Stortinget - Møte onsdag den 15. mars 2023

Dato: 15.03.2023
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:04:06]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten []: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Ola Borten Moe, Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim og Jan Christian Vestre vil møte til muntlig spørretime. De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Trond Helleland.

Trond Helleland (H) []: Mitt spørsmål går til næringsminister Vestre.

I over ni måneder var Flytoget i en prosess med å utvikle et godt tilbud for de reisende på Østlandet. Så var det kartellkonferanse på Gol, og to dager etter ga statsråd Nygård et nytt mandat, nemlig at Vy skulle få hele pakken – de skulle i hvert fall ha minst halve pakken. Flytoget er satt ut av spill og har ingen muligheter for å konkurrere med LO og Samferdselsdepartementets styring av denne prosessen.

Vi vet at Flytoget har vært en suksess. Da vår regjering antydet at en kunne delprivatisere Flytoget, gikk daværende opposisjonsleder Støre hardt ut og sa at dette er arvesølvet. Jens Stoltenberg har uttalt at vi må få tog med Flytog-standard over hele landet. Det sa han i 2010.

Nå er vi i den situasjonen at Vy skal få gjøre som de har gjort før, nærmere bestemt under gamle NSB, og ha monopol på togdrift på Østlandet. Prisen på dette er også noe som kommer til å bli diskutert, men jeg vil først ta tak i den aktive eierstyringen, som statsråd Vestre alt har gjort seg til talsmann for. Aftenposten har forbilledlig vist prosessene i denne saken. Da er mitt enkle spørsmål:

Hvor mange møter har statsråd Vestre, som eier av Flytoget, hatt med Flytoget i denne prosessen, der Vy har stukket av med hele kaken?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som eierdepartement har vi dialog med alle selskaper i statens portefølje. Det gjelder selvfølgelig også Flytoget. Spørsmålet fra representanten handler om utformingen av rammebetingelsene for jernbanesektoren i Norge, og det vet representanten godt at er et ansvar som ligger hos samferdselsministeren. Jeg er helt sikker på at min gode kollega i Samferdselsdepartementet er mer enn villig til å svare på alle de spørsmål Stortinget måtte ha, herunder spørsmål om begrunnelsen for den beslutningen som nå er tatt, og hva som er mulige konsekvenser av dette for sektoren og selskapene.

Som representanten og andre er kjent med, skal vi foreta grundige vurderinger av hva som framover vil være en hensiktsmessig selskapsstruktur for persontogselskapene staten eier. Vi er alle kjent med den anbefalingen som kom fra direktoratet. Jeg vil bare understreke at den på kort sikt ikke betyr en endring av Flytogets rammebetingelser og drift. Flytoget skal fortsatt levere tilbringertjenesten til Oslo Lufthavn, slik de gjør i dag.

Som næringsminister og som ansvarlig for forvaltningen av eierskapet i Flytoget er jeg selvfølgelig opptatt av at vi skal ha gode prosesser framover, som tar godt vare på de ansatte i selskapet og ikke minst de verdiene som er bygget opp gjennom veldig mange år. Den kompetansen som de ansatte i Flytoget besitter, og den kulturen som er utviklet i Flytoget, er det avgjørende viktig å ta med seg videre når vi sammen skal utvikle togtilbudet i Norge til det beste for de reisende og selvfølgelig også for dem som har sin arbeidsplass der.

Trond Helleland (H) []: Jeg tolker svaret dit hen at statsråd Vestre ikke har hatt noen direkte møter med Flytoget og har overlatt dette til Samferdselsdepartementet, på tross av at han forfektet aktivt eierskap og særlig aktivt statlig eierskap. Han skryter av Flytogets tjenester, men unnlater å si at i den nye pakken får ikke Flytoget noen rolle. Rutetildelingen går til Vy – de får enerett på å kjøre tog. Og prosessen med sammenslåing mellom det som kanskje ikke er verdens mest populære selskap, Vy, og Norges mest populære merkevare, Flytoget, går ufortrødent videre.

Direktøren i Flytoget har kalt det svært kritikkverdig at de ikke fikk vite om det nye mandatet. Han er dypt sjokkert over det som har foregått på bakrommet. Han sier at de føler seg lurt av at vinneren ble bestemt for lenge siden, og at spillereglene ble endret underveis. Deler statsråd Vestre denne kritikken?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Vi skal ha et godt samferdselstilbud, og jeg vil ta avstand fra påstander om at dette betyr at de reisende skulle få et dårligere tilbud. Det er ingen som har besluttet nedleggelse av Flytoget, og det er ingen som har besluttet salg av Flytoget, slik Solberg-regjeringen i sin tid ønsket. Vi har et sterkt ønske om å videreutvikle Vys tjenester til å bli enda mer konkurransedyktige, bedre for de reisende, av bedre kvalitet og med bedre punktlighet. Samferdselsministeren er i gang med et stort prosjekt for å rydde opp i den sektoren, til det beste for alle reisende.

Jeg er informert om at Vy leverte et tilbud for hele Østlandet som var nesten 1 mrd. kr billigere enn summen av det Vy og Flytoget leverte hver for seg, og at det har vært en viktig vurdering for direktoratet når de har behandlet denne prosessen. Men, som sagt, dette tilhører samferdselsministeren, og han er helt sikkert villig til å svare på alle spørsmål representanten måtte ha.

Trond Helleland (H) []: Ja, jeg har et spørsmål til samferdselsministeren om det samme om ca. halvannen time, men når eieren av Flytoget kom til Stortinget, var det betimelig å ta opp denne prosessen, eller kanskje denne mangelen på prosess. Etter det jeg skjønner, har altså næringsministeren overhodet ikke vært involvert i denne prosessen. Det er samferdselsministeren, som står som ansvarlig for Vy, som har styrt alt sammen, og Flytoget, som da skulle styres av Vestre, har ikke vært involvert, verken administrativt ved Flytogets ledelse eller ved statsråden selv.

Det som er interessant, er tallene som Vestre legger fram. De er veldig spesielle, for etter det jeg vet, har Vy levert et tilbud nå som er 4 mrd. kr over det de la inn i Trafikkpakke 4 og 5, som jo ble avviklet av denne regjeringen. Så nå risikerer vi et monopol på Østlandet, vi risikerer et dyrere tilbud, og vi risikerer dårligere konkurranse. Er det god konkurransepolitikk, sett fra en næringsministers synspunkt?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg må få oppklare litt rundt hva som er rollene for eierskapspolitikken. Det at vi er en profesjonell, langsiktig og aktiv eier, betyr ikke at vi blander alle politikkområdene sammen. Vi er også eier av Equinor, men det er ikke eierdepartementet av Equinor som bestemmer hvilke lisenser som skal gis til henholdsvis Equinor og de andre selskapene. Vi er eier av om lag 70 ulike selskaper som er i mange ulike roller knyttet til det offentlige, leverer på offentlige kontrakter og offentlige anbud og er i kontrakt med ulike deler av forvaltningen. Det ligger ikke til eierpolitikken å intervenere i de prosessene.

Ethvert togselskap, uansett om det er privat eller offentlig eid, må forholde seg til den til enhver tid gjeldende jernbanepolitikken, til de utlysningene som skjer, og til de tildelingene som skjer. Det er det altså Samferdselsdepartementet som har ansvar for, og så skal vi være en profesjonell eier av Flytoget.

Trond Helleland (H) []: Mitt inntrykk er at statsråd Vestre har vært betydelig mer aktiv når det gjelder energipolitikk og forholdet til Equinor, enn han har vært i forholdet til Flytoget og samferdselspolitikken, men det er kanskje mer opportunt å engasjere seg i en slik sektor. Han sier at han ikke har ansvaret for Equinor. Nei, men han har veldig mye ansvar for næringslivets rammevilkår, og en av de viktige delene når det gjelder Flytoget, er at Flytoget ble laget som et tilbud for å bringe passasjerer på en miljøvennlig måte til Gardermoen. Dette blir nå de facto avskaffet, og da er spørsmålet: Hvilken aktiv utøvelse av eierskapsrollen har Vestre hatt, i det at han har overlatt alt til samferdselsministeren og ikke har tatt vare på de eiendommene og verdiene som staten har gjennom Flytoget, som kanskje er Norges mest populære merkevare? Synes statsråd Vestre dette er en god måte å forvalte eierskapet på?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som jeg forsøkte å forklare, er det ikke en del av eierpolitikken å legge seg opp i tildelingene som skjer, verken i jernbanesektoren eller i andre sektorer. Jeg tror det ville tatt seg noe spesielt ut hvis Nærings- og fiskeridepartementet, som eier av Flytoget, skulle intervenert i en tildelingsprosess i en konkurranse som er styrt av Samferdselsdepartementet, og som håndteres av Jernbanedirektoratet, som har klare kriterier og et uttalt mål om å gi passasjerene et bedre tilbud til en lavere pris, noe som også er positivt for skattebetalerne. Det er en del av samferdselspolitikken, ikke en del av eierpolitikken.

