Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
begrenses til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det innenfor den fordelte taletid blir gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Torhild Aarbergsbotten (H) [12:53:38 ] (ordfører for saken):
Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt samarbeid og for
å ha kommet fram til en stor grad av enighet i spørsmålene som reises
av forslagsstiller Hansson i dette representantforslaget om å ta
vare på truede bestander av villaks og sjøørret i Hardangerfjorden.
Som en følge av at en gikk bort fra Hardangerfjord-forskriften i 2013,
ble det vedtatt at en skulle bygge en genbank for å ta vare på villaksstammen
i Hardangerfjorden.
Det er bred enighet om at det å
ta vare på genmaterialet fra villaks er viktig, men kostnadene har
i dette tilfellet blitt så store at en dessverre ikke kunne realisere
genbanken innenfor budsjettrammene for 2017. Nye kostnadsanslag
i 2016 viste at genbanken ville koste 66 mill. kr, som er en kostnadsøkning
på over 50 pst. i forhold til tidligere anslag. Behovet for en genbank
må avveies mot kostnadene. Flere partier tar til orde for at tiltaket på
nytt må vurderes i statsbudsjettet for 2018.
Det betyr ikke at innsamlet materiale
i 2015 og i 2016 – som det er grunn til å ta vare på – ikke blir
godt ivaretatt. Det innsamlede materialet fra laksefiskbestandene
i Hardanger blir oppbevart ved forskningsstasjonen på Ims i Sandnes
i Rogaland, en løsning som er godkjent av Miljødirektoratet. Det
er bevilget omtrent 11 mill. kr til å anlegge en vannledning, slik
det er prosjektert i genbankplanen, som gjør det mulig å oppbevare
materialet på Ims inntil videre. Det er også grunn til å bemerke
at ifølge Miljødirektoratet viser erfaringer at det er få laks som
blir godkjent som villfisk på grunn av innblandingen av oppdrettsgener.
Det fremmes også forslag om det
er mulig å etablere Hardanger som pionerregion for en bærekraftig
oppdrettsnæring hvor nye løsninger tas i bruk, både på teknologi-
og på virkemiddelsiden. Forslaget fremmes av et lite mindretall
i komiteen. Et stort flertall mener at forslaget hører inn under
Nærings- og fiskeridepartementets virkeområde, og at forslaget er
overflødig. Dessuten mener flere at det er et lite egnet virkemiddel.
La meg begrunne: For det første
har regjeringen med Stortingets tilslutning i Meld. St. l6 for 2014–2015, jf. Innst. 361 S
for 2014–2015, allerede innført flere viktige tiltak for å sikre
en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Det er innført et nytt
system for kapasitetsjusteringer der havbruksnæringens miljøpåvirkning
er avgjørende for produksjonskapasiteten. Som en del av oppfølgingen
av meldingen er det fastsatt forskrift om produksjonsområder for
akvakultur av laks, ørret og regnbueørret. Kysten er delt inn i
13 områder, og Hardanger utgjør hoveddelen av produksjonsområde
3. Derfor mener et stort flertall at Hardanger allerede nå er et
område der miljøtilstanden vil være den avgjørende faktoren for
produksjonskapasiteten.
For det andre er det lite hensiktsmessig
å pålegge bruk av visse former for teknologi eller driftsmetoder.
Vår oppgave er å stille krav til forsvarlig drift, og så må næringen finne
de beste løsningene.
For det tredje kan etableringen
av en pionerregion ha konkurransevridende effekter ved at tiltak
svekker den relative lønnsomheten i forhold til andre aktører i
andre regioner.
Det er også verdt å nevne at oppdrettsnæringen
i dag betaler for utfisking av rømt oppdrettsfisk. Det er også innført
en ordning med utviklingstillatelser for utvikling av nye konsept
som kan bidra til å løse miljø- eller arealutfordringer. Jeg kan
ikke la være å nevne at NTNU har ti–tolv doktorgradstudier som i
hovedsak nå foregår på Trøndelagskysten, med bærekraft innenfor
havbruksnæringen som tema.
Av disse grunner mener flertallet
at det ikke er faktagrunnlag for endrede rammebetingelser for oppdrettsnæringen
i Hardangerfjorden, og kan derfor ikke gi sin støtte til forslaget
fra forslagsstiller.
Åsmund Aukrust (A) [12:57:46 ] : Når det gjelder forslaget
om sjøørret, kan Arbeiderpartiet i all hovedsak slutte seg til det
som var argumentasjonen og konklusjonen til saksordføreren.
Det jeg ønsker å si noen ord om,
er forslaget om villaksen. Den atlantiske villaksen er sterkt truet.
Å ta vare på den atlantiske villaksen er et av Norges aller viktigste
bidrag for å ta vare på det biologiske mangfoldet. Vi vet i dag
at det er omtrent en tredjedel av verdens atlantiske fisk som gyter
i Norge, og vi har store internasjonale forpliktelser til å ta vare
på denne.
I dag er situasjonen kritisk. Det
er vanskelig å finne villaks som ikke har oppdrettsgener i seg.
Situasjonen utvikler seg dessverre i negativ retning. Gjennom å
opprette en genbank vil man kunne ta vare på og beskytte nødvendig
genmateriale. Det har de siste årene vært samlet inn genmateriale
nettopp i den hensikt.
I fjor vedtok Klima- og miljødepartementet
å avslutte arbeidet med en genbank, og Miljødirektoratet fikk i
oppdrag å destruere det innsamlede materialet. Jeg stilte spørsmål
om dette i spørretimen i vinter, og da gjorde ministeren det klart
at destrueringen nå var utsatt, og at man så på muligheten til å
ta vare på det på Ims i Rogaland, inntil videre.
