 252 mill. kroner, mens det tilsvarende tallet i den rød-grønne regjeringens framlegg til budsjett for 2014 var på vel 550 mill. kroner (en nominell økning på nær 120 pst.). På samme måte hadde Kulturminnefondet i 2005 en utgiftsside på 13 mill. kroner. Da den rød-grønne regjeringen la fram forslag til 2014-budsjett, var det tilsvarende tallet på over 63,5 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er grunn til å hevde at den rød-grønne regjeringen i perioden 2005–2013 har løftet innsatsen på kulturminnefeltet på en måte som tidligere regjeringer ikke har klart.

Disse medlemmer viser til at det var tverrpolitisk enighet om satsingen på kulturminner og kulturmiljøer i 2005 og 2013, men at regjeringen, bestående av Høyre og Fremskrittspartiet (og fra 2018 Venstre), siden 2013 ikke har fulgt opp satsingen. Noen år har til og med regjeringen lagt fram forslag til kutt i kulturminnevernets budsjettposter. I budsjettforhandlinger i Stortinget har bevilgninger på enkelte poster noen ganger blitt økt, men disse økningene har ikke stått i rimelig forhold til Stortingets vedtatte 2020-målsettinger. Det er derfor sittende regjering og samarbeidspartienes ansvar at 2020-målene framstår som vanskelige å nå. Dette bekreftes stadig av regjeringen, som også i foreliggende budsjettproposisjon sier:

«I statsbudsjettet for 2016 varsla Klima- og miljødepartementet at dei ti bevaringsprogramma ville bli gjennomgått som følgje av eit stort og aukande etterslep på fleire av bevaringsprogramma. Det er store variasjonar mellom programma som gjer at enkelte av 2020-måla ikkje vil bli nådde.»

Disse medlemmer viser videre til at et stortingsflertall avviste regjeringens forslag om å revidere 2020-målene i statsbudsjettet for 2018, jf. Innst 14. S (2017–2018). Regjeringens forslag var at målsettingene skulle bli mindre forpliktende og vanskeligere å måle, selv om regjeringen selv beskrev omfattende behov i kulturminnesektoren.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i perioden 2013–2018, samt i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, har fremmet forslag om kraftige økninger i bevilgningene til kulturminnesektoren (Riksantikvaren og Kulturminnefondet). Senterpartiet har i perioden etter 2013 i sine alternative budsjetter foreslått samlede økninger til kulturminnesektoren på godt over en halv milliard kroner.

Dette medlem viser videre til at Senterpartiet i perioden 2013–2018 har fremmet forslag om skatte- og avgiftsincentiver for eiere av fredede og verneverdige bygninger. I tillegg har Senterpartiet fremmet forslag om en opptrapping av Kulturminnefondets tilskuddsmidler til 300 mill. kroner. Dette medlem viser til at Senterpartiet under behandlingen av Innst. 2 S (2018–2019) har fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i eiendomsskatteloven som fritar fra kommunal eiendomsskatt alle eiere av bygninger som enten er fredet etter kulturminneloven eller regulert til vern etter plan- og bygningsloven.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til andre modeller for skatte- og avgiftslettelser som kan bidra til jevnt godt vedlikehold av bygninger som enten er fredet etter kulturminneloven eller regulert til vern etter plan- og bygningsloven.»

Dette medlem legger vekt på at Riksantikvarens ti bevaringsprogram er helt sentrale i det norske kulturminnevernet. Derfor er det stor grunn til bekymring når Klima- og miljødepartementet skriver at flere av bevaringsprogrammene har et stort og økende etterslep. Dette medlem viser videre til at Norge har store utfordringer når det gjelder kirkevedlikehold, kulturminnekompetanse i kommunene, tap av kulturminner, samisk kulturminnevern osv. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor Riksantikvarens budsjett blir styrket slik i forhold til Prop. 1 S (2018–2019):

Kap.

Post

Formål

+

1429.

60

Øke tilskuddet til kulturminnearbeidet i kommunene

+ 2 mill. kr

1429.

70

Øke tilskuddet til automatisk fredede og andre arkeologiske kulturminner

+ 8 mill. kr

1429.

71

Øke tilskuddet til fredede kulturminner i privat eie

+ 10 mill. kr

1429.

72

Øke tilskuddet til tekniske og industrielle kulturminner (inkl. regionalparker)

+ 10 mill. kr

1429.

73

Øke tilskuddet til kirkevedlikehold og bygninger fra middelalderen (inkl. brannsikring)

+ 30 mill. kr

1429.

75

Øke tilskuddet til fartøyvernsenter

+ 3 mill. kr

1429.