Så har jeg selvfølgelig god dialog med alle selskapene i statens portefølje og møter selskapene på regelmessig basis. Det gjør naturligvis også selskapsteamene i eierskapsavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Jernbanetunnelen under Oslo er full. Ti av tolv avganger i timen er forbeholdt Flytoget AS, og det går på bekostning av andre reisende. I framtiden er det Vy som skal kjøre lokaltogene, akkurat som i dag, men denne løsningen åpner også for at flytogtilbudet på sikt kan bli integrert med resten av togtilbudet. Ved å tenke helhet kan man lage et bedre tilbud for de reisende, og det er jo det som burde være viktigst. Det har Vy vist med sitt forslag til ny ruteplan. Flytoget har konsesjon til 2028, og Vy sier at de kan sette i gang ny ruteplan fra 2026. Hvis regjeringen vil, kan Flytoget starte å ta med andre reisende raskt, kanskje allerede i 2024.

Mitt spørsmål til ministeren er: Hvor raskt venter ministeren det er mulig å integrere togene i Flytoget AS i det øvrige togtilbudet på en forsvarlig måte?

Presidenten []: Presidenten er litt usikker på om dette spørsmålet stilles til riktig statsråd, men Vestre skal få anledning til å svare.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg har stor respekt for Stortinget uansett hvilket spørsmål jeg får, og jeg skal selvfølgelig forsøke å svare. Men jeg må si det samme til denne representanten som til den forrige, at dette er et spørsmål som dreier seg om samferdselspolitikk – togtilbudet og hvordan det skal designes på en best mulig måte for de reisende med tanke på klima, bærekraft og optimal ressursutnyttelse på de infrastrukturene vi allerede har, på en måte som sikrer forutsigbarhet og investeringer, og på en måte som får mest mulig ut av de ressursene som skattebetalerne putter inn i et godt togtilbud. Det skal også være stor grad av HMS, og det skal være god standard og forutsigbarhet for de ansatte i alle virksomhetene, også innenfor jernbanesektoren.

Spørsmål knyttet til de konkrete trafikkpakkene, hvordan dette skal organiseres, og om den videre tidslinjen, ber jeg om at stilles til samferdselsministeren, som mer enn gjerne deler sine refleksjoner omkring det.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Til hovedspørsmålet, der representanten Helleland tok opp spørsmål om Flytoget til ministeren, som har eieransvar for Flytoget: Det er jo relevant når regjeringen som ministeren er en del av, har bestemt at man skal se på mulighetene for å integrere Flytoget, som man eier 100 pst., med øvrig jernbanedrift. Da har man mulighet, som eier av Flytoget, til å oppfylle det formålet som regjeringen som kollektiv har satt seg om et bedre kollektivtilbud i Oslo-regionen, ved å være mer aktiv i det eierskapet og gjøre den endringen tidligere. Og det er jo ikke, som representanten Helleland påstår, her snakk om konkurranse og innovasjon. Også for Flytoget, som er 100 pst. statlig eid, er skinnene eid av andre, og rutetidene bestemmes som kjent til og med av et annet departement. Spørsmålet blir: Hvordan skal eierskapet i Flytoget brukes til å oppfylle det som er regjeringen som helhet sitt mål om en bedre integrert trafikk, der tunnelen under Oslo blir utnyttet på en bedre måte?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som jeg sa, vil denne anbefalingen ikke bety noen endring for Flytogets rammebetingelser og drift på kort sikt. Flytoget har som kjent en trafikkavtale med staten som løper ut februar 2028. Så har regjeringen allerede sagt at det er vurderinger og en grundig prosess om hva som framover kommer til å være en hensiktsmessig selskapsstruktur for persontogselskapene som staten eier. Det er selvfølgelig et tema som hele regjeringen er opptatt av, men det er samferdselsministeren som har ansvar for utformingen av rammebetingelsene for denne sektoren, og derfor må de spørsmålene reises til den som er ansvarlig for feltet.

André N. Skjelstad (V) []: Tirsdag 14. mars publiserte Aftenposten en artikkel der den uryddige prosessen knyttet til tildeling av togtrafikken på Østlandet blottlegges. Advokat Robert Myhre, ekspert på offentlige anskaffelser, mener at tildelingen av togtrafikken på Østlandet til Vy kan innebære en ulovlig statsstøtte fordi selskapet har fått kontrakt som er bedre betalt enn markedspris. Samtidig viser Myhre til at Samferdselsdepartementet ved statsråden kan ha brutt habilitetsregler i forvaltningsloven da det blandet seg inn i tildelingen som lå hos direktoratet.

Har regjeringen sørget for at det er foretatt en grundig vurdering av habilitet og støtteregelverk i forbindelse med endringen av mandatet til Jernbanedirektoratet, der direktoratet fikk instruks om å tildele minimum én av trafikkpakkene for tog på Østlandet til Vy? Og hva er næringsministerens perspektiver på den prosessen som eier av Flytoget?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk også for dette spørsmålet.

Som eier av Flytoget er jeg opptatt av at eierskapet forvaltes på en langsiktig, profesjonell, helhetlig og god måte. Alle spørsmål som gjelder tildeling av de ulike trafikkpakkene – hvilke mandater som er gitt til Jernbanedirektoratet, som altså er en underliggende etat for et helt annet departement enn det jeg er konstitusjonelt ansvarlig for overfor Stortinget, hvordan disse prosessene har vært, og hvilke vurderinger som er gjort – må rettes til samferdselsministeren, som jeg forstår er på vei til Stortinget for å svare på spørsmål i den ordinære spørretimen.

Regjeringen vil selvfølgelig forholde seg til informasjonsplikten og opplysningsplikten og svare på alle de spørsmålene som Stortinget måtte ha, men spørsmålene må altså stilles til den statsråden som er ansvarlig for dette, og som kan fortelle om det helhetlige bildet.

André N. Skjelstad (V) []: Her svarer ikke statsråden som eier av Flytoget. I mitt spørsmål ønsket jeg å få belyst hva statsråden som eier av Flytoget hadde av perspektiver framover, og jeg ber da igjen statsråden svare, som eier av Flytoget, på hvilke perspektiver som legges opp framover.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som jeg sa, har vi allerede satt i gang prosessen med å gjøre vurderingen av hva som skal være en hensiktsmessig selskapsstruktur framover. Det er ingenting i anbefalingen fra Jernbanedirektoratet som på kort sikt endrer Flytogets rammebetingelser og drift. De har sin trafikkavtale med staten ut februar 2028.

Med fare for å kjede landets nasjonalforsamling må jeg gjenta at det er Samferdselsdepartementet som utformer og har ansvar for rammebetingelsene. Representanten tar opp en rekke detaljerte spørsmål om mandater som er gitt til Jernbanedirektoratet, hvilke habilitetsvurderinger som eventuelt måtte være gjort, og hvilke kriteriesett som har blitt benyttet. Det er altså ikke en del av eierskapspolitikken, like lite som det er en del av eierskapspolitikken at vi har detaljert kjennskap til hvilke kriterier og prosesser som foregår når Equinor eller andre selskaper får tildelt rettigheter og lisenser og utøver sin daglige drift.

Vi skal ivareta eierskapet, og det gjør vi på en profesjonell måte, og så er tildelingen et tema for et annet departement.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: LO-leder Peggy Hessen Følsvik har uttalt: «Det er payback-time. Nå skal vi ta de rike».

Rikke Lind, som var statssekretær under tre næringsministre fra Arbeiderpartiet – Dag Terje Andersen, Sylvia Brustad og Trond Giske – uttalte til DN:

«Hvis denne utflyttingen til Sveits fortsetter, så blir Norge et fattigere land, et fattigere samfunn. Den «nå skal vi ta de rike»-retorikken, er helt på jordet. Og det må Støre gå ut og si ifra om. Han må verdsette næringslivsledere og millionærer som viktige i vårt samfunn.»

Vil statsråden ta oppfordringen fra Lind og ta tydelig avstand fra «nå skal vi ta de rike»-retorikken den tidligere statssekretæren for Arbeiderpartiet opplever fra LO-lederen?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg tar avstand fra alle merkelapper eller beskrivelser som er egnet til en mer polarisert debatt. Det er ikke det Norge trenger nå. Landet vårt står overfor store utfordringer, og vi trenger alle med for å løse de utfordringene. Det er jobbskaperne, og det er også lønnsmottakerne. Det er de som jobber i offentlig sektor, og det er de som jobber i privat sektor. Det er de som representerer de gamle næringene, og det er de som representerer de nye næringene. Det er de som har kapital, og det er de som ikke har kapital. Det er de som bor i by, og det er de som bor i bygd. Vi trenger alle med på den store omstillingen vi nå skal gjøre av norsk økonomi.