Det var bra og riktig at destrueringen
skulle bli stoppet, men det er behov for en varig løsning for villaksen
i Hardanger. Derfor var vi i Arbeiderpartiet glad for forslaget som
kom fra Miljøpartiet De Grønne, som skulle sikre arbeidet med å
etablere en genbank for å bygge opp igjen og verne om villaksen
i Hardanger. Etter forrige ukes debatt, da vi hørte statsråd Vidar
Helgesen argumentere sterkt for situasjonen til laksen i Tana-vassdraget,
skulle det være grunn til å tro at det også skulle finnes et stort
engasjement i denne saken. Vi synes derfor det er synd at det bare
er Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne som
står bak forslaget om å få på plass en varig ordning.
Vi har hørt at hovedmotstanden,
som vi nå også hørte fra saksordføreren i hennes innlegg, kommer
i den økonomiske argumentasjonen. Det er klart at dette koster penger, men
vi mener at det i tråd med våre internasjonale forpliktelser og
våre forpliktelser til å ta vare på villaksen vil være det rette
å bruke midler på. Sannheten er jo at det er et flertall i Stortinget
som mener det er riktig. Som vanlig, vil jeg egentlig si, møter
Vidar Helgesen i mindretall når han møter i Stortinget, for alle
partier, med unntak av Høyre og Fremskrittspartiet, skriver i sine
merknader at det kan være både riktig og nødvendig å etablere en
genbank i Hardanger.
Men – vel også som vanlig – velger
Venstre og Kristelig Folkeparti å stemme slik at det ikke blir flertall
for noen forslag, og på den måten kommer de regjeringen til unnsetning.
Men jeg vil jo håpe at ministeren merker seg hvor det reelle flertallet
i Stortinget ligger. Det reelle flertallet i Stortinget mener at
vi skal få på plass en varig ordning for villaksen gjennom å opprette
en genbank.
Med disse kommentarene tar jeg opp
forslaget som Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet, SV og Miljøpartiet
De Grønne, står bak, som dessverre neppe kommer til å bli vedtatt.
Men fra Arbeiderpartiets side er ikke siste ord i denne saken sagt.
Dette er et engasjement som er stort i Arbeiderpartiet, og som forhåpentligvis
kan bli fulgt opp av en ny regjering og et nytt flertall til høsten.
Presidenten: Representanten
Åsmund Aukrust har tatt opp det forslaget han refererte til.
Steinar Reiten (KrF) [13:01:38 ] : Det er ingen tvil om at
det er gjort mye uklokt i første fase av norsk lakseoppdrettshistorie.
Rømnings- og lakselusproblematikk er ennå ikke løst, men det såkalte
trafikklyssystemet er en god start på dette. Det er grunnen til
at vi ikke går inn for del 2 av det foreliggende representantforslaget.
Et stort flertall på Stortinget
støtter innføringen av dette systemet, og nå må vi la det få virke.
Det er også et poeng at systemet med kapasitetsjusteringer basert
på miljøpåvirkning fra oppdrettsnæringen er kombinert med tildeling av
utviklingstillatelser. Til sammen gir disse tiltakene et sterkt
incentiv for utvikling av mer miljøvennlige og bærekraftige teknologiløsninger
for fiskeoppdrett. Det samarbeidet som nå foregår mellom bedriftene
Hauge Aqua, som har base i Hjelmås i Hordaland, og Marine Harvest om
det lukkede merdsystemet Egget, er ett eksempel på det.
Intensjonen i del 1 av forslaget
støtter vi. Etableringen av en genbank for å verne og bygge opp
igjen villfiskstammen i Hardanger har dessverre fått en uheldig
behandling. Det er viktig å finne en langsiktig løsning for å ta
vare på det genetiske materialet fra elvene i Hardanger som er samlet
inn.
Hardangerfjorden var tidligere et
av de viktigste og flotteste områdene for vill atlantisk laks, og
det er en kjensgjerning at det i dag er svært lite opprinnelig laks igjen
i elvene i Hardanger. Det er viktig å huske på i denne sammenhengen
at forvaltningsspørsmålet i naturmangfoldloven vektlegger at det
ikke bare er arten i seg selv som skal ivaretas, men også det genetiske
mangfoldet innenfor arten.
Det er gjort et viktig arbeid med
å samle inn genmateriale fra laks og sjøørret fra elvene i Hardanger.
Dessverre har en genbank hittil ikke blitt prioritert i statsbudsjettet. Det
har heller ikke vært mulig for Kristelig Folkeparti og Venstre å
løse alle utfordringene i forhandlinger. For å si det forsiktig
så har det vært nok å gripe fatt i. Men at man ikke har funnet midler
til genbanken i regjeringens budsjettforslag eller i budsjettforliket,
tilsier ikke at en slik genbank ikke er nødvendig og riktig å etablere.
Det må derfor være et mål å finne budsjettmessig dekning for dette i
det kommende statsbudsjettet. I mellomtiden er det svært viktig
at det innsamlede genmaterialet blir tatt forsvarlig vare på.
Jeg tar med dette opp det forslaget
som Kristelig Folkeparti er en del av.
Presidenten: Representanten
Steinar Reiten har tatt opp det forslaget han refererte til.
