Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
Lise Christoffersen (A) [12:17:46 ] (ordfører for saken):
Komiteen har vedtatt et begrenset debattopplegg, så jeg skal, som
saksordfører og talsperson for Arbeiderpartiet, nevne de viktigste
hovedpunktene i det samme innlegget.
Stortinget behandler
i denne saken forslag til endringer i tre lover: sosialtjenesteloven,
folketrygdloven og trygderettsloven. Proposisjonen ble fremmet i statsråd
fredag den 3. april 2020. Som saksordfører vil jeg rette en stor
takk til komiteen, til komiteens og Stortingets sekretariat og til
politisk ledelse og ansatte i departementet for iherdig innsats
for å komme i mål med saken i tide. Samtidig retter hele komiteen
en takk til alle dem som nå står på, både i offentlig og i privat
sektor, for å sikre folk ytelser og nødvendige tjenester.
Kort fortalt gjelder
forslagene en endring i sosialtjenesteloven § 51 a, som oppfølging
av stortingsvedtak av 16. mars i år. Regjeringa sikres her fullmakt
til å kunne fastsette midlertidig forskrift om unntak fra aktivitetsplikt
for økonomisk stønad og bestemmelsene om kvalifiseringsprogram,
herunder forlengelse, som for andre midlertidige ytelser. Det foreslås
også en adgang til å kunne utsette refusjon i ytelser fra folketrygden
til kommunene.
Det foreslås endringer
i folketrygdloven som muliggjør en automatisert og ubyråkratisk
saksbehandling i den pressede situasjonen Nav nå står i, som kan
sikre folk nødvendig livsopphold så raskt som mulig. Den tredje
lovendringen gjelder muligheten for digital saksforberedelse til
trygderetten.
En enstemmig komité
støtter regjeringas forslag. Vi har noen merknader der vi viser
til at behovet for personvern må hensyntas, og til at kommunene
må få refundert det de eventuelt forskutterer via sosialhjelpen, så
raskt som mulig.
Vedlagt innstillingen
ligger et brev fra Arbeiderpartiet til statsråden. Vi mener at det
fortsatt er mange grupper som risikerer å falle utenfor de ekstraordinære stønadsordningene.
Ett eksempel er personer som har mistet arbeidsavklaringspenger
og nå er i karantene, altså AAP-karantene. Vi er bekymret for det
statsråden viser til, at det for personer som står helt uten inntekt,
vil kunne ta lang tid å få ordinære søknader og klager behandlet.
Statsråden har
foreløpig ikke hatt kapasitet til å besvare de spørsmålene vi har
stilt. Det har vi stor forståelse for og vil komme tilbake til disse
spørsmålene på egnet måte når vi får svar.
Flertallet i komiteen
fremmer forslag om å utvide sosialtjenesteloven til å omfatte også
de gruppene som fortsatt risikerer å falle utenfor alt. I tillegg
fremmer Arbeiderpartiet to mindretallsforslag sammen med SV. Når
det gjelder det ene forslaget, er vi litt forundret over at en samlet
komité ikke kan være med på å vurdere skjerpede sanksjoner mot dem
som utnytter den situasjonen vi alle står i nå, til å berike seg
gjennom å jukse med de nye reglene.
Jeg tar herved
opp de mindretallsforslagene som Arbeiderpartiet er en del av.
Presidenten: Representanten
Lise Christoffersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Heidi Nordby Lunde (H) [12:21:11 ] : Først vil jeg takke saksordføreren,
Lise Christoffersen, som – som vanlig – leverer godt og grundig
arbeid også på kort varsel. Jeg vil også bekrefte den takken hun
retter til dem utenfor komiteen. Komiteen slutter seg i hovedsak
til de forslagene som er fremmet av regjeringen i proposisjonen,
inkludert oppfølgingen av vedtak fattet av dette storting.
Det viktigste
vi gjør i vårt arbeid, er inntektssikring for dem som trenger det
mest. I en tid der så mange opplever usikkerhet knyttet til jobb,
permitteringer og familiens ve og vel, må ressursene konsentreres
om å sikre disse. Det betyr også dem med en midlertidig inntektssikring
knyttet til aktivitetskrav – de vil ikke få det tilbudet om aktivitet
de har rett og plikt til å gjennomføre. Derfor har regjeringen sørget
for forlengelse av vedtak for stønadsmottaket og unntak fra aktivitetskravene.