Jeg bruker nesten enhver anledning til å takke norske jobbskapere som tar risiko, som skaper verdier, som bidrar til at vi bygger arbeidsplasser, som bidrar til at vi kan bygge landet vårt, som gjør at vi politikere har muligheten til å fordele ressurser over statsbudsjettet, over kommunebudsjettene, over de fylkeskommunale budsjettene, og videreutvikle verdens beste velferdsstat. Det er et resultat av hardt arbeid fra mange jobbskapere og lønnsmottakere i Norge som vi skal takke.

Jeg er opptatt av at vi må gjennomføre en konkret politikk som gjør det godt å investere i Norge, gjennom at vi bruker alle deler av den aktive virkemiddelkassen vår, gjennom at vi holder orden på norsk økonomi, gjennom at vi tilrettelegger for at det f.eks. i fjor ble skapt over 100 000 nye private arbeidsplasser, at vi har rekordlav arbeidsledighet. Norge er et av de landene blant våre handelspartnere som har lavest inflasjon. Flere eksperter mener at vi nå nærmer oss rentetoppen. Det er fordi finanspolitikken og pengepolitikken virker godt sammen. Alt dette er avgjørende for at jobbskaperne, investorene, de som vil putte pengene sine på å bygge næringsliv i Norge, får avkastning på investeringene sine og er villig til å investere mer. Derfor er det å trygge norsk økonomi en hovedprioritet. Da trenger vi alle med oss – alle som en, som det heter.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg velger å tolke svaret fra statsråden slik at han tar avstand fra LO-lederens uttalelser.

Tidligere statssekretær Lind hevdet også at Stoltenberg-regjeringen førte en aktiv næringspolitikk. De jobbet for å få rike bedriftseiere til å komme hjem igjen og skatte til Norge. I dag fokuseres det på hvor mange som flytter ut av Norge, og jeg har ikke sett noen tiltaksplan fra regjeringen Støre for å få bedriftseiere til fortsatt å bli i Norge, eller til å flytte flere verdier hjem til Norge. Lind besøkte også en rekke bedriftseiere for å overtale dem til å flagge hjem til Norge.

Har Støre-regjeringen noen konkrete tiltak for å få verdier og bedriftseiere tilbake til Norge, og hvor mange besøk har statsråden eller hans statssekretær gjennomført for å overtale velstående bedriftseiere til å flagge hjem? Eller for å snu litt på spørsmålet: Har Støre-regjeringen oversikt over hvor mange bedriftseiere som har flyttet og tatt verdiene sine med ut av Norge, og har regjeringen noen måltall om når det er mange nok som har flyttet?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det har vi. Finansministeren har svart Stortinget på et skriftlig spørsmål som nettopp viser både utflytting og innflytting, og ikke minst nettobevegelsene knyttet til hvilke verdier som tas ut, og hvilke verdier som tas inn. Hvis jeg ikke husker feil, er det netto kommet til flere verdier enn det som har gått ut.

Det er likevel ikke poenget. Poenget er at vi ønsker at alle skal bli i Norge. Da må de ville bli i Norge fordi Norge er et godt land å bo i, et godt land å drive butikk i, et forutsigbart land og et sted der man har lyst til å investere. Jeg håper at flest mulig av dem som har kapital, ønsker å være i Norge. Vi trenger dem i Norge, de er med på å bygge landet vårt. De som har reist, er hjertelig velkommen tilbake igjen, og så skal vi bidra med forutsigbare rammebetingelser.

Formuesskatten er noe økt med denne regjeringen, men den er altså fortsatt lavere og aksjerabatten høyere enn for ti år siden, så rammebetingelsene er fremdeles relativt forutsigbare i Norge. Det er positivt.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Da må man føre en politikk som gjør at disse bedriftseierne ønsker å være i Norge, og den motsatte effekten ser vi jo med regjeringens politikk i dag.

Kjell Inge Røkke er en kjent Arbeiderparti-sympatisør, og han har også flagget ut til Sveits. Tidligere statssekretær Rikke Lind mener:

«Det er fryktelig synd at Røkke flytter til utlandet. Han er en fantastisk industribygger og har bidratt med masse.»

Er statsråden overrasket over at Arbeiderpartiets egen riking finner regjeringens politikk så problematisk at han flytter ut av landet? Og har statsråden spurt Arbeiderparti-sympatisøren Røkke personlig om hvorfor han flagger ut?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Om Kjell Inge Røkke er regjeringens riking-favoritt eller ikke, og om den følelsen er gjensidig, får representanten spørre Kjell Inge Røkke om. Jeg vil si at Kjell Inge Røkke er en stor industribygger som selvfølgelig er hjertelig velkommen tilbake igjen til Norge. Jeg er også glad for at Kjell Inge Røkke investerer i Norge og har eierandeler i norsk næringsliv og norsk industri, som leverer gode varer og tjenester og høy lønnsomhet, som eksporterer og som er med på å bygge og trygge landet vårt.

Rammebetingelser er selvfølgelig viktig, og som jeg sa, er de forutsigbare. Formuesskatten er justert noe opp, men den er fremdeles lavere enn den var under Stoltenberg II-regjeringen. Da var satsen 1,1 pst., nå er den 1,0 pst. Den gangen var aksjerabatten 0, nå er aksjerabatten på 20 pst. Sammenligner en beskatning av realformue i Norge, er Norge fortsatt konkurransedyktig. Likevel er det mye mer enn skatter og avgifter som avgjør om det er godt å være i Norge, og derfor er det den helhetlige næringspolitikken som betyr noe.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Formuesskatten er økt, utbytteskatten er økt. Tidligere statssekretær Lind er tydelig:

«De private eierne vi har, de trenger vi. Norge kan ikke bare være statseide bedrifter og oppkjøpsfond og venture-fond. Vi må ta vare på private eiere og familieeide bedrifter. De bidrar masse til lokalmiljøene.»

Videre sier hun:

«Se på hva Odd Reitan har gjort i Trondheim. Se hva han legger igjen i kultur og utvikling av byen og hvordan han jobber sammen med andre aktører. Det er jo fantastisk.»

Er næringsministeren enig i at de velstående bedriftseierne er viktige samfunnsbyggere og bidrar positivt til lokalsamfunnene sine, og at det er uheldig at vi har en skattepolitikk som gjør at de dessverre ser seg nødt til å flytte til utlandet for fortsatt å ha økonomi til å utvikle sine bedrifter og arbeidsplasser?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Alt det jeg sa i de foregående svarene, mener jeg, og jeg både heier på og takker alle jobbskapere uansett hvor store verdier de skaper. Vi trenger alle.

Det er litt viktig å minne hverandre på at jobbskaperne, investorene og eierne i Norge utgjør et veldig stort mangfold. De er veldig, veldig mange flere enn dem som har fått mye oppmerksomhet for å flytte sin personlige formue ut av landet. De er hjertelig velkommen tilbake igjen «anytime» – vi vil gjerne ha alle som en tilbake igjen. Likevel vil jeg si, i respekt for andre jobbskapere som velger å bo i Norge, som investerer i Norge, og som betaler sin skatt til Norge med glede – jeg møter mange av dem, både små, mellomstore og store bedrifter, både i by og land, ved kysten, i Innlandet, i Nord-Norge og alle regionene i landet vårt – at de også fortjener oppmerksomhet om hva som er viktig for dem. De er opptatt av at vi holder orden på norsk økonomi, de er opptatt av inflasjon og renter, de er opptatt av at vi bygger ut mer fornybar energi, og at vi bruker hele verktøykassen for at de kan ta i bruk nye muligheter og fortsette å bygge landet og øke eksporten. Det er vi i gang med.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Rikke Lind, ja. Det som er fascinerande med dette, er ikkje at dei aller rikaste flytter til Sveits. Det er at dei ikkje flytter til Finland, Sverige, Storbritannia, Frankrike eller Tyskland, der skattlegginga av kapital er høgare enn i Noreg. Dei drar til Sveits, der ein har nesten skatteparadisliknande tilstandar. Så problemet gjeld ikkje at Noreg skal senke skattenivået sitt til nivået i Sveits, viss det er det Framstegspartiet eller andre legg opp til her, eller har vore ute i pressa og snakka om. Problemet er at det er ei opning i det norske skattesystemet for at ein kan dra dit for å spare skatt. Det er ei opning som freistar aktørane til å flytte til Sveits for å spare pengar. Problemet i dag er at dei rikaste i Noreg betaler svært lite i skatt. Vi har saman med regjeringa fått på plass at vi skal jobbe fram ein exit-skatt, men det store spørsmålet er: Korleis jobbar regjeringa (presidenten klubbar) for at rikdom som er skapt på norske ressursar og norsk arbeidskraft, (presidenten klubbar) blir verande i Noreg?