Marit Arnstad (Sp) [13:04:34 ] : I likhet med et stort flertall
i salen støtter heller ikke vi forslag nr. 2 i representantforslaget
vi i dag behandler, om å etablere Hardanger som en region for en
bærekraftig oppdrettsnæring. Vi mener i og for seg at det er et
spørsmål som tilligger en annen komité å drøfte. Vi mener også at
en gjennom havbruksmeldingen som ble behandlet for knappe to år
siden, legger til grunn en del av de virkemidlene som skal være for
norsk oppdrettsnæring framover, både når det gjelder den påvirkningen
næringen har på miljøet rundt seg, og når det gjelder produksjonskapasiteten.
Som saksordføreren var inne på,
betyr det at når en nylig sendte ut en forskrift knyttet til produksjonsområder, ble
også Hardanger del av et eget produksjonsområde, og der vil miljøtilstanden
også være en viktig faktor for videre produksjonskapasitet. Det
nye systemet som kom på plass, og de nye produksjonsområdene som
er etablert, må få lov til å virke. Vi er fra Senterpartiets side
ikke innstilt på at en gjennom dette Dokument 8-forslaget skal bidra
til en betydelig endring i det systemet.
Vi støtter derfor ikke forslag nr.
2 i representantforslaget, men vi støtter forslag nr. 1 om å etablere
en genbank. Vi mener også det var sørgelig at en i fjor høst ikke
var i stand til å få det på plass økonomisk sett, sjøl om enkelte av
partiene hadde prioritert det i sine alternative budsjett.
Det å kunne samle inn genmateriale
og ta vare på det hadde vært svært viktig. Jeg tror vi alle egentlig
er enige om intensjonen, og innstillingen viser også ganske tydelig at
Venstre og Kristelig Folkeparti erkjenner at det rett og slett var
manglende mulighet for budsjettmessig dekning eller til å få det
til gjennom budsjettforliket som var avgjørende. Det må da bety
at regjeringen fra Høyre og Fremskrittspartiet ikke velger å prioritere
denne typen saker økonomisk – verken i forslaget til statsbudsjett
eller gjennom forhandlingene som føres i Stortinget i ettertid.
Vi er i alle fall en del av det
flertallet i komiteen som viser til at det er viktig, og vi hadde
i vårt alternative budsjett satt av penger til utvikling av en slik
genbank – som vi fortsatt mener er et viktig virkemiddel, og som
før eller siden må komme på plass. Én ting er det man kan etablere av
midlertidige ordninger, men her må vi før eller siden komme tilbake
til en varig ordning for en genbank for villfiskstammene i Hardanger
i tråd med de målene vi også har nasjonalt.
Olemic Thommessen hadde her
gjeninntatt presidentplassen.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [13:07:54 ] : Også i dag må vi
kunne slå fast at et flertall i denne salen ikke er interessert
i å legge de nødvendige begrensningene på oppdrettsnæringen for
å klare å ta vare på den atlantiske villaksstammen som vi har et
særlig ansvar for. Det synes jeg er dumt. Jeg vil begynne med å
ta opp de forslagene som jeg og SV har sammen med Miljøpartiet De
Grønne.
Det som er problemet, og som vi
diskuterer helt konkret, i Hardanger, er følgende: Oppdrettsnæringen
og oppdrettsnæringens vekst har ødelagt for villaksen. Villaksbestanden
har kontinuerlig gått drastisk ned, med noen mulige oppturer etter
offentlig innsats, men det er ingen tvil om at oppdrettsnæringen
er en trussel for villaksen. Dette fikk vi skikkelig dokumentert
senest da vi satte i gang arbeidet og de rød-grønne gikk inn for
at vi skulle fastsette en kvalitetsnorm for villaks. Oppdateringen
og hvordan det sto til med villaksen, fikk vi rede på i fjor. Da
vi undersøkte 104 ulike norske laksebestander, sto det for 81 av
de 104 laksebestandene for dårlig til. Vi nådde ikke opp til målet
vi har for hvordan en kvalitetsmessig godt forvaltet villaksstamme
skal ha det. Med andre ord: 81 av 104 utgjør nesten 80 pst.
Det burde få det til å gå et lys
opp for noen hver, og man burde si at nå er vi nødt til å legge
inn begrensninger på oppdrettsnæringen som sikrer villaksen. Det
har dessverre ikke flertallet i Stortinget gått med på. Vi har fått
dette trafikklyssystemet vårt, men trafikklyssystemet har et par åpenbare
svakheter. Den største åpenbare svakheten er at i de tilfellene
der det ikke står bra nok til, der det lyser gult – ikke skikkelig
dårlig, men det står ikke bra nok til – får man lov til å fortsette
som før. I den generelle tolkningen av trafikkreglene er det ikke
sånn at i det øyeblikk man får øye på et gult lys, bare fortsetter
man som før. Det er ikke den fornuftige og logiske tolkningen. Det
er mulig at noen gjør det – jeg ser at noen sitter i salen og ler
av dette – men det er ikke sånn man skal oppføre seg. Man skal sette
en fot i bakken og tenke som så: Her er det fare på ferde, her må
vi ta det med ro, her må vi være aktsomme. Den naturlige konsekvensen
av gult lys, at det ikke står bra nok til med laksestammen, burde
være å sette inn tiltak. Det er problemet med regjeringens politikk.
Der man har laksestammer som det står bra til med, som får grønt
lys, får man mulighet til å øke tillatt biomasse. Det bringer oss ikke
tilbake til en situasjon der vi får bukt med problemet for villaksstammen.
