Presidenten: Etter
ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå
at debatten blir begrenset til 1 time og 35 minutter, og at taletiden
blir fordelt slik:
Arbeiderpartiet 30 minutter, Høyre
25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Kristelig Folkeparti
5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti
5 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.
Videre foreslås det at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.
Trine Skei Grande (V) [12:23:45 ] (ordfører for saken): Det
fins veldig mange vakre steder i kongeriket Norge. Svalbard er definitivt
et av de vakreste. Og det har en egen magi ved seg som jeg tror
at alle som virkelig opplever Svalbard på ordentlig, også vil merke
at henger ved dem resten av livet.
Meldinga som regjeringa har lagt
fram, har noen overordnede linjer, og de har preget norsk Svalbard-politikk over
lang tid. Det handler om å holde styrken i det norske samfunnet
på øygruppa, ta vare på villmarka og naturen, ivareta Svalbardtraktaten
og Norges ansvar der og håndhevelse av den norske suvereniteten.
Det er stor enighet på Stortinget
om hovedlinjene som regjeringa legger opp i meldinga. Det er også
stor enighet i komiteen om de utfordringene som Svalbard-samfunnet nå
står overfor. Og så vil jeg faktisk – og det er ikke ofte skjer,
i hvert fall ikke i disse dager – skryte av regjeringa for den jobben
som er gjort på miljødelen i meldinga. Komiteen slutter seg til
det. Det er en ganske god balansegang mellom en bedre og mer aktiv
forvaltning av Svalbard-naturen og muligheten for å bruke den på
en god måte uten at vi ødelegger de verdiene som vi er satt til
å forvalte. Ja, faktisk er det sånn at Venstre i merknadene mener
at en burde vært enda mer offensiv i f.eks. muligheten for å bygge
næringshytter for å utøve turisme i området.
Det er bred enighet i komiteen om
at vi også må sørge for at Svalbard-samfunnet fortsetter å være
et familiesamfunn der både barn og voksne har tilhørighet. Da er
det viktig å utvikle nye næringer på Svalbard, bygd på de ressursene
vi der har, men også bygd på de mulighetene som ligger i Svalbard-naturen
og i den unike beliggenheten som Svalbard har f.eks. i forhold til
forskning, romforskning og andre deler.
Svalbard-samfunnet har opplevd mange
tragedier opp gjennom tidene, og det siste var det store raset som
Longyearbyen opplevde. Her er det viktig å tenke beredskap, og komiteen
er enig om at vi må behandle de nye vurderingene som kommer rundt
rapportene etter dette raset, på en ordentlig måte og sørge for
at Svalbard-samfunnet blir trygt, også med de klimaendringene vi
ser, som kommer til å føre til at det som vanligvis har vært trygge
områder, nå kanskje ikke er det, og de tingene man ikke hadde forestilt seg
var utfordringer for sikkerheten til f.eks. Longyearbyens beboere,
nå plutselig må tas på alvor på en helt annen måte.
Det er også stor enighet i komiteen
om satsingen på forskning. For Venstre er det viktig å løfte romforskningen,
som vi tror kommer til å være en av nøklene til å utvikle alle de
mulighetene som ligger på Svalbard. Men det er klart at UNIS’ unike
posisjon både geografisk og knyttet til norske institusjoner har
et stort potensial framover. Det er bred enighet i komiteen om at
vi må utvikle flere både heltids og deltids studieplasser. De norske
universitetene må virkelig kjenne sin besøkelsestid og lage studieopphold
inn i sine studieløp som det er mulig å ha på Svalbard. Her er et
vekstpotensial som vi ikke har utnyttet fullt ut.
Så er det en viss uenighet i komiteen
om dette, men et klart flertall sier at også humaniora og samfunnsfag
må være en del av det fagbildet man tilbyr. Det er veldig viktig å
ha akademia som fordyper seg og blir spesialister på sine områder.
Men skal man bygge gode fagmiljøer som virkelig er med på å møte
de utfordringene vi står overfor, er det viktig også å ha så brede
fagmiljøer at de blir utfordret på ulike måter. Det er sånn vi klarer
å få til omstilling av samfunnet – ikke bare ved å dyrke spesialistene
innenfor ett fag, men la spesialistene fra ulike fag få møtes og
utvikle nye muligheter.
Et av de store spørsmålene som komiteen
mener at regjeringa kanskje svarer for dårlig på, er energiforsyningen. Det
som er utfordringen i dag, er at man står igjen med et gammelt kullkraftverk
som ikke har evig levetid, og som gjør at Svalbard-borgerne faktisk
har et klimapolitisk fotavtrykk som er dobbelt det de har i Saudi-Arabia.
Det er ikke noe vi kan leve med i Norge at energiforsyningen er så
fossilbasert. Vi utfordrer regjeringa til nå å sette i gang et arbeid
der man ikke bestemmer seg for én form når man begynner jobben,
men at man kikker på både CO2-fangst og -lagring, kabel – alle de
mulighetene som ligger for Svalbard-samfunnet – og at man har en
bred utredning om energiforsyningen der alle muligheter blir tatt
med fra dag én.
Så har komiteen også blitt enig
om utfordringene for dyrene på Svalbard, og da mener jeg de dyrene
som er sammen med menneskene, og ikke de som er en utfordring for
menneskene, som jo også fins der. Det er veldig mange hunder på
Svalbard, det er ekstremt få katter, men hundene trenger også et
godt tilsyn og en god dyrevelferd. Det er klart at den ordningen
som er i dag, med bare én dyrlege på en hel øygruppe med så mange
dyr, fungerer dårlig dyrevernsmessig, og det fungerer også dårlig
fordi det bør være flere mennesker som jobber med dyrevelferden.
Det handler om den ene dyrlegens 24-timers vakt sju dager i uka,
men det handler også om at det kan være uenighet om hvordan man
skal ta vare på dyrene på en god måte, og flere dyrleger i et samarbeid
ville ha klart å ivareta det på en bedre måte. Det er komiteen enig
om.
Det er en viss uenighet når det
gjelder både fiskeri og landing av fisk på Svalbard. Her er det
klart at regjeringa må begynne å gjøre en jobb med å få klarlagt
grensegangen mellom hva som er utfordrende med de andre regelverkene
vi forholder oss til internasjonalt, og hva det er som faktisk bare
må fikses, nemlig at man kunne få spise fisk fisket på Svalbard
når man er på Svalbard.
Det er også stor uenighet når det
gjelder ruteflyging, men jeg håper kanskje Senterpartiet kan forklare
det – på mine få minutter rekker jeg ikke alt.
Jeg er kjempeglad for at vi nå får
et regelverk for øl som gjør at man kan selge og omsette øl på Svalbard
på lik linje som på fastlandet. Jeg er faktisk veldig glad for at
alle partier i komiteen mener det. Jeg håper det blir en kjapp og enkel
ordning som man fra departementets side kan sette i gang med en
gang.
Det jeg er litt lei meg for at vi
ikke klarte å komme nærmere en bred enighet om, er utfordringene
for Store Norske og hva vi skal bruke Store Norske til framover.
Hvis vi hadde klart å oppnå bred enighet om det i komiteen, tror jeg
det hadde vært bra for Svalbard-samfunnet, men den debatten fortsetter.
Jeg tror at det er viktig framover at vi diskuterer Store Norskes
rolle, og at vi klarer å få til bred enighet om akkurat det.
Så skal jeg bare nevne to temaer
som har kommet opp etter at komiteen avga sin innstilling. Det ene
gjelder havna. Det har kommet en konseptvalgutredning om ny havn til
Svalbard-samfunnet framover. Det er klart at havna på Longyearbyen
kan være en hub for både søk og redning i området, og det kan være
mange muligheter for også å utvikle næringsvirksomheten der. Det
kan øke mulighetene for cruise, men det setter også store krav til
søk og redning hvis vi skal åpne for mer cruisetrafikk i området.
Jeg syns det er veldig mye bra i konseptvalgutredningen som er lagt fram
for havn på Svalbard, og jeg håper regjeringa har tenkt å følge
opp det også når man diskuterer Nasjonal transportplan.
Den andre saken som har kommet opp,
er ambulanseflyet i Tromsø, som har skapt mye usikkerhet på Svalbard. Det
å ikke ha et jetfly i nordområdene våre som kan være til hjelp raskt
når man opplever store katastrofer, skaper veldig mye usikkerhet
blant folk på Svalbard. Dette er et område der man ikke har noen
nabokommune med leger som kan trå til, og der man heller ikke har
noen nabokommune med andre helsetjenester som kan komme til fort. Jetflyet
som er plassert i Tromsø, har vært en viktig del av sikkerheten,
som har gjort at folk har følt seg trygge i Svalbard-samfunnet.
Så har SV lagt fram to forslag.
Jeg skjønner at det er uenighet her. Jeg er veldig lei meg for at
de har fremmet forslag nr. 2, for det er bred enighet om energivurderingen i
komiteen, og jeg føler at dette forslaget undergraver litt den enigheten
som ligger der. Jeg hadde håpet at de kunne gjort det om til et
oversendelsesforslag.
Martin Henriksen (A) [12:33:57 ] : Denne stortingsmeldinga
er viktig for Svalbard, og den er viktig for Norge. I en vanskelig
tid må storsamfunnet selvsagt stille opp for Svalbard. Når den viktigste
næringsaktiviteten – som sysselsetter flest i øysamfunnet – har
utfordringer, er det et nasjonalt ansvar å utforme en politikk som
sikrer at Svalbard kan fortsette å være et vitalt og bærekraftig
samfunn. Det er ikke bare fordi det er viktig for Svalbard, ikke
bare fordi det isolert sett skaper nye arbeidsplasser, men også
fordi det er viktig for Norge – for å understreke norsk suverenitet
og fordi aktiv satsing på Svalbard gir oss nye muligheter innen
forskning, innen høyere utdanning og innen reiseliv. Det finnes
knapt et sted på denne jord som er mer spennende å besøke enn Svalbard.
Aktiviteten på Svalbard gir oss
fortrinn som romnasjon, og vi har sett at det stadig kommer nye
prosjekter og ideer som kan støtte utviklingen – med potensial innenfor
fiskeri og med potensial for Svalbard som logistikknutepunkt. Det
gjelder ikke bare øl, som saksordføreren nevnte, men også ideer
om f.eks. folkehøyskole på Svalbard – der er det absolutt ikke tatt
noen avgjørelse, men at det ville blitt et unikt tilbud, er jeg
ikke i tvil om.
Svalbard er en viktigere del av
Norge nå enn tidligere fordi miljøproblemene gjør Svalbard mer sårbart,
fordi nordområdene er viktigere geopolitisk, og fordi samarbeidet
i nord blir viktig for å bidra til lavspenning.
Denne meldinga kan ikke være en
avslutning på debatten om veien videre for Svalbard-samfunnet. Arbeiderpartiet
hadde ønsket en mer konkret retning i meldinga. Komitéinnstillinga
peker på noen områder, andre må regjeringa selv jobbe videre med.
Når det gjelder framtida til Store Norske, må det gås mange runder
fra regjeringas side for å støtte utviklingen mot ny næringsvirksomhet.
Reiseliv er viktig, men naturen
stiller også andre krav enn på fastlandet. Det betyr at den nasjonale
politikken for reiseliv må ha et eget Svalbard-blikk som er tilpasset
samfunnet og miljøet der. Det gjelder bl.a. cruisetrafikk. Infrastrukturen
må bygges – der er diskusjonen om ny havn viktig, og energiforsyningen
til Svalbard må sikres. Det er mange spørsmål som ennå ikke er besvart
fullt ut, men denne meldinga og det vi forhåpentligvis får høre
i debatten i dag, viser forhåpentligvis vilje til å ha en offensiv
og positiv holdning til utvikling på Svalbard. Det forplikter. Meldinga
er en start, eller en løypemelding.
Sammen med Svalbard-samfunnet må
alle de statsrådene med ansvarsområder som er viktige for Svalbard,
jobbe systematisk med å få på plass reguleringer som støtter næringsvirksomheten,
finne de framtidsrettede utdanningstilbudene, sette av til investeringer
i infrastruktur og ha et åpent øre til dem som har ideer om hvordan
Svalbard kan bli enda viktigere og levedyktig.
Jeg håper at vi på Stortinget kommer
til enighet om de store spørsmålene som gjelder Svalbard, også i
tida framover.
Regina Alexandrova (H) [12:37:49 ] : Først en takk til saksordføreren
for godt arbeid med Svalbard-meldingen.