Presidenten []: Representanten Knag Fylkesnes må stille et spørsmål og gjøre det innenfor taletiden.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som sagt: Skatter og avgifter er en del av rammebetingelsene som avgjør hvor folk vil bo, hvor de vil virke, og hvor de vil skape verdier. Jeg er opptatt av å få fram at Norge kan tilby veldig mye mer, som gjør at vi er et godt land å drive verdiskaping i. Det synes jeg av og til kommer litt for lite fram i debatten. På veldig mange internasjonale sammenlikninger om hvor det er bra å drive butikk, skårer Norge godt og høyt. Det er fordi vi har vår samfunnsmodell – små forskjeller, tillit, alle bidrar etter evne. Det har også gjort det mulig å skape store verdier. Som også tidligere statsminister fra Høyre, Kåre Willoch, uttalte: En bør være observant på hvor verdiene er skapt, og hvilket samfunn det er som har muliggjort den store verdiskapingen.

Finansministeren vil helt sikkert svare om skatte- og avgiftspolitikken og hvordan den skal innrettes. Det er helt sikkert også mulig å gjennomføre tiltak. Vi må også være klar over at vi ønsker å få utflyttede hjem igjen, og at de tar med seg verdiene sine hjem igjen. Vi har, som sagt, (presidenten klubber) hatt en større netto inn enn vi har hatt netto ut de siste årene.

Presidenten []: Taletiden gjelder også for statsråden.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Vi skal prøve så godt vi kan, president.

Dersom ein tar bort formuesskatten, som enkelte i Stortinget ønskjer å fjerne heilt, ville dei 25 rikaste i landet betale 1,1 pst. i skatt, ifølgje Norges Handelshøyskole. Det er ingen vanlege lønsmottakarar som vil fatte og begripe korleis det er mogleg å kome dit, men dette er tilfellet. For å forhindre at vi kjem i ein situasjon der ein freistar dei aller rikaste til å flytte ut av landet, må vi lage gode reglar som forhindrar utflytting. I dag har vi ikkje det i Noreg. Vi har opningar som gjer at ein kan forstå kvifor enkeltaktørar gjer som dei gjer: Dersom dei flyttar til land som Sveits, kan dei spare mange hundre millionar kroner.

Eg er klar over at statsråden – sjølv om dette ikkje er hans spesialområde – er opptatt av at vi skal lage gode rammevilkår som gjer at vi kan sikre at desse ressursane og verdiane blir verande i Noreg. Kva kan statsråden, frå regjeringshald, seie om det?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som representanten Fylkesnes selv sa, er en del av budsjettavtalen med SV at det skal utredes og etableres en såkalt exit-skatt. Det må nesten finansministeren få svare på hva gjelder videre framdrift og progresjon.

Det er riktig, som representanten sier, at beskatningen av realformue i Norge fortsatt er på et relativt brukbart nivå. Det er mange land i verden som har høyere beskatning av realformue enn det vi har i Norge. Det er ikke et alternativ for denne regjeringen å fjerne formuesskatten. Det var det heller ikke for den forrige regjeringen. Vi kan være uenige om skattesatser og verdsettelse, men vi mener det er et viktig prinsipp at alle bidrar etter evne. Dersom formuesskatten skulle bli tatt helt bort, ville det medført at om lag 25 000 nordmenn ble nullskatteytere. Det er ikke et bidrag til en god skattemoral, og det ville også vært vanskelig i Norge å forklare hvorfor det skulle være så store forskjeller.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Mitt spørsmål går til statsråd Borten Moe.

Skal vi klare å utdanne folk til arbeidslivet framover, må landets studenter ha rammene som trengs for å lykkes – for å fullføre, få gode resultater og komme seg videre ut i relevante jobber. Derfor bør vi være bekymret nå. De økte prisene, som vi alle merker, rammer studentenes allerede bunnskrapte bankkontoer hardt. Ikke alle studenter har foreldre å søke ly hos. Mange studenter har ansvaret for barn og økonomiske forpliktelser selv.

Studiebarometeret har nettopp kommet med nye tall som viser at studentene allerede jobber rekordmye ved siden av studiene, og inflasjonen pekes på som en årsak. Samtidig vet vi fra en SSBs undersøkelse at mer deltidsjobbing går ut over studentenes resultater. Derfor er jeg veldig glad for at SV sammen med regjeringspartiene skal øke studiestøtten fra høsten som kommer, med 9 022 kr. Det er den største økningen på elleve år og langt over forventet prisvekst. Likevel er det grunn til å lytte til studentenes varsko.

Det er lenge til august når man ikke har penger på konto. Studiebarometeret viser både at studentene bruker rekordmye tid på deltidsjobben, at de er mindre fornøyde med sitt sosiale miljø enn før, og at flere studenter er mindre fornøyd med studiet sitt. Det vitner om at mange studenter står i en krise.

Statsråden hadde et møte med sektoren etter at disse tallene ble klare, og jeg lurer på hvordan han tenkt å følge opp dette. Er han enig i at det er en krise for mange studenter nå?

Statsråd Ola Borten Moe []: Tallene fra de nevnte undersøkelsene viser ikke at det er en krise blant norske studenter. De viser tvert imot at det er mange som har det bra. Det er mange som trives på de studiene man går på. Det er mange som opplever hverdagen sin som meningsfull og god. Det er fremdeles en del utfordringer i kjølvannet av pandemien, som rammet studentene og universitetene våre ekstra hardt fordi så mye av tilværelsen handler om å treffe hverandre. Det var i en lang periode ikke mulig.

Jeg vil mene at denne regjeringen sammen med SV har tatt tak i og svart opp studentøkonomi på en veldig god måte gjennom flere målrettede tiltak. I fjor var det ekstraordinære utbetalinger knyttet til strømstøtte, to ganger. Vi har videre økt tilskuddet gjennom Lånekassen – altså lån og stipend – med over 9 000 kr, over 7 pst. utover det som er forventet prisstigning. Det betyr at norske studenter er en av ytterst få grupper – om ikke den eneste – i Norge som i stort kan forvente et økt handlingsrom, i en tid som er preget av dyrtid, inflasjon, økte renter og redusert kjøpekraft for oss alle.

Det er også andre ting som er viktige: Vi har gjort målrettede tiltak for å få opp studentboligbyggingen. Det virker foreløpig som at det virker. At vi nå får økt den med kanskje 40–50 pst. i forhold til forrige regjering, vil være et betydelig bidrag til å redusere den største utgiftsposten på et studentbudsjett, nemlig husleien.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg tror ikke at det bare er prisstigningen som driver arbeidsevnen opp, men også det faktum at det er et veldig hett arbeidsmarked. Det er veldig stor etterspørsel etter arbeidskraft.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Takk for svaret.

Jeg vil bemerke at det oppleves nok som en krise for mange studenter. For eksempel merkes det tydelig at også matprisene i butikken har økt kraftig – på toppen av de økte strømprisene – denne vinteren. Norsk studentorganisasjon har regnet på at studentene akkurat nå går 6 000 kr i minus hver måned, i snitt, hvis de kun lever på studiestøtten. Når studenter må velge mellom å betale strømregningen og å spise nok mat, er vi i en uholdbar situasjon.

Statsråden nevnte at SV og regjeringspartiene tidligere, i to omganger, har blitt enige om ekstra strømstipend til studenter, på 3 000 kr og på 1 500 kr. Siden studiestøtten ikke øker før utpå høsten: Vurderer statsråden igjen noen strakstiltak eller andre ytterligere tiltak enn det som allerede er på vei, som et inflasjonsstipend eller en annen ekstrastønad, fram til sommeren?

Statsråd Ola Borten Moe []: Jeg vil minne representanten om at vi alle sammen, som et helt samfunn, står i en svært krevende situasjon. Nå er det usikkert hvordan nasjonaløkonomien lander for inneværende år, men vi har lagt i hvert fall to år bak oss med reallønnsnedgang for oss alle sammen. Forhåpentligvis vil vi se en liten reallønnsvekst i inneværende år, men det er usikkert. Dette rammer selvsagt også studentene, og det rammer mest dem som relativt sett har minst. Derfor er det viktigste regjeringen gjør selvsagt å få kontroll over makroøkonomien, få ned prisveksten, få ned rentene, øke muligheten for å planlegge, og redusere det vi alle sammen opplever med at ting blir dyrere.

Så vil jeg mene at all den tid vi nå hever lån og stipend med mer enn forventet prisstigning, og studentene som en av få grupper får reallønnsøkning, er det langt på vei løst. Det planlegges derfor ikke et ekstraordinært tilskudd utover det som allerede er varslet til høsten.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Takk for det.