Her er det grunn til å påpeke to
ting om Hardanger. Det ene er at det er i Hordaland og Hardanger
vi finner flesteparten av de laksestammene det står dårligst til
med. Det er også sånn at Hardanger er et av områdene i verden der det
er tettest med oppdrettslaks. Chile-kysten og oppdrettsområdet Hardanger
er blant de to stedene i verden der det er tettest med laks. Dette
skaper åpenbart problemer for villaksen. Derfor går SV og Miljøpartiet
De Grønne inn for at Hardanger, på grunn av at villaksen er så sårbar
der, burde være et testområde for et arbeid med nye teknologier,
med andre ord lukkede merder, for å sørge for bedre kontroll med
hva som går inn, og hva som går ut, av vann og annet, i stedet for
– som det er i dag – at lakselus, antibiotika og andre former for
midler og kjemikalier spres i den frie naturen.
Det andre er det som er dagens tekst,
nemlig å sørge for å få på plass det akuttiltaket vi trenger, å
etablere genbanken. Det er blitt mye dyrere, men oppdrettsnæringen
har fantastiske overskudd, og hvis ikke regjeringen finner å kunne
kreve at oppdrettsnæringen er med på å bidra for å bøte på ødeleggelsene
den påfører annen laksenæring, synes jeg det er sterkt bekymringsfullt.
Her har vi en svær industri som burde bidra i større grad enn den
gjør i dag, til å bøte på de skadene den påfører den frie naturen.
Presidenten: Representanten
Heikki Eidsvoll Holmås har tatt opp de forslagene han refererte
til.
Ola Elvestuen (V) [13:13:17 ] (komiteens leder): En liten
kommentar til siste taler:
Jeg tror når det gjelder det flertallet
som er nå: Er det noe man har satset mye på i denne perioden, er
det tiltak for villaks, enten det er oppfølging av vannforskriften, midler
til kalking – som er økt betydelig – eller å få på plass en laksesperre
i Driva. Ved siste budsjettbehandling handlet det også om å få opp
igjen laksetrappene i Vefsna, nå når vassdraget er fritt for Gyrodactylus.
Og vi er i ferd med å etablere villakssentre – etter mønster av
villreinsenteret – flere steder langs kysten. Forslaget er at det
bør være fire, og at man begynner med det i Tana. Det er viktig å
få det på plass, også for å få en bedre lokal forvaltning, ikke
minst opp mot den avtalen vi har med Finland om forvaltningen av
Tanavassdraget.
Jeg skal innrømme at når det gjelder
genbanken i Hardanger, har det vært en krevende sak også for Venstre.
Det er ikke noen tvil om at situasjonen for villaksen i Hardanger
er dårlig, at det er mange oppdrettsanlegg med oppdrettslaks der
luseproblematikken er stor, og at det også er stor innblanding av
oppdrettslaks i de svake villaksstammene. Heldigvis har det gjennom
flere år vært samlet inn genmateriale for å ha et grunnlag for å
bygge opp stammene igjen. Etter hvert må vi også få stilt effektive
krav til oppdrettsnæringen som gir som effekt færre luseproblemer
og også opphør av den rømningsfaren og den rømningssituasjonen som
vi har.
Når det gjelder selve genbanken,
har – som flere har påpekt – kostnadene blitt store. Det var ikke
en del av det budsjettforliket som sådant som vi inngikk før jul.
Det var allikevel – fra de fire partiene – en stor økning i budsjettet når
det gjaldt vanntiltak og tiltak for kalking og for villaks. Fra
Venstres side er vi godt fornøyd med at vi nå har en bevilgning
på 11 mill. kr, slik at vi får ivaretatt det genmaterialet som er
innsamlet. Man får også mulighet til å se nærmere på hvordan den
mer permanente løsningen skal være.
Jeg vil påpeke merknaden og forslaget
som vi fra Kristelig Folkeparti og Venstre har, om at dette er et
tema som regjeringen må komme tilbake til når det skal legges fram et
nytt budsjett til høsten.
Vi har en situasjon hvor vi har
løst et grunnleggende problem på kort sikt. Nå har vi tid til å
se på prosjektet igjen for å se om det er mulig å redusere kostnadene,
men slik at det genmaterialet som er der, blir ivaretatt i mellomtiden,
og at vi kan få på plass en løsning som er med på å sikre genmaterialet,
slik at man vil få livskraftige villaksstammer igjen også i Hardanger,
etter hvert som vi får mer bukt med den problemstillingen som er
med lus og med rømning fra oppdrettsnæringen.
Jeg vil fra Venstres side si at
til tross for at det ikke var enighet i forbindelse med budsjettet,
setter vi pris på den fleksibiliteten og den imøtekommenheten som
de fire partiene har hatt i etterkant, ved å kunne bruke de økte
bevilgningene i budsjettforliket og i budsjettvedtaket til å få
på plass en midlertidig ordning og en vanntilførsel på Ims i Rogaland,
som gjør at vi nå ivaretar genmaterialet, og at vi får mulighet
til å finne en mer permanent løsning, som vi må komme tilbake til.
Rasmus Hansson (MDG) [13:18:18 ] : I Miljøpartiet De Grønne
er vi oppriktig forbauset over motviljen mot en genbank i Hardanger,
som er så sterk i sittende regjering og får en slags støtte fra
støttepartiene. Vi fremmer forslaget om denne genbanken fordi vi
tror det vil være veldig bra for villaksen, for naturen og turismen,
men ikke minst for oppdrettsindustrien selv. Derfor er dette en sak
som har rikspolitiske dimensjoner.