Vi sier jo at vi skal stille krav, men også stille opp. Nå viser vi
at vi selvsagt også stiller opp når kravene til aktivitet ikke kan
gjennomføres. Dette skyldes selvsagt at det nå gjøres ekstraordinær
innsats i omsorgs- og velferdsetater lokalt og nasjonalt og i helsevesenet
i forbindelse med den situasjonen vi er i.
Selv om det er
stor enighet i komiteen om nødvendigheten av inntektssikring for
dem som trenger det mest, og også prioritering av ressurser, er
vi ikke enige om alt. Jeg mener vi ikke skal benytte en ekstraordinær situasjon
der vi gjør ekstraordinære tiltak i det som forhåpentligvis blir
en begrenset periode, til å forsøke å inkludere alt og alle inn
i ordninger som var ment for noen særskilte grupper. Vi vet f.eks.
at for mange mottakere av overgangsstønader har ikke inntektssituasjonen
eller utsiktene til arbeid eller aktivitet forandret seg av covid-19-pandemien.
Da er det ikke selvsagt at vi skal utvide stønadsperioden for alle,
men kan se på det når vi går framover.
Det samme gjelder
Stortingets vedtak om å innføre et unntak for behovsprøving av økonomisk
stønad for frilansere og selvstendig næringsdrivende i sosialtjenesteloven
fordi mange over natten tilnærmet fikk et yrkesforbud og selvsagt
skal kompenseres for dette. De ble gitt et særskilt unntak fra behovsprøvingen
i loven for mottak av økonomisk stønad, men det var ikke meningen
å fjerne krav om behovsprøving for alle grupper. Vi mener også at
tiden ikke er inne for det nå.
Når det gjelder
mottakere av sykepenger, anerkjenner vi også det dilemmaet det er
at mange ikke får den oppfølgingen som de har krav på. Men det var
heller ikke uvanlig at mottakere som ventet på helsehjelp, gikk ut
maksimal periode for sykepenger allerede før pandemien. Det vil
være vanskelig å differensiere mellom hvilke mottakere som kunne
fått helsehjelp og vært tilbake i arbeid grunnet pandemien, og hvilke
som ikke ville vært det.
Inkludert i forslaget
er det også et forslag om at EØS-borgere som ikke oppholder seg
i Norge, burde få søke dagpenger. Arbeiderpartiet og SV foreslår
også at flere næringer enn landbruk burde få tilgang til utenlandsk arbeidskraft,
noe vi synes er litt underlig når over 400 000 nordmenn har søkt
om dagpenger.
Derfor gjentar
jeg det jeg sa: Det viktigste vi gjør, er inntektssikring for dem
som trenger det mest. I en tid der mange opplever usikkerhet knyttet
til jobb, permitteringer og familiens ve og vel, må ressursene konsentreres
om disse.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:24:31 ] : Jeg vil takke saksordfører
Lise Christoffersen for en meget solid jobb, nok en gang. Nav –
Arbeids- og velferdsetaten – i kommunene er utrolig viktig. Det
er utrolig viktig at det fungerer godt, at det er raske utbetalinger,
og det er Stortingets ansvar å legge til rette for dette i ei tid
hvor de blir utsatt for et utrolig sterkt press. Vi må derfor ha raskere
behandling, men det må ikke samtidig føre til at noen taper rettigheter
som de ville hatt under en ordinær behandling.
Sosialtjenesteloven
§ 51 a er foreslått endret, slik at aktivitetskrav tas vekk i forbindelse
med sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet, og en forlenger de
tidsavgrensede ytelsene, f.eks. når det gjelder arbeidsavklaringspenger,
med seks måneder.
Sosialhjelp kan
unntaksvis få en forenklet behandling, og det er vesentlig. Vi har
fått meldinger om at det bør kunne forenkles i enkelte tilfeller,
slik at sosialetaten sikrer folk penger til å kjøpe mat og medisiner
som en ekstrem unntaksordning.
Folketrygdloven
§ 25-16 gis en utvidet forskriftshjemmel til en automatisk saksbehandling,
f.eks. i forbindelse med dagpenger, som er enormt krevende i disse
tider. Der har Arbeiderpartiet og Senterpartiet kommet med en egen
merknad hvor en ber regjeringen snarest foreslå endringer, sånn
at taushetsplikten for relevante registerdata både i og mellom etater
oppheves, slik at eksempelvis misbruk av permitteringsordningene
lettere kan avdekkes.