Svalbard er ikke bare en unik del
av Arktis, men også av den nordligste delen av Norge. Norges suverenitet
bekreftes i Svalbardtraktaten, og de overordnede målene for Svalbard-politikken
ivaretar en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten, korrekt
overholdelse av Svalbardtraktaten med stabilitet i området og opprettholdelse av
et norsk samfunn på øygruppa. All aktivitet skal ta hensyn til premissene
om å bevare områdets særegne villmarksnatur.
Knappheten på villmark på verdensbasis
sammenholdt med velstandsutviklingen tilsier at reiselivet på Svalbard kan
vokse, og regjeringen vil gi rammebetingelser som kan gi bærekraftig
vekst i reiselivsnæringen. Turistnæringen genererer per i dag rundt
60 000 turister med over 130 000 gjestedøgn. I tillegg kommer cruisetrafikken
med 80 000 turister. Med økt vekst i denne næringen vil jeg understreke
regjeringens fokus på bevaring av villmarksnaturen, og at miljøvern
skal sette rammene for all virksomhet. Hensynet til den sårbare
naturen må hele tiden veies opp mot hvordan turistnæringen skal
håndteres og utvikles. Jeg har deltatt på næringslivsmøte på Svalbard
og er glad for å registrere at reiselivet slutter opp om strengt vern
av natur og kulturminner, der «Masterplanen Svalbard mot 2025» ivaretar
et helhetlig grep om utviklingen.
Ny havneinfrastruktur er nevnt og
er også viktig for den videre utviklingen av reiselivet, og Kystverket
har fått i oppdrag å vurdere alternative konsepter for oppgradering. Resultatet
av dette blir et viktig grunnlag for regjeringens beslutninger.
Med redusert aktivitet i kulldriften
på Svalbard ønsker regjeringen å tilrettelegge for utvikling av
eksisterende aktivitet og ny næringsvirksomhet for å opprettholde
samfunnet på øygruppa. Longyearbyen forsynes i dag med energi fra
et kullfyrt energiverk som bl.a. leverer fjernvarme opp mot maksimal
kapasitet, og det er en økende etterspørsel i takt med veksten i
samfunnet i dag. Med en visjon om nullutslippssamfunn på øygruppa
er det derfor et viktig signal at en samlet komité mener det bør
legges til rette for at Svalbard kan bli et klimanøytralt samfunn,
og komiteen ber derfor regjeringen igangsette en bred utredning
av mulighetene for at Svalbard kan ha framtidig energiforsyning basert
på bærekraftige og fornybare løsninger, der bl.a. sol-, vind- og
bølgekraft må vurderes.
Klimaendringene stiller oss overfor
store kunnskapsutfordringer. Behovet for kunnskap og kompetanse
om Arktis er derfor økende, siden klimaendringene oppleves sterkest
i Arktis, og det er et område som er spesielt sårbart for klimaendringer.
Forskning og høyere utdanning er derfor blant de viktigste tiltakene
for norsk aktivitet og nærvær på Svalbard, og regjeringen vil utvikle
en overordnet strategi for forskning og høyere utdanning. Universitetssenteret
på Svalbard, UNIS, er et senter i verdensklasse for arktiske studier
og utdanner kandidater med polarkompetanse til forvaltning, næringsliv
og polarforskning. Regjeringen vil legge til rette for at potensialet
om 50 pst. studenter fra norske institusjoner skal kunne nås. Får
man til dette, vil det gi bedre forutsigbarhet både for UNIS og
universitetene.
Forskningsmiljøet i Ny-Ålesund skal
også videreutvikles, og regjeringen vil gi Forskningsrådet ansvar
for å utvikle en forskningsstrategi som skal gi grunnlag for en langsiktig
infrastrukturutvikling, sikre forskningsfaglig forankring og bredde
og ivareta norske forskningsinteresser på Svalbard. Polarinstituttet
får ansvaret for å implementere strategien, der Norge skal ha en
tydelig vertskapsrolle og koordinere forskningsutviklingen og videreutvikle
internasjonalt samarbeid.
Regjeringen slår i meldingen fast
at hovedmålet i Svalbard-politikken ligger fast, og at disse også
framover skal legge rammene for en stabil og forutsigbar Svalbard-politikk.
Dette gir gode betingelser for utviklingen framover.
Jørund Rytman (FrP) [12:43:02 ] : Jeg vil aller først takke
saksordføreren, Trine Skei Grande, som redegjorde for saken på en
veldig grei og ryddig måte, så jeg skal ikke bruke min tid til å
gjenta alt det hun sa.
Et av hovedmålene i Svalbard-politikken
er opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen. Dette målet har først
og fremst vært oppfylt gjennom Longyearby-samfunnet, og i veldig
mange år med kulldrift. Kullvirksomheten har vært og er i en krevende
markedssituasjon, noe som har ført til en nedtrapping av kulldriften.
Samtidig har det vokst fram annen
aktivitet på Svalbard, som gir grunn til optimisme, bl.a. innen
forskning og høyere utdanning, reiseliv og romrelatert virksomhet.
En næring som uten tvil kommer til å vokse ytterligere, er reiselivsnæringen.
Reiselivet er viktig for sysselsettingen i Longyearbyen, og regjeringen
vil legge til rette for flere lokale arbeidsplasser i denne næringen.
Det blir bl.a. lagt til rette for å gjøre Longyearbyen og nærområdene
rundt lokalsamfunnene mer attraktive i reiselivssammenheng.
Innovasjon Norge er også nå etablert
på Svalbard, noe som vil styrke grunnlaget for et bredt og variert
næringsliv på lengre sikt, og forhåpentligvis hjelpe dem med en
gründer i magen til å sette ideen ut i livet.
Regjeringen varsler også at flytting
av statlige arbeidsplasser til Longyearbyen vil bli vurdert. Det
støttes.
En annen næring som har unikt potensial
på Svalbard til å bli mye større, er romvirksomhet – en næring som
skaper høyteknologiske arbeidsplasser. Svalbards geografiske plassering
er ideell for romvirksomhet, både for utforskning av atmosfæren
og for nedlastning av satellittdata. Fremskrittspartiet er opptatt
av at norske aktører innenfor romvirksomheten utnytter konkurransefortrinnene
Svalbards beliggenhet og egenskaper gir innenfor romrelatert forskning,
innovasjon og næringsutvikling.
Norge er allerede en stor nasjon
når det gjelder romindustri og romvirksomhet på verdensplan. Jeg
tror dette er en næring som kommer til å vokse, også etter presidentvalget
i USA, og trolig mer på grunn av Trump.
Det er også viktig at ungdom i Norge
og folk flest blir kjent med mulighetene innen romvirksomhet, at
Norge er en romnasjon. Også vi politikere på Stortinget, og ikke minst
dem i regjeringsapparatet, må få økt kunnskap om dette, og det bør
bli mer fokus på romvirksomhet.
På akkurat dette området er det
framgang. Som presidenten godt vet, har Norge, Stortinget, nå blitt
fullverdig medlem i European Interparliamentary Space Conference, og
– for å skryte litt – det er på initiativ fra representanten Ove
Bernt Trellevik fra Høyre og meg selv. En enstemmig næringskomité
var enig og rettet så en forespørsel og henstilling til presidentskapet,
som utredet dette, og som kom til den konklusjon at det var en god
idé. ESAs parlamentarikerkonferanse er en årlig samling der det
enkelte land kan sende representanter fra sitt parlament. Norge
har altså ikke vært formelt medlem av denne konferansen, men har de
siste årene kunnet sende representanter som observatører, noe jeg
har hatt gleden av å få delta som. Det å delta som observatør har
selvfølgelig vært interessant. Ulempen er at det føles ugreit å
ta ordet i debatten når man ikke kan komme med innspill til resolusjonene
som vedtas. Vi har på en måte vært gjester uten stemmerett. Som
kjent er vi ikke medlem av EU, men her har vi en unik mulighet til formelt
å kunne møte representanter fra EU-kommisjonen og parlamentarikere
fra andre ESA-land, og på disse konferansene kan vi som medlemmer
delta aktivt i å påvirke både kommisjonen og andre lands nasjonale
politikk innenfor romfartsindustrien ved aktiv deltakelse i plenumsdebatter
og i resolusjoner. Det har således vært lite forståelig at Norge
formelt ikke har vært medlem av denne konferansen, men det har vi
altså nå blitt.
Det at Stortinget nå har forpliktet
seg ved et slikt medlemskap, gjør at Stortinget må arrangere denne
parlamentarikerkonferansen, etter rullering mellom medlemslandene.
Det synes jeg er kjempebra, og det er en unik mulighet for nå å
kunne sette Svalbard og romvirksomhet på dagsordenen for både europeiske
parlamentarikere og norske politikere.
Svalbard har mange muligheter, og
det vil ikke overraske meg om det på et eller annet tidspunkt kanskje
kommer en søknad om å etablere kasino der. Det er jeg kanskje den eneste
representanten på Stortinget som ønsker, men en annen mulighet er
jo, som andre land i verden har sett muligheten for når man er så
nær Nordpolen, at man kan bygge merkenavn på å ha nissens hjemland,
f.eks.
Liv Signe Navarsete (Sp) [12:48:24 ] : Fyrst: Takk til saksordføraren
for godt arbeid.
Utanriks- og forsvarskomiteen hadde
ein strålande tur til Svalbard i april, med besøk i Barentsburg
og Ny Ålesund og ei reise med KV «Svalbard» som mange av oss vil
minnast. Me fekk store inntrykk, gode inntrykk, og innsyn både i
situasjonen av i dag og i dei utfordringane som Svalbard-samfunnet
vil møte i tida framover.
Svalbard har dei seinare åra fått
stadig større aktualitet mellom langt fleire land. Det er ingen
strid om den norske suvereniteten, men slik Svalbard ligg til, vil
dei pågåande klimaendringane kunne føre til endra ferdslevegar og
andre moglegheiter i nord enn dei me har sett hittil. Det gir også
større interesse.
Endringane me ser rundt oss, både
når det gjeld klima og det generelle tryggleiksbiletet, gjer det
endå viktigare enn før med forsking. Gjennom den effektive drifta
si har Kings Bay gjort Ny Ålesund til ein svært attraktiv stad for forsking.
Ved komitébesøket fekk me eit innblikk i dette, og også eit ynske
om at det vert lagt til rette for at endå fleire frå norske forskingsmiljø
kan velje å ha aktivitet der. Å behalde moglegheita for undervising
er eit anna ynske som me bør lytte til.
I Longyearbyen fekk me sjå det store
frølageret som Noreg husar på vegner av det internasjonale samfunnet. Sjølv
om det, med unntak av Senterpartiet, er lite merksemd om global
mattryggleik i denne salen, er nett tilpassing til klimaendringane
og det å sikre frøartar frå lokale vekstar ei av dei viktigaste
oppgåvene for å unngå framtidige svoltkatastrofar. Det fyrste uttaket
frå frølageret er alt gjort, til nærområda til Syria, der krigen
har utsletta både avlingar og frø. Den kontinuerlege forskinga som
m.a. Global Crop Diversity Trust står for, kan gi frøartar som er betre
tilpassa ekstrem tørke eller langvarig regn og flaum. Svalbard og
frølageret der spelar ei viktig rolle.
Universitetssenteret på Svalbard,
UNIS, ynskjer å spele ei større rolle gjennom å utvide utdannings-
og forskingsaktiviteten. Senterpartiet er positiv til at UNIS får
heilskaplege studium og fleire delstudium.
Ein samla komité viser til stort
engasjement for norsk romforsking og romverksemd. Likevel må me
registrere at regjeringa ikkje har ein offensiv politikk på dette
området i statsbudsjettet for 2017. I budsjettforslaget ligg det
eit dramatisk kutt i satsinga på dei frivillige programma i European
Space Agency, og administrerande direktør Bo Andersen i Norsk Romsenter
har uttalt at kutta medfører langsiktig nedbygging av norsk romindustri,
som no omset for meir enn 7 mrd. kr årleg. Lat oss håpe at dei pågåande budsjettforhandlingane
tek opp dette.
Den mest effektive måten å sikre
norsk busetnad på Svalbard på er å leggje til rette for næringsverksemd.
Skal ein lukkast, er det nokre grunnleggjande føresetnader som må
på plass. Energi er ein slik føresetnad. Det må difor startast eit
arbeid for å sikre energiforsyning gjennom å knyte Svalbard til
sentralnettet i Noreg gjennom sjøkabel. I tillegg bør me sjå på
lukka løysingar, t.d. i container som kombinerer avfallshandtering
med produksjon av elektrisitet og vassboren varme.
