Utenriksminister Knut Vollebæk: På EØS-komiteens møte 26. november forventes alle de 24 rettsaktene som er omtalt i kommentert liste, å komme opp til beslutning. EØS-komiteen forventes også å treffe to beslutninger på veterinærområdet - om henholdsvis forlengelse av overgangsperioden for grensekontrollstasjoner på Island og om formidling av lister over godkjente virksomheter i EØS-området. Videre vil det bli truffet en EØS-komitebeslutning på området energi. Den gjelder prosedyrene for megling i saker mellom selskaper i EU-land og selskaper i EFTA-land.
Når det gjelder beslutningene omtalt i kommentert liste, vil jeg spesielt nevne de to programmene som vil bli innlemmet i protokoll 31. Begge disse beslutningene vil bli vedtatt i EØS-komiteen med forbehold om Stortingets samtykke. Den ene gjelder EFTA/EØS-landenes deltakelse i Fellesskapets rammeprogram for forbrukerpolitikk. Dette programmet vil tre i kraft 1. januar 2000. Norsk deltakelse i programmet fra starten er viktig og vil dermed være avhengig av at prosedyrene på vår side går svært raskt.
Stortingsproposisjonen vil etter planen bli fremmet i statsråd 3. desember i år. Stortingsbehandlingen av proposisjonen bør finne sted i løpet av den påfølgende uken for at norsk deltakelse skal være sikret fra programmet trer i kraft. Departementet har underhånden vært i kontakt med vedkommende stortingskomite om dette. Den andre beslutningen gjelder deltakelse i det såkalte «Leonardo da Vinci»-programmet for yrkesrettet opplæring. EØSkomitebeslutningen om dette programmet vil på grunn av Liechtensteins interne prosedyrer ikke tre i kraft før 29. februar 2000. For dette programmet tas det sikte på å fremme stortingsproposisjonen i statsråd i løpet av desember, men behandlingen kan skje på nyåret.
Jeg vil også nevne en sak i tilknytning til europaparlaments- og rådsdirektiv 96/92/EF om felles regler for det indre marked i elektrisitet. For dette direktivet vil det i EØS-komiteen bli avgitt en erklæring om at langsiktige kraftleveringsavtaler ikke berøres av direktivet, og derfor berøres heller ikke gyldigheten av slike avtaler. Dette har betydning for eksisterende og planlagte kabler fra Norge til kontinentet. Kommisjonen har gitt sin tilslutning til en slik forståelse av direktivet.
For øvrig viser jeg til omtalen av rettsaktene i kommentert liste.
Jeg vil gjerne også få si noen ord om EØS-rådets møte i Brussel 15. november. I mitt innlegg der understreket jeg bl.a. betydningen av at EFTA/EØS-landene blir orientert om EUs utvidelsesprosess. Utvidelsen innebærer at EØS-avtalens geografiske virkeområde blir betraktelig større i og med at nye medlemsland i henhold til EØS-avtalens artikkel 128 skal søke om å bli part i avtalen. Søknader skal rettes til EØS-rådet. EFTA/EØS-landene er blitt orientert om utvidelsesprosessen på møter i EØS-komiteen og i de ulike underkomiteene og vil også bli orientert på det kommende møtet i EØSkomiteen 26. november. Vi ønsker imidlertid i tillegg å motta skriftlige rapporter om utvidelsen fra EU-siden. Jeg understreket også at det er nødvendig med en vurdering i EØS-rådet av hvordan man skal legge opp arbeidet med denne søknadsprosessen.
Avslutningsvis vil jeg få nevne at et EØS-toppmøte ble avholdt i tilknytning til OSSE-møtet i Istanbul 18. november. Foruten statsminister Bondevik deltok statsminister Oddson fra Island og statsminister Frick fra Liechtenstein. Fra EUs side deltok Paavo Lipponen, Romano Prodi og Javier Solana. Møte forløp i en god og konstruktiv tone, har jeg fått beskjed om. Foruten EØS-samarbeidet ble «nordlig dimensjon» og europeisk sikkerhetsog forsvarspolitikk drøftet. Kommisjonspresident Prodi inviterte statsminister Bondevik til Brussel til samtaler etter årsskiftet.
Johan J. Jakobsen (Sp): Bare et kort spørsmål knyttet til det som går på energi, altså det som står på side 12. Det er vel riktig som det står i merknadene her, at det ikke er noe dramatisk i dette direktivet, fordi Norge var tidlig ute når det gjaldt å foreta en viss liberalisering av elmarkedet, så jeg har ingen spesielle innvendinger mot det. Men det står i det første avsnittet at det vil være en del konsekvenser «for Norge i forhold til det nord-europeiske kraftmarked». Det kunne være av interesse å høre hvilke konsekvenser det her er snakk om. Er det på generelt grunnlag, eller ligger det helt konkrete ting her? Hvis det er vanskelig å gi et eksakt svar på det her og nå, er vel det også et spørsmål en kunne få en skriftlig melding om, fordi elmarkedet og markedsutviklingen når det gjelder særlig vannkraft, er et viktig tema som debatteres i mange sammenhenger nå, og særlig Norges forhold til det nordeuropeiske kraftmarkedet er i den sammenheng interessant. Jeg ber om å få konkretisert litt nærmere hvilke konsekvenser for Norge dette vil kunne få i den sammenheng dette er nevnt i det første avsnittet.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg vil gjerne få lov til å komme tilbake med et skriftlig svar. Det må vel ses bl.a. i forhold til den første setningen på side 13 under merknader til dette direktivet, hvor det står:
«Det norske og det norsk/svenske kraftmarked er kommet lenger i retning av liberalisering enn det minstekravene i direktivet tilsier.»
Vi har altså gått lenger i vår liberalisering, og jeg forstår at dette har bl.a. noe å gjøre med overføringsmuligheter og tilknytning mellom ulike kraftmarkeder og kabler og en del slike ting. Hvis jeg får lov å komme tilbake med et skriftlig svar, vil jeg gjerne gjøre det.
Leiaren: Er det fleire som ber om ordet til sak nr. 2? - Det er det ikkje.