Jeg vil også understreke
at de endringene vi nå gjør, kan føre til at kommunene får større
utgifter. De skal refunderes etter de ordinære reglene, sånn at
kommunene ikke blir sittende med en regning som følge av de endringene
vi nå gjør.
Til slutt om virkelighetsforståelsen:
Folkehelseinstituttet har sagt at vi må påregne tiltak i 18 måneder,
dvs. langt ut på høsten i 2021. Det vil altså ta lang tid å få samfunnet
til å fungere på en god måte videre. Vi må da sikre rettferdighet
i våre ytelser, og vi må sikre omstilling, sånn at vi kommer i normalt
gjenge igjen. Både arbeidsformidling, skolering og utdanning på
kommunenivå vil være meget viktig, og jeg vil oppfordre alle ordførere til
å sette i gang dette arbeidet umiddelbart.
Helt til slutt:
Prinsippet om dagpenger er viktig å beholde. Det vil være feil å
rokke ved prinsippet om dagpenger, slik at man altså kan både få
dagpenger og ha inntektsbringende arbeid på samme tid. Det er et grunnleggende
brudd på dagpengeprinsippet – et prinsipp vi må holde fast ved.
Vi må sikre at dette kan kontrolleres, og vi må sikre at det ikke
gis unntaksordninger som gjør at alle vil kreve de samme unntakene.
Eirik Faret Sakariassen (SV) [12:27:54 ] : Vi står i en krevende
tid, og jeg vil starte dette innlegget med å si tusen takk til alle
de ansatte i Nav, som gjør en helt ekstraordinær innsats i disse
dager, og en takk også til de ansatte i Arbeids- og sosialdepartementet,
som gjennom helgen brukte tid og krefter på å komme med betryggende
svar på det som komiteen hadde stilt spørsmål om.
Litt senere i
dag skal vi bevilge en tiltakspakke på 50 mrd. kr til bedrifter,
for å redde arbeidsplasser. Det er viktig og bra, og det vil SV
stemme for. Vi må likevel huske på at en må komme med tiltak også
for dem som er uten arbeid. Vi må være like innstilt på å gjøre
livet lettere for enslige forsørgere og andre som mottar ytelser
fra Nav. Det kan ikke være sånn at vi skal være veldig rause med
bedrifter, men snu på hver krone når det gjelder enslige forsørgere.
Stortinget gjorde
følgende vedtak 16. mars i år:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at tidsavgrensede ytelser, som arbeidsavklaringspenger, får forlenget
perioden sin slik at manglende avklaring nå ikke fører til at kvoten
på tre år avkortes for mottakerne.»
– Det må forstås
sånn at det også må gjelde overgangsstønaden.
Enslige forsørgere
fortjener økonomisk trygghet i det som er en veldig utrygg tid for
oss alle. Og vi fra SVs side forventer at regjeringen følger opp
Stortingets vedtak når det gjelder dette. Det er flere som ikke
får fullført kurs, ikke får fullført de aktivitetene som er en forutsetning
for stønaden, og som sånn sett må få forlenget perioden i det vi
nå står i.
Det denne saken
også sier noe om, er viktigheten av å fatte raske vedtak nettopp
for å sørge for inntektssikring for dem som har behov for støtte
gjennom Nav, gjennom både forenklet og automatisert behandling av sakene.
Det er bra, men i denne sammenheng er det viktig å huske på at en
skal ivareta alle som har krav på sosiale ytelser, at de får det,
og at en også er nøye med å følge opp hvilke ytelser som egner seg,
og hvilke ytelser man er nødt til å foreta en skjønnsmessig vurdering
av den enkeltes situasjon. Dette er en viktig sak. Det er viktig
å sørge for inntektssikring for dem som ikke har jobb, og det må
vi jobbe videre med. Dette er en begynnelse, og Stortinget må følge
opp dette videre.
Torill Selsvold Nyborg (KrF) [12:31:00 ] : Takk til sakordføraren
og resten av komiteen for eit grundig og, vil eg seia, hurtig arbeid.