Senterpartiet meiner det må gjennomførast
ein prosess for å avklare Store Norske si framtidige rolle på Svalbard. Under
komitébesøket vart det avdekt ulike syn på kva denne rolla skal
vere. Mitt syn er at Store Norske skal vere ein aktiv aktør i Svalbard-samfunnet
òg i framtida. Difor er dei drøftingane som går føre seg, dei diskusjonane
som er både i det offentlege rom og i andre fora, svært viktige
for å finne ut av kva som skal vere den rolla, og korleis ein i lag
med både turisme og anna næringsliv kan byggje sterke og heilårige
arbeidsplassar.
Turisme er utan tvil ei stor moglegheit
for auka aktivitet og heilårsarbeidsplassar, men det krev respekt
for det sårbare miljøet, og det krev ein samordna prosess for utvikling.
Til Svalbard kjem ein anten sjøvegen eller med fly. Om regjeringa
meiner noko med turistutvikling til øysamfunnet, må det byggjast
større kai i Longyearbyen, etablerast fleire direkteruter til flyplassen
og etablerast ein grensekontroll ved Svalbard lufthavn. Det er underleg
at ei regjering som i alle samanhengar vil vere ei regjering for næringsutvikling,
er så passiv i arbeidet med å sikre dei grunnleggjande elementa
i å utvikle ei viktig næring for Svalbard – og for Noreg.
Bård Vegar Solhjell (SV) [12:53:48 ]: Svalbard-samfunnet er
for det første eit veldig viktig og livskraftig samfunn i Noreg,
som vi skal utvikle. Det er dessutan ei øygruppe som har ei heilt
spesiell og viktig sikkerheitspolitisk rolle i det norske territoriet.
I tillegg representerer Svalbard-samfunnet unike natur- og miljøverdiar,
som det er viktig å forvalte på ein god måte. I grove trekk har
regjeringa lagt fram ei god stortingsmelding, som tek opp i seg
desse ulike perspektiva og fleire til, og saman med merknadene frå
komiteen dekkjer dei mange av dei felta. Eg skal berre gje nokre
utfyllande merknader.
For det første er det ingen tvil
om at ein vesentlig del – større enn i dag – av framtidig næring
og sysselsetjing på Svalbard kjem til å vere knytt til forsking
og utvikling, og at det å få eit endå breiare og betre tilbod av
utdanningane som allereie er der, er sentralt. Difor er eg fornøgd
med at vi no går vidare og utviklar ein langsiktig strategi for
forskinga og ikkje minst varslar at vi skal leggje vekt på eit breiare
og meir heilskapleg utdanningstilbod. Den polare forskinga, f.eks.
den som Vitenskapsakademiet for polarforskning og andre driv med,
vil vere viktig, men Svalbard har òg potensial for å utvikle breiare
basar av forsking og utdanning.
Det same gjeld naturverdiane. Det
er eit stort næringspotensial i reiseliv, og det er ingen tvil om
at det kan utviklast på ein god måte i takt med naturverdiane. Men
vi må samtidig vere klare over at dette er blant dei heilt unike, store
villmarksområda som vi har på vårt territorium, at vi har eit heilt
spesielt artsmangfald, og ikkje minst at Svalbard langt meir enn
det meste av Noregs territorium er trua av klimaendringane. Som
dei fleste sikkert er klare over, skjer oppvarminga om lag dobbelt
så fort nær Arktis som ho gjer lenger sør, nærmare ekvator. Det
vil føre til at sjølv ei oppvarming i tråd med togradersmålet kan
ha betydeleg negativ effekt på naturmiljøet på og rundt øygruppa.
Det bringar meg til det neste målet
– om å få ei klimanøytral og klimavennleg energiforsyning til Svalbard.
Eg er svært glad for at det no er brei einigheit om at ein skal gjennomføre
ei grundig utgreiing av det, inkludert alternativet med å sjå på
elektrifisering gjennom kabel frå land. Eg merkar meg likevel at
det ikkje ligg noka varig forplikting til eit slikt mål i det som
står der, og det er på bakgrunn av det SV har fremja sine forslag
i innstillinga.
Vi vil frå SVs side fortsetje å
støtte opp under ei berekraftig utvikling av Svalbard-samfunnet,
bidra til at det kan fortsetje å vekse og utvikle seg, samtidig
som det er i tett kontakt med norske myndigheiter, styrt av dei
nødvendige interessene som ligg bak, og ta vare på naturmiljøet på
ein god måte.
Med det tek eg opp SVs forslag i
innstillinga.
Presidenten: Da
har representanten Bård Vegar Solhjell tatt opp de forslagene han
refererte til.
Rasmus Hansson (MDG) [12:57:41 ] : Det er bare noen få tiår
siden jeg kunne kjøre milevis på fjordisen på Isfjorden og på Kongsfjorden
på Svalbard. Jeg kunne kjøre fra Spitsbergen og over Storfjorden
til Edgeøya og Barentsøya og jobbe der. I dag er dette utenkelig.
I dag er tykkelsen på breene 20–30–40–50 meter mindre enn da jeg
kjørte der. Det er umulig for meg å finne fram på Svalbard på basis
av det jeg kunne om den øygruppen for noen få år siden.
Når vi snakker om Svalbards framtid,
snakker vi først og fremst om framtiden til et økosystem og et landområde som
er i ferd med å bli, ikke bare som representanten Solhjell sa, betydelig
påvirket av klimaendringene, men ødelagt. De isavhengige artene
– bjørn, ringsel, ismåke og andre – kommer til å forsvinne fra den
regionen, og de kommer til å forsvinne derfra ganske fort. Det er
bakgrunnen når vi skal tenke på dette samfunnets framtid – turismen, forskningen,
den øvrige næringsvirksomheten og den politiske betydningen. Arktis
og Svalbard smelter så spruten står, det er 20 grader over normal
temperatur over Polhavet i disse dager.
Når Stortinget nå skal legge kursen
for utviklingen av Svalbard-samfunnet de neste årene, hadde vi fortjent
en mer offensiv, en mer retningsgivende melding enn den regjeringen
har lagt fram. Jeg er redd jeg må karakterisere stortingsmeldingen
fra regjeringen først og fremst som enda et digert pausesignal for
Svalbard-politikken, og Svalbard-samfunnet hadde fortjent mer.
I 2014 la Miljøpartiet De Grønne
fram forslag om å avvikle kullvirksomheten på Svalbard, fordi den
virksomheten er totalt i utakt både med internasjonal klimapolitikk og
med norsk internasjonal klimaretorikk, som i hovedsak går ut på
å redde verden fra kull, og fordi Svalbards framtid helt åpenbart
ligger et annet sted. Det ble nedstemt utfra den begrunnelse at
det var farlig for Svalbard-samfunnet å avvikle kullvirksomheten.
Siden har kullprisene sørget for at kullvirksomheten i praksis svært
langt på vei er avviklet, og Svalbard-samfunnet har selvfølgelig,
som vi minnet om, klart seg aldeles strålende, fordi det er et samfunn
som har store utviklingsmuligheter, det er vitalt, det er ekstremt kunnskapstungt.
Innenfor forskning, arktisk biologi, romfartsforskning, atmosfæreforskning,
miljøovervåkning, geofysikk, materialtesting og alt det andre som
foregår og utvikler seg på dette området, er selvfølgelig utviklingsmulighetene
veldig store, ved siden av turismen, som også har svært store utviklingsmuligheter,
men – og det er viktig å understreke – ikke selvfølgelige utviklingsmuligheter så
lenge det økosystemet som den turismen er basert på å vise fram,
er i ferd med å forsvinne og allerede har forandret seg dramatisk.
Det Svalbard-samfunnet trenger nå for å utnytte sitt utviklingspotensial
og for å gjøre den jobben det samfunnet har for å ivareta norske
interesser og norsk suverenitet på Svalbard, er entydige signaler
om hvor det samfunnet skal, og de signalene kan i svært stor grad
gis fra denne salen, fordi Svalbard-samfunnet ikke er et vanlig norsk
samfunn. Det er et samfunn med en gjennomsnittlig botid på fire
år. Det er et samfunn som i ekstremt stor grad er styrt av statlige
bevilgninger og statlige føringer, og det samfunnet fortjener klare
meldinger og klare retningslinjer. Det betyr f.eks. at det er synd
at regjeringen har somlet bort ett og et halvt år på å la være å
følge opp stortingsvedtaket etter Miljøpartiet De Grønnes forslag
om å utrede en bærekraftig framtid, inklusiv energiforsyning på
Svalbard, men det er hyggelig at Stortinget nå gjentar det vedtaket. Men
det er skremmende at man nå igjen legger opp til 20–25 år med videre
kullkraftverk. En klar avgjørelse i kullsaken er også avgjørende
for framtiden til Store Norske, det er ikke et selskap som skal
leve i en tornerosesøvn i håp om at de en dag skal våkne opp til
høye kullpriser. Det er et selskap som fortjener å få vite at nå
skal de over i den bærekraftige framtiden.
Svein Roald Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Anders Anundsen [13:02:59 ] : Jeg ble et øyeblikk
i tvil om representanten Hansson og jeg har lest samme stortingsmelding
og samme innstilling, for jeg er enig med de fleste andre som har
hatt ordet her i dag, om viktigheten av at vi opprettholder stabil
og stø kurs når det gjelder Svalbard-politikken, og jeg mener at
den retningen som Hansson etterlyser, i stor grad ligger både i
meldingen og i innstillingen.
Jeg har lyst til å takke saksordføreren
for å ha gjort et utmerket arbeid med denne saken, og komiteen for
å ha engasjert også Svalbard-samfunnet i sitt arbeid med oppfølgingen
av stortingsmeldingen. Det er jeg helt overbevist om blir satt veldig
stor pris på i Svalbard-samfunnet.
Det er egentlig en stor dag. Dette
er den femte Svalbard-meldingen som blir lagt frem. Jeg ser det
er et stort engasjement i salen for Svalbard-samfunnet og Svalbard-meldingen
– det er veldig bra. Det er det også i departementet, nesten hele
Polaravdelingen er til stede her i dag. Det viser at det er et viktig
politisk område både for regjeringen og for Stortinget.
Svalbard-politikken har alltid hatt
det ved seg at den skal preges av kontinuitet og forutsigbarhet.
De overordnede målene ved Svalbard-politikken ligger fortsatt fast, og
det har de gjort over lang tid. Det gir rom for at det har utviklet
seg et levende lokalsamfunn i Longyearbyen, med et stadig mer variert
næringsgrunnlag. Meldingen slår fast at de overordnede målene for
Svalbard-politikken fortsatt skal ligge fast. Det støttes av komiteen,
og det er jeg glad for. For å ha langsiktighet og kontinuitet har
vist seg å være et vellykket og velegnet virkemiddel for å møte
utviklingen på Svalbard.
Som flere har vært inne på, har
Store Norske hatt store utfordringer. Det har tradisjonelt vært
et selskap som har vært en slags bærebjelke for Longyearby-samfunnet,
og de siste årene har kullprisen ført til at Lunckefjellgruva og Svea
nå står i driftshvile. Meldingen som er lagt frem, vier Longyearby-samfunnet
ekstra mye oppmerksomhet, nettopp for å møte den utviklingen.
Longyearby-samfunnet har det jeg
pleier å kalle «Svalbard-ånden». Den kraften som ligger i det lokalsamfunnet, det
engasjementet, den evnen til å omstille seg og til å bidra for å
gjøre det beste ut av selv de mest krevende situasjoner, er et utrolig
viktig og stort gode på Svalbard. Vi så det bl.a. under den tragiske
rasulykken i fjor, hvor hele Longyearby-samfunnet stilte opp sammen
og gjorde alt de kunne for å stille opp for hverandre, både under
selve håndteringen og i etterkant. Jeg synes det er flott at også komiteen
i innstillingen har anerkjent det arbeidet som ble gjort i den sammenhengen.
Parallelt med arbeidet med meldingen
– som legger opp til at Longyearbyen fortsatt skal være et viktig
og godt sted å være for norske familier og være et stabilt og godt
familiesamfunn – har regjeringen også foreslått en rekke grep, som
har fått Stortingets tilslutning. Gjennom budsjettene for både 2015
og 2016 er det bevilget betydelige midler til omstilling, sysselsetting
og videreutvikling, i tillegg til de tiltakene som er foreslått
for 2017, og som ligger til behandling i Stortinget nå.
Vi er opptatt av at det fortsatt
skal skapes arbeidsplasser på Svalbard – ikke først og fremst for
å skape noen voldsom, ekspansiv vekst, men for i alle fall å sikre
at en kan erstatte det bortfallet av arbeidsplasser som endringene
i Store Norske har medført, selv om de endringene ikke har vært
så dramatiske som det først lå an til at de kunne bli. Komiteen
skriver i innstillingen at «det er viktig å legge til rette for
en positiv utvikling av longyearbysamfunnet, ved å videreutvikle
eksisterende næringer og legge til rette for etablering av nye næringer».