Hordaland har vært og er et pionerfylke
i utvikling av oppdrettsindustrien, og oppdrettsindustrien har både
nytt godt av og, må man si, i ekstrem grad utnyttet lokalitetene i
Hardanger gjennom mange år. Resultatet av det er som kjent at Hardangerfjorden
er et av de stedene i Norge der villaksen er aller sterkest truet.
Det er ikke bare illevarslende for laksen der, det er også illevarslende
for oppdrettsindustriens eget rykte, for verken norske politikere
eller norsk oppdrettsindustri har jo noen interesse av at det som er
et av arnestedene for oppdrettsindustrien, etter hvert skal bli
et sted hvor laksen lider for mye.
Det er allerede sånn at det er vanskelig
å finne rent genetisk materiale fra laks, uten innblanding av oppdrettslaks,
i Hardanger, og det er ikke noe kuriøst poeng. For selve kjerneressursen
for norsk oppdrettsindustri er laksens genetiske mangfold. Det er
det faktum at i hver eneste elv er det genetisk unik laks med ulike
egenskaper, og i mange elver er det forskjellige laksestammer med
ulike genetiske egenskaper som gir grunnlaget for å utvikle oppdrettslaks
med de egenskapene vi trenger i oppdrettsnæringen. Så det å komme
i skade for å svekke det genetiske grunnlaget er, enkelt sagt, veldig
dumt industrielt sett, og det er veldig skadelig for omdømmet til
industrien.
I komiteens innstilling er alle
partiene i salen enige om at behovet for en genbank «må avveies
mot kostnadene», som det heter, men der stopper også enigheten.
Regjeringspartiene viser til at nye kostnadsoverslag i 2016 viser at
genbanken vil koste 66 mill. kr, og avviser hovedsakelig på det
grunnlaget Miljøpartiet De Grønnes forslag. 66 mill. kr må ses opp
mot en oppdrettsindustri som i 2015 omsatte for 47 mrd. kr. Da blir
det relativt spesielt at man ikke skal ha anledning til å opprette
en permanent og vitenskapelig god måte å ta vare på de genetiske
ressursene på i et område som har tatt den aller største belastningen og
ytt det aller største bidraget til etableringen av denne industrien.
Vi har en oppdrettsnæring som skal følge prinsippet om at forurenseren
skal betale. Vi vet at lus og rømning fra oppdrettsnæringen er den
største trusselen mot villaksen, og et spleiselag med oppdrettsnæringen
om å etablere genbanker i disse områdene ville være et godt alternativ for
regjeringen.
Usikkerheten om framtiden til genbanken
kombinert med den fortsatt ikke veldig sterke reguleringen vi har
av oppdrettsindustrien, er en trussel også mot Hardangerfjordens
omdømme som turistfjord. Laksefisket i mange av elvene i Hardanger
har sammen med unike turmuligheter lagt grunnlaget for en veldig
viktig turistnæring i dette området. Ettersom laksestammen i området
svekkes, svekkes også verdien av Hardanger som turistmål, og det
gjelder svært mange mennesker og svært mange arbeidsplasser.
Vi mener derfor at Norge skal fortsette
å ha en oppdrettsindustri som skaper arbeidsplasser, produserer
mat og gir store inntekter, men det må i større grad skje på lag
med de naturressursene som denne industrien er basert på og brukere
av. Derfor har Miljøpartiet De Grønne foreslått både å ta tak i
den akutte krisetilstanden ved å få på plass en genbank og å ta
tak i selve årsaken til problemet, nemlig dagens driftsregime for
oppdrettsnæringen i Hardanger, og å gjøre denne fjorden, nettopp
på grunn av den store belastningen, til et område hvor man prøver
ut muligheter som virker, og ikke bare venter på nasjonale effekter
av tiltak som er vedtatt i Stortinget. Og så foreslår vi at vi også skal
vurdere hvilke andre områder i Norge som har behov for genbanker.
Statsråd Vidar Helgesen [13:23:44 ] : Det er fremmet to forslag
i representantforslaget, og jeg vil takke komiteen for godt arbeid
med begge to.
I det ene bes regjeringen sikre
fullføring av arbeidet med å etablere en genbank for villfiskbestanden
i Hardanger. Jeg viser til at den planlagte genbanken for laksefiskbestander
fra Hardanger ble omtalt i budsjettproposisjonen for 2017. De nye
kostnadsanslagene i 2016 viste, som flere har vært inne på, at genbanken
ville koste 66 mill. kr, en kostnadsøkning på over 50 pst. i forhold
til tidligere anslag. Fordi prisen var økt så mye, besluttet regjeringen ikke
nå å bygge genbanken. Ved Stortingets behandling av budsjettet ble
det heller ikke bevilget penger til formålet. Det er i 2015 og 2016
samlet inn materiale fra laksefiskbestandene fra Hardanger som kunne
være aktuelle for en genbank, og det innsamlede materialet vil bli
tatt vare på på Ims i Rogaland inntil videre.
I det andre forslaget i representantforslaget
bes regjeringen utrede om det er mulig å etablere Hardanger som pionerregion
for en bærekraftig oppdrettsnæring. Dette forslaget hører inn under
fiskeriministerens ansvarsområde. Fiskeriministeren har redegjort
for at opprettelse av et slikt pionerområde egentlig er et overflødig
forslag. Det er ikke et egnet virkemiddel, og det er flere grunner
til det. For det første har regjeringen med Stortingets tilslutning allerede
innført flere viktige virkemidler for å sikre et miljømessig bærekraftig
norsk lakseoppdrett. Det gjelder særlig det nye systemet for kapasitetsjusteringer
der miljøpåvirkningen i og fra havbruksnæringen er avgjørende for produksjonskapasiteten.