Det er jo illevarslende, og desto verre blir det når husleien er nok en regning som går i været for studentene akkurat nå. I januar var veksten i konsumprisindeksen på 7 pst., som betyr at utleierne kan øke leien tilsvarende. Samtidig kunne vi lese på nrk.no i helgen at studenter som leier privat, lever under kummerlige kår. En undersøkelse gjort av Norsk studentorganisasjon viser at én av fem studenter har bodd med fukt, råte eller skadedyr. I dag bor kun 15 pst. av studentene i en studentbolig, og selv om man skulle klare å bygge 1 650 studentboliger per år, vil det fremdeles ikke være nok til at alle studenter som leier privat, kan leie gjennom studentsamskipnadenes boliger.

Vil statsråden få opp farten på studentboligbyggingen når leieprisen går i været og studentene må bo i mugg og råte, eller vil han komme med andre grep for å trygge boforholdene for studentene?

Statsråd Ola Borten Moe []: Jeg har lyst til å si at det er få som har gjort så mye for å opp studentboligbyggingen på så kort tid som sittende regjering har gjort, sammen med SV. Jeg synes representanten har feil inngang hvis man sier at en 50 pst. økning i studentboligutbyggingen på kort tid ikke er tiltak som monner. Det er et tiltak som er uhyre viktig, og hvis det viser seg at man nå klarer dette, er det min intensjon å øke den utbyggingstakten ytterligere. Nå har ikke problemet vært manglende bevilgninger fra Stortinget, men det har vært manglende vilje og evne blant samskipnadene, som studentene eier selv, og som også har mye penger på bok. Det har vært manglende vilje og evne der til å få opp farten. Det har vi nå klart å iverksette.

Avslutningsvis: Selv om vi får opp farten, vil det ikke være sånn at alle ønsker å bo i en samskipnadsleilighet. Det er for så vidt ikke noe mål heller, men det skal være et tilstrekkelig tilbud. Og så er det ikke noe rart at i en økonomi der konsumprisindeksen går opp, vil også husleiene gå opp.

Presidenten []: Vi går til neste hovedspørsmål.

Abid Raja (V) []: Mitt spørsmål går også til statsråd Borten Moe.

Regjeringen har i statsbudsjettet for i år valgt å innføre avgift for å studere i Norge for studenter utenfor EØS-området og Sveits. Dette er etter Venstres syn helt gal politikk, som både studentene, utdanningsinstitusjonene og Norge taper på, og som studentene og institusjonene har reagert kraftig imot. Vi i Venstre mener vi må satse mer på kunnskap i årene framover, ikke mindre, og vi må åpne opp for verden og tiltrekke oss flere flinke folk, ikke forsøke å mure oss inne. Vi stemte derfor mot denne studieavgiften, og vi kommer til å fortsette å være mot regjeringens politikk på dette feltet.

Nå viser det seg at denne politikken i tillegg har blitt et stort problem for institusjonene å innføre. I forrige uke fikk Stortingets utdannings- og forskningskomité nok en henvendelse fra Universitets- og høgskolerådet, der de beskriver problemene som følge av at lovhjemmelen kommer i siste liten. Dette medfører bl.a. følgende problemer: Universitetene og høyskolene vet ikke hvem som er betalingspliktige. Utenlandske studenter får problemer med oppholdstillatelsen. Studentenes rettssikkerhet ivaretas ikke fordi sektoren ikke har tilgang til data om statsborgerskap, og bl.a. studenter som vurderer å begynne på norsk universitet eller høyskole til høsten, aner ikke hva de har å forholde seg til.

Da Sverige innførte en slik avgift, ble det gjort med to års varsel, slik at alle fikk tid til å tilpasse seg. I Norge er det innført uten forutsigbare analyser og med stort hastverk. Når statsråden hører alle problemene dette har skapt, håper jeg at det i det minste gjør litt inntrykk på statsråden. Jeg lurer på om statsråden nå vil ta initiativ innad i regjeringen for å revurdere innføringen av studieavgift i lys av disse utfordringene, eventuelt utsette innføringen.

Statsråd Ola Borten Moe []: Aller først – takk for spørsmålet, og så er jeg uenig i forutsetningene for det.

Det er ikke et mål å innføre skolepenger for studenter utenfor EØS-området i seg selv, men det er et viktig virkemiddel for å kunne prioritere nettopp det som representanten Raja er på jakt etter, mer satsing på kunnskap, mer utdanning og mer tilgjengelig utdanning i Norge for hele befolkningen. Men for første gang på veldig lenge handler ikke politikk om å fordele ressurser. Det handler om å fordele knappe ressurser. Da er det andre spilleregler, og dette er et av de nødvendige valgene som regjeringen var nødt til å ta, og som det for øvrig er et bredt flertall for i Stortinget.

Dette ble utredet i forbindelse med statsbudsjettet. Det ble varslet i oktober, og vi mener at sektoren har hatt god tid til å tilpasse seg det som skal på plass for at man skal være i stand til å innkreve studieavgift allerede fra høsten av.

Så er det riktig at vi per dato ikke har hjemmel, men nødvendig lovverk ble sendt ut på høring i forbindelse med statsbudsjettet i fjor høst. Jeg tar sikte på å legge det fram for Stortinget i god tid før påske. Gitt at Stortinget slutter seg til dette, vil selvsagt de nødvendige hjemlene være på plass i god tid før vi kommer til høsten.

Avslutningsvis: Alle eller veldig mange av ordningene våre forutsetter at man rapporterer inn korrekte opplysninger, at vi som individer rapporterer inn korrekte opplysninger til myndighetene våre for at man skal få enten det er de riktige ytelsene eller det riktige skattenivået. Sånn vil det være også i dette tilfellet, og det mener jeg er helt i tråd med det det norske samfunnet er og skal være: tillitsbasert.

Abid Raja (V) []: Regjeringen anslo at studieavgiften for utenlandske studenter ville gi sektoren en ekstra inntekt på ca. 75 mill. kr i år. På denne bakgrunn har regjeringen kuttet tilsvarende mye i universitets- og høgskolesektorens budsjett, men med de store problemene med innføringen av studieavgiften er det veldig uklart hvor mange studenter utenfor EØS og Sveits som vil komme, og om sektoren klarer å ha systemer på plass til å kreve inn inntektene.

Universitetene og høyskolene, som altså har disse skoene på, sier at budsjettkuttene til regjeringen er mye større enn de mulige inntektene. Med mindre regjeringen, godt støttet av SV, snur, vil innføringen av studieavgift for utenlandske studenter i realiteten bli et kutt til våre høyere utdanningsinstitusjoner – et kutt som rammer skjevt, for det er store forskjeller mellom institusjonene på hvor mange utenlandske studenter de har. Et slikt kutt vil selvfølgelig også ramme høyere utdanning generelt. Vil statsråden ta initiativ til å reversere kuttet dersom systemene ikke er på plass i tide?

Statsråd Ola Borten Moe []: Her mener jeg representanten Raja misforstår, og forhåpentligvis med vilje. Jeg legger egentlig til grunn at han misforstår med vilje, fordi dette er ikke et kutt for norske universiteter og norske høgskoler. Snarere tvert imot er det beregnede uttrekket av sektoren langt mindre enn det vi tror vil bli reduksjonen i antall studenter fra utenfor EØS, basert på erfaringstall fra Sverige. Dette vet vi imidlertid ikke før opptaket i år er endelig gjennomført og avsluttet.

Det betyr at sektoren uansett vil beholde mer midler enn det disse plassene isolert sett representerer. Det vil også bety en stor inntektsmulighet i et kjempestort internasjonalt marked, nemlig utdanningsmarkedet, der vi alle sammen vet at de mest attraktive institusjonene tiltrekker seg studenter fra hele verden, til dels for langt høyere pris enn det vi gjør i Norge.

Nå har vi satset planmessig på kvalitetsbygging og internasjonalisering i Norge i 20 år. Nå er det på tide å vise at vi faktisk er gode nok til å konkurrere.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ingjerd Schou (H) []: Ved utgangen av 2022 levde anslagsvis 383 mill. kvinner i ekstrem fattigdom. Mødre- og spedbarnsdødeligheten har økt de siste årene. Det har også antall tenåringsgraviditeter og barneekteskap. Konflikter i verden øker, og dermed øker kjønnsbasert vold og overgrep. Samtidig forsvinner ofte grunnleggende tilbud om prevensjonsmidler og trygt fødetilbud.

I fjor var risikoen for kjønnsbasert vold ifølge Redd Barna på et alvorlig eller ekstremt nivå i 95 pst. av verdens humanitære krisesituasjoner. Pandemien har fungert som en katalysator for den negative utviklingen, og i 2021 estimerte UNICEF at pandemien ville bidra til 10 mill. flere barneekteskap fra 2020 til 2025. Det er første gang på 20 år at det estimeres en økning, og økningen kommer på toppen av at 12 millioner barn årlig giftes bort.