Jeg mener at regjeringen har lagt til rette for det, i samsvar med
innstillingen, i den meldingen som nå er fremlagt.
Det er viktig og naturlig å satse
mer på utdanning, forskning, reiseliv og annen næringsvirksomhet.
Jeg synes det er veldig hyggelig at saksordføreren fra Venstre skryter
av regjeringens miljøkapittel i Svalbard-meldingen. Det er det verdt
å merke seg, men det er også viktig å få frem balansen mellom miljøhensynene
på den ene siden og næringsutvikling på den andre. Det er klart
at disse tingene henger sammen, men det henger så godt sammen at man
ikke kan ha en politikk som ødelegger det som på mange måter er
salgsverdien av Svalbard. Derfor er denne balansen så enormt viktig.
Å satse mer på forskning og å utvikle
en forskningsstrategi er viktig, og jeg ser frem til det videre
arbeidet med oppfølgingen av meldingen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Kåre Simensen (A) [13:08:18 ] : Klimaendringene tar en stor
plass i denne meldingen, og vi har selv registrert det som statsråden
refererte til både i sitt innlegg og for noen dager siden: ekstremvær.
Da blir søk og redning et aktuelt tema. Vi ser også at reiselivssatsingen
går lenger og lenger nordover, med de stadig større utfordringene
det vil medføre med tanke på å ha en god søk- og redningstjeneste.
Samtidig ser vi at en er lenger og lenger borte fra kapasiteter
som skal bidra i forbindelse med søk og redning. Vi vet også at
sjøkart og kartlegging av farvannet rundt Svalbard er en utfordring
i dag. Jeg har lyst å spørre statsråden om hvordan det arbeides
med å få sjøkartene mer oppdatert, ikke minst mer enn de er i dag.
Statsråd Anders Anundsen [13:09:12 ] : Det er et arbeid som
har pågått en stund. Det er fortsatt en del utfordringer med en
del av farvannet rundt Svalbard og med farleder, og det foregår
fortsatt kartlegging av farvannet rundt Svalbard.
Jeg synes representanten tar opp
en veldig viktig problemstilling når det gjelder søk og redning.
Det å drive søk og redning i nordområdene er generelt meget krevende. Det
er store avstander og vanskelige kommunikasjonsforhold, det er kaldt,
og det er en natur som er veldig brysk. Derfor er det bra å se at
vi nå har styrket søk- og redningskapasitetene på Svalbard gjennom
både et nytt sysselmannsfartøy, «Polarsyssel», og gjennom to likeverdige redningshelikoptre.
I tillegg skjer det mye spennende på Svalbard. Røde Kors på Svalbard
har utviklet egne redningspakker som kan transporteres ut med fly
i de mest grisgrendte strøk, noe som gir mulighet for og kapasitet
til å overleve lenger i påvente av hjelp. Det er fortsatt utfordringer
med SAR, søk og redning i nord. Det vil det alltid være, men det
skjer mye spennende utviklingsarbeid også.
Kåre Simensen (A) [13:10:18 ] : Det er nettopp dette siste som
jeg har lyst å følge videre opp – det arbeidet som samarbeidspartnerne
som inngår i prosjektet SARiNOR, gjør. Komiteen har også vært tydelig
på at regjeringen må bidra til trening og felles øvelser mellom
aktører som forventes å bidra med søk og redning. Da er mitt naturlige spørsmål:
Hva vil regjeringen og Justis- og beredskapsdepartementet gjøre
for å følge opp det viktige arbeidet SARiNOR har beskrevet i sine
prosjekt?
Statsråd Anders Anundsen [13:10:53 ] : La meg først si at jeg
er helt enig i at det å øve er ekstremt viktig. Vi gjennomførte
for drøyt halvannet år siden Øvelse Svalbard, hvor litt av poenget
var å teste ut en stor og alvorlig hendelse med et skipsforlis på
Svalbard, hvor all kraft ble brukt for å mobilisere og bistå i øvelsen.
Det hadde vi også stor nytte av under den tragiske skredulykken
i fjor, hvor en hadde gjennomført øvelse, tatt opp læringspunkter
og gjort mye riktig og viktig oppfølgingsarbeid. SARiNOR er en svært
viktig aktør for å bidra til å styrke samarbeidet om SAR i nord,
naturligvis. Regjeringen støtter opp det arbeidet på alle mulige
måter og bidrar med tilrettelegging for at dette skal videreutvikles.
Liv Signe Navarsete (Sp) [13:12:03 ] : Det er mange fine ord,
både i innstillinga og i innlegg, om kor viktig næringsaktivitet
er for å leggje til rette for busetnad på Svalbard. Til liks med
i alle andre lokalsamfunn er det avgjerande at folk har ein jobb.
Det har vore sterke ynske frå fleire miljø på Svalbard om å utvikle
reiselivet vidare, og ein opplever ikkje at ein har ei regjering
som er aktiv og framoverlent når det gjeld dette. Debatten som har
gått seinast – kanskje òg over lengre tid, men me har i alle fall registrert
han det siste året – er debatten om passkontroll og tilrettelegging,
slik at ein kan ta direktefly, internasjonal rute, til Svalbard.
For mange vert det opplevd som fordyrande at ein må om fastlandet,
og viss ein vil ha auka turisme, er det eit ynske frå Svalbard-samfunnet
om å leggje til rette for det. Kvifor har ikkje regjeringa teke
tak i dette?
Statsråd Anders Anundsen [13:13:07 ] : Jeg må si jeg er litt
overrasket over den virkelighetsbeskrivelsen som representanten
her kommer med – som om vi ikke har en regjering som er fremoverlent
når det gjelder næringsutvikling. Jeg har vært mye på Svalbard selv,
fordi jeg er opptatt av å ivareta rollen som Svalbard-minister.
Jeg har deltatt på næringslivskonferanser, jeg har støttet opp under arbeidet
med en næringsplan og en reiselivsplan som aktørene har gjort en
kjempejobb med. Vi har bidratt med finansiering og kompetanse. Når
jeg snakker med næringslivet der oppe, opplever jeg det motsatte
av det representanten Navarsete hevder hun opplever. Jeg opplever
nemlig et næringsliv som er svært glad for at vi har en regjering
som virkelig satser på næringsutvikling på Svalbard, som bidrar
til å legge til rette for helhetlig satsing, som tar på alvor de
innspillene som kommer fra næringslivet, nettopp med sikte på å
legge til rette for videre næringsutvikling. Så vi snakker åpenbart
med ulike mennesker, representanten Navarsete og jeg.
Når det gjelder direkteflyvninger,
er det ikke den typen direkteflyvninger i dag. Det er samferdselsmyndighetene som
må forholde seg til de søknader som eventuelt kommer.
Liv Signe Navarsete (Sp) [13:14:10 ] : Dette var ein veldig
fin tale, igjen med veldig mange fine ord om kva regjeringa gjer,
men med veldig lite konkret innhald. Eg ynskjer meir konkrete svar.
Når det gjeld passkontroll, vil
eg tru at det kjem innanfor statsrådens ansvarsområde, sjølv om
han skyv ansvaret for samferdsle ifrå seg, og det kan jo vere naturleg
nok. Men som Svalbard-minister vil eg tru at statsråden òg har eit
heilskapleg ansvar for utviklinga på Svalbard, anten det gjeld å
byggje ny kai, leggje til rette for direktefly-ruter eller anna
som ligg under eit anna departement, men som må vere ein del av
den heilskaplege diskusjonen, saman med forsking, utvikling osv.
Så eg gjentek spørsmålet og håpar eg får eit litt meir konkret svar
enn ein hyllingstale denne gongen:
Vil statsråden leggje til rette
for at ein kan få ein passkontroll og dermed leggje til rette for
at ein òg kan få direkterute til Svalbard?
Statsråd Anders Anundsen [13:15:10 ] : Det fine med fine ord
er at de ofte kan beskrive gode handlinger, og det er det jeg forsøkte
å gjøre i mitt forrige svar, for det er faktisk gjennomført veldig
gode tiltak fra regjeringens side, og det støttes opp fra Svalbard-samfunnet.
Det synes jeg vi skal anerkjenne.
Når det gjelder passkontroll, har
regjeringen nå foreslått for Stortinget å styrke Sysselmannens tilstedeværelse på
Svalbard lufthavn, Longyear, bl.a. gjennom å øke med tre sysselmannsbetjenter
på Svalbard. Det er ikke passkontroll på Svalbard i dag, og det
er ingen grunn til å etablere det i dag, med mindre de forholdene
med f.eks. direkteruter endrer seg. Da vil Svalbard måtte håndteres
på en annen måte enn det som er tilfellet i dag. Vi har stor oppmerksomhet
rundt det, og vi må tilpasse oss den utviklingen som kommer. Jeg
kan verken bekrefte eller avkrefte at det på kort sikt vil være
behov for å etablere passkontroll, men det vil det være hvis vi
kommer i en situasjon med direkteflyvninger til Svalbard. Det er
charterflyvninger til Svalbard i dag, men på grunn av helt særskilte
ordninger har vi likevel ikke behov for å etablere passkontroll
på ordinær måte, men likevel behov for økt tilstedeværelse.
Trine Skei Grande (V) [13:16:33 ] : Etter at Stortinget var
ferdig med sin behandling og innstilling var avgitt, er det en ting
som har skjedd som har opprørt mange i Svalbard-samfunnet, nemlig
at det diskuteres å legge ned jetfly-kapasiteten ved Universitetssykehuset
i Tromsø. Jeg tror at det som skjedde med Svalbard-samfunnet under den
forferdelige rasulykken, ikke bare var at alle forsto hvor mye man
var villig til å stille opp for hverandre, men også hvor avhengig
man er av at storsamfunnet er der når krisen skjer.
Jeg lurer på om statsråden, som
er ansvarlig for Svalbard, og som har instruksjonsmyndighet over
en enhet som har vært veldig skeptisk til det som skjer, nemlig
Sysselmannen, har noen tanker om hvordan man kan redde dette flyet
og redde den tryggheten som flybasen faktisk er for Svalbards befolkning.
Statsråd Anders Anundsen [13:17:24 ] : Det å ha gode forbindelseslinjer
til fastlandet under store og alvorlige hendelser er veldig viktig
for beredskapen på Svalbard, og det er også viktig for å sikre at
en har et helsetilbud som er stabilt og godt, og som også sikrer
at de som trenger helsehjelp, får det raskt. Helsetilbudet på Longyearbyen
sykehus er styrket den siste tiden, men det er de regionale helseforetakene
som er ansvarlig for tilbringertjenesten, også for ambulansefly.
Det er i den prosessen at det er besluttet at en ikke har økonomi
til å ha et jetfly i Tromsø. Meg bekjent har de vel ikke den kapasiteten
heller i dag. Det de har gjort, er å etablere et jetfly på Gardermoen
som skal kunne brukes også til Svalbard ved behov, og etter det
jeg har fått opplyst fra Helse- og omsorgsdepartementet i dag, vil
det kunne brukes og kan transportere personer omtrent like raskt
som et propellfly gjør det i dag. Så kapasiteten opprettholdes,
men den forbedres ikke i samsvar med det Helse Nord skulle ønske.
Rasmus Hansson (MDG) [13:18:44 ] : Regjeringen varsler i stortingsmeldingen
at det nåværende kullkraftverket i oppgradert tilstand skal ha en
varighet på ytterligere 20–25 år. Samtidig er det fra veldig mange
hold ønsker og planer om forskjellige typer ny næringsutvikling
på Svalbard, inkludert ganske store ønsker om f.eks. ny havn og kai
– sterkt energikrevende tiltak. Statsråd Tord Lien har i svarbrev
til energi- og miljøkomiteen gjort det klart at kabel fra fastlandet,
etter hans oppfatning, er økonomisk totalt urealistisk. Spørsmålet
er da: Vil statsråden sørge for at det vil bli lagt inn betydelige
midler med en veldig tett tidsramme for å utrede et bærekraftig
energialternativ til Svalbard-samfunnet?
Statsråd Anders Anundsen [13:19:39 ] : Fremtidig energiforsyningsordning
på Svalbard er helt grunnleggende – særlig for Longyearbyen – for
at en skal kunne ha en langsiktig strategi for videre bosetting
og styrking av Longyearby-samfunnet. Nå vil de oppgraderingene som skjer
på det eksisterende kullkraftverket, gi oss 20–25 år på å utvikle
det. Det er noe som kan gå mye raskere, men det er veldig krevende
for meg allerede nå å si at vi skal sette veldig stramme tidsrammer
for det arbeidet som komiteen enstemmig mener skal gjøres, og som
jeg er veldig fornøyd med at komiteen mener skal gjøres, nemlig
å legge til rette for å utrede hvilke energibærere som vil være mest
fornuftig på Svalbard. Det kan igjen generere både nye arbeidsplasser
og ny teknologi, som kan være eksportrettet fra norsk side. Det
å fokusere på arktisk energi tror jeg kommer til å være viktig fremover.