Det gjelder også utfisking av rømt oppdrettsfisk finansiert av havbruksnæringen
og en ordning med tildeling av utviklingstillatelser. Disse virkemidlene
er det viktig at vi gir tid til å virke før det innføres nye virkemidler
som skal bidra til å løse de samme utfordringene.
En annen grunn til at dette ikke
er et egnet virkemiddel, er at det er lite hensiktsmessig å pålegge
bruk av visse former for teknologi eller driftsmetoder. I tillegg
vil innføring av et pionerområde gi oppdrettsnæringen i en avgrenset del
av landet andre grunnleggende rammebetingelser enn i resten av landet.
Slike rammebetingelser vil kunne få negative samfunnsøkonomiske
effekter, i tillegg til at det vil kunne ramme de omfattede bedriftene
uforholdsmessig hardt. Regjeringen ønsker en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring
og har ambisjoner om at dette målet skal oppnås langs hele kysten.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [13:26:29 ] : Bare lite grann polemikk
først: Statsråden sier at det er lite hensiktsmessig å stille teknologikrav.
Jeg synes det er litt spesielt å si av en statsråd som selv roser
Norges elbilpolitikk for å være ekstremt vellykket i nettopp å bringe
fram elbilteknologi, at det skulle være vår viktigste trussel når det
gjelder å redusere oljeavhengigheten i transportsektoren. Men han
om det. Både jeg og Miljøpartiet De Grønne synes tvert imot at ved
å innføre en sånn type teknologikrav vil vi oppnå nettopp det vi
ønsker, nemlig å få sørget for å få lukket inne problemene knyttet
til næringen, rett og slett industrialisere mer og i tillegg se
på mulighetene til å hente ut ressurser fra gjødsel og avfall. Men jeg
har et spørsmål til statsråden, og det er: Er han enig i at dagens
system, der man sier at ingen nye tiltak er nødvendige, ingen nye
reduksjoner i biomasse skal pålegges dersom man får gult lys, ikke
er en tilfredsstillende situasjon?
Statsråd Vidar Helgesen [13:27:38 ] : La meg først si at vår
politikk og våre incentiver for nullutslippskjøretøy faktisk er
teknologinøytrale i den forstand at det er nullutslipp som er det
avgjørende – om det er elbil eller hydrogenbil, så har de samme
rammebetingelser. Men det var i og for seg en annen debatt. Jeg
mener at det er viktig at systemet for kapasitetsjusteringer, trafikklyssystemet,
får mulighet til å virke en stund før vi vurderer effekten av det.
Men poenget med det er veldig viktig, nemlig at er det akseptabel
miljøpåvirkning, kan det tilbys vekst. Er miljøpåvirkningen moderat,
kan kapasiteten fryses. Og er miljøpåvirkningen uakseptabel, kan
kapasiteten trekkes ned. Det er avgjørende at veksten ikke går på
bekostning av miljøkvaliteten og i neste omgang på bekostning av villaksen.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [13:28:37 ] : Jeg synes det er
litt morsomt, for poenget er nettopp at hvis man stiller krav til
nullutslipp, blir det også nullutslipp, akkurat som hvis man stiller
krav til lukket, mener vi ikke en bestemt lukket teknologi, vi stiller
bare krav om at man skal ha kontroll på det som kommer inn, og det
som kommer ut. Hvordan man gjør det, stiller vi ingen krav om. Så i
den forstand er et slikt teknologikrav nøyaktig like teknologinøytralt
som statsråden synes. Jeg ser at han smiler, så han tar poenget.
Jeg vil følge opp dette, for litt
av problemet er at systemet med grønt, gult og rødt gir incentiver
til at hvis man har grønt, kan man pøse på med mer biomasse helt
til det blir gult. Da er det frys. Men en sånn situasjon gjør jo ikke
at for flere av de laksebestandene som det i dag er gult lys for,
blir det grønt, men tvert imot at for flere av dem som det er grønt
for, blir det gult, og det forblir gult. Spørsmålet mitt er: Ser
ikke statsråden det paradokset – han som har ansvaret for villaksen?
Statsråd Vidar Helgesen[13:29:41 ] : Det er et incentivsystem
som gir en klar beskjed til næringen om at vil de vokse, så må de
ta strengere og sterkere miljøhensyn, og at vekst bare vil skje
dersom miljøpåvirkningen er akseptabel. Men dette er ikke det eneste
som skjer. Vi har utviklingstillatelsene. Det er teknologiutvikling
i næringen. Og vi ser nå at Mattilsynet melder at det er færre og færre
oppdrettere som har problemer med å overholde lakselusregelverket.
I 2015 viste overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks at det
er en nedgang i antall elver med et for høyt innslag av rømt fisk,
og det til tross for at antall elver som inngår i programmet, er
økt. Også i Hardangerregionen har andelen slike elver gått ned.
Det viser at det er mulig å få til miljøforbedringer.
Ola Elvestuen (V) [13:30:50 ] : Jeg vil tilbake til selve genbanken
og den midlertidige løsningen som vi nå har funnet midler til, som
er veldig bra, slik at det genmaterialet som er, blir ivaretatt.
Men det er jo en midlertidig løsning, og da blir mitt spørsmål:
Hvordan jobber statsråden nå med selve prosjektet om genbanken og
kostnadsreduserende tiltak der? Eller hvordan ser han for seg at
det genmaterialet som nå blir ivaretatt, kan bli ivaretatt lenge nok
til at man faktisk får effekten til å sikre og styrke villaksstammene
i Hardanger i framtiden?
