Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Mari Holm Lønseth (H) [11:08:18 ] (ordfører for saken): La
meg først få takke komiteen for samarbeidet.
SV og Rødt fremmer
i innstillingen tre forslag, og de har også et løst forslag, som
jeg regner med at de tar opp selv. Forslagene omhandler
å
utrede og fremme forslag om foreldelsesfrist for å tilbakekalle
et statsborgerskap, med noen unntak
å
be regjeringen om å utrede en frist for behandling av saker om tilbakekall
å
innføre et krav om dobbelt statsborgerskap for å tilbakekalle et
statsborgerskap
For Høyre er det
viktig at det å bli norsk statsborger henger høyt. For oss er det
endepunktet i integreringen. Det betyr at man skal kunne norsk og
ha forståelse og kunnskap om det norske samfunnet. Og når man først har
blitt norsk statsborger, skal det selvfølgelig også mye til for
å trekke det tilbake. Det tror jeg også alle som sitter i denne
salen, er helt enige om.
Derfor vedtok
også Stortinget, etter forslag fra Solberg-regjeringen, å innføre
en forholdsmessighetsvurdering som nettopp skulle sikre at statsborgerskap
ikke skulle trekkes tilbake der det ga urimelige utslag. Dersom
en person har bodd lenge i Norge, skal det mer til for å tilbakekalle
et statsborgerskap enn om de har bodd kort tid i Norge. Tilsvarende
er det også hvis feilen som ligger til grunn, er av mindre betydning,
og personen samarbeider aktivt med norske myndigheter for å klarlegge
egen identitet – da skal det også mer til for å trekke tilbake statsborgerskapet.
Det var også viktig for Solberg-regjeringen å sikre at barn og barnebarn
som en klar hovedregel ikke skal måtte ta konsekvensene av feil som
deres foreldre eller besteforeldre har gjort.
Selv om det er
en høy terskel for tilbakekall, mener Høyre at det må være mulig
for norske myndigheter å tilbakekalle et statsborgerskap, også uavhengig
av hvor lenge personen har oppholdt seg og hatt statsborgerskap
i Norge. Personer som aktivt flere ganger har gitt uriktige opplysninger
til norske myndigheter om hvem de er, og mennesker som opererer
med ulike identiteter i ulike land eller bruker ulike identiteter
til å begå kriminalitet, må også kunne bli fratatt sitt statsborgerskap
i Norge. Dersom norske myndigheter ikke har muligheten til å gripe
inn når man vet at det er en uriktig identitet, mener jeg også at
det vil svekke notoriteten til norske dokumenter.
Avslutningsvis
vil jeg – for å være ærlig – si at jeg egentlig ikke forstår hvordan
forslaget fra SV og Rødt legger opp til en foreldelsesfrist når
det skal gjøres så mange unntak, noe nettopp den nevnte forholdsmessighetsvurderingen
i dag tar høyde for. Dersom det skal være en foreldelsesfrist, skulle
man tro at det betydde at det var et tidspunkt da man ikke lenger
kunne tilbakekalle statsborgerskapet. Det forslaget fra SV og Rødt
i dag legger opp til, er i utgangspunktet at det fortsatt skal kunne tilbakekalles,
også etter at fristen er gått ut.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [11:11:29 ] : Arbeiderpartiet og
Senterpartiet mener det var viktig å lovfeste forholdsmessighetsvurderingen
knyttet til tilbakekall av statsborgerskap, slik et enstemmig storting
vedtok i 2019.
I 2019 lovfestet
Stortinget at statsborgerskap ikke skal tilbakekalles dersom det
ut fra sakens alvorsgrad og tilknytningen personen har til Norge,
vil være et uforholdsmessig inngrep overfor vedkommende selv eller de
nærmeste familiemedlemmene. Lovens forarbeider presiserer at oppholdstid
og graden av integrering skal vektlegges i denne forholdsmessighetsvurderingen.
Dersom det er
gitt grovt uriktige opplysninger, f.eks. om nasjonalitet, skal det
mer til for å vurdere tilbakekall som uforholdsmessig enn om det
er gitt mindre alvorlig uriktige opplysninger.