Så jeg er glad for at vi har fått dette ekstra puffet fra Stortinget,
som er i samsvar med stortingsmeldingen, men jeg kan ikke gi noen
konkret tidsrammer for det arbeidet.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Anniken Huitfeldt (A) [13:20:59 ] (komiteens leder): Svalbard
er en viktigere del av Norge enn tidligere – fordi miljøproblemene
på Svalbard gjør oss mer sårbare, fordi nordområdene er viktigere
geopolitisk, og fordi samarbeidet i nord bidrar til avspenning.
Svalbardtraktaten gir oss et sterkt statlig ansvar for å drive god
forvaltning på øygruppa.
Stortingsmeldinga om Svalbard er
mer en løypemelding enn en retningsmelding. Samtidig er vi fra Stortingets side
tilbakeholdne med å instruere regjeringa i spørsmål som er av stor
strategisk interesse for Norge. Men vi hadde nok ønsket oss en mer
konkret retning. Noe har vi staket ut i komitéinnstillinga, andre
spørsmål må regjeringa selv jobbe mer med. Er det Store Norske som
skal drive næringsutvikling? Store Norske kan kull, men det er definitivt
ikke framtida på Svalbard. Spørsmålet er om det er selskapet som
skal drive ny næringsutvikling. Fordelen er jo at dette selskapet
er underlagt staten, men andre statlige aktører, som museer og Statsbygg,
kan godt ta over Gruve 3 og eiendommene i Longyearbyen. Vi får dessverre
ingen retning i denne meldinga. Det må regjeringa snarest greie ut.
Svalbard er en del av Norge hvor
vi trenger at flere norske familier bosetter seg. Samtidig setter
miljøet klare begrensninger for aktiviteten. Turisme må foregå innenfor bærekraftige
rammer. Utfordringen er at havna er for liten, og vi må sørge for
at de som går i land fra store cruiseskip, legger igjen penger,
ikke bare utslipp. Da må cruiseskiptrafikken være bærekraftig. Spørsmålet
om passkontroll er viktig hvis det kommer direkteflyvninger fra
andre land. Men også her er det gode grunner til at Stortinget er
tilbakeholdne med å instruere. Regjeringa må greie ut dette innenfor
det som er Svalbardtraktatens rammer.
Forskning er blitt den viktigste
næringen både i Longyearbyen og i Ny-Ålesund. Også her er det viktig
at vi som vertsnasjon tar vårt ansvar. Polarinstituttets rolle skal
ivareta dette i Ny-Ålesund. Universitetssenteret på Svalbard er
helt avgjørende for å samordne forskningsinnsatsen i Longyearbyen.
Jeg var nok litt overrasket over
statsrådens tone i replikkordvekslingen. Straks han fikk en utfordring,
ble han nærmest fornærmet. Det er det ingen grunn til. Det er et stort
engasjement for Svalbard her i Stortinget. Nå er det opp til regjeringa
å følge opp med konkrete tiltak. Det er ikke et stort problem –
det er en fordel for Svalbard.
Torhild Aarbergsbotten (H) [13:24:19 ] : Svalbard og samfunnet
på øygruppen er i endring. Det er særlig to forhold som er iøynefallende:
Klimaendringene som er globale, men som gir seg store utslag i Arktis,
og at den største næringsaktiviteten har stoppet opp – eller i beste
fall har tatt en pause. I et klimaperspektiv er det vel lite trolig at
kulldrift er den mest framtidsrettede næringen i årene som kommer.
Disse endringene gjør at Svalbard-politikken blir enda viktigere
enn den har vært. Skal vi opprettholde vår suverenitet og opprettholde
en stabil bosetting, må vi lykkes med å endre Svalbard-samfunnet
og legge til rette for nye næringer og strukturer for framtiden.
Beskyttelse av naturmiljøet er en
av de lange linjene i Svalbard-politikken, og bevaring av Svalbards
særegne villmarksnatur har lenge vært et av de overordnede målene for
Svalbard-politikken. Dette ligger fast.
Svalbard har en internasjonalt viktig
og verdifull natur- og kulturarv som Norge har et særskilt ansvar
for å bevare. Det legger regjeringen opp til at vi skal videreføre
og forsterke.
Samtidig må forvaltningen av Svalbards
natur- og kulturminner ta hensyn til at både samfunnet og miljøet
på Svalbard er i endring, og legge til rette for nødvendig omstilling
og videreutvikling i samsvar med de målene som er satt. Miljøregelverket
og målene for miljøvernet på Svalbard setter rammer for all virksomhet.
Innenfor disse rammene er det imidlertid handlingsrom for å utvikle
virksomhet knyttet både til reiseliv, forskning, høyere utdanning
og andre naturlige næringer som ligger til et samfunn i endring.
For å sikre en slik helhetlig og
langsiktig forvaltning vil regjeringen videreføre arbeidet med forvaltningsplaner
for verneområder på Svalbard. Disse planene skal legge til rette
for aktivitet i samsvar med vernets formål og vernebestemmelsene.
Et viktig mål er også å tilpasse forvaltningen til de raske endringene
i klima- og miljøforhold man står overfor på Svalbard.
For å legge til rette for aktivitet
og sikre god samordning av forvaltningen i og utenfor verneområdene
i Forvaltningsområde 10 skal det her utarbeides forvaltningsplaner
som omfatter både vernede områder og områder som ikke er vernet.
Utgangspunktet for endringer er
gode, og selv om ulike typer av aktivitet på og ved Svalbard har
økt, vurderes påvirkningen som følge av ferdsel og annen lokal aktivitet som
foregår i dag, som moderat. Regjeringen vil derfor videreføre det
vernet man har i dag. Samtidig vil nødvendige tilpasninger og fleksibilitet
for å håndtere klimaendringer og økende aktivitet bli ivaretatt.
Kontinuerlig endring i framtidig miljøforhold er dermed noe miljøforvaltningen må
ta hensyn til, og som både reiseliv og annen virksomhet må tilpasse
seg.
I en tid med behov for omstilling
og utvikling av nye næringer og aktivitet peker reiseliv, forskning
og høyere utdanning seg ut som nærliggende aktiviteter å bygge videre
på. Konkret blir det viktig å legge til rette for bygging av næringshytter
og bruk av midlertidige installasjoner for reiselivet vinterstid
og bedre rammer for ikke-motoriserte reiselivsprodukter som ski
og hundesledeturer.
Til slutt: I den tid vi nå lever
i, blir det fornuftige å legge til rette for at Svalbard kan bli
et klimanøytralt samfunn. En enstemmig komité ber derfor regjeringen
våren 2017 om å igangsette en bred utredning av mulighetene for framtidig
energiforsyning på Svalbard basert på bærekraftige og fornybare
løsninger.
Denne meldingen legger grunnlag
for den endring som må skje på Svalbard – og gjennom gode prosesser
vil den kunne gjøre Svalbard til et klimanøytralt samfunn i Arktis.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:28:29 ] : La meg starte med et
kompliment til alle som bor og jobber på Svalbard. Hvis det finnes
et eget folkeslag i Norge, er det utvilsomt de som har oppholdt
seg på Svalbard over lang, lang tid. Jeg tror det gjør noe med en.
Jeg tror man blir påvirket personlig i måten man håndterer livet
på. De eneste andre som er i nærheten av det samme regimet, er folk
fra Finnmark. Dette er altså et kompliment – la det ikke være tvil om
det.
Justis- og beredskapsministeren
sa i tillegg noe viktig. Han pratet om Polaravdelingen. Hvis det
er noe jeg har lært etter elleve år i justiskomiteen, er det at
man ikke tukler med Polaravdelingen. La det ikke være noen tvil, hvis
noen trodde det.
Så til innstillingen. Jeg skal tillate
meg å være forsiktig kritisk, for jeg har lest innstillingen og
synes den er gjennomgående bra, men jeg tillater meg allikevel å
komme med et par påpekninger. Når det gjelder raset som gikk i fjor,
skriver man i innstillingen at vurderingen fra Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap
«viser at den umiddelbare innsatsen
av berørte, frivillige og den organiserte redningstjenesten bidro
til at ikke flere liv gikk tapt.»
Det er ikke hundre prosent riktig.
I evalueringen fra DSB står det at det er «stor sannsynlighet for (…)».
Jeg tenker at sånne nyanser av og til er viktige. Spesielt for dem
som leser om det Stortinget holder på med, er det vel greit at Stortinget
er så korrekt som overhodet mulig. Derfor synes jeg at det var på
sin plass iallfall å nevne det fra denne talerstolen.
I tillegg hadde jeg ønsket meg –
og jeg tar selvkritikk for at ikke justiskomiteen har gjort noe
med det – at man hadde sagt noe mer om Kystvaktens rolle rundt Svalbard. Jeg
mener at Kystvakten er en kjempeviktig institusjon der oppe. Den
har selvfølgelig et annet ansvar enn bare å tenke på Svalbard, men
i et nordområdeperspektiv, i et Svalbard-perspektiv, i et sjøfartsperspektiv
er Kystvakten utvilsomt viktig for Svalbard-samfunnet, som den er
for nordområdene som sådanne.
Det samme gjelder fokuset på helikoptertjenesten
på Svalbard. Jeg er kjempefornøyd med at man nå har fått på plass
to likeverdige maskiner. Husker jeg ikke feil, gjorde Stortinget
et vedtak 16. mai 2002, der man anbefalte at man måtte ha to likeverdige
maskiner på Svalbard. Det har tatt sin tid. Hvorfor kan være en
annen debatt, men faktum er at man har gjort noe med det, og man
har kommet lenger.
Jeg er veldig glad for at utenriks-
og forsvarskomiteen fokuserer på søk og redning. Når man driver
med politikk, får man ofte politiske hjertebarn. For min del er
søk og redning en av de viktigste tingene. Grunnen er ganske enkel: Når
nøden er størst, trenger man den viktigste hjelpen. Vi har gode
tradisjoner innen søk og redning i Norge. Vi har av og til møtt
på noen skikkelige utfordringer før vi etablerte den norske redningshelikoptertjenesten
i Forsvaret. Den ble etablert etter en stor ulykke i havområdene
sønnenfor her. I tillegg har vi i nyere tid opplevd hendelser som
har testet oss. Av og til blir vi testet og avslørt. Derfor synes
jeg det er et kjempegodt initiativ. Jeg ser ikke bort fra at justiskomiteen
kommer til å ha noen lignende merknader i sitt budsjettforslag for
neste år. Men en internasjonal søk- og redningsenhet på Svalbard
tror jeg ville være bra. Det ville være bra ut fra flere hensyn.
Det ene er at Svalbard-samfunnet har en logistikk få andre områder så
langt nord har.
Jeg har besøkt Alaska, og jeg må
si, med all mulig respekt for amerikanerne: De har noen begrensninger
innen søk og redning. Canada har noen fantastisk store områder og
veldig, veldig lite verktøy. Det betyr etter mitt skjønn plutselig
en utfordring som er større enn det de vil være i stand til å håndtere
på godt og forsvarlig vis. Danmark styrer over Grønland, har noen
få ressurser, men ingen store ressurser. Da er vi tilbake til oss
selv. Nå har vi altså to likeverdige maskiner på Svalbard. Vi har
på vei inn nye redningshelikopter som jeg selv hadde gleden av å
se for to uker siden. Dette vil være med og løfte totaliteten i
redningstjenesten vår. Vi er gode til dette, og det er ingen grunn
til at vi ikke skal fortsette med det. Derfor synes jeg at regjeringen
bør ta signalet fra komiteen og fra Stortinget og jobbe videre med
dette.
Så vil jeg nevne SARiNOR, som også
representanten Simensen var inne på. De har lagt fram en rapport
på 751 sider, hvis jeg ikke husker helt feil – lettlestversjonen
for diverse statsråder. Der kommer det mange gode innspill, men
det er også noen utfordringer, fordi man snakker om Polarkoden.
Per i dag, slik jeg forstår det, mangler man rett og slett utstyr
som gjør at man kan overleve de fem døgnene det er forventet at
man skal greie seg selv, før man får hjelp. Det er en uløst utfordring
som jeg forventer at regjeringen følger opp. I tillegg til det forutsetter
jeg og håper at Stortinget, som det har gjort til nå, fortsatt fokuserer
på å ta vare på Svalbard-samfunnet.