79

Øke tilskuddet til verdensarven

+ 7,7 mill. kr

Dette medlem presiserer at bevilgningsøkningen på post 1429.60 skal sikre videreføring av prosjektet Murbyen Oslo og at bevilgningsøkningen på post 1429.70 både skal sikre mer midler til statens ordninger som dekker arkeologiske utgravninger på gårdsbruk, og en bevilgning på 3 mill. kroner til å følge opp de svært interessante funnene som georadarundersøkelser har gitt ved Jellhaugen i Halden (Østfold). Videre er det med bevilgningen på post 1429.72 blant annet lagt vekt på å bevilge 2 mill. kroner til forprosjekt for et nasjonalt museumsbygg og våtmarkssenter ved Fetsund lenser, som er et av de nasjonale teknisk-industrielle anleggene. Når det gjelder bevilgningsøkningen på post 1429.73, skal den i sin helhet reserveres en sterkere statlig medvirkning til å hente inn det store vedlikeholdsetterslepet ved våre mest verdifulle historiske kirkebygninger (15 mill. kroner til middelalderkirker i stein, 5 mill. kroner til fredede trekirker fra før 1650 som ikke er stavkirker, og 10 mill. kroner til de viktigste kulturhistoriske kirkene fra perioden 1650–1850). Dette medlem viser også til at Senterpartiet styrker bevilgningen til rentekompensasjon for kirkebygg slik at investeringsrammen i 2019 blir på 1 mrd. kroner.

Dette medlem mener benevnelsen på kap. 1429 post 73 bør endres til «Tilskot til kyrkjevedlikehald, bygningar og anlegg frå mellomalderen og brannsikring, kan overførast».

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang et statlig bevaringsprogram for steinkirker fra middelalderen som har som mål at alle norske middelalderkirker skal settes i stand til 2030, 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad.»

«Stortinget ber regjeringen sette i gang et statlig bevaringsprogram for de fredede trekirkene fra før 1650 som ikke er fanget opp av stavkirkeprogrammet.»

«Stortinget ber regjeringen sette i gang et statlig bevaringsprogram for verneverdige kirker bygget 1650–1850.»

Verdensarvstedet Urnes stavkirke

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Urnes stavkirke ble innskrevet på Verdensarvlista i 1979, og at den er den fremste representanten for den enestående norske stavkirkearven. Stavkirken ligger i den lille bygda Ornes i Luster (Sogn og Fjordane) med bare 35 innbyggere. Stedet er sårbart for fraflytting. Dersom lokalsamfunnet svekkes ytterligere, vil det være vanskelig å ta vare på kirka, i ytterste konsekvens kan verdensarvverdiene komme i fare. Stavkirken har i dag ca. 20 000 betalende besøkende årlig, totalt har Ornes ca. 40 000 tilreisende. Turiststrømmen forventes å øke sterkt i årene fremover. Dagens apparat kan ikke håndtere dette og dersom det ikke settes inn tiltak raskt, vil tålegrensene for lokalmiljøet og for kirka overskrides innen få år. Dette medlem reserverer derfor 3 mill. kroner av den foreslåtte økningen på post 1429.79 til et eget prosjekt for satsing på dette verdensarvstedet. I satsingen ligger en autorisering av et verdensarvsenter på stedet i 2019 (byggestart planlagt 2020) og oppstartsmidler til arbeidet med et verdensarvsenter (inkludert utstilling), slik at arbeidet kan komme godt i gang. Målet er å legge forholdene til rette for en god forvaltning av Urnes stavkirke i tiårene som kommer.

Fetsund lenser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at prosjektet «Videreutvikling av Fetsund lenser og Nordre Øyeren – mulighetenes arena», et samarbeid mellom Akershus fylkeskommune, Museene i Akershus – MiA og de fire kommunene Fet, Sørum, Skedsmo og Rælingen, nå går inn i en aktiv fase. Akershus fylkeskommune har ansatt en prosjektleder for områdeutvikling, og Museene i Akershus vil ansetteen prosjektleder som skal lede arbeidet med arkitektkonkurransen for det kombinerte fløtingsmuseet og våtmarkssenteret.

Disse medlemmer mener prosjektet er viktig fordi det bidrar til å fortelle historien om trelastnæringas betydning i framveksten av det moderne Norge. Nærheten til Nord-Europas største innlandsdelta, Nordre Øyeren naturreservat, gjør at det blir en naturlig kombinasjon mellom natur og kultur. Disse medlemmer mener at skjæringspunktet museum og våtmarkssenter, med fokus på destinasjonsutvikling, kulturnæring, turisme, friluftsliv og lokal forankring, er et spennende utgangspunkt for videre satsing.

Disse medlemmer ser at prosjektet har potensial for stor verdiskaping i et område som ligger strategisk til i forhold til å nå store befolkningsgrupper i regionen, samtidig som det er korte avstander til landets hovedstad og hovedflyplass. Prosjektet kan styrke lokal identitet i et område med sterk befolkningsvekst og bidra til verdifull formidling av viktig kulturhistorie.