Forarbeidene viser
videre til to tilfeller der det skal svært mye til for at et vedtak
om tilbakekall kan vurderes å være uforholdsmessig. Dette gjelder
tilfeller der en person bevisst og aktivt har benyttet seg av mer
enn én identitet eller gjort seg skyldig i alvorlig kriminalitet
i Norge. Tilbakekall av statsborgerskap etter § 26 andre ledd kan
gjøres selv om personen blir statsløs. Dette er ikke i strid med
Norges internasjonale forpliktelser. Dersom langvarig statsløshet
vil være en konsekvens av tilbakekallet, skal imidlertid dette være
et moment i vurderingen av om tilbakekall er forholdsmessig.
Det ble også lovfestet
at statsborgerskap som er ervervet av personer under 18 år på bakgrunn
av uriktige eller ufullstendige opplysninger gitt av foreldre eller
besteforeldre, som hovedregel ikke skal tilbakekalles.
Regjeringen har
nylig innhentet en orientering fra Utlendingsdirektoratet om praksis
i saker om tilbakekall av statsborgerskap for barn. I orienteringen
ble det bekreftet at regelverket praktiseres på en sånn måte at barn
som hovedregel ikke fratas statsborgerskap på grunn av foreldrenes
eller besteforeldrenes feilgrep. Når tilbakekall av statsborgerskap
likevel skjer, er det fordi barnet ikke har sterk tilknytning til
Norge. UDI har opplyst i orienteringen at dette skjer unntaksvis
og etter en konkret vurdering i tilfeller der barnet aldri har bodd
i Norge, har flyttet fra Norge eller er i barnehagealder eller yngre
og uten selvstendig tilknytning til Norge.
Vi mener regjeringen
bør vurdere en tilsvarende gjennomgang av praksis når det gjelder
forholdsmessighetsvurderingene ved tilbakekall av statsborgerskap
for å sikre at lovgivers intensjon med lovendringen fra 2019 blir
ivaretatt.
Erlend Wiborg (FrP) [11:14:28 ] : Jeg vil begynne med å takke
saksordføreren for godt arbeid i komiteens behandling av denne saken,
og jeg kan også slutte meg til saksordførerens innlegg, i all hovedsak.
Hvis man løfter
blikket litt, er det norske samfunnet i det store og hele basert
på tillit. Vi lærer fra vi er små, til vi blir gamle, at det skal
lønne seg å opptre ærlig og redelig. Denne verdien er videreført
som en rød tråd i våre statlige prosesser, og gjensidig tillit mellom
stat og borgere har vært helt essensielt i utformingen av systemer, lover
og sedvaner.
På den andre siden
skal det aldri lønne seg å opptre uredelig og uærlig. Vi belønner
aldri dem som prøver å ta snarveier i våre systemer. Vi har også
egne straffeløp for dem som prøver å svindle staten – ikke bare
fordi det er ulovlig, uredelig og uærlig, men også fordi det rammer andre
mennesker hvis ikke vi slår ned på slikt. Å kunne bli norsk statsborger
er noe av det mest verdifulle vi kan gi noen – uten at jeg skal
gå nevneverdig inn på det, da alle vi i denne salen nyter godt av
godene statsborgerskapet faktisk gir. I disse urolige tider vises
også verdien av norsk statsborgerskap, noe som betyr et liv i fred,
ro og trygghet, et relativt bekymringsfritt liv med utallige muligheter
sammenlignet med andre land.
Dersom en som
søker om statsborgerskap i Norge, i praksis har opptrådt uredelig
og uærlig ved å oppgi uriktige opplysninger til myndighetene, er
det etter Fremskrittspartiets syn ikke bare et brudd på loven, men
også et brudd på den tillitsbaserte verdien vi har jobbet frem over
generasjoner. Når en søker statsborgerskap og får dette innvilget
basert på informasjonen søkeren selv har oppgitt, må også søkeren
ta konsekvensen av de uriktige opplysningene den oppgir. Dette skjer
ikke bare én gang, vi ser også ofte at løgnen gjentas flere ganger gjennom
hele asylprosessen. Dersom søkeren har oppgitt uriktige opplysninger
eller holdt tilbake avgjørende opplysninger, bør hovedregelen være
at man får tilbakekalt statsborgerskapet. Ingenting annet er mer
riktig og rettferdig enn nettopp dette. Statsborgerskapet tilbakekalles
og gis til noen som faktisk har rett på det.
Grete Wold (SV) [11:17:24 ] : Dette forslaget har Rødt og SV
fremmet fordi vi ser en åpenbar urimelighet. Når vi som politikere
ser det, plikter vi faktisk å agere.