Kåre Simensen (A) [13:33:39 ] : Jeg har lyst til å gi en tilbakemelding
til representanten Ellingsen: Hele Finnmarks-benken er enig i den
beskrivelsen av oss finnmarkinger.
Det er en viktig debatt for både
Svalbard-samfunnet og Fastlands-Norge vi har her i dag. Komitéinnstillingen
viser også at det er bred politisk enighet om at alle partiene vil
bidra for å skape et attraktivt og spennende framtidens Svalbard.
Arbeiderpartiet ser på nordområdene
som vårt viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken,
og det inkluderer selvsagt Svalbard. Svalbard og Longyearbyen har et
nasjonalt og internasjonalt fokus knyttet til bl.a. miljø, sikkerhet
og beredskap i Arktis, forskning og utvikling, næringsutvikling
og kunnskap – akkurat slik vi i komiteen fikk se under vårt besøk
der i vår.
Norge er det eneste landet som også
har en utbygd infrastruktur på 78 grader nord. Vi har riktignok
en del utfordringer, men utgangspunktet er veldig bra for å kunne
utvikle Svalbard-samfunnet videre. Arbeiderpartiet vil i den forbindelse
være en konstruktiv deltaker for å legge til rette for ny næringsvirksomhet,
som kan sikre bosetting og aktivitet på Svalbard i årene som kommer.
Arbeiderpartiet vil være tydelig på at all næringsvirksomhet, ressursutnytting
og forskning må skje innenfor de rammene hensynet til bevaring av
Svalbards unike naturmiljø og kulturminner setter.
Store Norske har vært og vil være
en viktig aktør som vi må og bør forholde oss til når Svalbard-samfunnet
skal møte en ny morgendag. I den forbindelse er det viktig å sikre
og ikke minst videreføre den store kompetansen gruveselskapet sammen
med andre bedrifter har innen bergverk og industriell virksomhet
i nord. Dette er viktig for den videre utviklingen på Svalbard,
men også for Nord-Norge og nordområdene for øvrig. Potensialet for
regional industriutvikling, produktutvikling, teknologiutvikling
og annen anvendelse av den kompetansen er stort, slik også innstillingen
peker på.
Vi har sett at det siden 1990-tallet
har vært en formidabel utvikling av turismen på Svalbard. Reiseliv
er i dag av stor betydning for samfunnsutviklingen i Longyearbyen, som
mange som har hatt ordet før meg, har pekt på. Utfordringen er at
det må utvikles flere helårige arbeidsplasser. Arbeiderpartiet ønsker
å legge til rette for videre satsing på reiselivet, men vi vil være
tydelig på at det må skje innenfor de rammene som strenge miljøkrav
og miljølovgivning gir. Søk og redning er i denne forbindelse veldig
viktig. Jeg er helt enig med representanten Ellingsen, som tok opp det
viktige temaet, så jeg skal ikke gjenta det, men det lå også til
grunn for mine replikker til statsråden tidligere i dag.
Forskning har stor betydning på
Svalbard. Ikke bare de norske forskningsmiljøene, men også internasjonal forskning
har fått stor plass til det som skal forskes på, og mulighet til
å forske på bl.a. klimaendringene på Svalbard og hva slags konsekvenser
det vil måtte få for det globale klimaet og miljøet. Det er veldig
viktig at vi ivaretar det. Det har også vært et tema mange har berørt,
så jeg skal ikke gå så veldig langt inn i det, men det forskningsmiljøet som
er på Svalbard, er det i hvert fall viktig å ivareta.
Helt til slutt: Det er bred politisk
enighet om at de overordnede målene i Svalbard-politikken må ligge
fast. Vi vet at mange nasjoner har sine øyne rettet mot Svalbard.
Svalbard er i denne meldingen først og fremst i et innenrikspolitisk
fokus, men interessen rundt Arktis gjør at Svalbard også er viktig
i et geopolitisk perspektiv. Av den grunn er det grunn til å tro
at norsk Svalbard-politikk er av stor interesse også for andre nasjoner.
Russland er nærliggende å trekke fram i denne sammenhengen, og erfaringer
over år viser at man kan samarbeide på en god måte til gunst for begge
land. Interessen fra mange andre land gjør at det er viktig å føre
en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten på Svalbard.
En korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at
traktaten blir etterfulgt, blir fortsatt viktig.
Frank Bakke-Jensen (H) [13:38:45 ] : Det er sikkert mulig å
skape god retorikk rundt spørsmålet om hvorvidt samfunnet er i større
endring enn tidligere – eller, mer korrekt, om endringene skjer
raskere enn før.
For Svalbard-samfunnet er det i
alle fall slik at usikkerheten rundt disse spørsmålene er stor.
Klimaendringene er en realitet, og på Svalbard ser man helt konkret
resultatene av disse – og utfordringene og mulighetene dette kan
gi for nye næringsveier.
Et endret energimarked på grunn
av strengere utslippskrav og på grunn av et økt volum av billigere
energi i markedet gir kullprodusentene store utfordringer. Svalbard, med
sitt ensidige næringsliv, blir da også ekstra påvirket av disse
endringene. Jeg sier «påvirket» og ikke «rammet», da jeg mener Norge,
uavhengig av energisituasjonen, bør legge til rette for et mer mangfoldig
næringsliv på øygruppa.
Svalbard er et sterkt kunnskapssamfunn.
De har et sterkt næringsliv, og det er et sterkt kunnskapssamfunn
i kraft av dem som bor og virker der. En lønnsom og mangfoldig næringsaktivitet
er et viktig ankerfeste for en fortsatt stabil norsk tilstedeværelse
på øygruppa.
En slik omstillingsprosess starter
med energiforsyningen. Mer, renere og stabil energiforsyning er
en forutsetning for all næringsutvikling. Derfor mener jeg komiteens flertallsinnstilling
adresserer dette meget godt.
Det neste punkt i en slik satsing
er et godt planverk. Det vil på grunn av øygruppas geografiske plassering,
men også på grunn av dens sårbare natur, være nødvendig med en arealplan
som kombinerer hensynet til vern og næring. Riktig bruk er det beste
vern, og en arealplan som gir forutsigbarhet for næringsutvikling
innenfor klare rammer, blir her et viktig arbeid – et nøytralt rammeverk
som legger til rette for næringsaktivitet i henhold til traktatens
idé.
Vi møter næringsaktører som formidler
eksempler på uforutsigbarhet når man viser til gjeldende planverk.
Man bør ikke se bort fra at dette kan legge en demper på viljen og
lysten til å investere i næring. Det bør man unngå.
Så litt om statens rolle: Svalbard
har vært velsignet med en sterk statlig rolle som næringsaktør i
alle år. Denne rollen bør ikke nødvendigvis bli svakere, men den
bør nok endres. Et Store Norske i kne kan fort legge seg som en ubehagelig
klam hånd over de aktørene som vil utvikle næring på øygruppa. Derfor
var det et godt og riktig grep av næringsministeren å kjøpe ut eiendommer
fra selskapet heller enn ukritisk å sprøyte inn mer midler i Store
Norske. Jeg registrerer også at komiteen i innstillingen ikke har
registrert at statsråden har løftet selskapet opp fra kategori 3 til
kategori 4 – man spisser altså selskapet mer med et politisk budskap
og et politisk formål. Det er også et riktig grep, mener jeg.
Allikevel må det være på sin plass
å påpeke viktigheten av at staten er en god eiendomsforvalter der
oppe. Man må gi forutsigbare rammer og et skyv til dem som vil utvikle næring
der. Man bør ikke bli en brems, slik man kan få inntrykk av i enkelte
reportasjer fra Svalbardposten og i kontakt jeg har hatt med både
reiselivs- og finansaktører på øygruppa. I dette ligger nok også
næringskomiteens merknader om å se konkret på Store Norskes rolle
i framtida.
Infrastruktur er en forutsetning
for all næringsutvikling, med mindre man skal plukke moltebær og
ikke engang trenger spann. All næringsutvikling er avhengig av det,
så også på Svalbard. Det er mange og gode planer for etablering
av infrastruktur. I et næringsperspektiv er det et poeng som er
viktig. Dette må være infrastruktur som legger til rette for mange
aktører. Det er naturlig at man investerer i kai, men med et stort
antall aktører er det straks mer betenkelig å se mange planer for
statlig eide industribygg i forbindelse med kaianleggene. Her mener
jeg Svalbard-samfunnet har mye å tjene på at man aktivt legger til
rette for mangfoldighet. Den lokale debatten om flytebrygger i eller
utenfor småbåthavna skal jeg ikke legge meg opp i, men den viser
behovet for at man fra offentlig hold er krystallklar på hva som
er det offentliges ansvar. Å nekte en privat aktør å etablere seg,
med den begrunnelsen at dette kan forkludre planene det offentlige
har for å investere på øygruppa, er ikke framtidsrettet lokalpolitikk.
Det må legges til rette for private aktører også når det kommer
til etablering av nødvendig infrastruktur. Dette er en viktig forutsetning
for sunn næringsutvikling.
Vi har mange samfunn i Norge som
har vært i samme situasjon som Svalbard, med behov for å omstille
næringslivet. Vi har også gode offentlige institusjoner med kompetanse
på omstillingsarbeid. Vi har samfunn som kan vise til at man har
lyktes med omstilling, og vi har samfunn der man har lyktes i mindre
grad.
Ett fellestrekk ved de samfunnene
som har lyktes, er at de har klart overgangen til et endret, omstilt
og framtidsrettet næringsliv. Ved å kombinere statlig innsats på
infrastruktur og kunnskap har mange samfunn klart å etablere et
bærekraftig næringsliv. Med den befolkningen man har på Svalbard,
med det kunnskapsclusteret man har der med tanke på det å leve og
virke der, er jeg helt sikker på at denne metoden også vil fungere
på Svalbard.
Odd Omland (A) [13:43:48 ] : Det er viktig å understreke at
Stortinget gjennom behandlingen av denne meldingen er samlet omkring
de fem overordnede målene i norsk Svalbard-politikk, bl.a. at Svalbard-politikken
skal forvaltes aktivt i tråd med Svalbardtraktaten, og at Svalbard-politikken
skal være preget av kontinuitet og forutsigbarhet.
Ett av hovedmålene i Svalbard-politikken
er opprettholdelsen av det norske samfunnet på øygruppen. Dette målet
har først og fremst vært oppfylt gjennom Longyearby-samfunnet. Det
er et samfunn som har vært i konstant endring gjennom mange år,
men nå skjer utviklingen hurtigere, og omveltningen er blitt større
enn forutsatt i samtlige tidligere Svalbard-meldinger.
For å oppnå våre målsettinger for
Svalbard og Svalbard-samfunnet vil videre næringsutvikling være
et av de bærende elementene. Arbeiderpartiets stortingsgruppe utarbeidet
derfor allerede i mai 2015 en egen næringsstrategi for Svalbard,
og da så vi på de store utfordringene knyttet til kulldriften som
lenge har vært hovedpilaren i hele Svalbard-samfunnet. I strategien
fremmet vi forslag til nye satsinger for å sikre vekst i næringsutviklingen
på øygruppen.
Store Norske har vært en av de bærende
pilarene og bidratt til stabil helårig norsk aktivitet og bosetting
på Svalbard. Store Norske har hatt kulldriften som sin hovedvirksomhet.
Når denne nå står i stor endring først og fremst på grunn av utfordringer
med lønnsomhet, er det viktig at det statlige eierskapet i selskapet
framover forvaltes på en slik måte at det understøtter målsettingen
vi har med Svalbard-politikken, samtidig som vi kan bygge videre
på den arktiske kompetansen som er samlet på øygruppen. Derfor er det
viktig at regjeringen med bakgrunn i situasjonen starter en prosess
og kommer raskest mulig tilbake til Stortinget for å avklare Store
Norskes rolle på Svalbard. I den sammenheng er det viktig å få en
avklaring av selskapets retning og strategi framover både når det
gjelder gruvedrift, boligutvikling, infrastruktur og eventuelle
nye forretningsområder. Disse avklaringene bør også belyse hvordan
det statlige eierskapet i Store Norske kan bidra til å ivareta de overordnede
målene i norsk Svalbard-politikk.
Videre utvikling av havnen i Longyearbyen
er viktig for å få til økt næringsvirksomhet, men også i et beredskapsmessig
perspektiv. Oppfølgingen av KVU-en blir derfor viktig for å komme
i gang med bygging av ny og større og mer hensiktsmessig havn. Stoltenberg-regjeringen
la inn ny havn i sin siste vedtatte NTP.
Komiteen presiserer også, som jeg
også vil understreke, viktigheten av at regjeringen igangsetter
en bred utredning av framtidens energiforsyning. Denne må vektlegge
en sikker og stabil energiforsyning som dekker dagens behov, men
må også legge til rette for videre næringsvirksomhet.