Statsråd Vidar Helgesen [13:31:35 ] : Siden budsjettforliket,
hvor det ikke var avsatt midler til genbank, har vi jobbet med denne
midlertidige løsningen. Den gir oss et pusterom som gjør at vi må
vurdere hva som er neste skritt, men ingen muligheter er tapt for
å finne mer permanente løsninger. På villaksområdet har nok andre
meget presserende prioriteringer vært viktigere, nemlig å få på
plass Tana-avtalen. Flere partier som er representert i Stortinget
i dag, har uttrykt sin bekymring for villaksen. Den bekymringen
var ikke så synlig i forrige uke. Jeg takker Venstre for godt samspill
i den sammenheng. Så får vi komme tilbake til neste skritt når det
gjelder Hardanger-bestanden.
Rasmus Hansson (MDG) [13:32:42 ] : Statsråden er vel ganske
godt kjent med hvor mange ganger oppdrettsnæringen har lovet at
de vil få bukt med luseproblemet, og hvor mange ganger det har vist
seg å være feil, basert på akkurat den samme teknologien som den
oppdrettsnæringen fortsatt får lov til å bruke, ut fra en eller
annen generell argumentasjon om at man ikke skal pålegge teknologi.
Det som i hvert fall er sikkert, og som jeg tror statsråden innerst
inne er enig i, er at den teknologien norsk oppdrettsnæring bruker
i dag, ikke fungerer miljømessig eller dyrevelferdsmessig. Vi er
vel også enige om at situasjonen i Hardangerfjorden har vært spesielt
dårlig, spesielt lenge, og spørsmålet til statsråden er da: Er han
enig i at det trengs permanente tiltak i Hardangerfjorden for å løfte
miljøtilstanden der spesielt, og kan han bekrefte at han arbeider
med å få på plass slike tiltak?
Statsråd Vidar Helgesen [13:33:44 ] : Jeg har arbeidet med
å finne en midlertidig løsning for genbestandene. I tillegg er det
viktig, når vi har en ambisjon om økt produksjon i norsk havbruk,
for å sikre verden klimavennlig mat. Så jobber jeg tett sammen med
fiskeriministeren om det nye produksjonssystemet. I den nye forskriften
som kom i januar, er Hardanger hoveddelen av produksjonsområde 3,
og det er derfor et område der miljøtilstanden vil være den avgjørende
faktoren for produksjonskapasiteten. Er miljøtilstanden der uakseptabel,
vil havbruksnæringen ha alle incentiver til å legge om driften i
en mer miljøvennlig retning, med det nye trafikklyssystemet. Det er
viktig at det nå får lov til å virke, og jeg har alt håp om at det
kommer til å virke.
Rasmus Hansson (MDG) [13:34:43 ] : Vi håper alle at det vil
virke. Problemet er at det har ikke virket, og spørsmålet er hvor
mye vi skal fortsette å håpe, og når vi skal gå over til tiltak
som faktisk kan få permanent effekt. Da er det viktig å merke seg
at statsråden selv karakteriserer løsningen for genprøvene fra Hardanger
som midlertidig, og det interessante spørsmålet er: Hva blir den
permanente løsningen? Hvilken permanent løsning for genmaterialet
fra Hardanger ser statsråden for seg?
Statsråd Vidar Helgesen [13:35:18 ] : La meg først si at trafikklyssystemet
jo er nytt. Det er en respons på at tidligere politikk ikke har
virket godt nok. Selv om det er slik at bekjempelsen av lakselusproblemet
har blitt mer effektiv, har veksten mer enn kompensert for det,
slik at problemet består. Men trafikklyssystemet er nytt, og jeg tror
det er viktig å gi det en mulighet og sørge for at det overholdes
effektivt.
På samme måte som jeg sa til representanten
Elvestuen: Vi har nå fått på plass en midlertidig løsning. Så må
vi vurdere hva som vil være den beste måten å få til en permanent
løsning på. Situasjonen i fjor var den at en veldig økning i kostnadene
for genbanken gjorde at vi ikke fant rom for den i budsjettet. Nå
har vi satt trykk på å få til en midlertidig løsning.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [13:36:28 ] : Jeg tenkte jeg skulle
ta fatt i et lite sleivspark fra statsråden, der han kritiserte
enkelte av oss for å være mindre opptatt av å ta vare på laksen
i forrige uke. Da snakker vi om Tana, der statsråden og hans regjering
har vist sin enestående evne til å inndra fiskerettigheter fra lokale
samer og lokale finnmarkinger, men har øst ut med rettigheter til
oppdrettsnæringen gjennom å gå for å innføre variabel MTB, som jo
Per Sandberg går for. Jeg synes det er fascinerende at regjeringen
på den ene siden sier at vi må ikke gjøre noe nytt restriktivt,
at vi må la det som finnes i dag, virke. Så sier andre deler av
regjeringen nei, vi må åpne for variabel MTB, som jo i realiteten
er å øke den samlede biomassen i merdene.
Jeg har et spørsmål til statsråden
på tampen: Er ikke statsråden enig i at oppdrettsnæringen burde
følge prinsippet om at forurenser betaler, og bære hele det økonomiske ansvaret
for å få villaksstammen opp på et akseptabelt nivå igjen?
Statsråd Vidar Helgesen [13:37:40 ] : Jeg er tilhenger av forurenser
betaler-prinsippet. Jeg er også tilhenger av et system som gir næringen
incentiver til å øke produksjonen når det er miljømessig mulig.