Det er som det
ble sagt: I 2019 vedtok Stortinget endringer i statsborgerloven
ved å lovfeste at det skal tas en forholdsmessighetsvurdering ved
tilbakekall av statsborgerskap. Det ble også vedtatt at tilbakekall
av statsborgerskap skal behandles i et nemndsmøte med personlig
frammøte.
Intensjonene med
lovendringen var selvfølgelig å styrke rettssikkerheten for å sikre
at barn ikke mister norsk statsborgerskap fordi foreldre eller besteforeldre har
gitt uriktige eller udokumenterte opplysninger. Deretter lovfestet
man at norsk statsborgerskap ikke skal tilbakekalles der man har
sterk tilknytning til riket, nettopp fordi det vil være et uforholdsmessig
inngrep både for den enkelte og for deres familier.
Både daværende
statsråd og andre politikere var klare på at det må utvises stor
grad av skjønn, og det må vektlegges meget tungt hvor lenge man
har bodd i og hvilken tilknytning man har til riket. Det ble understreket
at det skal mye til å tilbakekalle – ja, betydelig mer enn det å
ha avgitt feil opplysninger. Vi snakker om kriminalitet, aktivt
ha brukt to identiteter eller ha utgjort en sikkerhetsrisiko for
landet. Kun ID-tvil var ikke grunnlaget.
Praksis fram til
nå har vist noe annet. Vi ser i media flere saker hvor dette ikke
er nivået man legger seg på i skjønnsutøvelsen. Vi får oversendt
saker fra advokater, vi får telefoner fra fortvilte barn og barnebarn.
Dette oppleves ikke rimelig eller forholdsmessig. Det viser at vi
har behov for en frist.
Så kan man tenke
seg at det å legge seg på en praksis andre land har, kan være en
god eller mindre god idé, men vi ville trolig uansett med vår frist
blitt et av de strengeste land på dette området – i den grad det
er noe poeng å være det. Om man la seg på ti år, som også er det samme
som for grovt bedrageri, ville det uansett være en lengre frist
enn de aller fleste andre land har. Det burde ikke være urimelig.
Når det gjelder
at man ikke kan frata barn statsborgerskap, kun der man vurderer
at de ikke har sterk tilknytning til Norge, så uttaler UDI at det
kun skjer unntaksvis. Det er helt riktig. Så vil jeg hevde at det
er ikke antall barn som skal være utslagsgivende for en lovendring.
Det er et prinsipp om likebehandling. Det er rimelighet og forholdsmessighet,
og for de barna det gjelder, får det alvorlige konsekvenser, noe
som i seg selv må vektlegges. Barnets beste bør gis tyngre vekt.
SV mener derfor
det er på tide å endre lovverket slik at vi får en frist, med de
unntak som allerede er omtalt. Vi bør også utrede en frist for varsel
og et lovforslag om å innføre krav om dobbelt statsborgerskap ved
tilbakekall.
Jeg tar med det
opp de forslag SV er en del av, inkludert vårt løse forslag om ressursbruk
i UDI i vår situasjon nå.
Presidenten: Representanten
Grete Wold har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Tobias Drevland Lund (R) [11:20:33 ] : I 2019 ble det gjort
endringer i statsborgerloven som bl.a. lovfestet at det skal foretas
en forholdsmessighetsvurdering ved tilbakekall av statsborgerskap.
Det er vel og bra. Intensjonen med å innføre denne forholdsmessighetsvurderingen
var å styrke rettssikkerheten til personer som står i fare for å
få sitt statsborgerskap inndratt. Denne endringen i loven skulle
sikre at folk med lang botid og sterk tilknytning til Norge – enten
gjennom familie, jobb, venner eller nettverk – ikke skulle bli fratatt
statsborgerskapet sitt selv om de hadde gitt uriktige opplysninger.
Det er bare det
at lang botid og sterk tilknytning til riket ikke veier tungt nok
for hvorvidt en person får inndratt statsborgerskapet sitt eller
ikke. Det framstår som at såkalte innvandringsregulererende hensyn
igjen er de hensynene som vektlegges tyngst, der straffen er å miste statsborgerskapet
i landet man bor i, og i verste fall i tillegg bli utvist.