Til slutt vil jeg understreke Svalbards
betydning når det gjelder romfart. Fra Arbeiderpartiets side mener
vi utviklingen av romfartsvirksomhet på Svalbard vil kunne bidra til
å styrke norsk høyteknologisk romindustri. I den sammenheng synes
jeg det er underlig at regjeringen kan være med på å slå bena under
norsk romindustri i sitt forslag til statsbudsjett ved å kutte i
EØS-frivillige programmer. Det vil også kunne gå ut over tilgangen
til informasjon knyttet til overvåking av nordområdene. Det får
vi komme tilbake til i budsjettprosessen.
Kent Gudmundsen (H) [13:48:40 ] : Det har alltid vært bred
partipolitisk enighet om Svalbard-politikken. Stortinget har i denne
sammenheng vanligvis behandlet en justering av den helhetlige politikken
for Svalbard gjennom en Svalbard-melding hvert tiende år. Den siste var
visst i 2009.
Når vi allerede nå behandler en
ny, er det uttrykk for et behov for å ta tak i utfordringene i kjølvannet
av nedbemanningen ved Store Norske, og at regjeringspartiene ønsker
å følge utviklingen og omstillingen i Longyearbyen og på Svalbard
tett i tiden framover. Det er nødvendig for fortløpende å vurdere
behovet for omstillings- og næringsutviklingstiltak som kan støtte
opp under målene i det som er vår felles Svalbard-politikk.
Viktige grep er allerede tatt. Jeg
vil berømme regjeringen for å ha gått raskt inn med avbøtende tiltak
for å møte denne situasjonen som vi har sett, bl.a. ved store grep
som å sikre muligheten for driftshvile på Svea og Lunckefjell, kjøp
av eiendomsmasser ved Store Norske, forslaget om å styrke sikkerheten
ved lufthavnen og 2,5 mill. kr som skal gå til kunstnerresidens
og -verksted. Slik bidrar man med et mangfold av tiltak til et større
handlingsrom, og gjennom denne meldingen får vi også en helhetlig
tilnærming til de signalene Stortinget ønsker å gi for videre utvikling på
en rekke områder for dette samfunnet.
Jeg registrerer også at Helse Nord
styrker bemanningen ved lokalsykehuset, som trygger innbyggerne
mer enn tidligere. Det er viktig at vi bygger et grunnlag for samfunnet på
Svalbard, som står seg over tid, og som kan få flere ben å stå på
som helhet. Dette vil gi økt trygghet og forutsigbarhet, og da er
det også viktig at vi greier å komme med gode svar i forbindelse
med en nødvendig boligutbygging i lokalsamfunnet. De store og langsiktige
spørsmålene, som også krever rask avklaring, er knyttet til stabil
tilgang på ren energi og sikker kommunikasjon, også ute til havs. Dette
er det viktig at vi sammen finner gode og ikke minst framtidsrettete
og bærekraftige løsninger for.
Som medlem av utdanningskomiteen
vil jeg spesielt trekke fram satsingen på forskning og høyere utdanning. Her
legges det opp til en overordnet strategi, og i tillegg er viktige
grep allerede tatt for Ny-Ålesund, som bl.a. vil sikre og videreutvikle
en tydelig norsk vertskapsrolle. I statsbudsjettet for 2017 foreslås
det investeringer som forsterker nettopp dette. Vi har allerede
en sterk tilstedeværelse med mange miljøer som kan bygge videre
opp under forskningsfeltet, og en godt utbygget fiberkabel med redundans
gjør at satellittdata og andre store dataoverføringer er mulig og
ikke minst også veldig driftssikkert. Dette igjen åpner for mange
andre spennende muligheter.
For å bygge opp under ulike kompetansemiljøer
er også utflytting av statlige kompetansearbeidsplasser til f.eks. Longyearbyen
et virkemiddel som jeg mener er positivt, og som jeg hilser velkommen
som et veldig viktig signal fra regjeringen når man driver viktig
omstilling og modernisering av statlig virksomhet.
I tillegg er det viktig å bygge
opp under en mulig voksende reiselivsnæring, som flere har vært
inne på. Deriblant er Kystverkets KVU for havneinfrastrukturen i Longyearbyen
veldig viktig og et viktig skritt videre for å utvikle nye muligheter
som nå begrenses gjennom den havnekapasiteten som finnes i dag.
Her ligger mange muligheter, tror jeg.
I den forbindelse er det viktig
at det utvikles et variert tilbud av aktiviteter og opplevelser
i samfunnet som bidrar til å bygge opp under reiselivsnæringen,
industriaktiviteten og bosettingen, og som dermed er godt tilrettelagt
for at flere finner det verdt å ta turen til Longyearbyen. Dette vil
danne grunnlaget for vekst innenfor en rekke andre næringer som
vi i dag ikke har sett.
En annen ting som jeg også synes
det er morsomt å dra fram, er dette med lokal og kortreist mat.
Representanten Bakke-Jensen var inne på at det er mulig å plukke
multer på Svalbard. Det var jeg faktisk ikke klar over. Men lokal og
kortreist mat kan bli et veldig spennende nisjeprodukt som med et
bærekraftig uttak kan være veldig interessant innenfor reiselivsnæringen
– alt fra svalbardrein til fiske i Isfjorden, som flere har vært
inne på.
I sum er poenget mitt at vi har
muligheten til å bygge et moderne samfunn på Svalbard, med sterke
kompetansemiljøer og ikke minst interessante jobber, til å utvikle spennende
opplevelser for både lokalbefolkningen og for tilreisende og å bygge
et fortsatt robust lokalsamfunn som er attraktivt for familier.
Særlig er jeg positiv til de mange mulighetene som har vist seg
i debatten og i innspillene til denne meldingen, og jeg ser fram
til å følge den videre utviklingen.
Hårek Elvenes (H) [13:54:03 ] : Norges suverenitet over Svalbard
er udiskutabel og ubestridt, og slik har det vært siden 1920. Det
er norsk lov som i hovedsak gjelder, og loven håndheves likt over
hele øygruppen. Sysselmannen, som regjeringens representant, har
en svært viktig rolle i forvaltningen av statens interesser. Sysselmannen er
både fylkesmann og politimester.
Arbeidet med samfunnssikkerhet og
beredskap har blitt styrket på Svalbard, som på fastlandet, de siste
årene. Sysselmannen har fått til disposisjon to nye helikoptre med
en helt annen løfteevne, som kan berge 18 mennesker og har en aksjonsradius
på 240 nautiske mil. De har avansert navigasjonsutstyr om bord og
moderne søkeutstyr.
Økt skipsfart i området, med hardt
klima og en sårbar natur, har også medført økt risiko for øygruppen.
Dette er utfordringer som regjeringen er meget klar over, og som den
har truffet en rekke tiltak for å kunne bøte på. Sysselmannens tjenestefartøy
«Polarsyssel» er ny. Vel, den er ikke ny, for vi som er oppvokst
langs kysten nordpå, husker flere utgaver av «sysla», som man sier
i polare strøk. Men denne «polarsysla» har helikopterdekk og kan
samvirke med helikoptre, noe de tidligere fartøyene ikke har kunnet
gjøre. Fartøyet har også oljelense om bord og kan ivareta oljevernberedskapen
på en langt bedre måte enn de tidligere fartøyene har kunnet gjøre.
Det er gjennomført flere tiltak
for å øke sjøsikkerheten på Svalbard. 2015 var faktisk det første
året med losplikt på øygruppen, og det er innført en statlig lostjeneste
på Svalbard. For å unngå oljesøl og i verste fall oljekatastrofer
knyttet til den økte skipsfarten rundt Svalbard er det nå innført
et påbud om at fartøy som ferdes i området, ikke kan bruke tung
dieselolje, men må seile med lett dieselolje. Dette er et meget
viktig preventivt tiltak for å unngå oljesøl i den sårbare naturen
der oppe. Vi skal huske på at 80 pst. av skipstrafikken som skjer
i arktiske strøk, faktisk skjer i norsk farvann.
Til slutt: Det er én ting som vi
kanskje ikke tenker over, men Svalbard er faktisk Norges største
politidistrikt. I tider med politireform og sammenslåing av distrikt
har vi et meget stort politidistrikt der oppe som vi kanskje ikke
hører så veldig mye fra. Men også Svalbard politidistrikt – la meg
bruke den betegnelsen – har, på samme måte som politidistriktene
på fastlandet, blitt betydelig styrket de siste årene. I 2014 kom
det tre nye stillinger, og i 2017 er det i statsbudsjettet satt
av – jeg formoder at det går igjennom – midler til fire nye stillinger
til skjerpet kontroll på Svalbard lufthavn.
I sum har jeg forsøkt å tegne et
bilde av en situasjon på Svalbard som regjeringen følger veldig
nøye. Økt aktivitet genererer også økt risiko for uønskede hendelser.
Regjeringen har satt inn en rekke tiltak og følger situasjonen nøye
og er beredt til å gå inn med risikoavbøtende tiltak hvis det skulle
være behov for det.
Presidenten: De
talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Sivert Bjørnstad (FrP) [13:58:10 ] : I behandlingen av denne
saken har det vært et godt samarbeid mellom utenriks- og forsvarskomiteen
og næringskomiteen, og jeg vil begynne med å takke for det samarbeidet.
Saken vi behandler i dag, er veldig
viktig og vil ha stor betydning for håndteringen og utviklingen
av landets Svalbard-politikk. Som flere har nevnt, er et av hovedmålene
med denne politikken å opprettholde et levedyktig norsk samfunn
på øygruppen, først og fremst gjennom Longyearby-samfunnet, også
i framtiden. Longyearbyen står i dag overfor nye utfordringer, og
det gleder meg at det er et stort politisk engasjement for å finne
løsninger og å satse på de potensialene som ligger der.
Vi i næringskomiteen var selv på
Svalbard tidligere i høst, og vi fikk se og kjenne på kroppen hvilke
utfordringer og potensial som finnes på øygruppen. Med tanke på næringsutvikling
finnes det store muligheter, bl.a. innenfor reiseliv. Med sine villmarksområder
og godt bevarte høyarktiske reisemål har reiseliv lenge vært en
av basisnæringene i regionen. Siden 1990-tallet har det vært en
gradvis vekst i antall turister. I 2014 sysselsatte reiselivsnæringen
194 personer direkte og bidro til 103 årsverk i avledet virksomhet.
I en økende internasjonal konkurranse
er det imidlertid viktig at man politisk fokuserer sterkt på å legge
til rette for ytterligere vekst innenfor næringen. Regjeringen skal snart
legge fram en reiselivsmelding. Jeg håper Svalbard får en plass
i det arbeidet, i alle fall her på huset.
Forskning og høyere utdanning vil
være en av de viktige pilarene når man skal utvikle framtidens nærings-
og arbeidsliv, så også på Svalbard. Forskning og utvikling er av stor
betydning for norsk aktivitet i regionen og en viktig plattform
for både norsk og utenlandsk arktisk forskning. UNIS, Universitetssenteret
på Svalbard, er også helt avgjørende for at Svalbard skal være et
kunnskapssamfunn og være attraktivt for andre nasjoner, for forskere
og forskningsmiljøer i verdensklasse.
Som jeg nevnte innledningsvis, er
det også utfordringer knyttet til den regionens næringslivsutvikling.
Kulldriften på Svalbard har i mange år bidratt til arbeidsplasser
og stabil aktivitet. Selskapet som forvalter driften, har imidlertid den
siste tiden måttet håndtere fallende kullpriser. Det er usikkerhet
knyttet til kulldriften på Svalbard, og derfor må man i denne debatten
også belyse hva man skal leve av på Svalbard etter kullet. Satsing
på næringsutvikling er derfor helt avgjørende. Det er viktig at
vi som politikere gjør det vi kan for å skape gode rammevilkår for
at nye næringer får utvikle seg og skape nye arbeidsplasser, også
på Svalbard.
Geir Pollestad (Sp) [14:01:23 ] : Eg er glad for at dei overordna
måla for Svalbard-politikken ligg fast, men det er òg sånn at ein
i politikken og i verkemidla må ta inn over seg dei endringane som
skjer. Det var sakene knytte til kapitaltilførsel til Store Norske
som gav eit utolmod i Stortinget når det gjaldt å få fram ei ny
Svalbard-melding.
Det er ingen tvil om at koldrifta
har vore og er viktig når me snakkar om Svalbard. Det vert sagt
i debatten at konsekvensane har vore mindre enn frykta. Ja, men
det har òg kosta å motverka konsekvensane av fallet i kolprisane.