Mye tilsier en fortsatt negativ trend de neste årene: et svært høyt antall flyktninger, pandemi, klimaendringer, økte levekostnader og et tiltakende globalt konfliktnivå. Etter å ha kuttet bevilgningene til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i revidert nasjonalbudsjett 2022 rettet regjeringen bare delvis opp dette kuttet i budsjettet for 2023. Regjeringens egen veileder om temaet og regjeringens uttalte ambisjoner på feltet står i motsetning til regjeringens politikk. Regjeringens kutt står også i kontrast til Solberg-regjeringens satsing med 10,4 mrd. kr til seksuelle og reproduktive rettigheter fra 2020 til 2025 og 1 mrd. kr til kampen mot seksualisert og kjønnsbasert vold i humanitære kriser fra 2019 til 2021. Hvordan harmonerer regjeringens manglende satsing på dette området for jenter og kvinner med regjeringens uttalte ambisjoner?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg vil berømme representanten for å løfte likestilling og kvinners stilling i verden i denne sal.

Globalt har vi sett det man kan kalle et «pushback» på kvinners rettigheter, samtidig som vi ser at pandemien og generell dyrtid i verden rammer kvinner og jenter aller først. Vi vet at en rettferdig verden er en likestilt verden, og Norge skal være og er en pådriver for jenters og kvinners rettigheter i utviklingssamarbeidet.

Alle skal ha mulighet til å delta i utdanning og arbeidsliv og ha innflytelse på samfunn og demokratisk utvikling. Derfor sier Norge at minst halvparten av den bilaterale bistanden skal ha likestilling som hovedmål eller delmål. Støtten til kvinners rettigheter, inkludert retten til å bestemme over egen kropp, er økt med 20 mill. kr i 2023, samtidig som vi viderefører økt støtte til seksualitetsundervisning under utdanningsposten.

Regjeringen har også sagt at vi vil opprettholde forpliktelsen på 10,4 mrd. kr til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, såkalt SRHR, i perioden 2020–2025, noe som bl.a. inkluderer innsats mot skadelige skikker som barneekteskap og kjønnslemlestelse.

I tillegg vil jeg understreke at det normative arbeidet globalt er svært viktig, og her kan Norge utgjøre en forskjell.

Ingjerd Schou (H) []: Takk til statsråden for svaret. Ambisjonene er det ikke noe i veien med, til tross for foreslått kutt i budsjettet – noe rettet opp i revidert.

Mitt ringe spørsmål er da: Hvordan vil regjeringen bidra til å motvirke den tiltakende negative globale trenden innen seksuell og reproduktiv helse og seksuelle og reproduktive rettigheter?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Dette må bekjempes på mange områder. Som antydet i mitt forrige svar er den globale innsatsen på det normative området svært viktig. Vi ser at sterke og autoritære krefter verden over bekjemper opparbeidede rettigheter i internasjonale normsystemer. Jeg vil spissformulere det ved å si at vi nå kjemper for de rettighetene vi tok for gitt for 30 år siden. Der kan Norge spille en betydelig rolle. I tillegg må vi klare – innenfor tross alt store behov og tross alt begrensede midler – å prioritere kvinners rettigheter i alle satsinger. Dette handler om å strømlinjeforme kvinners rettigheter inn i andre satsinger, f.eks. på matsikkerhet, samtidig som vi som sagt opprettholder vår forpliktelse til seksuell og reproduktiv helse og seksuelle og reproduktive rettigheter.

Ingjerd Schou (H) []: Takk for svaret.

Det er store behov, og ambisjonene fra regjeringen er store, men midlene er mindre. Jeg vil følge opp med å spørre: Hvordan vil regjeringen bidra til å ivareta seksuell og reproduktiv helse og seksuelle og reproduktive rettigheter i konfliktsoner, når risikoen for kjønnsbasert vold anses for å være alvorlig eller ekstrem i nesten samtlige av verdens humanitære krisesituasjoner?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Et av svarene er at vi gjennom vår posisjon i Sikkerhetsrådet har løftet kvinners stilling under krig og konflikt betydelig. Dette har vi fått anerkjennelse for, og vi pusher alle våre samarbeidspartnere på å løfte dette konkrete arbeidet. Men igjen: Da befinner vi oss på det normative området.

Som et konkret svar på representantens spørsmål vil jeg framheve hva vi gjør innenfor utdanningsfeltet. Vi har trappet opp vår utdanningssatsing i situasjoner med krise og konflikt og for fordrevne. En betydelig del av den innsatsen handler om kvinners og jenters rett til utdanning og også seksualundervisning, som vi altså har prioritert opp, dvs. vi bidrar mer til den type innsats under krig og konflikt.

Tage Pettersen (H) []: Sist uke var jeg en del av Norges delegasjon under FNs kvinnekommisjon, og temaet i år var innovasjon og teknologisk endring. Vi vet at på verdensbasis er det slik at 37 pst. av kvinner ikke bruker eller har tilgang til internett, og det igjen gjør at de faller bakpå når det gjelder yrker som f.eks. krever digital kompetanse, eller å sikre seg informasjon.

I løpet av uken jeg var der borte, fikk jeg internasjonale bekymringer for Norges kurs etter revidert nasjonalbudsjett i fjor. Selv om noe av det ble rettet opp, som foregående taler har vært inne på, har det åpenbart sendt ut noen signaler om Norges kurs.

Da er mitt spørsmål: Hvis det oppfattes der ute som at Norge kanskje kan komme til å bakke ut i kampen for kvinners rettigheter og nedprioritere FN på et overordnet nivå, hvordan skal vi da kunne forvente at land som undertrykker kvinner, faktisk ønsker å satse mer enn det de gjør i dag?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Dette er bekymringsfulle signaler som ikke har nådd statsråden. Det er åpenbart en kilde til bekymring dersom representanter for denne sal mottar den type signaler. Det overrasker meg, for Norge har i økende grad bidratt til å sette likestilling og kvinners rettigheter på den internasjonale agendaen. Det er også et av de prioriterte områdene i Hurdalsplattformen, og både undertegnede og utenriksministeren bruker mye krefter på dette arbeidet internasjonalt.

Samtidig er det et faktum at bistandsmidlene er knappe, krisene er flere, og prioriteringene er tøffere. Derfor er det kanskje ikke noen overraskelse at det ikke bare gjelder dette området; flere andre forkjempere for ulike fagfelt er bekymret for framtidig finansiering. Det er imidlertid ingen grunn til å bekymre seg for den norske innsatsen på feltet.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Sigbjørn Framnes (FrP) []: Spørsmålet går til statsråd Vestre.

Då me førre gong hadde ei raud-grøn regjering, frå 2005 til 2013, såg Hordaland og Rogaland Framstegsparti seg nøydde til å dra i gang eit vestlandsopprør i 2011. Frustrasjonen i vest var stor på grunn av regjeringa si manglande samferdselssatsing, nei-haldning i arealpolitikken, ein næringsfiendtleg skattepolitikk, motstanden mot heving av ubåten på Fedje, kraftliner i Hardanger og arroganse frå Oslo-makta.

Salige statsvitar, professor og Arbeidarparti-medlem Frank Aarebrot var på Framstegspartiet si side og hevda at Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV si neglisjering av Vestlandet gav grobotn for opprøret, og at det var reell fare for at Vestlandet ville gå sin eigen veg og krevje meir makt. Han såg føre seg at det kunne kome krav om mogleg oppsplitting av landet i retning av sjølvstyrte einingar.

No er det næringslivet som står i spissen for vestlandsopprøret, og det berre eitt og eit halvt år etter at me fekk ei ny raud-grøn regjering. Mange av argumenta er dei same: manglande samferdselssatsing, skattesjokk for næringslivet langs kysten og ei gigantisk overføring av pengar og makt til hovudstaden. Kva meiner statsråd Vestre er grunnen til at dei to siste raud-grøne regjeringane hamnar i ein slik konflikt med innbyggjarane og næringslivet på Vestlandet?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Landet vårt står overfor store utfordringer, og jeg synes vi skal ha en nøktern debatt og en nøktern språkbruk. Det å skremme opp næringslivet med begreper som «skattesjokk» tar jeg avstand fra. Det er helt riktig at regjeringen i møte med helt ekstraordinære utgiftsøkninger har bedt om at to næringer i Norge, som leverer veldig høy avkastning – havbruk og kraft – bidrar noe mer inn i statsbudsjettet. Vi har også gjort en midlertidig økning i arbeidsgiveravgiften, som er situasjonsbestemt og skal fases ut etter hvert som vi får kontroll på inflasjonen. Ser en bort fra de grepene jeg nevnte der, reduserer vi altså skatte- og avgiftsbelastningen for norsk næringsliv i årets statsbudsjett, så det er viktig at vi er litt nøkterne i denne debatten.

Vi skal selvfølgelig lytte til hva bedriftene forteller oss, og bedriftene opplever nå mange ting på en gang. De opplever den største inflasjonen siden jappetiden. De har så vidt kommet ut av den største pandemien siden spanskesyken. Det er den største energikrisen siden oljekrisen i 1973, og det er en fullskala angrepskrig på det europeiske kontinent og stor usikkerhet om verdikjeder og forsyningslinjer. Dette slår også inn over norsk næringsliv.