I svært mange
saker har dette gått ut over barn, og igjen ser vi at barns beste
ikke vies nok oppmerksomhet. De siste to årene har UDI tilbakekalt
statsborgerskapet til 44 barn til tross for at vi vet at dette ikke
skal være hovedregelen. Som hovedregel skal man ikke få statsborgerskapet
sitt inndratt, eller tilbakekalt, hvis man er barn.
I andre saker
er det foreldre som får sitt statsborgerskap tilbakekalt, og som
også risikerer å bli kastet ut av landet. Som Omar Sayedahmad, som
etter 14 år i Norge måtte forlate sin norske kone og sine to barn
fordi han hadde gitt uriktige opplysninger da han kom hit. Men hvem
er det som taper mest her? Familien og barna, som ikke får vokse
opp med pappa nær seg. Saker som dette hører ikke hjemme i Norge.
Jeg kan ikke skjønne
at det skal være så stor forskjell mellom brudd på straffeloven
og brudd på utlendingsloven. Foreldelsesfrist er noe som brukes
i strafferetten og flere andre sammenhenger. Hvis jeg f.eks. hadde
begått et ran, ville det over tid blitt foreldet, men hvis jeg hadde
gitt uriktige opplysninger ved ankomst og i en asylbehandling, ville
det aldri blitt glemt.
Derfor fremmer
Rødt og SV dette forslaget, et forslag om å utrede en foreldelsesfrist
for tilbakekallelse av statsborgerskap. I likhet med både Tyskland
og Finland, som begge har fem års frist for tilbakekallelse av statsborgerskap
etter at det er innvilget, mener vi at også Norge burde innføre
en liknende frist. Det er skuffende at det politiske flertallet
her i dag kommer til å stemme ned dette forslaget. Med dette svikter
flertallet mennesker som har sterk tilknytning til Norge. Flertallet
svikter barn som ikke kjenner noe annet hjemland enn Norge. Flertallet
svikter familier som har livet sitt her, og som har jobben sin her,
og det er leit. Med det viser jeg til de forslagene Rødt er en del
av.
Grunde Almeland (V) [11:23:43 ] : Venstre har levert merknader
i denne saken som underbygger et annet syn enn flertallet har knyttet
til statsborgerskap.
Statsråden er
i sitt brev til komiteen bl.a. opptatt av at en foreldelsesfrist
kan medføre at søkeren som har oppgitt feil opplysninger, kan fortsette
å beholde en uriktig identitet. Dette vil jeg gripe litt fatt i.
Jeg vil si at statsborgerloven gir enhver rett til statsborgerskap
etter søknad dersom søkeren har klarlagt sin identitet. Identiteten
er klarlagt dersom det er åpenbart at de framlagte dokumentene viser
søkerens rette identitet.
Venstre legger
til grunn at Utlendingsdirektoratet gjør en grundig jobb med å vurdere
søknader om statsborgerskap og tar i betraktning alle de forhold
som loven krever. Når direktoratet kommer til at identiteten åpenbart
er klarlagt – ja, så bør også terskelen for å tilbakekalle et slikt
vedtak være svært høy. Utgangspunktet er rett og slett at vi må
stole på det direktoratet faktisk gjør.
Det var også Stortingets
intensjon da vi, som flere har vist til her i salen i dag, vedtok
regelen om en forholdsmessighetsvurdering, for vi så at i de veldig
få unntakene der det skulle være mulig å tilbakekalle, skulle man
likevel ta hensyn til også andre forhold i en slik vurdering. Hovedregelen
må være at identiteten er klarlagt når statsborgerskap innvilges.
Da er det også rimelig at det settes en grense for hvor lang tid
etterpå et slikt vedtak kan tilbakekalles, og forholdsmessighetsvurderingen
skulle ta hensyn til den tiden. Men når vi nå etter hvert får flere
og flere eksempler på at den forholdsmessighetsvurderingen kanskje
ikke virker etter det som var denne salens samlede intensjon, mener
jeg at det er riktig å gjøre en grundig utredning av om intensjonen
vår den gangen ble ivaretatt, og se på om man nå bør innføre en
faktisk frist.
Til Høyre, som
mener at dette vil svekke notoriteten: Det er ingen grunn til å
si at lovverk med et klart utgangspunkt og et utredet, snevert unntak,
som vi har på veldig mange andre områder, og som andre land har,
vil svekke notoriteten. Det har jeg ingen tro på. Derfor vil Venstre
stemme for forslagene nr. 1, 2 og 3. I tillegg vil vi stemme for
forslag nr. 4, med bakgrunn i den ressurssituasjonen vi står i,
med alt som skjer i verden.