Når det gjeld eit vedtak om avvikling
av koldrift, har Senterpartiet si linje vore at den dagen det skal
skje, skal det vera eit resultat av ei politisk avgjerd, ikkje eit
resultat av marknadsmessige forhold eller bedriftsøkonomiske forhold
i Store Norske. Ei eventuell avvikling er inga kjapp løysing. Det
vil ha konsekvensar for Svalbard-politikken.
Eg vil særleg på eitt punkt gje
ros til regjeringa, og det gjeld måten ein handterte det på sist
gong det var ein traktateigedom som var for sal – at ein der følgde
opp den langvarige praksisen med å sikra statleg eigarskap, til
Austre Adventfjord. Det var viktig.
Næringskomiteen har i behandlinga
si og i uttalane sine understreka og skjerpa enkelte punkt. Ein
seier at energiforsyninga skal leggja til rette for framtidig næringsutvikling,
ikkje berre løysa behova av i dag. Det vert sagt at me skal byggja
større og meir hensiktsmessig hamn. Det vert sagt at ein skal avklara
Store Norske si framtidige rolle, og der vil eg seia at Store Norske
har kompetanse på kol, men Store Norske har òg kompetanse på det
arktiske – og det ein kanskje kan kalla Svalbard-kompetanse. Det
må ein byggja vidare på.
Ei utviding der fleire statlege
etatar lokaliserer avstandsuavhengige arbeidsplassar på Svalbard,
kan gje fleire moglegheiter til i periodar å bu på Svalbard.
Då næringskomiteen tok opp spørsmålet
om den veterinære beredskapen, hadde me nok eit vidare perspektiv
enn det som har kome fram i denne debatten, som i hovudsak har vore
retta inn mot kjæledyr og hundar. Så lat det òg vera klart.
Den framtidige Svalbard-politikken
må ikkje gjera Svalbard til eit museum, men leggja til rette for
eit levande lokalsamfunn. Då er næringspolitikken avgjerande.
Øyvind Korsberg (FrP) [14:04:45 ] : Det er godt å registrere
at det er stor enighet om Svalbard-meldingen og den Svalbard-politikken
som føres. Det har vært mange gode innlegg som har pekt på viktige
områder. Jeg skal peke på noen.
Dette med næringspolitikk har vært
et tema som har gått igjen, og for min del er det viktig at man
legger forholdene til rette for den eksisterende næringen som man
har på Svalbard, men også for nye næringer – at man gjør det på
en god måte, og at man sørger for at Svalbard får et balansert næringsliv,
også opp mot offentlig sektor. Det har bl.a. med trivsel på Svalbard
å gjøre. Da vil jeg få lov til å trekke fram lokalstyret og lokaldemokratiet
på Svalbard, som har en viktig rolle i så måte, og som også legger
forholdene til rette for innbyggerne som er der.
Mange har nevnt havn. Det vil også
jeg gjøre. Jeg er tilhenger av at man får til en utbygging av havnekapasiteten, at
den blir større og mer hensiktsmessig, og at man også ser på muligheten
for å ta en trinnvis utbygging av havnekapasiteten for å tilpasse
seg det som kommer.
Søk og redning er et viktig bidrag
på Svalbard. Mange har nevnt SARiNOR-prosjektet. Det vil jeg også
gjøre, for visjonen for SARiNOR-prosjektet har vært å bidra til
å gjøre Norge verdensledende på søk og redning i nordområdene. Sikkerheten
til sjøs er en helt avgjørende faktor og en forutsetning for videre
verdiskaping innen maritim næring og for aktiviteten til sjøs. Hovedfokuset
i SARiNOR-prosjektet har vært overlevelse og redning av personer
ved ulykker i arktiske strøk. En videreføring som består av å redusere
risikoen for miljøforurensning og berge materielle verdier, er nå
i gang ved oppstart av SARiNOR 2-prosjektet – altså det neste SARiNOR-prosjektet.
Her er det viktig at regjeringen kommer til å følge opp med konkrete virkemidler
for å gjennomføre de tiltakene som er nødvendig.
Til slutt vil jeg bare si litt om
energisituasjonen på Svalbard. Jeg er glad for at regjeringen skal
gå i gang med en utredning av hva som skal være framtiden. Jeg har
jo – sist jeg var på Svalbard – pekt på muligheten for å elektrifisere Svalbard
fra fastlandet. Det er en stor jobb, det er en interessant jobb,
og det må også innebære at man ser på energiforsyningen på fastlandet,
for å kunne elektrifisere Svalbard – slik at det ikke blir lys en
plass, men mørkt en annen plass.
Trine Skei Grande (V) [14:08:10 ] : I år gikk det første cruiseskipet
gjennom Nordvestpassasjen. Det hadde eget forsterket skip, og de
hadde et eget følgeskip og to helikoptre. Det var forholdsvis dyre
cruisebilletter, men det sier noe om hvilke opplevelser folk er
villige til å betale for. Jeg tror at det ligger mange muligheter
i Svalbard og reiseliv, men det er viktig at vi setter rammene rundt den
utviklingen på en god måte.
I ørkensanden i Las Vegas er det
nok også noen som kan ha naturopplevelse i ørkenen, men drømmen
om å bygge en casinoby i Longyearbyen er en dramatisk misforståelse
av de opplevelsene som Svalbard-samfunnet kan bidra med. Jeg tror
nok at de cruiseturistene som betalte mye for å få lov til å kjøre
Nordvestpassasjen, er et litt annet segment, kanskje det segmentet
som ligger i Svalbards framtid.
Så har vi blitt kritisert fra justiskomiteen
for at vi ikke har diskutert Kystvakta. Ja, det er fordi denne meldinga bare
handler om øygruppa Svalbard. Så fort man vasser to meter ut i vannet,
gjelder ikke denne meldinga lenger. Derfor har Venstre fremmet at
vi nå bør få en egen nordområdemelding, nettopp fordi det er så
mye som har skjedd siden den forrige nordområdemeldinga, og vi har
hatt behov for å se Svalbard i et litt større bilde framover.
Jeg vil bare understreke en ting
som jeg ikke rakk i mitt første innlegg, og det er den unike situasjonen
som norske forskningsmiljøer på Svalbard er i, sammenliknet med f.eks.
Canada. Hvis man sitter med kartet og ser på Cambridge Bay, hvor
Canadas store arktiske forskningsbase er, er vel den på samme breddegrad
som Trondheim. Det sier noe om hvor utrolig langt nord Svalbard
er, og hvilke unike muligheter det gir forskningsmessig.
Den siste tingen jeg har lyst til
å påpeke, er at Svalbard-samfunnet skal gjøre noen store endringer,
og vi må definere en ny rolle for Store Norske framover. Da er det
viktig at lokalstyret blir tatt med i det. Det at vi faktisk har
etablert et lokaldemokrati, er en stor styrke i den omstillingen som
vi nå skal ha. Jeg håper at vi får dratt med lokalstyret i den utviklingen
og diskusjonen. Det handler ikke bare om at regjeringa må bestemme
seg, men de må også ha en dialog med lokalstyret, sånn at det er
forståelse i Svalbard-samfunnet for de endringene man nå skal gjennom.
Frank Bakke-Jensen (H) [14:11:20 ] : Jeg glemte litt tidligere
å takke saksordføreren for vel utført dåd. Det mener jeg virkelig.
Så til noe av det som har kommet
opp i debatten: Når representanten Rasmus Hansson ikke finner noen
retning i meldingen og rett etterpå hamrer løs på kullproduksjonen og
det som har vært sagt, så er det litt merkelig. Representanten har
i denne perioden først fremmet et representantforslag der han umiddelbart
vil avslutte all kulldrift på Svalbard. Så behandlet vi en stund
etterpå et representantforslag der vi skulle forby Statens pensjonsfond
utland å investere i kull. Da var den samme representanten oppe
på denne talerstolen og sa at når det gjaldt Svalbard, kunne vi ikke
gjøre noe umiddelbart, det var viktig at vi sørget for forutsigbare
rammer for dem som bodde der oppe. Så det ville han holde utenom.
Nå har jo markedet og prisene på energi ført til at mye av denne
jobben er gjort av seg selv. Da ble det viktig for representanten
å komme springende etter, trykke på knappen og si at nå må vi skynde
oss, president, å få forbydd dette før det har lagt seg ned selv.
Det viser ikke retning.
Så til en annen sak som har vært
tatt opp: beredskap og jetfly. Saken er at det har ikke vært jetfly
i beredskap til Svalbard, men helseforetakene la fram en plan der
de vurderte det. Det ble en stor debatt i Finnmark, for man ville gjerne
sette inn et jetfly i Troms på bekostning av et propellfly i Finnmark.
Man klarte ikke å dokumentere at dette ble en bedring for beredskapen
totalt, og derfor har man gått bort fra de planene, samtidig som
man har lagt inn i planene at det jetflyet som står på Gardermoen,
har en beredskap mot Svalbard-samfunnet de gangene det trengs.
Så er det også slik at evalueringen
etter skredulykken på Svalbard ikke pekte på manglende transport
som kritisk. Man pekte på manglende utstyr og manglende kapasiteter,
og det har man nå fått fylt opp i Longyearbyen. Jeg vil gjerne at
vi er klare på det.
Hva er så framtidas jobber? Vel,
det er jo det vanskelige når vi diskuterer disse tingene. Framtidas
jobber er jo veldig ofte noe vi ikke holder på med i dag. Derfor
er poenget mitt når det gjelder næringsutvikling, at det er viktig
at vi gir klare signaler om hvilken ramme som gjelder, og der følger
jeg representanten Skei Grande: Også for lokalpolitikerne, som skal
ta aktivt del i utviklingen der oppe, er det viktig at vi er tydelige
på hvilken ramme som gjelder for den aktiviteten man kan gå i gang
med der oppe. Derfor mener jeg at meldingen fra regjeringen, men
også behandlingen den har fått i komiteen, har vært bra, for den
har pekt på utviklingsmulighetene og pekt på de rammene som bør
legges.
Og så er det veldig ofte slik at
når man skal ha noen til å starte med næring, kreves det også vilje,
kapital og noen som har lyst til å gjøre noe. Når jeg besøker Svalbard-samfunnet,
finner jeg mange av dem der oppe som både har kunnskap, vilje og
lyst til å gå i gang med noe.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [14:14:30 ] : Jeg står her med
et oppslag i Adressa fra i dag som viser den siste gjennomgangen
av arealet av islagte områder i Arktis og Antarktis. Det er en dramatisk
graf, som jeg vil oppfordre alle stortingsrepresentanter og statsråder
til å gå inn og kikke på, for den viser så tydelig hvor ute å kjøre
verden er. Gjennom de siste 37 årene, da den samlede havis- og isutbredelsen
på Antarktis og i Arktis har vært målt, har det aldri vært lavere,
og det er ikke bare lavere – det er dramatisk lavere enn det vi
har sett tidligere.
Derfor synes jeg det er bra at saksordføreren
og komiteen går inn for å se på alternativer til den kraftforsyningen vi
har på Svalbard, som er basert på kull, og som etter min oppfatning
var for dårlig omtalt i Svalbard-meldingen. Egentlig burde man allerede
i dag slå tydelig og klart fast at framtidens energiforsyning på
Svalbard ikke kan være basert på kull eller på andre former for
fossil kraft. Framtidens løsning på Svalbard må være nullutslipp.
For å si det veldig enkelt: Det blir absurd at den delen av Norge
som merker klimaendringene aller kraftigst, skal være den som har
den mest forurensende kraftforsyningen i hele landet. Derfor burde
vårt mål være tydelig: Svalbard skal bli den første nullutslippssonen
i Norge. Det skal være det første stedet der vi ser hvordan vi kan
gjennomføre den grønne omstillingen for å sørge for nullutslippsløsninger,
både i kraftproduksjonen og i hvordan man drifter resten av samfunnet.
Det kunne være et arktisk laboratorium som ville skapt både interesse,
engasjement, næringslivsmuligheter og muligheten for grønn turisme
i tiden som kommer. Det burde være klart.
Jeg mener at stortingsflertallet
begår en feil, og jeg mener at vi holder lokalsamfunnet for narr
ved å holde åpent for at kulldriften på Svalbard kan fortsette framover.
Vi kan ikke se på resten av verden og si – til India, Kina, Australia
– at alle dere må slutte med kull, men akkurat vi her i Norge, vi
har så spesielle grunner for å fortsette med kull at vi ikke kan
legge ned gruvene. Vi bør i stedet si klart ifra: Alle folk som
jobber i gruveindustrien, skal få en storstilt omstillingsplan som
kan ta oss ut av det fossile samfunnet og over i det fornybare,
for ingen steder merker man de endringene så tydelig som nettopp
på Svalbard.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.