I går fekk vi
tala som viser at reproduksjonstalet no er nede på 0,7. Dette er
veldig gode nyheiter, og det viser at tiltaka vi har sett i verk,
har verka. Sjølv om det på ingen måte betyr at krisa er over, er
det den viktigaste gladnyheita vi har fått dei siste vekene. I det
høvet er det på sin plass å senda ein stor takk til alle som er
flinke og følgjer råda frå styresmaktene og rettar seg etter dei
pålegga som kjem. Tiltaka vi har sett i verk, kjem med ein kostnad
både økonomisk og i livet til einskildmenneske. Dei er likevel heilt
nødvendige i den situasjonen vi er i no. Difor: ein stor takk til
alle dei som er med på dugnaden.
Liv og helse er
prioritet nummer éin for oss alle. Difor er det viktig å hugsa den
ekstraordinære innsatsen tilsette i helsevesenet, i andre omsorgs-
og velferdsetatar, lokalt og nasjonalt, i barnehagar og skular,
no gjer. Ein stor takk til alle dei både i offentleg og i privat
sektor som no gjennom arbeidsinnsatsen sin bidreg til fellesskapet.
Saka vi behandlar,
Prop. 72 L for 2019–2020, kjem som eit resultat av pandemien, og
som følgje av stor arbeidsbelastning hos Nav. Det er difor behov
for automatiske, raske og ubyråkratiske avgjerder når det gjeld
unntak frå aktivitetskrav og forlenging av vedtak for stønadsmottakarar
etter lov om sosiale tjenester, behovet for å sikra personar som
treng inntekt etter folketrygdlova, og dessutan enklare prosedyrar
for saksførebuing til Trygderetten. Dette er svært viktig for å
sikra at menneske får det dei treng og har krav på i ei tid med
stor pågang.
Ved auka bruk
av automatiske løysingar er det viktig at personvernomsynet vert
teke vare på på ein tilfredsstillande måte, slik at ikkje opplysningar
kjem på avvegar. Det gjeld særskilt i den mellombelse tilgangen
til vidarebehandling av personopplysningar til analyse og tilgangen
til mellombels å kunna lasta ned kopiar av basen med a-ordningsinntekter
frå skatteetaten. Vi har i denne samanhengen sterk tru på at regjeringa
vil ta vare på personvernomsynet på ein god måte i dette arbeidet, og
har fått svar frå statsråd Røe Isaksen om at så skal skje.
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:34:11 ] : Pandemien rammer
det norske samfunnet hardt. Derfor foreslår regjeringen nødvendige
grep for inntektssikring for sårbare grupper og for å forenkle saksbehandlingen
i arbeids- og velferdsetaten.
Det kan settes
vilkår for tildeling av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven.
For sosialhjelpsmottakere under 30 år har kommunene en plikt til
å stille vilkår om aktivitet med mindre tungtveiende grunner taler
imot det. Endringene som regjeringen foreslår, gjelder imidlertid
forskrift om unntak for aktivitetsplikt for økonomisk stønad. For
kvalifiseringsprogrammet og stønad foreslås det å kunne gjøre unntak
fra bestemmelsene i loven om vilkår om aktivitet, herunder også
å forlenge perioden. Det er viktig å sørge for at mottakere av økonomisk
stønad og deltakere i kvalifiseringsprogrammet sikres fortsatt inntekt
i denne vanskelige tiden.
Regjeringen foreslår
en adgang til å kunne gjøre unntak fra sosialtjenesteloven § 26
– dette for å kunne forenkle dagens prosedyrer når kommunen skal
få refusjon fra staten der økonomisk stønad er brukt for å forskuttere
en framtidig trygdeytelse. Dette kan bli nødvendig hvis det blir
et stort antall slike saker. Regjeringen vil i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett komme tilbake til Stortinget med en samlet vurdering av
de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av virusutbruddet.
Arbeids- og velferdsetaten
har hatt en enorm økning i saksinngangen. Det betyr at det er et
stort press på etatens saksbehandlere og digitale tjenester. Arbeids- og
velferdsetaten oppbemannes, men uten andre nødvendige tiltak vil
det kunne ta mange måneder å behandle krav om livsoppholdsytelser.
Vi ber derfor om en hjemmel for midlertidig rettslig grunnlag til
bl.a. automatisk saksbehandling og adgang til bruk av personopplysninger
ved utvikling og test av IT-systemer i unntakstilfeller. Tiltakene
er nødvendige for å sikre berørte personer ytelser til livsopphold.