Jeg synes det er viktig – det er viktig ikke minst for et Norge
som er i en grønn omstilling – at vi skal leve av havet også i fremtiden.
Vi skal leve mer av havet, og vi trenger å øke vår produksjon av
mer klimavennlig mat. Da har jeg store forventninger til havbruk.
Da må vi sørge for at vi stiller miljøkrav. Vi må sørge for at forurenser
betaler-prinsippet overholdes, men vi må også ha incentiver som
sikrer økt produksjon innenfor miljømessig bærekraftige rammer.
Presidenten: Dermed
er replikkordskiftet omme.
De talere som heretter får ordet,
har en taletid på inntil 3 minutter.
Torhild Aarbergsbotten (H) [13:38:50 ] : Det er med interesse
jeg lytter til debatten som går her. For enkelte i salen kan det
høres ut som om det er oppdrettsnæringen som er den eneste trusselen
mot villaksen, og det mener jeg bestemt er helt feil. Det som er
farlig med å gå inn på det sporet, er nettopp at man da lar være
å se på andre tiltak, som i mange tilfeller kan være langt viktigere.
Jeg vil også nevne at i noen områder,
med Nausta som et godt eksempel, en god lakseelv i Sogn og Fjordane,
der man har inngått et samarbeid mellom grunneiere, kraftlag, laksefiskere,
oppdrettsnæringen og forvaltningen gjennom fylkeskommune og fylkesmann,
har man fått til et veldig godt samarbeid, med en mye bedre forvaltning
enn det man ser i veldig mange andre lakseelver, og hvor man nettopp
har klart å øke laksefisket og ta vare på bestandene på en særdeles
god måte.
Så mener jeg at som politikere er
vår oppgave å legge til rette for langsiktige rammebetingelser for
vårt næringsliv. Det er vi som skal stille krav – vi skal stille
målkrav – men den dagen vi går i den fella det er å binde oss til
detaljer innenfor ulike teknologier, mener jeg at vi har tatt på oss
en oppgave som blir for stor og er lite hensiktsmessig.
Som tidligere havbruksveterinær
vil jeg flagge det med dyrevelferden ganske høyt. Enkelte representanter
har vært inne på og antydet ganske klart her at det eneste saliggjørende
vil være å putte laksen oppi lukkede merder. Men da håper jeg at
man også ser på de forskningsrapportene som tydelig viser at det
bringer i alle fall ikke dyrevelferden framover i rett retning.
Jeg mener også at da går man bort fra nettopp de naturgitte forholdene
som er så viktige her i landet.
Jeg har stor tro på at det nettopp
er gjennom de utviklingskonsesjonene som er gitt nå, bl.a. med den
store offshore-merden som SalMar nå holder på å utvikle, vi om få
år nettopp vil se at vi kan ha en bærekraftig havbruksnæring som
utvikler seg, og som gjør at man kan få mindre luseproblematikk,
mindre rømning og samtidig gode muligheter til å øke produksjonen.
Så vil jeg til slutt bare ta med
at i budsjettforslagene var det ingen partier som bevilget tilstrekkelig
med midler til å bygge opp den genbanken som mange har talt veldig varmt
om.
Rasmus Hansson (MDG) [13:41:50 ] : Oppdrettsnæringens aller
dårligste strategi er den Bukkene Bruse-strategien som går ut på
å forsøke å dytte skylda for villaksens problemer over på andre
faktorer, og oppdrettsnæringens aller dårligste venner er politikere
som støtter opp under den strategien. Det er ingen i denne salen
eller noen andre steder som undervurderer de andre faktorene som påvirker
villaksen negativt, men det er et helt udiskutabelt faktum at oppdrettsnæringen
har svært stor negativ påvirkning på villaksen, og det burde oppdrettsnæringen
og oppdrettspolitikere konsentrere seg om.
Da er det interessant at representanten
Aarbergsbotten tar opp fenomenet «dyrevelferd» i laksenæringen,
for er det en faktor som påvirker dyrevelferden negativt i oppdrettsnæringen,
er det det faktum at oppdrettsnæringen drives i et naturlig miljø
hvor det finnes en naturlig parasitt som nødvendigvis øker astronomisk
i omfang så lenge den har tilgang på svære, kunstige oppdrettslaksebestander over
hele kysten, som igjen fører til et luseproblem på den oppdrettslaksen
som må behandles på hardere og hardere vis etter som virkemidlene
brukes opp på grunn av evolusjonens jernlov. Resultatet av det var
at i – jeg husker ikke sikkert – 2015 eller 2016 døde 53 millioner
oppdrettslaks i merdene, en økning på noe slikt som 10 pst. fra
året før. Det er et gigantisk dyrevelferdsproblem, og det skyldes
at oppdrettsnæringen drives i et naturmiljø med en naturlig parasitt
som de ikke fysisk stenger seg ute fra, og det kommer til å være
store problemer med å løse det så lenge den sameksistensen fortsetter
og den sameksistensen blir preget av det som Mattilsynet for lenge
siden har påpekt, nemlig at verktøykassa for å løse luseproblemet
medisinsk er mer eller mindre tom. Derfor er kravet om en teknologi som
kalles lukket, og som altså betyr en fysisk stengning mellom parasitt
og vert, et veldig fornuftig krav og et krav som oppdrettsnæringen
selv burde se langt nok til å omfavne, og som oppdrettsnæringens
venner på Stortinget burde hjelpe oppdrettsnæringen over i, på samme
måte som vi hjelper norske bilister over til nullutslippskjøretøyer.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.