Når jeg tenker på Vestlandet, tenker jeg verdiskaping. Vestlandet er en fantastisk region der det skapes enorme verdier, og det viktigste vi kan gjøre for at Vestlandet kan fortsette å skape fantastiske verdier, er at vi holder orden på norsk økonomi, at vi bidrar til at renten ikke fortsetter å stige ukontrollert.

Norske bedrifter har 1 000 mrd. kr i nettogjeld. Kommer vi tilbake til de rentenivåene vi hadde på begynnelsen av 2000-tallet, vil det påføre norsk næringsliv et rentesjokk på 90 mrd. kr i året. Vi reformerer eksportarbeidet, og vi peker på havvind og maritim satsing, som er viktig for næringslivet på Vestlandet. Regjeringen har sagt at vi skal spare næringslivet for 11 mrd. kr i kostnader knyttet til offentlig byråkrati. Alt som kan digitaliseres, skal digitaliseres. Vi utvikler, ikke avvikler, petroleumsnæringen – det er avgjørende for leverandørbedriftene langs hele Vestlandet – og vi gjennomfører samferdselssatsinger innenfor rammen av trygg økonomisk styring, som også kommer Vestlandet til gode.

Sigbjørn Framnes (FrP) []: Vestlendingane er utolmodige, og ein ønskjer å gå frå ord til handling. Det er langt fleire saker å vise til: flytting av leiarstillingar i Fiskeridirektoratet frå havbyen Bergen til Nord-Noreg, Arbeidarpartiet og Senterpartiets budsjettforslag for 2023 om å kutte samlokaliseringa av Havforskingsinstituttet og Fiskeridirektoratet – berre for å nemne to spesifikke, men akk så negative saker for det marine og dei maritime klyngene i Bergen. Meiner statsråd Vestre at regjeringa sin politikk byggjer opp under havbyen Bergen?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det mener jeg absolutt, og ikke bare havbyen Bergen, men hele det verdiskapende Vestlandet. Når vi nå tar havvindsatsingen fra åtte år med ord til rask handling gjennom utlysninger som skal bidra til 1 500 flytende havvindturbiner langs norskekysten, er det en industri som i stor grad er bygget på kompetanse og erfaring nettopp fra vestlandsnæringslivet. Når vi bidrar med strategier for maritim sektor i Hele Norge eksporterer, en satsing som kommer fra næringslivet selv, er det nettopp for å få fortgang på verftsindustrien og øke eksportpotensialet også der. Og alt det som nå gjøres av innovasjonsaktivitet, forskningsaktivitet og utviklingsaktivitet, vil komme hele næringslivet vårt til gode – også Vestlandet. Vestlendingene er flinke til å tjene penger, og vestlendingene vet at vi må holde orden på økonomien. Derfor er jeg stolt over at den økonomiske politikken virker, og at vi nå har lavere inflasjon enn stort sett alle våre handelspartnere.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) []: Som det har vært påpekt tidligere av min gode kollega Framnes, reagerer vestlendingene hardt når man opplever maktarroganse fra Oslo. Næringslivet reagerer sterkt på regjeringens næringspolitikk. Vi ser en havbruksnæring som får skattesjokk, vi ser en maritim sektor som blir nedprioritert, og vi ser en kraftnæring som nå står igjen uten mulighet til å gjøre nødvendige investeringer. Alle disse stiller seg nå bak vestlandsopprøret.

Statsråd Vestre både sier her i salen og skriver i Bergens Tidende at samspillet mellom Arbeiderpartiet og Vestlandet er en historisk suksess. Da må jeg spørre statsråden om det kan hende at han fra sitt nye tilholdssted i Oslo har bommet litt i den analysen, når så sentrale næringer fra Vestlandet er så til de grader uenig i hans analyse, og at regjeringen må prioritere Vestlandet bedre i sitt videre arbeid?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Vi tar alle tilbakemeldinger på alvor. Jeg lytter med stor interesse til alle bedrifter på Vestlandet som har noe å presentere, og jeg møter mange av dem. Mange kommer med gode, konstruktive innspill til hva vi kan gjøre annerledes, og jeg mener at det er ting vi kan gjøre annerledes.

Jeg forstår godt at det har blitt diskusjon om skatteendringene. Det at en næring får en ny grunnrenteskatt som de ikke har vært vant til tidligere, skaper selvfølgelig debatt. Det har vært en åpen og demokratisk høring. Finansministeren jobber nå med å gjennomgå disse høringsinnspillene, og jeg håper at vi skal lande den saken på en trygg og god måte sammen med næringen. Det var et viktig og riktig grep å gjøre, men det skaper altså debatt. Jeg forstår også det. Og er det noe bedriftene mener vi kan gjøre annerledes som er viktig for næringslivet på Vestlandet, er døren alltid åpen.

Jeg vil understreke igjen at næringslivet i Norge stort sett har mye av de samme behovene, og det er at vi holder orden på økonomien sånn at de kan skape nye arbeidsplasser. Det ser vi nå skjer, da det ble skapt hundretusen nye private arbeidsplasser i fjor – mange av dem på Vestlandet.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) []: Vi får tilbakemeldinger og målbærer standpunktet til næringslivet på Vestlandet – det de sier til oss når vi er ute og besøker dem. Når svaret fra regjeringen, ved Vestre her, er at vi må passe på å ikke ta opp retorikken, og at vi må ta ned tonen, opplever ikke akkurat næringslivet på Vestlandet at de blir hørt. Jeg takker for at statsråden vil ta disse tilbakemeldingene på alvor.

Vestlendingen er en utålmodig mann, og han ønsker gjerne å se konkrete handlinger, så jeg vil spørre statsråden om det er noe som faktisk vil bli lokalisert i Bergen, enten av samferdselssatsinger eller annet, eller om det kommer noen nye dreininger på bakgrunn av tilbakemeldingene som næringslivet på Vestlandet gir til regjeringen.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg skal ikke her og nå svare på om det er virksomheter som skal flyttes til Bergen. Det må være opp til hvert enkelt departement å vurdere hva som er hensiktsmessig. Regjeringen har en uttalt målsetting om at desentralisering er viktig.

La meg få svare på noen av de resultatene jeg er stolt over at vi får til. Jeg nevnte havvindsatsingen. Bedriftene jeg møter, både i bergensregionen og sør og nord for Bergen, er veldig opptatt av tempo, og de er glade for at vi har tempo, for de er klare til å levere og har vært klare gjennom mange år. Dette gjør vi.

Regjeringens grønne industriløft, som er det mest ambisiøse grønne industrialiseringprogrammet noensinne, er i stor grad basert på de ønskene og innspillene som kommer fra nettopp Vestlandet.

Vestlandet er kanskje vår aller viktigste eksportmotor. Vi har reformert eksportarbeidet, har mål om 50 pst. vekst i fastlandseksporten og har prosjektet Hele Norge eksporterer. Dette er et offentlig-privat samarbeid der bedriftene gir direkte innspill og vi gjennomfører satsingene.

Dette er i hvert fall tre gode eksempler som vil komme næringslivet på Vestlandet til gode.

Charlotte Spurkeland (H) []: Vestlendingen er også en utålmodig kvinne, får man kunne starte med.

Som statsråden er inne på, er Vestlandet hele Norges eksportmotor, og regjeringens skatteøkninger hindrer vekst og arbeidsplasser. Vestlandet er kronisk underrepresentert i rød-grønne budsjetter og i rød-grønne regjeringer. Det er et faktum og ikke noe man kan snakke seg unna.

Det siste, som flere har vært inne på, er nedbyggingen av kompetanse i havbyen Bergen når man flytter ut viktige arbeidsplasser fra Fiskeridirektoratet. Det virker ikke som regjeringen har forståelse for at landet hadde gått mye bedre om bare vestlendingen fikk være litt mer i fred fra skatter og reguleringer. Statsråden skrev likevel en kronikk i Bergens Tidende i fjor som er omtalt, med overskriften «Arbeiderpartiet + Vestlandet = sant». Vi kan konstatere, med vestlandsopprøret som et eksempel, at denne forelskelsen ikke akkurat er gjensidig.

Mitt spørsmål er da: Har regjeringen tatt inn over seg den kritikken som ligger i vestlandsopprøret, (presidenten klubber) og hva vil statsråden konkret gjøre for (presidenten klubber) å imøtekomme vestlendingen?

Presidenten []: Nå fikk representanten oppleve en tålmodig vestlending med taletiden.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg er fra Haugesund selv, og har også blitt tatt for brudd på taletidsbestemmelsene her, så vi har vel litt grunn til å gå i oss selv alle sammen.