Statsråd Marte Mjøs Persen [11:27:07 ] : Tilbakekall av statsborgerskap
er et inngripende vedtak som kan ha store konsekvenser for den det
gjelder. Et enstemmig storting vedtok derfor i 2019 å lovfeste en
vurdering av forholdsmessighet i sakene.
I vurdering av
forholdsmessighet veies statsborgerens tilknytning til Norge mot
forholdets alvor. Det skal være et rimelig forhold mellom inngrepet
og den byrde som personen og den nærmeste familie påføres ved at statsborgerskapet
tilbakekalles.
Botid og tid siden
statsborgerskapet ble innvilget, skal tillegges vekt i vurderingen
av forholdsmessighet, men er ikke alene tilstrekkelig til å forhindre
tilbakekall. Også andre momenter vil ha betydning, som graden av integrering
og forholdets alvor. Alle relevante hensyn skal veies mot hverandre.
Hensyn som taler
mot en foreldelsesfrist, knytter seg særlig til tilfeller der det
er gitt uriktige opplysninger om identitet til norske myndigheter.
Dette kan være tilfeller der en person bevisst og aktivt bruker
ulike identiteter eller har begått grov kriminalitet. I slike tilfeller skal
det svært mye til før tilbakekall av statsborgerskap kan anses å
være uforholdsmessig. Det kan også være tilfeller der personer holder
fast en uriktig identitet overfor myndighetene, og aktivt motarbeider
avklaring av egen identitet.
En foreldelsesfrist
vil kunne medføre at en rekke personer får beholde norsk statsborgerskap
og norsk pass med uriktig identitet. Det er uheldig. Sakene bør vurderes
individuelt og konkret.
Jeg mener at en
vurdering av forholdsmessighet er bedre egnet til å forhindre urimelige
utfall av tilbakekall enn en foreldelsesfrist.
Saker om tilbakekall
av statsborgerskap er svært ressurskrevende å behandle. Forvaltningen
har etter forvaltningsloven en plikt til å opplyse saker så godt
som mulig før vedtak treffes. Selv om det kan ha negative konsekvenser
for en person at saken trekker ut i tid, taler kontrollhensyn og
hensynet til personens rettssikkerhet mot at det innføres en saksbehandlingsfrist.
Personene vil ha alle rettigheter som norsk statsborger i behold
i perioden fram mot vedtak. En saksbehandlingsfrist vil kunne føre
til at flere blir boende i Norge med uriktig identitet.
Statsløshet som
konsekvens av tilbakekall inngår som et moment i vurderingen av
forholdsmessighet. Langvarig statsløshet kan tilsi at det er uforholdsmessig å
tilbakekalle statsborgerskapet.
UDI opplyser at
statsløshet sjelden er et tema i sakene, fordi de aller fleste har
dobbelt statsborgerskap. Det har vært tilfeller der personer har
løst seg fra sitt opprinnelig statsborgerskap for å regnes som statsløse.
Innføring av krav om dobbelt statsborgerskap for tilbakekall vil
kunne øke forekomsten av dette. Det taler mot å innføre et slikt
krav.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Mari Holm Lønseth (H) [11:30:03 ] : Takk til statsråden for
et godt innlegg, som jeg i det store og hele kan slutte meg til.
Mitt spørsmål handler om saksbehandlingstid.
I overgangen til
en ny lov kan det noen ganger være utfordringer knyttet til å tilpasse
seg en ny lov. Noen av tilbakemeldingene vi får, er at saksbehandlingstiden
i denne typen saker noen ganger er ganske lang. Har statsråden noen
planer om å sette i verk tiltak for å redusere saksbehandlingstiden
framover?
Statsråd Marte Mjøs Persen [11:30:39 ] : Først vil jeg presisere
at med de momentene som har kommet fram i løpet av debatten, vurderer
jeg å foreta en gjennomgang av hvordan forholdsmessigheten praktiseres
for å sikre at lovgivers intensjon med forslaget blir ivaretatt,
i tråd med det som står i Arbeiderpartiet og Senterpartiets merknad.
UDI er helt avhengig
av at søkere gir riktige opplysninger. Systemet er i veldig stor
grad basert på tillit. Om en person ikke oppgir riktig identitet,
kan det ta lang tid før det oppdages. Det er uheldig at saker ikke
blir avklart.