All saksbehandling,
inkludert automatisert saksbehandling, skal følge gjeldende lovkrav
om forsvarlig saksbehandling. Tiltakene skal gjelde en begrenset
periode, men er nødvendige for å håndtere den svært krevende situasjonen
etaten står i.
Utkast til forskrifter
med hjemmel i de foreslåtte lovendringene vil bli sendt på en kort
høring før de trer i kraft.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Lise Christoffersen (A) [12:37:20 ] : Mange som nå brått står
helt uten inntekt, tar kontakt med oss. Vi har gode svar til noen,
men ikke til alle. Noen av henvendelsene gjelder mange hundre musikanter
og artister som står helt uten inntekt. Fondet for utøvende kunstnere
har 5 mill. kr til utdeling, mens det er søkt om 12,5 mill. kr.
Næringsdrivende og frilansere er nå inne i dagpengeordningen med
16 karantenedager. Nav melder om etterskuddsvis betaling, slik at
utbetaling for april skjer i mai. De det gjelder, er forespeilet
utbetaling i juni.
Stortinget behandler
i dag kontantstøtte for bedrifter. Noen har enkeltpersonforetak
som kan omfattes av kontantstøtte fra og med mars. Henvendelsene
nå gjelder først og fremst tidspunkt for utbetaling, siden det er et
stort problem for mange å være helt uten inntekt fra mars til mai,
eventuelt til juni. Kan statsråden svare på hvordan de som nå er
i akutt krise, kan få akutt hjelp, eventuelt forskudd på forventet
utbetaling?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:38:20 ] : Jeg har stor
forståelse for at dette er usikre tider for mange, òg for selvstendig
næringsdrivende og frilansere. Dette er grupper som ikke ligger
inne under de normale dagpengereglene, og som i denne situasjonen
har spesielt stor utrygghet.
Regjeringen tar
sikte på å etablere en ordning for inntektssikring for selvstendig
næringsdrivende og frilansere som skal dekke inntil 80 pst. av inntektstapet, opp
til 6G. Dette gjøres for å oppfylle intensjonene bak Stortingets
vedtak. Det tas sikte på at ordningen skal være etablert og de første
utbetalingene for april måned skal kunne komme i første del av mai.
Det er altså ikke noe som nå tilsier at disse skal måtte vente til
juni med å få utbetaling.
Regjeringen har
hatt god dialog med partene i arbeidslivet og kunstnerorganisasjonen
Creo om ordningen og tidslinjen. Regjeringen la fram et forslag
til proposisjon om bevilgningsvedtak fredag 3. april, og detaljene
i ordningen vil vi komme tilbake til om kort tid.
Lise Christoffersen (A) [12:39:33 ] : Jeg takker statsråden
for svaret. Jeg hadde for sikkerhets skyld sendt inn spørsmålet
på forhånd.
Jeg har et spørsmål
til, som ikke er sendt inn på forhånd, men jeg venter heller ikke
et utfyllende svar her og nå, bare at statsråden på en måte tar
det med seg. Det gjelder interkommunale Nav-kontor. Da vi behandlet Nav-meldingen
i forrige periode, ønsket flertallet en sammenslåing, til større,
mer robuste Nav-kontor. Et av virkemidlene for å få til det var
å fjerne den statlige bemanningsgarantien. Noen kommuner har fulgt
oppfordringen og lagd interkommunale Nav-kontor, bl.a. i Hallingdal.
Men det byr, i disse tider med reiserestriksjoner, på en utfordring
når det gjelder tilgjengeligheten til den statlige delen av Nav.
Er det en problemstilling regjeringa har vurdert, eller kan statsråden
si noe om det er en problemstilling man kan tenke seg å se nærmere på?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:40:32 ] : Jeg setter veldig
stor pris på at jeg ble utfordret på spørsmål på forhånd, slik at
jeg fikk tid til å svare på en skikkelig måte – i en situasjon jeg
ikke har vært i før.
Det spørsmålet
representanten stilte nå, gjelder en sak som jeg ser utfordringene
med, ikke minst fordi jeg har hatt erfaring som ordfører. Jeg vil
ta dette med tilbake, både til departementet og til ham som er statsråd,
og be dem se på den utfordringen, for den statlige delen blir også
viktigere i Nav-kontorenes ytelse til befolkningen.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:41:18 ] : Jeg vil takke statsråden
for den grunnholdningen om rettferdighet som hun legger til grunn–
at vi nå er nødt til å ha samfunnets bevågenhet overfor de menneskene
som sosialt sett lever ytterst i samfunnet, for å bruke det uttrykket.