Disse medlemmer har merket seg at det legges opp til at Nordre Øyeren-prosjektet kan realiseres gjennom et spleiselag mellom kommunene, fylkeskommune/region, staten og privat næringsliv, og at målet er å ferdigstille en søknad til staten i 2020. Disse medlemmer mener prosjektet er viktig, og vil følge utviklingen framover.

Bygningsvernsenter i alle fylker

Komiteens medlem fra Senterpartiet minner om at rådgiving til huseiere og tilgang til gode håndverkere er utslagsgivende for god bevaring og god istandsetting av fredet og verneverdig bebyggelse. Rådgiving er mest effektivt der den er uavhengig av myndighetsutøvelse, slik vi ser det bl.a. i Akershus bygningsvernsenter og i Murbyen Oslo. Dette medlem mener derfor at det bør opprettes bygningsvernsentre i alle fylker/regioner. Sentrene bør ha tilknytning til et museum eller en kulturvernorganisasjon, men ellers drives uavhengig. Det vil være naturlig at Bygg og Bevar får en koordinerende funksjon.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i den varslede stortingsmeldingen om kulturminnefeltet legge en plan for hvordan alle fylker/regioner kan få et eget bygningsvernsenter i regi av lokale museer og/eller frivillige kulturminneorganisasjoner.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at Fortidsminneforeningens museumsdrift er viktig for å formidle og gjøre kulturminneeiendommer tilgjengelige for publikum, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 2 mill. kroner ut over regjeringens forslag til dette formålet (post 21).

Dette medlem understreker hvor viktig det er å forvalte og formidle de samiske kulturminnene.

Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til dette formålet (post 50).

Dette medlem understreker verdien av kulturminnearbeidet som gjøres i kommunene, og viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 7 mill. kroner ut over regjeringens forslag til dette formålet (post 60)

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske funn (post 70).

Dette medlem viser til at regjeringen ligger langt bak 2020-målene for kulturminner, spesielt når det gjelder fredede kulturminner i privat eie. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 8 mill. kroner ut over regjeringens forslag til dette formål (post 71).

Dette medlem viser til at det er store behov for istandsetting og oppgradering av tekniske og industrielle kulturminner. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til dette formålet (post 72).

Dette medlem viser til at det nasjonale programmet for istandsetting av stavkirker nå er avsluttet, og at det er behov for økte midler for å vedlikeholde disse.

I tillegg trengs det også økte midler for å ta vare på de unike middelaldersteinkirkene i landet. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til disse formål (post 73).

3.3.19 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Forslag 2019: kr 116 320 000. Saldert budsjett 2018: kr 112 170 000.

Komiteen viser til at bevilgningen skal brukes til kulturminnetiltak og til drift av administrasjonen og styret. Kulturminnefondet skal etter søknad tildele midler til private eiere av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer. Komiteen registrerer at tilskuddsordningen skal bidra til et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer som grunnlag for framtidige opplevelser, kunnskap, utvikling og verdiskaping.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Kulturminnefondet har blitt en stadig viktigere aktør i det norske kulturvernet – og at fondet spiller en viktig rolle i den statlige innsatsen for å ta vare på den norske kulturarven. Det har opp gjennom årene vist seg at den spleiselagsmodellen som fondet er bygget på, gir staten svært mye kulturminnevern for en relativt beskjeden statlig finansiering. Dette medlem legger særlig vekt på at Menon Economics har foretatt en samfunnsøkonomisk analyse av Kulturminnefondets samfunnsnytte og kommet til at den er betydelig (Menon-publikasjon 42/2017). Denne viser at Kulturminnefondet siden starten i 2003 har gitt samlede tilskudd på 570 mill. kroner. Dette har utløst en privat innsats på nærmere 2 mrd. kroner i bevaringsarbeidet. Dette medlem viser til at Kulturminnefondet har blitt en betydelig aktør i kulturminnevernet, men at de frivillige aktørene i sektoren krever at fondet i 2019 må komme opp i en størrelse på 130 mill. kroner. I Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er dette fulgt opp med et forslag om å øke posten med 14 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i den varslede kulturminnemeldingen om å komme tilbake med et forslag til opptrappingsplan for Norsk kulturminnefond, slik at fondet på lengre sikt får 300 mill. kroner til utdeling årlig.»

Disse medlemmer viser til at små og mellomstore klimatiltak i hus fra før 1950 har dokumentert høy effekt og rask nedbetaling i klimaregnskapet. Oppgraderingen blir bærekraftig over tid dersom den utføres i tråd med bygningsfysikken i de eldre bygningene, og får særlig effekt dersom det brukes organisk isolasjon. Et program for dette, koblet til Kulturminnefondet, vil få svært stor virkning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norsk kulturminnefond oppretter et eget satsingsprogram for klimatiltak i verneverdige hus fra før 1950, og ber om at regjeringen i revidert budsjett for 2019 kommer tilbake til Stortinget med et forslag om midler til prosjektet.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Kulturminnefondet har levert gode resultater. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag under post 50.