Jeg vil også presisere
at selv om denne loven ligger til mitt ansvarsområde, er UDI en
etat som ligger under justis- og beredskapsministerens ansvarsområde.
Grete Wold (SV) [11:31:50 ] : Vi ser at lovverket blir praktisert
strengt, og det kan synes som om det også bryter med lovgivers intensjoner
om forholdsmessighet og lang botid. Vi får henvendelser fra fortvilte
mennesker, fra foreldre og besteforeldre som har levd i Norge i
mange år, de har arbeidet og betalt sin skatt, de har fått barn,
sågar barnebarn. Så får de, kanskje mange tiår etter at de kom til
landet, sitt statsborgerskap tilbakekalt. Det oppleves åpenbart
urimelig for dem og deres nærmeste.
SVs forslag blir
ikke vedtatt her i dag, men vil statsråden allikevel jobbe for en
grundig gjennomgang av praksis, slik at vi sikrer at intensjonen
fra lovgiver følges godt opp?
Statsråd Marte Mjøs Persen [11:32:32 ] : Som jeg svarte i sted,
vil jeg selvsagt vurdere å foreta en gjennomgang av hvordan forholdsmessighetsvurderingen praktiseres,
for å sikre at lovgivers intensjon i forslaget til lovendring er
ivaretatt.
Tobias Drevland Lund (R) [11:33:03 ] : NOAS, Norsk organisasjon
for asylsøkere, har blitt gjort kjent med eksempler på saker der
UDI tilbakekaller statsborgerskap etter 30 års botid i Norge. Personene
jeg refererer til i dette eksemplet, har tilknytning til Norge gjennom lang
botid, de har voksne barn, de har voksne barnebarn og har hatt norsk
statsborgerskap i 20 år. De har heller ikke begått kriminelle handlinger
i det tidsrommet de har vært her.
Arbeiderpartiet
gikk til valg på at det skulle være vanlige folks tur. Man kan spørre
seg om det i forbindelse med dette tilfellet er vanlige folks tur
til å bli sendt hjem til et land de ikke har bodd i på over 20 år.
Mener statsråden
at dette er i tråd med Stortingets intensjon om at man skal foreta
en forholdsmessighetsvurdering som bl.a. skal vektlegge lang botid
og sterk tilknytning til riket?
Statsråd Marte Mjøs Persen [11:33:50 ] : Ved søknad om statsborgerskap
er hovedregelen at søkeren skal dokumentere sin identitet med pass,
og at man skal ha en forholdsmessighet i dette. Som jeg sa, ønsker
jeg å vurdere å foreta en gjennomgang av hvordan forholdsmessigheten
praktiseres, men etter mine opplysninger praktiserer UDI og UNE
regelverket i samsvar med de rammene som er gitt i lovproposisjonen
som lå til grunn for Stortingets vedtak. Her er det fastsatt at
lang botid alene ikke er tilstrekkelig til å forhindre tilbakekallelse.
Lang botid må veies mot andre forhold – hvor alvorlig forholdet
er, og graden av integrering. Dersom en person motarbeider avklaring
av egen identitet, taler det for tilbakekallelse. Det er i de mest
alvorlige sakene statsborgerskap tilbakekalles til tross for svært lang
botid.
Tobias Drevland Lund (R) [11:34:43 ] : Når noen personer har
vært 30 år i Norge, har barn og voksne barnebarn, har fått en sterk
tilknytning til riket gjennom lang botid og ikke har begått kriminelle handlinger,
kan jeg ikke helt skjønne hvilke andre hensyn som er viktigere enn
såkalt innvandringsregulerende hensyn. Er det slik at statsråden
mener at innvandringsregulerende hensyn er viktigere enn å la familier
få lov til å bli i Norge når de har vært her i over 30 år og har
sterk tilknytning til riket?
Statsråd Marte Mjøs Persen [11:35:09 ] : Som jeg også sa til
forrige replikk, står det i lovproposisjonen som lå til grunn for
Stortingets vedtak, at lang botid alene ikke er tilstrekkelig for
å forhindre tilbakekallelse, og at det må veies opp mot andre forhold.
Jeg nevnte da bl.a. hvor alvorlig forholdet er, og graden av integrering, og
at dersom personen motarbeider avklaring av egen identitet, taler
det for tilbakekallelse. Det er i de meste alvorlige sakene statsborgerskap
tilbakekalles til tross for svært lang botid.