Personer som trenger ytelser fra Nav, er de mest sårbare for inntektssvikt
– som vi nå er oppi – og regjeringa må vise en romslig holdning
overfor disse menneskene.
Jeg vil også takke
for svaret når det gjelder spørsmålet om at kommunene ikke skal
komme dårlig ut av dette, hvis kommunene må forskuttere utgifter
som staten ordinært skulle hatt.
Mitt spørsmål
går på forholdet mellom dagpenger og inntektsbringende arbeid. I
dag har vi en regel som sier at en får enten dagpenger eller inntektsbringende arbeid.
Vi kan ikke bryte med det prinsippet. Det er vanskelig å kontrollere
hvis noen bryter med det prinsippet, og det er vanskelig å lage
særordninger for enkelte næringer. Hva er statsrådens kommentar
til det?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:42:26 ] : Jeg antar at
dette er et spørsmål om det som ble gjort på landbrukssiden, spesielt.
Det ble åpnet for denne sesongen, 2020, fordi våren har kommet,
og fordi næringen trengte arbeidskraft fort. Da valgte departementet
å bruke en eksisterende ordning for fosterforeldre. Hvis en skulle bruke
nye ordninger, ville det kreve en svært stor arbeidskapasitet i
Nav, så vi valgte å bruke den eksisterende ordningen.
Det var også et
behov for å sikre arbeidskraft til spesielt landbruket innen kort
tid. Det var begrunnelsen for den tjenesten og den endringen som
ble gjort i forskrift, i konsultasjon med arbeidstakernes organisasjoner.
Det betyr ikke at arbeidstakerorganisasjonene alltid er enige, men
de ble konsultert.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:43:25 ] : Å være fosterforeldre
er noe helt annet enn å ta seg lønnet arbeid. Fosterforeldre har
en godtgjørelse for sin jobb, og det er en særordning, så det er
ikke korrekt – etter min vurdering – å trekke inn det som grunnlag
for dette.
Matproduksjon
er en samfunnskritisk sektor. Alle må ha nok mat og sunn mat hver
dag. Jordbruket er gjennomregulert. Det er regulert sånn at både
forbrukernes og gårdbrukernes interesser er ivaretatt i et helhetlig
samfunnsperspektiv. I den norske modellen har vi familiejordbruket.
Vi har fått stadig flere selskapsjordbrukere med egne ansatte, hvor
tariffen er sånn at en kan ansette folk lovlig til 123 kr per time,
hvis en er over 18 år, til sesongarbeid. Alle vet at en ikke kan
leve av en sånn betaling. De som produserer på den måten, får et konkurransefortrinn
i forhold til familiejordbruket, som lever med det norske kostnadsnivået.
Ser ikke statsråden
at det blir et problem hvis en ikke hever lønningene i jordbruket?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:44:31 ] : Når det gjelder
lønningene i jordbruket, synes jeg det er noe annet enn det vi diskuterer
akkurat her og nå, men jeg skal svare på spørsmålet. Det som gjelder
tariffavtaler, angår partene i arbeidslivet, og jeg trodde at også
Lundteigen hadde respekt for det. Det er heller ikke bare familiebedrifter
som driver alene, eller store konserner som har sesongarbeidere.
Store deler av landbruket har det, men det er nettopp fordi det
er sesongarbeidere. De klarer ikke å ha en tjeneste året rundt,
og de er avhengige av det i den perioden de skal dyrke: på våren
og i forbindelse med innhøstingen.
Vi ser at det
også er et behov for sesongarbeidere i slakteribransjen, bl.a. gjelder
det kjøttskjærere. Det er de delene av landbruket som spesielt har
behov for sesongarbeidere.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:45:30 ] : Det som er temaet i
dag, er ordninger over Nav, hvor dagpenger er en av de viktigste.
Dagpenger har blitt en utrolig viktig sikringsordning, og vi har
en del bransjer hvor betalingen i Norge er så lav at det er en betydelig
del gjestearbeidere. Kjøttskjærere er en del av dem. I Rogaland,
det store husdyrfylket, er det ikke blitt utdannet en eneste slakter
på mange år. Årsaken er lønns- og arbeidsvilkårene i denne bransjen.
Det trengs altså en opprustning av betalingen. Det ligger til partene,
men mitt spørsmål gikk på dette:
Er det ikke statsrådens
vurdering at samfunnskritisk arbeid i jordbruket må, både tariffmessig
og dermed også i familiebrukssammenheng, gis en lønnsomhet, gjennom
priser og tiltak, som gjør at en kan produsere samtidig som en lever
med det norske kostnadsnivået?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:46:30 ] : Jeg fastholder
at det vi gjorde med dagpengene for å sikre arbeidskraft for sesongen
2020 – våren er kommet – var et viktig grep for å sikre arbeidstakere
til norsk landbruk nå. Jeg kan være med på å diskutere norsk landbruk
generelt og priser og lønninger i en annen setting, men det vi behandler
i dag, er en proposisjon hvor vi for en periode – i en spesiell
situasjon – gjør endringer for å sikre både arbeidstakere og situasjonen
for dem som trenger det aller mest. Det har vi gjort. Samtidig har
vi endret dagpengemulighetene for å sikre arbeidskraft til så viktige
næringer som landbruket og skogbruket.
Eirik Faret Sakariassen (SV) [12:47:30 ] : Denne tiden viser
at mange er nødt til å påta seg nye oppgaver, og det synes jeg statsråd
Bollestad – jeg holdt nesten på å si Larkin – gjorde på en forbilledlig
måte. Jeg vil også benytte anledningen til å ønske statsråd Røe Isaksen riktig
god bedring, og si at vi ser fram til å ha ham tilbake i denne salen.
Jeg vil spørre
litt om dette med overgangsstønad, for det er en viktig del av denne
saken for SVs del. Det knytter seg til om man skal få forlenget
denne perioden eller ikke. Det forstår jeg at regjeringen vil komme
tilbake til, men jeg synes det er viktig – på vei inn i påsken –
at noen får noen garantier. Da vil jeg rett og slett spørre statsråden:
Vil regjeringen, og ikke minst familiepartiet Kristelig Folkeparti,
sikre at de som mottar overgangsstønad, får forlenget den ytelsen?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:48:26 ] : Jeg har stor
forståelse for behovet for overgangsstønad. Det er en stønadsordning
som sikrer inntekt for aleneforeldre i en periode på inntil tre
år. Den skal gjelde for et gitt antall måneder. Det er en ordning
som på generelt grunnlag er en viktig ordning, uavhengig av den
situasjonen vi er i nå, med koronaviruset. Det er nødvendig for
en tidsperiode. Men hvorvidt perioden for å motta overgangsstønad
skal endres og utvides, mener jeg må utredes nærmere enn ved at
jeg skal stå her i salen og si noe om det på kort varsel. Skal det
være nødvendig, må det utredes mer enn dette. Da vil eventuelt regjeringen –
hvis vi gjør det – komme tilbake igjen til dette i revidert.
Eirik Faret Sakariassen (SV) [12:49:33 ] : Nå er det en lang
rekke vedtak som blir fattet uten spesielt mye utredning, og man
gjør en rekke krisevedtak nettopp fordi tidsaspektet er kort og
behovet for avklaring er stort. Det vedtaket som Stortinget fattet
16. mars knyttet til tidsavgrensede ytelser, er SV tydelig på at
også må tolkes til å gjelde overgangsstønaden, selv om det er en av
ytelsene som ikke er spesifikt omtalt i vedtaket. For SVs del er
det et viktig budskap å få formidlet overfor regjeringen i denne
salen at vår forståelse er at det ikke avgrenser seg til kun å gjelde
arbeidsavklaringspengene, men også denne typen ytelser. Har statsråden
forståelse for en sånn tolkning av dette vedtaket?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:50:29 ] : Jeg har iallfall
forståelse for de ytelsene som er nevnt i vedtaket av 16. mars,
for ellers kan man legge ganske mange tolkninger inn i det vedtaket.
Men når det gjelder den ordningen som representanten i utgangspunktet
spør om, vil jeg tenke at vi trenger en større utredning av om den
skal inkluderes eller ei. Det vil jeg ikke svare ja eller nei på
nå, og hvis vi eventuelt skal gjøre det, må vi komme tilbake til
det i revidert.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, se voteringskapittel