Men takk for spørsmålet. Jeg har jo vist til noen eksempler som jeg mener er viktige for næringslivet på Vestlandet, så jeg skal ikke gjenta dem. Når det gjelder Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet m.m., foreslår jeg at representanten stiller det spørsmålet til fiskeri- og havministeren.

Jeg møter mange bedrifter på Vestlandet som forteller meg en annen fortelling enn det som blir referert til fra vestlandsopprøret. De er opptatt av at vi holder orden i økonomien, de er opptatt av at vi demper inflasjonen, de er opptatt av at vi fornyer, forsterker og forbedrer offentlig sektor, de ønsker seg ikke flere offentlige etater, men mer privat verdiskaping, og er derfor glad for at vi har reformert eksportarbeidet. De imøteser alle forenklingsforslagene vi nå gjennomfører, sånn at vi kan spare penger og bruke de pengene på privat verdiskaping. Det kommer vi til å fortsette med, og det vil komme næringslivet på Vestlandet til gode.

Presidenten []: Vi går til neste hovedspørsmål.

Margret Hagerup (H) []: Mitt spørsmål går til statsråd Borten Moe.

To tredjedeler av bedriftene som har svart på NHOs kompetansebarometer for 2022, svarer at de har et udekket kompetansebehov. En undersøkelse Tekna gjennomførte, viste at over halvparten av kommunene ikke får besatt stillinger som krever høyere utdanning innen teknologi eller realfag. NITOs behovsundersøkelse viser at 62 pst. av bedriftene ikke får tak i kvalifiserte ingeniører. Samtidig ser vi i søkningen til høyere utdanning at færre vil bli lærere i realfag, og OECD-tall viser at vi rekrutterer generelt dårligere enn andre nordiske land innenfor realfag, IT og teknologi.

En rekke organisasjoner har gått sammen om felles initiativ for å rekruttere flere til teknologi og realfag gjennom STEM for fremtiden, og universitetsrektorer og NHO-sjefen slår alarm om manglende realfagsrekruttering og at det vil kunne stanse det grønne skiftet. Samtidig har regjeringen som statsråden er en del av, avvist forslaget om flere naturfagtimer i ungdomsskolen, avviklet lærerspesialistordningen, som bl.a. hadde realfagsspesialister, fjernet kompetansekrav til alle lærere i matematikk og fjernet karakterkravet i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen, for å nevne noe. Regjeringen har også valgt å ikke fornye realfagsstrategien, som nettopp skulle styrke realfagsopplæringen i barnehage og grunnopplæringen.

En strategi og en nasjonal plan for styrket realfagsatsing fra barnehage til høyere utdanning vil være et nødvendig og sterkt etterspurt tiltak. Deler statsråden bekymringen som både universitets- og høyskolesektoren og næringslivet kommer med, og vil statsråden være med på Høyres initiativ for å få på plass en ny, langsiktig nasjonal strategi og en satsing på realfagene?

Statsråd Ola Borten Moe []: Tusen takk for viktige og relevante spørsmål.

Jeg bruker å si på inn- og utpust at vi kommer til å gå tom for folk i Norge lenge før vi går tom for penger. Det bildet som representanten trekker opp, er dessverre riktig innenfor stadig flere områder, stadig flere disipliner og stadig flere deler av vår økonomi og vårt samfunn. Jeg opplever at uansett hvor jeg reiser, enten jeg besøker offentlig sektor eller privat næringsliv, er det en økende bekymring for mangel på folk og for å tiltrekke seg folk med riktig kompetanse.

Jeg tror vi er nødt til å møte dette bredt, og det handler om langt mer enn realfag – det skal jeg komme tilbake til. Det handler om at vi som folk er nødt til å gjøre det vi alltid har gjort: ta oss selv i nakken, løfte oss opp på neste trappetrinn og sørge for at enda flere får tilgang til og tilbud om utdanning, enten den er gradsgivende eller ikke, og ulike kompetansetiltak.

Det handler om å gjøre den norske befolkningen bedre i stand til å møte de utfordringene som kommer i framtiden, og det handler om å klare å løse de utfordringene vi som samfunn står overfor i hele landet vårt. Det er spesielt bekymringsverdig i deler av distriktene våre, og spesielt i Nord-Norge, der både rekrutteringsbase og kapasitet innenfor en del disipliner begynner å nå et kritisk nivå.

Så er jeg enig i at det er et særskilt behov også innenfor realfagene våre. Vi har fra regjeringens side sagt at eventuelle omprioriteringer på universitet og høyskoler ikke skal gå på bekostning av teknologifag og ingeniørutdanningene. Det er viktig å bevare dem. Det er òg viktig med ulike tiltak for å øke tilbøyeligheten til å studere realfag. Men – og det må jeg få lov til å tilføye: Mye av det Høyre har gjort, har ikke virket.

Margret Hagerup (H) []: Jeg takker for svaret, men jeg legger merke til at statsråden snakker seg egentlig litt ut av temaet. Når våre fremste kunnskapsinstitusjoner og næringsliv går sammen, er det verdt å lytte, og de er ganske tydelige på at det trengs en realfagsstrategi. Arbeidet som Høyre igangsatte, var langsiktig, og vi la fram en strategi som skulle gå over fire år. En NIFU-rapport viser at det har kommet noen resultater og har gitt svært bra aktivitet, spesielt knyttet til barnehage og skole, og at kommunene som har hatt en realfagsstrategi, har dratt nytte av dette.

Det er ingen tvil om at dette arbeidet må fortsette. I det grønne skiftet trenger vi flere med realfag. I dag sier to forskere at det er bekymringsfullt at det er så lite naturfag i skolen, og alt dette er en del av det vi har løftet fram i Stortinget om behov for en ny og mer langsiktig strategi for realfagene. Så jeg spør igjen: Vil statsråden være med på Høyres initiativ for å styrke realfagene, og hva vil han eventuelt gjøre istedenfor, hvis han ikke vil være med på den strategien?

Statsråd Ola Borten Moe []: Jeg mener ikke at jeg snakker meg ut av temaet, men tvert imot at jeg går helt i kjernen av temaet, helt i kjernen av det overordnede problemet i Norge framover. Det er at vi kommer til å mangle folk og kapasitet innenfor en lang rekke områder og en lang rekke disipliner. Realfagene er en av dem, men på langt nær den eneste.

La meg som et eksempel nevne søkingen til lærerutdanningene våre i Nord-Norge, som er kritisk lav, og som, hvis det vedvarer, kommer til å bli et stort problem for Norge og for landsdelen. Det handler selvsagt ikke om at det ikke stilles strenge nok krav til realfagskompetanse for lærerne, snarere tvert imot. Det grepet som vi tok i fjor med å gjøre om firerkravet som Høyre innførte for lærerutdanningene våre, gjorde at det var flere lærere, 1 100 kvalifiserte søkere til, som kunne søke lærerutdanningene våre, og vi trenger hver eneste lærer. Så jeg deler engasjementet for mer realfag innenfor høyere utdanning. Det er det som er mitt felt. Jeg kommer til å prioritere det.

Margret Hagerup (H) []: Jeg registrerer igjen at i løpet av 1 minutt går det an å snakke om ganske mange andre ting enn det som omhandler realfag, og vi får vel ingen bekreftelse på om statsråden har lyst til å være med på å legge fram en ny strategi på dette området.

Det er ingen tvil om at regjeringen Solberg startet en rekke viktige tiltak når det gjaldt kompetanseheving. En la til rette for flere etter- og videreutdanningstiltak. Så mitt spørsmål blir: Hvordan jobber statsråden med å følge opp Solberg-regjeringens kompetansereform og de tiltakene som ligger i meldingen om økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning, sånn at vi sikrer at enda flere får kompetanse til å bidra til et konkurransedyktig næringsliv?

Statsråd Ola Borten Moe []: Jeg velger å tro at både regjeringen og representanten har et felles engasjement og et felles mål om at norsk sektor for høyere utdanning skal tilby relevant kompetanse innenfor så mange disipliner som overhodet mulig, sånn at vi løser de felles utfordringene vi står overfor.

Min hovedretning handler om å gi institusjonene selv et enda større ansvar for hvordan man tilpasser utdanningstilbudene rundt forbi. Så vil det være sånn at vi fra regjeringens side kommer til å komme med målrettede satsinger. Bare for å understreke i hvilken grad de målrettede satsingene vi har kommet med så langt, underbygger akkurat det målet som jeg mener representanten er på jakt etter, kom vi i fjor med målrettede satsinger innenfor kjernefysikk og kjernekjemi. Det vil jeg kalle realfag. Vi kom med en vesentlig oppbygging av medisinkapasiteten i Nord-Norge. Det vil jeg definitivt kalle realfag. Vi har skjermet teknologifagene for eventuelle omdisponeringer, og endelig har vi økt utdanningskapasiteten innenfor helse, omsorg og sykepleie.

Presidenten []: Den muntlige spørretimen er nå omme.