Grunde Almeland (V) [11:36:03 ] : Det er helt riktig, som statsråden
sier, at lang botid alene ikke kan være grunnlag for at man ikke
skal kunne tilbakekalle. Men i denne salen, og spesielt i diskusjonen
om forholdsmessighet, var det et ganske tydelig samstemt storting
som sa at svært lang botid skulle ha betydelig vekt. Det vi ser flere
og flere eksempler på, er saker hvor det nettopp kan stilles spørsmål
om den intensjonen følges.
Mitt spørsmål
er: Når jeg opplever at statsråden nå varsler en gjennomgang, vil
hun da også se på om dette med svært lang botid, altså når vi snakker
om 15, 20, 30 år, også skal være en del av det som ses på?
Statsråd Marte Mjøs Persen [11:36:58 ] : Når vi vurderer en
gjennomgang av hvordan forholdsmessighetsvurderingen praktiseres,
er det for å sikre lovgivers intensjon med lovendringen og at den
er ivaretatt. Jeg opplever nok at dette med lang botid også er en
del av det spørsmålet.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om replikk.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Tobias Drevland Lund (R) [11:37:34 ] : Representanten Lønseth
mente notoriteten til norske pass ville svekkes. Som også representanten
Almeland var inne på, er svaret til det: Er det slik at f.eks. tyske
eller finske pass har dårligere notoritet, selv om de har foreldelsesfrist?
I Tyskland kan man ikke tilbakekalle statsborgerskap dersom det
ikke gjøres innen fem år etter at statsborgerskapet er innvilget.
I Finland gjelder også en foreldelsesfrist på fem år.
Rødt og SV ber
regjeringen utrede hvordan en slik modell skulle vært i Norge. Det
kan hende en slik modell fortsatt hadde vært strengere enn det både
Finland og Tyskland har. Når det gjelder forslaget til Rødt og SV,
har jeg behov for å presisere at vi også gjør unntak for dem som
misbruker et norsk statsborgerskap som de har fått på feil premisser,
eller aktivt benytter ulike identiteter til å begå kriminelle handlinger.
Vi ønsker derfor en innføring av en foreldelsesfrist som hovedregel,
men at det kan gjøres unntak i helt spesielle tilfeller. Da vil
man ivareta hensynet til samfunnet samtidig som man ivaretar hensynet
til enkeltmenneskene.
Den 18. juni 2021
opplyste Justis- og beredskapsdepartementet at det den gangen var
nærmere 875 saker som hadde ventet lenger enn ett år på behandling,
og at UDI brukte 18,5 årsverk på å arbeide med disse sakene. Median
saksbehandlingstid per 1. tertial 2021 var på 499 dager.
Vi vet at kapasiteten
til UDI nå er sprengt på grunn av flyktningene fra Ukraina. Derfor
mener Rødt at utlendingsmyndighetene har langt viktigere ting å
bruke tiden sin på enn å drive og grave i saker som omhandler mennesker
som har bodd i Norge i flere tiår. Er det slik at vi skal bruke
ressurser på å spore opp og frata statsborgerskapet til mennesker
som har vært her over lang tid, som er – flere av dem – godt integrert,
som har familie, barn og barnebarn, ektefelle og jobb? Eller er
det slik at vi burde bruke disse ressursene på en bedre måte, nemlig
på også å ivareta og imøtekomme flyktningene som nå kommer fra Ukraina?
Rødt og SV mener det og håper derfor at vi får støtte til forslaget
vårt, selv om det er lite som tyder på det. Likevel hadde det vært
en bedre ressursbruk.
Avslutningsvis
har jeg litt behov for å rette meg til representanten Wiborg. Jeg
synes det er litt artig at hans tidligere partikollega i denne salen,
forhenværende representant Jon Engen-Helgheim, var mye tydeligere
i sin omtale den gangen forholdsmessighetsvurderingen ble diskutert.
Da sa han:
«Forholdsmessighetsvurderingen skal
ta hensyn til bl.a. forholdets alvor. Dersom man har bodd 20 år
i Norge, begikk en feil da man fikk det, og er godt integrert i
dag, vil det bli vektlagt tungt i en slik sak.»
Jeg registrerer
at representanten Wiborg mener noe annet.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel